The role of lipid pathways and myelination in schizophrenia

Prosjektnummer: 911863
Ansvarlig person: Kari Merete Ersland
Institusjon: Helse Bergen HF
Prosjektkategori: Postdoktorstipend
Helsekategori: Mental Health, Neurological
Forskningsaktivitet: 2. Aetiology, 6. Treatment Evaluation

2019 - sluttrapport

Dette prosjektet har fokusert på antipsykotiske medikamenter brukt i behandlingen av psykiske lidelser, og hatt hovedfokus på effekter i hjernen. Utgangspunktet for dette prosjektet har vært de metabolske bivirkningene (f.eks. overvekt og dyslipidemi) som er knyttet til behandling med antipsykotiske medikamenter, og om disse bivirkningene kunne knyttes til terapeutiske effekter i hjernen, da særlig med vekt på endringer i myelin-nivåer. Hovedmålet har således vært å øke forståelsen for rollen lipider og myelin spiller i disposisjon til bl.a. schizofreni og bipolar lidelse, og for behandling med antipsykotiske medikamenter. Selv om man i dag vet en del om virkningsmekanismen til antipsykotiske medikamenter (de fleste blokkerer dopamin D2-reseptorer), gjenstår fremdeles mye. Et av delmålene i dette prosjektet var å belyse hittil ukjente virkningsmekanismer, for på den måten å kunne identifisere klinisk relevante biomarkører. Disse potensielle biomarkørene kunne tenkes på sikt å være med på å sikre en mer målrettet behandling med antipsykotiske medikamenter. Det ble benytte en preklinisk modell, tidligere utviklet i forsinkningsgruppen, der en ved bruk av depotinjeksjoner kunne dokumentere klinisk relevante, stabile nivåer av medikament. Denne modellen viste klare metabolske bivirkninger. En positiv korrelasjon mellom metabolske bivirkninger og terapeutisk effekt i pasienter har blitt foreslått, og vi ville derfor undersøke om en medikament indusert aktivering av den cellulære lipidsyntesen (inkl. kolesterolproduksjon) kunne, i tillegg til å gi metabolske bivirkninger, også tenkes å føre til økt myelinisering i hjernen. Da dette prosjektet startet hadde man tegn på at endringer i myelin kunne spille en viktig rolle i de underliggende sykdomsmekanismene man observerte ved schizofreni. Dette gjaldt da særlig reduserte nivåer av myelin i bestemte deler av hjernen, noe som kunne tenkes å påvirke signaloverføringen. Ved å analysere det globale gen-uttrykket i forskjellige deler av hjernen i den prekliniske modellen, kunne vi vise at eksponering for antipsykotisk medikament (i.e. olanzapine) førte til en markant oppregulering av gener linket til myelin i frontale deler av cortex. Dette viste at antipsykotiske medikament i tillegg til å påvirker metabolske parametre, også hadde en direkte effekt på myelin i deler av hjernen (Ersland et al. 2017). Denne effekten syntes å være forbeholdt en tidlig respons, da langtidseksponering til antipsykotiske medikament (eksponeringstiden tilsvarte ca 26 år i menneske) ikke førte til endringer i myelin-relaterte gener, men i gener linket til mitokondriefunksjon. Samlet viser disse resultatene at e.g. olanzapin trolig utøver sin effekt på lipidnivå og myelin-gen uttrykking på et tidlig tidspunkt, men at denne effekten avtar eller oppnår en ”steady-state” ved langvarig eksponering. Dette prosjektet har, med dets publikasjoner og presentasjoner på møter/konferanser, bidratt til en økt forståelse for virkningsmekanismen til antipsykotiske medikamenter. Først og fremst har prosjektet belyst hittil ukjente virkningsmekanismer av antipsykotiske medikament, der hovedfunnet var en økning i genuttrykket av myelin-relaterte gener. En økning i myelin-nivåer i enkelte deler av hjernen kan tenkes å ha positiv virkning på signaloverføringen, og dermed for forbedring for pasienten. De identifiserte myelin-relaterte genene kan bli brukt som potensielle biomarkører, og kan tenkes på sikt å være med på å sikre en mer målrettet behandling med antipsykotiske medikamenter. Til tross for at hovedfokuset for prosjektet var virkningsmekanismer i hjernen, har prosjektet også bidratt inn mot en økt bevisstheten omkring metabolske bivirkninger av antipsykotiske medikamenter. I umiddelbar fremtid vil dette først og fremst få konsekvenser for informasjon som gis til pasienter, samt for f.eks. monitorering av vekt/body mass index og blodlipider under behandling.

