eRapport

Fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom

Prosjekt
Prosjektnummer
911867
Ansvarlig person
Tore Grimstad
Institusjon
Helse Stavanger HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2020 - sluttrapport
"Fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom" Postdoc perioden ble finansiert 2014-2019, men prosjektets arbeider er ferdigstilt i 2020, sluttrapporten er derfor utarbeidet nå. Prosjektets mål var å undersøke forekomst og alvorlighet av tretthet og utmattelse - fatigue - hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, sammenlignet med friske personer. Vi ønsket også å undersøke om det var sammenheng mellom fatigue og sykdomsaktivitet målt ved symptomskår og endoskopi. I tillegg ville vi undersøke om det var sammenheng mellom fatigue og utvalgte betennelsesfaktorer, og om «dyp remisjon» av tarmslimhinnen hadde betydning for graden av fatigue hos pasienter med IBD. Vi fant at fatigue forekommer hos omkring 50% av pasienter med nydiagnostisert, ubehandlet inflammatorisk tarmsykdom (eng. IBD). Forekomsten syntes litt høyere hos pasienter med Crohns sykdom enn ved ulcerøs kolitt, men fatigue var både mer alvorlig og forekom hyppigere hos IBD pasientene sammenlignet med friske personer. Vi påviste ingen sammenheng mellom fatigue og sykdomsaktivitet. Derimot fant vi en sammenheng mellom økte nivåer av fatigue og lavere alder, samt med depressive symptomer (Fatigue in newly diagnosed inflammatory bowel disease, J of Crohn’s and Colitis 2015). Dette indikerer at fatigue er en betydelig plage hos pasienter med nydiagnostisert IBD. I en oppfølgingsstudie av pasienter med ulcerøs kolitt fant vi at sykdomsaktiviteten og graden av fatigue avtok etter 3 måneders konvensjonell (ikke-biologisk) betennelsesdempende behandling. Økt sykdomsaktivitet, i form av symptomer rapportert av pasientene, var forbundet med økt alvorlighet av fatigue. Derimot fant vi ingen sammenheng mellom fatigue og mer objektive markører på betennelsesaktivitet. Vi fant ikke signifikant forskjell i fatigue hos pasienter med tilhelet tarmslimhinne sammenlignet med pasienter med betent tarmslimhinne etter 3 måneders behandling. Dette tyder på at andre faktorer enn aktiv betennelse er vesentlige for å regulere graden av fatigue hos pasienter med IBD. Vi gjennomgikk foreliggende litteratur om fatigue ved IBD publisert i perioden 2000-2015, Hovedfunnene fra artikkelgjennomgangen (28 artikler) var at fatigue forekommer hyppigere hos pasienter med IBD enn hos friske, og er et betydelig problem. Aktiv sykdom og depresjon er ofte assosiert med fatigue i tidligere litteratur. Årsakene til at fatigue oppstår, og behandlingen er fortsatt uavklart (Utmattelse ved inflammatorisk tarmsykdom, Tidsskr Nor legeforen, 2016). Vi fant videre at blodnivået av den immunologiske faktoren HSP90 - Heat shock protein90 - hos pasienter med Crohns sykdom var assosiert med grad av fatigue. Resultatene viser at HSP90 kan spille en rolle i reguleringen av fatigue hos pasienter med Crohns sykdom (Heat shock protein 90α in plasma reflects severity of fatigue in patients with Crohn’s disease, Innate Immunity 2020). Vi undersøkte så om en tilstand av såkalt «dyp remisjon» ved ulcerøs kolitt hadde betydning for graden av fatigue etter 3 måneders konvensjonell (ikke-biologisk) behandling. Vi fant at pasienter med «dyp remisjon» hadde noe mindre fatigue enn pasienter med fortsatt aktiv sykdom, men fortsatt mer fatigue enn friske kontrollpersoner. Dette indikerer at andre signalveier og mekanismer enn selve betennelsesprosessen er vesentlige for fatigue, og bør utforskes. (Artikkel under revisjon). Konklusjon: Fatigue er et hyppig forekommende og plagsomt problem hos pasienter med IBD, og forekommer hyppigere enn hos friske. Behandling av aktiv tarmbetennelse, særlig reduksjon av symptomer, ser ut til å ha en viss effekt på fatigue. Faktorer i det innate (medfødte) immunsystemet kan ha en rolle i