A single blinded randomized controlled trial on effects of feedback on prescribing of addictive drugs in general practice

Som tidligere rapportert ble postdoktor prosjektet «A single blinded randomized controlled trial on effects on prescribing of addictive drugs in general practice” umulig å gjennomføre. Førerkortregisteret var ikke i stand til å gi oss de data prosjektet hadde fått konsesjon til å motta og avtale om å kunne få fordi Datatilsynet endret konsesjonen til registeret. De hadde derfor ikke lenger lov å oppbevare data som prosjektet var avhengig av å kunne få. Kjosavik fikk likevel beholde sitt postdoktorstipend. Han hadde et studieopphold i Adelaide i Australia høsten 2014 og fikk publisert to artikler derfra i samarbeid med forskere der. (Den ene av disse forskerne, Marianne Gillam, kommer til et møte på Universitetet i Stavanger 3. mars 2020, hvor muligheter for videre forskningssamarbeid mellom Stavanger og Adelaide er et tema). Gjennom sin tilknytning til regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, SESAM, har han vært hovedveileder for stipendiat og farmasøyt Ragnhild Djønne Østerhus. Hun har publisert en artikkel med Kjosavik som sisteforfatter, og har fått sin tredje artikkel «akseptert for publisering etter mindre justeringer». Også her er Kjosavik sisteforfatter. En revidert versjon av artikkelen er klar for innsending om få dager. Hun er ellers i slutt fasen av sitt doktorgradsarbeid med plan om disputas i løpet av våren 2020. Han har veiledet provisorfarmasøyt Torunn Gudmestad Øvrebø og har i samarbeid med Dag Årsland utviklet et ph.d. prosjekt. Dette prosjektet fikk bevilget finansiering fra Helse Vest i november 2019. Ragnhild Djønne Østerhus er med i dette prosjektet, og vil formelt bli veileder når hun er ferdig med sitt eget ph.d. prosjekt. Kjosavik har også vært hovedveileder for fastlege Geir Henanger. Han har hatt AFU stipend fra allmennlegeforeningen. Målet var å publisere en artikkel om bruk av vanedannende legemidler hos pasienter med gyldig førerkort i lys av endringene i førerkortforskriften. Imidlertid ble det klart, etter samråd med statistiker, at det var for mange usikkerhetsmomenter i datagrunnlaget til å kunne skrive en artikkel på et vitenskapelig nivå. Hans prosjekt ble derfor avsluttet uten noen publikasjon. Utover dette har Svein Kjosavik, i samråd med forskningsavdelingen, blitt forskningsleder for forskningsgruppe for allmennmedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssjukehus. Gruppen har som målsetning å samle allmennleger med akademisk kompetanse og/eller aktiviteter - og stimulere til økt forskning i allmennpraksis. Den teller nå 11 seniorer, 8 ph.d. stipendiater, 4 som har hatt AFU stipend, 2 brukerrepresentanter og 7 forskningsinteresserte allmennleger. Svein Kjosavik har siden 2016 også bygget opp en forskergruppe for bedre diagnostikk av prostatakreft ved Stavanger Universitetssjukehus. Denne gruppen er med i et nordisk konsortium med forskere fra Stockholm, Århus og Helsinki som ledes av professor Henrik Grönberg ved Karolinska Institutet. Målet er å forbedre alle stegene i det diagnostiske forløpet for prostatakreft. Som første region i verden innførte Sør-Rogaland i september 2017 en ny test som kalles Stockholm3. Det er en blodprøve som erstatter PSA til seleksjon av menn som bør utredes for prostatakreft. Det pågår nå 7 ph.d. prosjekter og et masterstudent prosjekt i gruppen i Stavanger. I tillegg er Stavanger med i flere nordiske forskerprosjekter og har en biobank med fokus på Prostatakreft. To artikler hvor Kjosavik er sisteforfatter er innsendt høsten 2019. Den ene er akseptert for publisering, den andre er "akseptert for publisering etter revidering", og planlegges sendt inn om kort tid. I tillegg er han medforfatter til en tredje artikkel som er sendt inn men som enda ikke kommet gjennom review prosessen. Fra 2017 har Kjosavik vært nasjonal redaktør for Scandinavian Journal of Primary Health Care og har publisert to lederartikler der. Fra 2017 har han også vært ansatt i 20% stilling som førsteammanuensis II ved Helsevitenskapelig Fakultet ved Universitetet i Stavanger. Siden postdoktorprosjektet ikke lot seg gjennomføre har nytteverdien av prosjektet uteblitt. Det har imidlertid vært gjennomført analyse av legemiddelbruk blant pasienter med demens, og dette skal videreføres i en nasjonal analyse av sammenhengen mellom bruk av psykotrope legemidler i denne pasientgruppen og risiko for innleggelse i sykehjem og / eller død. Målet med disse prosjektene er å bidra til å optimalisere legemiddelbruk i denne sårbare pasientgruppen. Etableringen og utviklingen av en forskergruppe for allmennmedisin og samhandling ved Universitetssjukehuset i Stavanger er med på å fremme samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten samt utviklingen av et allmennmedisinsk akademisk miljø i Stavanger regionen. Dette har vært en mangel i regionen og vil kunne bidra til økt forskning, bedre undervisning og bedre kvalitet innen allmennmedisin i regionen. I det arbeidet Kjosavik har vært med på å utvikle ellers er nytteverdien stor. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge. Årlig får omlag 5.000 denne diagnosen mens ca. 50.000 lever med sykdommen og ca. 1.000 dør. Utfordringen for pasientene, helsetjenesten og samfunnet er at dagens diagnostikk ikke er optimal. Det resulterer i betydelig overdiagnostikk og overbehandling, men også underdiagnostikk og forsinket behandling av pasienter med behandlingskrevende kreft. Implementeringen av Stockholm3 testen i Sør-Rogaland har medført at det diagnostiseres flere menn med behandlingskrevende prostatakreft. Samtidig er det færre menn som trenger å gjennomgå utredning for prostatakreft og færre menn som får diagnostisert lav-risiko kreft. Det reduserte behovet for MR og biopsier av prostata medfører at færre pasienter får sepsis som en komplikasjon etter biopsi. Det forventes også at pågående prosjekter relatert til bruk av kunstig intelligens for bedre analyse av MR bilder av prostata samt til analyse av prostatabiopsier vil bedre diagnostikken ytterligere. I sum har dette medført at helsetjenesten er blitt bedre i stand til å diagnostisere de som trenger behandling (økt sensitivitet) og til å ikke utrede og diagnostisere de som ikke trenger behandling (økt spesifisitet). I tillegg er kostnadene for helsetjenesten til diagnostikk av prostatkreft blitt redusert.