2018

Antipsykotika eksponering i rotter fører til endret genuttrykk i hjernen og metabolske forandringerFlere av de mest effektive atipsykotiske medikamentene kan gi alvorlige metabolske bivirkninger i pasienten, men det kan også tenkes at denne effekten kan føre til økt myelinisering i hjernen og dermed en forbedret nevronal signaloverføring.Schizofreni er en svært alvorlig mental sykdom som påvirker følelser, tanker og hvordan man opplever verden på. Sykdommen er en betydelig belastning for de som rammes, samt deres familier og samfunnet ellers. Pasienter kan oppleve et spekter av symptom der hallusinasjoner, vrangforestillinger, avflatet affekt og kognitiv svikt er noen eksempler. Mye tyder på at endringer i myelin spiller en viktig rolle i schizofreni,- en membranstruktur bestående hovedsakelig av kolesterol som muliggjør effektiv kommunikasjon mellom nerveceller. Reduserte nivåer av myelin har blitt observert i deler av hjernen til pasienter med schizofreni og endringer som påvirker signaloverføringen kan tenkes å være en del av de underliggende sykdomsmekanismene. Antipsykotiske medikamenter er helt uunnværlige i behandlingen av schizofreni. De virker primært ved å blokkere dopamin D2-reseptorer i hjernen, men har trolig også en rekke andre virkningsmekanismer som enda ikke er identifisert. Mange av de mest effektive medikamentene fører samtidig til alvorlige metabolske bivirkninger, som betydelig vektøkning, økning i triglycerider og forstyrrelser i glukosemetabolisme. Vi har tidligere vist at antipsykotiske medikament aktiverer den cellulære lipidsyntesen (inkl. kolesterolproduksjon) i cellekulturer, dyremodeller og hos pasienter. En slik aktivering kan, i tillegg til å gi metabolske bivirkninger i pasienten, også tenkes å føre til økt myelinisering i hjernen og dermed en forbedret signaloverføring. For å kunne undersøke de molekylære virkningsmekanismene for antipsykotika effekt trenger man gode dyremodeller, og vi har tidligere utviklet unike depot-rottemodeller (for f.eks olanzapin) som vi i dette prosjektet har benyttet for å belyse responsen til behandling. Vi har analysert kort-tids effekten av olanzapin, ved å eksponere rotter i fem dager. Her fant vi økning av lipider og aktivering av lipid-relaterte gener i lever og fettvev. I de samme rottene fant vi en markant aktivering av myelin-relaterte gener i frontal cortex (publisert i 2017). En artikkel som skildrer lipid-relaterte funn vil bli submittert i løpet av februar 2019. Vi har også eksponert rotter for olanzapin i over ett år for å se på langtidseffekter av antipsykotiske medikament. Eksponeringstiden tilsvarer ca 26 år i menneske. Prøver ble tatt ut etter 1, 3, 6 og 13 mnd for å få et bilde over om effekten av antipsykotika endrer seg over tid. Vi fant at langtidseksponering av rotter førte til insulinresistens. Endringer på lipidnivå ble kun observert etter 1 mnd. I de samme rottene fant vi ved RNA-sekvensering at fem enkelt gener, samt nettverk linket til mitokondriefunksjon var endret i frontale deler av hjernen. Disse resultatene viser at olanzapin trolig utøver sin effekt på lipidnivå og myelin-gen uttrykking på et tidlig tidspunkt, men at denne effekten avtar eller oppnår en ”steady-state” ved langvarig eksponering. Et manuskript som beskriver de metabolske effektene av olanzapine eksponering over så lang tid forventes publisert i International Journal of Neuropsychopharmacology i løpet av februar. Videre vil vi submittere et manuskript som omhandler RNA-sekvenseringsdata fra hjernen i løpet av mars 2019. I løpet av 2018 har jeg vært både hoved- og medveileder og for to masterstudenter. Videre har prosjektet hatt et opphold på 10 uker grunnet permisjon. Finansieringen til dette prosjektet gikk ut i oktober 2018, men det arbeides fremdeles med å ferdigstille to manuskript.