utvikling av fatigue, og bør utforskes nærmere. Det er viktig å identifisere andre behandlingsmål enn å dempe aktiv tarmbetennelse for å bedre fatigue. Mye tyder på at andre signalveier og mekanismer er involvert, særlig hos pasienter som opplever høy grad av fatigue uten påvisbare tegn til aktiv tarmsykdom. Det er viktig å fokusere på denne helseplagen. Resultatene av vårt arbeid indikerer at fatigue er den hyppigste plagen utenfor selve tarmen hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. En konsekvens av arbeidet er at vi har presentert resultatene og ny kunnskap om fatigue på nasjonale fagmøter, ved internasjonale kongresser, og presentert forslag til kartlegging og praktisk håndtering av fatigue i denne pasientgruppen. Vi har demonstrert bruk av ulike spørreskjema for å måle fatigue i klinisk praksis. Vi har også holdt foredrag for pasientforeningen (LMF), og publisert populærvitenskapelige artikler i deres tidsskrift (Fordøyelsen) om temaet fatigue og om våre resultater. En økt anerkjennelse av og bevissthet om problemet, både hos pasienter og helsepersonell er en forutsetning for bedre kartlegging, behandling og oppfølging av dette fenomenet. I vårt arbeid har vi også funnet at systematisk oppfølging av pasientene kan bidra til bedring av fatigue. Arbeidet har gitt grunnlag for en forbedring av helsetjenesten for denne pasientgruppen ved at undersøkelser, behandling og oppfølging av fatigue kan få høyere kvalitet, og at pasientene dermed oppnår en bedre livskvalitet.
2019
I det sjette året av prosjektperioden har vi videreført arbeidet og analyser fra Stavanger IBD studien (SUSI).1. HSP 90 og fatigue. Vi påviste en signifikant sammenheng mellom plasmanivåer av Heat Shock Protein 90 og alvorligheten av fatigue hos pasienter med Crohns sykdom. Arbeidet ble publisert i internasjonalt tidsskrift høsten 2019. 2. «Dyp remisjon» og fatigue hos pasienter med ulcerøs kolitt. I dette arbeidet undersøkte vi i hvilken grad fatigue påvirkes hos pasienter med ulcerøs kolitt som oppnår «dyp remisjon» (normal CRP, fekal calprotektin og ingen endoskopisk inflammasjon) sammenlignet med pasienter som fortsatt har «aktiv sykdom» etter 3 måneders konvensjonell (ikke-biologisk) behandling for sykdommen. Data er hentet fra SUSI studien, analyser er gjennomført og manuskript er under utarbeidelse, og ventes ferdigstilt tidlig vår 2020. 3. Effekt av utvalgte plasmamarkører på fatigue – en eksplorativ studie. Analysearbeidet av 3 proteiner i plasma har blitt ferdigstilt desember 2019. Statistiske analyser og utarbeidelse av manuskript planlegges ila våren 2020. 4. HMGB1 og fatigue hos pasienter med Crohns sykdom. I dette arbeidet undersøkte vi sammenhengen mellom to ulike redox-varianter av High Mobility Group Box Protein (HMGB)1 i plasma og fatigue, samt mellom anti-HMGB1 og fatigue. Vi fant at lavere nivåer av anti-HMGB1 (for begge redox-varianter av HMGB1) var assosiert med høyere grad av fatigue. Dette indikerer at anti-HMGB1 kan ha en nedregulerende rolle for (HMGB1-drevet) fatigue. Resultatene ble presenter i poster ved internasjonal kongress (Japan) høsten 2019. Manuskript er under utarbeidelse og ventes ferdigstilt våren 2020. 5. Jeg har fortsatt veiledningen i to PhD prosjekter som er tilknyttet SUSI studien: 1. Serumkonsentrasjonsmålinger av infliximab og adalimumab ved inflammatorisk tarmsykdom – relevans for sykdomsaktivitet, fatigue og livskvalitet. Andre artikkel i dette arbeidet er publisert i internasjonalt tidsskrift i 2019. 2. Fatigue ved cøliaki. Andre artikkel er under utarbeidelse i dette arbeidet og vil ferdigstilles våren 2020.
2018
