Risikofaktorer for utvikling av kronisk lungesykdom hos ekstremt for tidlig fødte barn. Konsekvenser for senere atferd og faglig mestring i skolen.

I PhD-prosjektet har jeg validert en relativt ny metode for nyfødt spirometri basert på elektromagnetisk induksjonsplethysmografi, og brukt denne metoden til å beskrive lungefunksjonen hos barn født ekstremt for tidlig. Respirasjonssymptomer og lungesykdom er svært vanlig hos nyfødte og spedbarn. Vår forståelse av den detaljerte lungemekanikken i denne aldersgruppen er imidlertid veldig begrenset - både hos friske og syke. Metoder som måler lungefunksjonen finnes, men er vanskelig tilgjengelig fordi de innebærer sedasjon, bruk av maske, eller er kompliserte og tidkrevende. Elektromagnetisk induksjonsplethysmografi (EIP) måler tidale pusteparametre ved å kvantifisere volumendringer i bryst- og mageregionen gjennom respirasjonssyklus. Metoden består av en elektromagnet/antenne og en vest som kles på pasienten. Metoden er fullstendig non-invasiv og måler spedbarnas naturlige måte å puste på. Metoden er utviklet av det norske firmaet VoluSense. I PhD prosjektets først artikkel undersøkte vi repeterbarheten og reproduserbarheten til EIP- prototypen FloRight® samt metodens kliniske anvendbarhet i en nyfødtavdeling. Vi undersøkte totalt 30 nyfødte (10 premature i vekst med vekt ca 1500 g, 10 utskrivningsklare premature og 10 terminfødte nyfødte) og fant at målinger med metoden var praktisk gjennomførbar i en hektisk nyfødtavdeling, samt at metodens repeterbarhet og reproduserbarhet var sammenliknbar med mer tradisjonelle metoder for spedbarnspirometri (maskebaserte metoder med pneumotach/UL-basert flowmeter). I PhD-prosjektets andre studie/artikkel validerte vi den nyeste EIP-modellen (VoluSense Pediatrics, VSP), som kom på markedet i 2015, mot en tradisjonell maskebasert metode med UL-basert flowmeter (Exhalyzer D, EcoMedics). I denne studien ble det gjort simultane målinger med begge metodene på til sammen 30 nyfødte med vekt > 2 kg. Studien viste godt samsvar mellom de to metodene for nesten samtlige pusteparametre, muligens med unntak av ‘peak expiratory flow, PEF’. Ved å sammenlikne pusteparametre målt med VSP rett før og under simultan måling med maske, kunne vi dessuten undersøke hvordan masken påvirket de nyfødtes pustemønster. Det viste seg at bruk av maske påvirket de fleste av pustparametrene. I PhD-prosjektets tredje studie tok vi i bruk EIP-metoden på barn født ekstremt prematurt (dvs før svangerskapsuke 28), og målte disse barnas lungefunksjon ved terminalder. Bakgrunnen for denne studien er at lungesykdom etter ekstremt prematur fødsel generelt er dårlig kartlagt/forstått, og alvorlighetsgraden varierer veldig. I den kliniske hverdag gis ekstremt premature diagnosen bronkopulmonal dysplasi (BPD) dersom de fortsatt har oksygenbehov ved gestasjonsalderen 36 uker. Det trengs imidlertid målemetoder som bedre kan beskrive/karakterisere prematures lungefunksjon og forutsi senere luftveisproblemer/lungehelse. Målet med studien var å sammenligne lungefunksjonen hos ekstremt prematurt fødte spebarn med og uten BPD med friske terminfødte spebarn, samt å finne ut om lungefunksjonsmåling ved terminalder kunne predikere hvem som fikk luftveisproblemer ila første leveår. I alt undersøkte vi 52 barn født ekstremt prematurt og 45 friske terminfødte barn. Studien viste at alle ekstremt premature hadde nedsatt lungefunksjon ved terminalder, uavhengig av BPD, dog var funksjonsnedsettelsen mest uttalt for dem med BPD. Alle ekstremt premature hadde signifikant luftveisobstruksjon, høyere tidalvolum og økt minuttventilasjon. Vi fant også at lungefunksjonsmåling ved terminalder (spesielt parameteren PEF50/PTEF) bedre enn BPD-diagnosen predikerer luftveisproblemer i første leveår. Vår konklusjon utfra denne studien er at ekstremt premature sannsynligvis vil tjene på å få målt lungefunksjonen vha. EIP før utreise fra nyfødtavdelingen. I PhD-prosjektets fjerde studie ønsket vi å se om tidale pusteparametre beregnet fra flow data fra respirator ila de første levetimene hos ekstremt premature kunne predikere senere BPD utvikling. Bakgrunnen for denne studien er at det ved fødsel er svært vanskelig å predikere hvem av de ekstremt premature som vil utvikle BPD. I alt 33 barn var med i studien. Flow data fra respirator ble logget og omregnet til volumdata vha egne skreddersydde/spesialdesignete programvarer. Flow-volum kurvene ble deretter analysert vha analyseprogrammet utviklet av firmaet VoluSense som brukes i EIP-metoden. Funnene i studien viser at respirator flow data/tidale pusteparametre kan være nyttig for å predikere senere BPD utvikling, noe som muligens kan få betydning når det gjelder å skreddersy behandling for premature med spesielt høy risiko for BPD. I PhD-prosjektet har jeg vist at EIP metoden er en klinisk anvendbar, nyttig og nøyaktig metode for lungefunsjonsmåling hos nyfødte. (Det er dog behov for egne referanseverdier for metoden for barn med ulike gestasjonsaldre, vekt, kjønn osv.). Prosjektet har vist at ALLE ekstremt premature har nedsatt lungefuksjon ved terminalder – noe som (dersom flere studier kan vise det samme), burde få kliniske implikasjoner for oppfølgingen av ekstremt premature - bla. når det gjelder vaksinering mot RSV, som i Norge i dag fortrinnsvis gis til premature med diagnosen BPD. Prediksjon av senere BPD hos ekstremt premature ved fødsel vha. tidale pusteparametre kan potensielt få betydning for behandlingen av disse barna under nyfødtoppholdet. I dag behandles imidlertid under halvparten av ekstremt premature med respirator. I så måte er EIP-metoden lovende da den er konstruert for å kunne anvendes på barn helt ned mot 600-700 gram. Metoden må i så fall først valideres på så små barn.