2017

Antipsykotika indusert genekspresjon i rotte- link til myelinAntipsykotiske medikament kan gi alvorlige metabolske bivirkninger, men det ser også ut til at de øker myelinproduksjonen i deler av hjernen.Antipsykotiske medikamenter er uunnværlige i behandlingen av schizofreni,- en svært alvorlig sinnslidelse som påvirker både tanker, følelser og måten man opplever verden på. Alle slike medikamenter virker primært ved å blokkere dopamin D2-reseptorer, men de har trolig også en rekke andre virkningsmekanismer i hjernen som enda ikke er identifisert. I tillegg til forstyrrelser i dopamin-systemet, tyder nå mye på at forandringer i myelin også er involvert i schizofreni. Myelin, en membranstruktur bestående hovedsakelig av kolesterol, muliggjør effektiv overføring av nervesignaler. En reduksjon av myelin i deler av hjernen har blitt observert i pasienter med schizofreni, og endringer som påvirker den nevronale signaloverføringen kan tenkes å være en del av de underliggende sykdomsmekanismene. Mange medikamenter fører til alvorlige metabolske bivirkninger hos pasienten, noe som synes å være positivt korrelert til behandlingseffekten. Vi har tidligere vist at noen antipsykotiske medikament aktiverer den cellulære lipidsyntesen (inkl. kolesterolproduksjon) i cellekulturer, dyremodeller og hos pasienter. En slik aktivering kan, i tillegg til å gi metabolske bivirkninger i pasienten, også tenkes å føre til økt myelinisering i hjernen, og dermed en forbedret nevronal signaloverføring. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke de molekylære virkningsmekanismene for antipsykotika effekt i hjernen. Gode dyremodeller er i så henseende helt avgjørende, og vi har tidligere utviklet unike depot-rottemodeller som vi i dette prosjektet har benyttet for å belyse responsen til antipsykotika behandling (olanzapine, risperidone og haloperidol). Ved å analysere det totale genuttrykket i deler av cortex, fant vi en markant aktivering av myelin gener, i respons til sub-akutt eksponering til olanzapine. Aktiveringen er mest trolig spesifikk for cortex, da videre analyser i andre deler av hjernen ikke viste samme oppregulerte genuttrykk. Dette arbeidet ble publisert i november 2017. Videre ser myelin aktiveringen ut til være spesifikk for olanzapine, da ingen oppregulering av slike gener ble funnet i rotter eksponert for andre medikament i depot-form (haloperidol og risperidone). Analysene fra dette materialet er avsluttet, og resultatene vil inngå i et manuskript som ferdigstilles i løpet av 2018. Videre avsluttet vi tidligere et omfattende forsøk der rotter ble eksponert for olanzapine i over 1 år. I løpet av 2017 ble materiale fra disse dyrene preparert og analysert, bl.a. ble genuttrykket i cortex analysert ved hjelp av dyp-sekvensering, for å belyse langtidseffekter. Her fant vi få, men signifikante endringer i genekspresjon, og virkningen ser ut til å være regionspesifikk. Et manuskript er snart ferdigstilt, og resultatene forventes publisert i løpet av 2018. Jeg har i 2017 vært borte i morspermisjon. Progresjonen i prosjektet har av den grunn vært lav. Prosjektet blir etter planen avsluttet i løpet av 2018, og en rekke manuskripter er under bearbeidelse (rundt 5), med forventet publisering i løpet av det neste året.

Beskriv brukermedvirkningen i prosjektet

Brukermedvirkning har ikke vært relevant for dette prosjektet, da hovedfokuset har vært å finne virkningsmekanismer av antipsykotiske medikament ved bruk av rotte som modell.