I det femte året av prosjektperioden har vi arbeidet videre med resultater fra Stavanger IBD studien (SUSI).1. HSP 90 og fatigue. I dette arbeidet fant vi en signifikant sammenheng mellom nivåer av Heat Shock Protein 90 i plasma og grad av fatigue hos pasienter med Crohns sykdom. Manuskript til arbeidet er ferdigstilt og høsten 2018 sendt inn til vurdering for publikasjon i internasjonalt tidsskrift. 2. HSP 90 og sykdomsaktivitet. Vi påviste en klar sammenheng mellom nivåer av HSP 90 og sykdomsaktivitet ved Crohns sykdom, og mener at dette proteinet har kan være en biomarkør ved denne tilstanden. Manuskript er akseptert og under publisering i internasjonalt tidsskrift 3. Fatigue ved IBD hos pasienter som mottar biologisk vs. ikke-biologisk behandling. I dette arbeidet ønsker vi å undersøke i hvilken grad fatigue påvirkes av biologisk behandling (anti-Tumor-Nekrose-Faktor-alfa hemmer) i forhold til ikke-biologisk behandling (5-aminosalisylsyre, kortikosteroider, immunmodulerende behandling med azatioprin). Data er ekstrahert fra SUSI studien, og analyser påbegynt i 2018. Manuskript ventes ferdigstilt i 2019. 4. Effekt av utvalgte plasmamarkører på fatigue – en eksplorativ studie. Vi har på bakgrunn av tidligere funn av genekspresjon i cerebrospinalvæske hos pasienter med høy vs. lav fatigue ved primært Sjøgrens syndrom og systemisk lupus erytematosus undersøkt 3 proteiner i plasma hos pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Deler av analysearbeidet er gjennomført i 2018, statistiske analyser og utarbeidelse av manuskript planlegges i løpet av 2019. 5. Vi har undersøkt graden av fatigue ved en annen, sjelden tilstand – mastocytose. I dette arbeidet påviste vi signifikant høyere grad av fatigue hos pasienter sammenlignet med friske kontrollpersoner som var kjønns- og alder matchet. Arbeidet er publisert i internasjonalt tidsskrift. Jeg har for øvrig fortsatt med veiledning i to PhD prosjekter som er tilknyttet SUSI studien: 1) "Serumkonsentrasjonsmålinger av infliximab og adalimumab ved inflammatorisk tarmsykdom – relevans for sykdomsaktivitet, fatigue og livskvalitet". Første artikkel i dette arbeidet er publisert i internasjonalt tidsskrift i 2018. 2) "Fatigue ved cøliaki". Første artikkel i dette arbeidet (systematisk oversiktsartikkel) er under publisering i internasjonalt tidsskrift.
2017
I det fjerde året av prosjektperioden har jeg jobbet videre med vår IBD kohortstudie ved Stavanger Universitetssjukehus (SUSI).Pågående arbeider: 1. HSP 90 og fatigue. Vi undersøker om HSP 90 nivåer i plasma hos pasienter med nydiagnostisert Crohns sykdom er assosiert med grad av fatigue, Analysearbeid pågår. 2. HMGB1 og fatigue. Metodearbeid for å analysere ulike redox-varianter av dette molekylet pågår fortsatt. Dette vil kunne gi ny viktig kunnskap av rollen dette molekylet har ved IBD og fatigue. 3. HSP 90 og sykdomsaktivitet. Vi har undersøkt om HSP 90 nivåer i plasma er assosiert med markører for sykdomsaktivitet ved nydiagnostisert Crohns sykdom. Manuskript er under utarbeidelse. Planlagte arbeider: 1. Serum markører assosiert med fatigue – eksplorative studier. Basert på funn fra genekspresjon i CSF hos pasienter med høy vs. lav fatigue ved primært Sjøgrens syndrom og systemisk lupus erytematosus har vi valgt ut 5 molekyler som vil analyseres i plasma hos IBD pasienter. Hypotesen er at en eller flere av disse molekylene kan være assosisert med fatigue også ved IBD. Dette kan gi økt kunnskap om regulerende faktorer for fatigue ved IBD. 2. Respons på fatigue etter biologisk behandling versus standard behandling hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Vi ønsker å undersøke om det er forskjell I fatigue etter 3 måneders behandling med biologisk vs standard behandling. Jeg har også deltatt i arbeidet med følgende stipendsøknader for å utvikle forskningsaktiviteten ved gastroenterologisk seksjon ved SUS.: 1) PhD stipend : Serumkonsentrasjonsmålinger av infliximab og adalimumab ved inflammatorisk tarmsykdom – relevans for sykdomsaktivitet, fatigue og livskvalitet Rolle: Hovedveileder. 2) Postdoc stipend : Plasma cells, granuloma B cells and TNFα blockers in Crohn’s disease. Rolle: Mentor. Begge disse prosjektene fikk tildelt stipendmidler fra Helse Vest fra 2018.

