Long-term prognosis in IgA nephropathy

IgA glomerulonefritt (IgAN) er den vanligste type glomerulonefritt i verden, den debuterer oftest tidlig i livet og fører hos mange pasienter til alvorlig nyresvikt/uremi. Uremi kan behandles med dialyse eller nyretransplantasjon men kan føre til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde. Uremibehandling er dessuten svært kostbart for samfunnet IgAN er en relativt sjelden sykdom og uremiutvikling kommer ofte flere tiår etter sykdomsdebut. IgAN pasienter behandles ved nærmere 20 forskjellige sykehus i Norge, men nasjonale retningslinjer for behandling av tilstanden foreligger ikke. I Norge har IgAN pasienter blitt registrert i Norsk Nyrebiopsiregister i over 25 år, tilfeller av uremi kan lett identifiseres ved kobling mot Norsk Nefrologiregister. Nærmere 1300 pasienter med IgAN er nå registrert hvorav anslagsvis 200 har fått uremi. En slik stor kohort av IgAN pasienter som er populasjonsbasert og med opptil 25 års oppfølgingstid er unik selv i global sammenheng. Vi vil i dette prosjektet studere prognostiske faktorer ved IgAN, spesielt faktorer som kan predikere risiko for uremi eller prematur død. Videre vil vi analysere pasientforløpet ved IgAN i Norge versus andre land samt om behandlingsopplegget følger internasjonale standarder. I løpet av prosjektperioden forventer vi å frembringe nye og klinisk signifikante prognostiske data om sykdommen IgAN samt ny kunnskap om kvaliteten på behandling av slike pasienter i Norge gjennom de siste 25 år. Planlagte delarbeider er som følger: 1. Standardisert mortalitetsrate (SMR) ved IgAN. I dette delarbeidet studerte vi alders og kjønns standardisert mortalitetsrate i en kohorte av 633 norske IgAN pasienter. Vi studerte SMR for hele kohorten i hele observasjonsperioden og gjorde subgruppe-analyser basert på pre-definert risikoprofil samt basert på sykdomsstadium. Artikkelen ble publisert i American Journal of Kidney Disease i november 2013. 2. Validering og modifisering av fransk prognostisk modell ved IgAN. En ny prognostisk modell ved IgAN (Absolute Renal Risk, ARR) ble nylig publisert og denne har fått bred omtale, blant annet i UpToDate. Vi har med utgangspunkt i 1134 IgAN-pasienter fra nyrebiopsiregisteret validert denne modellen.Vi har også funnet at ved å inkludere eGFR og alder som prognostisk markør, kan modellen forbedres ytterligere Artikkelen ble publisert i American Journal of Nephrology i mars 2015 3. Nyrefunksjon hos antatt benigne IgAN pasienter 15-25 år etter diagnose I denne studien har vi undersøkt pasienter med antatt benign IgAN, lite proteinuri (<1g/døgn) og normal nyrefunksjon (eGFR >60 ml/min), diagnostisert for 15-25 år siden. Veldig få av disse har progrediert til endestadium nyresvikt (ESRD) og blitt registrert i Norsk nefrologi register. I denne stduien har vi innkalt aktuelle pasienter til en poliklinisk undersøkelse ved sykehus der de bor og gjort en biokjemisk- og klinisk undersøkelse, samt gjort en journal gjennomgang. Fra tidligere er det publisert få studier om langtidsprognosen til disse pasientene, og resultatene er sprikende. Vi fant i vårt materiale at prognosen stort sett er god hos disse pasientene, men at en vesentlig andel utvikler progredierende nyresvikt etter > 15 år. Det er dermed svært viktig å følge disse pasienten regelmessig. Artikkelen ble publisert i NDT desember 2017. Den fikk i samme tidsskrift en tilhørende editorial, forfattet av en av de fremste ekspertene på sykdommen i verden, og ble anerkjent som " a potential landmark study" Alt ialt har dette prosjektet altså resultert i 3 artikler som har alle har vært vesentlig bidrag til å belyse prognosen til pasienter med IgAN. Prosjektet har nådd sine hovedmål og delmål Prosjektet hat hatt betydning for denne pasientegruppen på mange områder. Fordi prognosen er så varierende er det helt essensielt å kunne detektere pasienter som har dårlig prognose, både på kort og lang sikt. Med data fra Nyrebiopsiregisteret med svært lang oppfølgingstid, har vi kunnet bidra til dette arbeidet. Dette vil være med å legge føringer på hvordan disse pasientene skal håndteres, både i spesialisttjenesten og primærhelsetjenesten. Våre data vil også være svært viktige for videre utvelgelse av pasienter til kliniske studier vedrørende behandling. Den første artikkelen som ser på dødelighet hos IgAN-pasienter peker også på at det er viktig å skille pasienter med generell kronisk nyresvikt og IgAN. Dette kan være viktig mtp at disse pasienten ofte nektes livsforsikring, kanskje på feil grunnlag. Artikkel 3 består av helt unike data på verdensbasis hos en pasientgruppe som tidligere har vært antatt å ha fredelig sykdom, og at det ikke har vært behov for å følge disse pasienten opp. Våre data stiller spørsmålstegn ved dette, da en andel pasienter (18.6%) faktisk har progressiv sykdom til tross for antatt god prognose. Dette kan være med å legge nye internasjonale anbefalinger om hvordan disse pasientene skal følges opp.