2016

Lipidmetabolisme og myelin i schizofreniAntipsykotiske medikament kan gi alvorlige metabolske bivirkninger, men kan de også øke myelinproduksjonen i hjernen hos pasienter som lider av schizofreni?Schizofreni er en svært alvorlig sinnslidelse, som påvirker tanker, følelser og måten man opplever verden på. I tillegg til forstyrrelser i dopamin-systemet, tyder nå mye på at forandringer i myelin også er involvert i schizofreni. Myelin, en membranstruktur bestående hovedsakelig av kolesterol, omkranser nervenes aksoner og muliggjør effektiv overføring av nervesignaler. En reduksjon av myelin i deler av hjernen har blitt observert i pasienter med schizofreni, og endringer som påvirker den nevronale signaloverføringen kan tenkes å være en del av de underliggende sykdomsmekanismene. Antipsykotiske medikamenter er uunnværlige i behandlingen av schizofreni, og virker primært ved å blokkere dopamin D2-reseptorer. I tillegg har slike medikamenter trolig en rekke andre virkningsmekanismer i hjernen som enda ikke er identifisert. Mange medikamenter fører til alvorlige metabolske bivirkninger hos pasienten, noe som synes å være positivt korrelert til behandlingseffekten. Vi har tidligere vist at slike medikamenter aktiverer den cellulære lipidsyntesen (inkl. kolesterolproduksjon) i cellekulturer, dyremodeller og hos pasienter. En slik aktivering kan, i tillegg til å gi metabolske bivirkninger i pasienten, også tenkes å føre til økt myelinisering i hjernen, og dermed en forbedret nevronal signaloverføring. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke de molekylære virkningsmekanismene for antipsykotika effekt i hjernen. For å kunne gjøre dette er en helt avhengig av gode dyremodeller, og vi har tidligere utviklet en unik depot-rottemodell som vi i dette prosjektet har benyttet for å belyse responsen til antipsykotika behandling (olanzapine). Ved å analysere genuttrykket i deler av cortex i denne dyremodellen fant vi en aktivering av myelin gener, i respons til sub-akutt eksponering til olanzapine. Aktiveringen ser ut til å være spesifikk for cortex, da videre analyser i andre deler av hjernen ikke viste samme oppregulerte genuttrykk. Vi har også analysert om den observerte effekten er spesifikk for olanzapine, ved å eksponere rotter for andre medikament i depot-form (haloperidol og risperidone). Analysene fra dette materialet ferdigstilles nå, og et manuskript vil bli submittert snarlig. Videre har vi nylig avsluttet et omfattende forsøk der rotter ble eksponert for olanzapine i over 1 år. Analyser av store mengder materiale fra disse dyrene er i gang, og vi har bl.a. analysert genuttrykket i cortex ved hjelp av dyp-sekvensering, for å belyse langtidseffekter. Et manuskript er under bearbeidelse med mål om snarlig submittering Ved å undersøke virkningsmekanismene i respons til antipsykotika behandling, med spesiell vekt på sammenhengen mellom metabolske bivirkninger og myelin, håper vi å identifisere medikamentspesifikke genuttrykk-signaturer, som kan forklare forskjell i respons og risiko mellom ulike medikamenter. Metabolske bivirkninger, som fedme, kan føre til at pasienter avbryter behandling, og de vil dermed ha økt risiko for rehospitalisering. For å kunne utvikle tryggere medikamenter, er det helt avgjørende å ha kjennskap til de underliggende virkningsmekanismene.

2015

Lipidmetabolisme og myelin i schizofreniAntipsykotiske medikament kan gi alvorlige metabolske bivirkninger, men kan også tenkes å øke myelinproduksjonen i hjernen hos pasienter som lider av schizofreniMye tyder på at forandringer i myelin er involvert i schizofreni. Glia-produsert myelin består hovedsakelig av kolesterol, og er avgjørende for å opprettholde normal kommunikasjon mellom nerveceller. Det omkranser nervenes aksoner, og muliggjør effektiv overføring av signaler. En reduksjon av myelin i deler av hjernen til pasienter med schizofreni har blitt observert. Endringer som påvirker den nevronale signaloverføringen, kan være en del av de underliggende sykdomsmekanismene. Antipsykotiske medikamenter er uunnværlige i behandlingen av schizofreni, men fører ofte til alvorlige metabolske bivirkninger hos pasienten, noe som synes å være positivt korrelert til behandlingseffekten. Vi har tidligere vist at slike medikamenter aktiverer den cellulære lipidsyntesen (inkl. kolesterolproduksjon) i cellekulturer, dyremodeller og hos pasienter. En slik aktivering kan, i tillegg til å gi metabolske bivirkninger i pasienten, også tenkes å føre til økt myelinisering i hjernen, og dermed forbedret nevronal signaloverføring. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke de molekylære mekanismene for antipsykotika effekt i hjernen, med spesiell vekt på rollen til lipider og myelin. En er helt avhengig av gode dyremodeller for å kunne kartlegge medikamentenes virkningsmekanismer i hjernen. Vi har tidligere utviklet en unik depot-rottemodell, som vi i dette prosjektet har benyttet for å belyse responsen til antipsykotika-behandling (olanzapine). Analyser av det globale genuttrykket i frontale deler av cortex har vist en aktivering av flere gener involvert i myelinisering. I tillegg har vi observert en nedregulering av flere gener involvert i signaloverføring. Et manuskript der funnene fra dette arbeidet blir beskrevet er under bearbeidelse, og er forventet å bli ferdigstilt innen kort tid. Vi vil videre analysere det globale genuttrykket i andre deler av hjernen fra disse dyrene (hippokampus, hypothalamus og striatum). Vi vil også analysere om den observerte effekten er spesifikk for et medikament, eller om det er felles for flere andre antipsykotika. I tillegg til å analysere effekten av antipsykotika direkte, har vi også arbeidet med å kombinere depot-dyremodellen med en modell for reversibel demyelinisering (cuprizone-indusert). Ved å kombinere disse to modellene har vi undersøkt effekten av antipsykotika direkte på myelin, og funnet en kraftig nedregulering av myelingener i enkelte deler av hjernen til dyr behandlet kun med cuprizone. Vi har i tillegg også observert en kraftig oppregulering av gener involvert i lipidsyntesen i disse dyrene. I dyr behandlet med både antipsykotika og cuprizone, ser det ut til at antipsykotika ikke har en beskyttende effekt for demyelinisering i rotte. Det kunne tenkes at antipsykotika snarere virket ved å fremme ny myelin produksjon, men dette ser heller ikke ut til å være tilfelle. Vi arbeider nå med å ferdigstille et manuskript der dette arbeidet blir beskrevet. Ved å undersøke virkningsmekanismene i respons til antipsykotika behandling, med spesiell vekt på sammenhengen mellom metabolske bivirkninger og myelin, håper vi å identifisere medikamentspesifikke genuttykk-signaturer, som kan forklare forskjell i respons og risiko mellom ulike medikamenter. Pasienter som avbryter behandling på grunn av bivirkninger som fedme, har økt risiko for rehospitalisering. For å kunne utvikle tryggere medikamenter, er det helt nødvendig å ha kjennskap til de underliggende virkningsmekanismene.