Brukerrepresentant har deltatt i planlegging og evaluering av resultatene i prosjektet samt i utforming av populærvitenskapelig formidling av resultater av fatigue.

2016
Fatigue (utmattelse) er et betydelig problem hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Årsaksforholdene og behandlingen av fatigue er fortsatt uavklart, men pasienter med aktiv sykdom ser ut til å ha økt fatigue sammenlignet med pasienter uten aktiv tarmbetennelse.I det tredje året i prosjektperioden har vi fortsatt arbeidet med kohortstudien Stavanger Universitetssykehus IBD studien (SUSI). Grunnlag for flere arbeider. Gjennomførte arbeider: a) Conventional treatment regimens for ulcerative colitis alleviate fatigue –an observational cohort study. Vi fant at konvensjonell (ikke-biologisk) behandling av 82 nydiagnostiserte pasienter med ulcerøs kolitt medførte redusert grad av fatigue etter 3 mndr. Publisert i Scand J of Gastroenterology. b) Vi har videreutviklet nettverk med professor C Putterman ved NY, og samarbeidet om en studie av TWEAKs rolle ved inflammatorisk tarmsykdom, hvor analyser fra pasienter er sammenlignet med friske individer. Vi fant ingen assossiasjon mellom TWEAK nivåer i serum og sykdomsaktivitet hos pasienter med nydiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom. Under publisering (Scand J of Gastroenterology). c) Publisert oversiktsartikkel over fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom. Vi fant at fatigue er et betydelig problem ved inflammatorisk tarmsykdom, og at forekomsten er høyere hos pasienter enn hos friske. Aktiv sykdom og depresjon er ofte forbundet med fatigue. Årsakene til fatigue er imidlertid ikke avklart, og en hovedutfordring er mangelen på behandlingsalternativer. Publikasjon: Grimstad, T, Norheim KB. Utmattelse ved inflammatorisk tarmsykdom. Tidsskr Nor Laegeforen. Pågående arbeider: d) Et tverrfaglig prosjekt fra fire sykdomskategorier (ulcerøs kolitt, Sjøgrens syndrom, psoriasis, brystkreft), hvor pasienter med høy versus lav grad av fatigue ble inkludert. Det er utført transkriptom analyser (NGS) hvor vi undersøker både om enkeltfaktorer eller nettverk/flere faktorer har betydning for om pasienten opplever høy eller lav grad av fatigue. Arbeidet vil fortsette i 2017. e) Prosjekt: Påvirkes fatigue av serumkonsentrasjon av biologisk legemiddel hos pasienter under behandling med infliximab eller adalimumab. Vi fant ingen signifikant sammenheng i en tverrsnittstudie. Presentasjon av poster ved møte i Orlando, Florida, CCFA, desember 2016. f) Analyser av HMGB1. Vi har arbeidet sammen med Dr. Daniel Antoine ved University of Liverpool for å videreutvikle analysemetoden. Vi håper å kunne anvende ny metode ila 2017 og evaluere HMGB1s rolle for fatigue ved IBD. Planlagte arbeider: g) Planlagt prosjekt med analyser av HSP 90 og fatigue hos nydiagnostiserte pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. h) Substudie av SUSI-studien: Cøliaki og fatigue, hvor fatigue