2014

Lipidmetabolisme og myelin i schizofreniAntipsykotiske medikament kan gi alvorlige metabolske bivirkninger, men øker trolig også myelinproduksjonen i hjernenMan har i dag klare tegn på at forandringer i myelin er involvert i schizofreni. Glia-produsert myelin består hovedsakelig av kolesterol, og er avgjørende for å opprettholde normal kommunikasjon mellom nerveceller. Det omkranser nervenes aksoner, og muliggjør effektiv overføring av signaler. Demyelinisering har blitt observert i pasienter med schizofreni, og endringer i nevronal signaloverføring kan tenkes å være en del av de underliggende sykdomsmekanismene. Antipsykotiske medikamenter er uunnværlige i behandlingen av schizofreni, men fører ofte til alvorlige metabolske bivirkninger hos pasienten, noe som synes å være positivt korrelert til behandlingseffekten. Vi har tidligere vist at behandling med antipsykotika aktiverer den cellulære lipidsyntesen (inkludert kolesterolproduksjon) i cellekulturer, dyremodeller og pasienter. I tillegg til å gi metabolske bivirkninger i pasienten, kan det tenkes at denne aktiveringen fører til økt myelinisering i hjernen, og dermed forbedret nevronal signaloverføring. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke de molekylære mekanismene for antipsykotika effekt i hjernen, med spesiell vekt på rollen til lipider og myelin. Gode dyremodeller er nødvendige for å kartlegge medikamentenes virkningsmekanismer i hjernen, og i dette prosjektet har vi brukt en unik depot-rottemodell for å belyse responsen til antipsykotika-behandling. Ved å analysere det globale genuttrykket i frontale deler av cortex i rotter behandlet med antipsykotika (olanzapine), har vi bl.a. funnet en økt aktivering av flere gener involvert i myelinisering. Vi vil nå undersøke om denne effekten er spesifikk for et medikament, eller om det er felles for flere andre antipsykotika. Vi arbeider i tillegg med å analysere effekten i andre hjerneområder (for eksempel hippokampus, hypothalamus og striatum). Et manuskript der dette arbeidet blir beskrevet er under bearbeidelse. I tillegg til å analysere effekten av antipsykotika direkte, har vi også arbeidet med å kombinere depot-dyremodellen med en modell for reversibel demyelinisering (cuprizone-indusert). Ved å kombinere disse to modellene er vi nå på god vei med å undersøke effekten av antipsykotika direkte på myelin. Foreløpige genekspresjons- og histokjemiske analyser har som forventet vist en nedregulering av myelingener i enkelte deler av hjernen til dyr behandlet kun med cuprizone, men i tillegg også vist en kraftig oppregulering av gener involvert i lipidsyntese. Så langt kan det synes som antipsykotika ikke har en beskyttende effekt for demyelinisering i rotte. Det kan tenkes at antipsykotika snarere virker ved å fremme ny myelin produksjon, og dette vil bli videre analysert. Ved å undersøke virkningsmekanismene i respons til antipsykotika behandling, med spesiell vekt på sammenhengen mellom metabolske bivirkninger og myelin, håper vi å identifisere medikamentspesifikke genuttykk-signaturer, som kan forklare forskjell i respons og risiko mellom ulike medikamenter. Pasienter som avbryter behandling på grunn av bivirkninger som fedme, har økt risiko for rehospitalisering. Det er nødvendig å utvikle tryggere medikamenter, og for å oppnå dette, må en ha kjennskap til virkningsmekanismene.

Vitenskapelige artikler

Akkouh IA, Skrede S, Holmgren A, Ersland KM, Hansson L, Bahrami S, Andreassen OA, Steen VM, Djurovic S, Hughes T

Exploring lithium's transcriptional mechanisms of action in bipolar disorder: a multi-step study.

Neuropsychopharmacology 2019 Oct 25. Epub 2019 okt 25

PMID: 31652432

Ersland KM, Myrmel LS, Fjære E, Berge RK, Madsen L, Steen VM, Skrede S

One-Year Treatment with Olanzapine Depot in Female Rats: Metabolic Effects.

Int J Neuropsychopharmacol 2019 05 01;22(5):358-369.

PMID: 30854556

Tronstad RR, Polushina T, Brattbakk HR, Stansberg C, von Volkmann HL, Hanevik K, Ellinghaus E, Jørgensen SF, Ersland KM, Pham KD, Gilja OH, Hovdenak N, Hausken T, Vatn MH, Franke A, Knappskog PM, Le Hellard S, Karlsen TH, Fiskerstrand T

Genetic and transcriptional analysis of inflammatory bowel disease-associated pathways in patients with GUCY2C-linked familial diarrhea.

Scand J Gastroenterol 2018 Oct 24. Epub 2018 okt 24

PMID: 30353760

Ngcungcu T, Oti M, Sitek JC, Haukanes BI, Linghu B, Bruccoleri R, Stokowy T, Oakeley EJ, Yang F, Zhu J, Sultan M, Schalkwijk J, van Vlijmen-Willems IMJJ, von der Lippe C, Brunner HG, Ersland KM, Grayson W, Buechmann-Moller S, Sundnes O, Nirmala N, Morgan TM, van Bokhoven H, Steen VM, Hull PR, Szustakowski J, Staedtler F, Zhou H, Fiskerstrand T, Ramsay M

Duplicated Enhancer Region Increases Expression of CTSB and Segregates with Keratolytic Winter Erythema in South African and Norwegian Families.

Am J Hum Genet 2017 May 04;100(5):737-750. Epub 2017 apr 27

PMID: 28457472

Ersland KM, Skrede S, Stansberg C, Steen VM

Subchronic olanzapine exposure leads to increased expression of myelination-related genes in rat fronto-medial cortex.

Transl Psychiatry 2017 Nov 30;7(11):1262. Epub 2017 nov 30

PMID: 29187753

Ersland KM, Skrede S, Røst TH, Berge RK, Steen VM

Antipsychotic-induced metabolic effects in the female rat: Direct comparison between long-acting injections of risperidone and olanzapine.

J Psychopharmacol 2015 Dec;29(12):1280-9. Epub 2015 sep 16

PMID: 26378122

Fernø J, Ersland KM, Duus IH, González-García I, Fossan KO, Berge RK, Steen VM, Skrede S

Olanzapine depot exposure in male rats: Dose-dependent lipogenic effects without concomitant weight gain.

Eur Neuropsychopharmacol 2015 Jun;25(6):923-32. Epub 2015 mar 18

PMID: 25823694

Deltagere

Marianne Strømme Nævdal Prosjektdeltaker
Silje Skrede Prosjektdeltaker
Vidar Martin Steen Leder av forskningsgruppe
Kari Merete Ersland Prosjektleder
Hans-Richard Brattbakk Prosjektdeltaker
Rita Holdhus Prosjektdeltaker
Ole Andreas Andreassen Prosjektdeltaker
Christine Stansberg Prosjektdeltaker
Jorunn Bringsli Prosjektdeltaker
Inger Hødnebø Duus Prosjektdeltaker
Erik Johnsen Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern - Informasjonskapsler