hos nydiagnostiserte cøliakipasienter skal registreres, og deretter sammenlignes med funn hos nydiagnostiserte IBD pasienter og friske kontrollpersoner. i) Fatigue ved psoriasis versus inflammatorisk tarmsykdom og friske kontrollpersoner, prevalens av signifikant fatigue, sammenheng med sykdomsaktivitet og betydning av selekterte betennelsesfaktorer. Utenlandsopphold: Opphold i Oklahoma ble gjennomført september 2017. Kontakt med Professor Kathy Sivils ved OMRF (Oklahoma Medical Research Foundation). Omfattet fagmøte, Biomarkers and targeted therapeutics in Sjøgren´s syndrome conference. Posterpresentasjon: Fatigue and disease activity – examples from patients with inflammatory bowel disease and psoriasis. Nettverksmøte ledet av OMRF. Gjennomgang av genetiske analyser, funn og strategi. Patologiske mekanismer ved inflammasjon, fatigue, genetikk og kontakt med sentrale fagpersoner.
2015
Fatigue hos pasienter med nyoppdaget ulcerøs kolitt avtar etter konvensjonell behandling og medisinsk oppfølging.Fatigue – utmattelse og uttalt tretthet – er et betydelig problem hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Vi fant i førsteartikkelen for prosjektet at om lag 50% av pasienter med nyoppdaget sykdom hadde betydelig fatigue. I den andre artikkelen i dette prosjektet med tittelen «Conventional treatment regimens for ulcerative colitis alleviate fatigue» undersøkte vi respons på fatigue ved konvensjonell (ikke-biologisk) behandling etter tre måneder hos pasienter med ulcerøs kolitt. Åttito pasienter med nyoppdaget sykdom ble inkludert i studien, og fikk gjennomført koloskopi ved diagnosetidspunkt og etter tre måneder. Sykdomsaktivitet ble målt ved hjelp av Mayo score, CRP og fekal calprotectin. Fatigue ble undersøkt ved fatigue «Visual analog scale», fVAS. Depressive symptomer ble registert ved «Hospital anxiety and depression scale – depression subscale», HADS-D. Vi undersøkte om det forelå assosiasjoner over tid mellom fatigue og variabler for sykdomsaktivitet, samt hemoglobin og ferritin. Vi fant at median fVAS nivåer ble redusert, sammen med Mayo score, CRP og fekal calprotectin nivåer. HADS-D var uendret, mens hemoglobinnivåene økte etter tre måneder. Økt fVAS var over tid assosiert med høyere Mayo score, HADS-D og ferritinverdier, samt lavere alder. Vi fant derimot ikke assosiasjoner mellom fatigue og CRP, fekal calprotectin og Mayo endoskopisk subscore. Konklusjonen var at sykdomsaktivitet og fatigue var lavere etter tre måneders konvensjonell behandling for ulcerøs kolitt. Over tid var kraftigere fatigue assosiert med økte ulcerøs kolitt symptomer, men ikke med mer objektive markører for sykdomsaktivitet eller sykdomsutbredelse i tykktarm. Standardbehandling og medisinsk oppfølging kan redusere fatigue hos pasienter med ulcerøs kolitt.
2014
Første artikkel i arbeidet viser at fatigue er et betydelig problem hos pasienter med nydiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom.Fatigue - utmattelse og sykelig tretthet - forekommer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (eng. IBD) som har aktiv, så vel som inaktiv sykdom, og medfører problemer i form av redusert livskvalitet, redusert yteevne i dagliglivet og nedsatt arbeidsevne. Kunnskap om omfang og grad av fatigue ved IBD er begrenset, og de biologiske mekanismene som gir fatigue er uklare. I dette prosjektet vil vi ved hjelp av data fra en prospektiv kohortestudie ("SUS-IBD studie") med nydiagnostiserte IBD pasienter undersøke eventuelle sammenhenger mellom fatigue og kliniske sykdomsfaktorer ved nydiagnostisert sykdom, mellom fatigue og det kliniske sykdomsforløpet etter IBD behandling, mellom fatigue og cytokinprofiler, samt undersøke markører for oksidativt stress både i blod og i tarmbiopsier. Vi vil undersøke om det er sammenheng mellom inflammasjonsmarkøren HMGB1 og grad av fatigue, samt mellom HSP 90 og fatigue. Vi vil ved hjelp av transkriptomanalyser undersøke om det finnes spesifikke aktiverte mekanismeveier hos ulcerøs kolitt pasienter med mye versus lite fatigue. I tillegg vil vi genotype nærmere 200 pasienter med IBD og sammenligne med ca 2000 pasienter med primært Sjøgrens syndrom (pSS) for å lete etter felles kandidatgener for kronisk fatigue. I førsteartikkelen for prosjektet, med tittel "Fatigue in newly diagnosed inflammatory bowel disease", undersøkte vi 81 pasienter med nydiagnostisert Ulcerøs kolitt (n=60) og Crohns sykdom (n=21) for fatigue ved hjelp av "Fatigue severity scale", FSS, og fatigue "Visual analogue scale" , fVAS og sammenlignet dette med alders - og kjønnsmatchede friske individer. Med en cut-off på > 4 for FSS and > 50 for fVAS fant vi at hhv 47% og 42% av ulcerøs kolitt pasientene hadde fatigue, og 62% og 48% av pasienter med Crohns sykdom hadde fatigue. Dette var signifikant mer fatigue enn hos friske kontrollpasienter. Selv om høyere fekal calprotektin nivåer medførte mer fatigue målt ved FSS, fant vi ikke en signifikant sammenheng. I en multivariat regresjonsanalyse var det heller ikke signifikant sammenheng mellom kliniske sykdomsvariable ("Partial Mayo Score", "Harvey Bradshaw Index", CRP og fekal calprotektin) og fatigue. Konklusjonen var at omlag 50% av pasientene med IBD hadde fatigue ved diagnosetidspunktet, men at grad av fatigue ikke var assossiert med sykdomsaktivitet.
Vitenskapelige artikler
Opheim R, Moum B, Grimstad BT, Jahnsen J, Prytz Berset I, Hovde Ø, Huppertz-Hauss G, Bernklev T, Jelsness-Jørgensen LP

Self-esteem in patients with inflammatory bowel disease.

Qual Life Res 2020 Jul;29(7):1839-1846. Epub 2020 mar 6

PMID: 32144613

Grimstad T, Kvivik I, Kvaløy JT, Aabakken L, Omdal R

Heat-shock protein 90

Innate Immun 2020 02;26(2):146-151. Epub 2019 okt 10

PMID: 31601148

Skjellerudsveen BM, Omdal R, Grimstad T

Fatigue in celiac disease: A review of the literature.

JGH Open 2019 Jun;3(3):242-248. Epub 2019 jan 8

PMID: 31276043

Grimstad T, Carlsen A, Karlsen LN

Medical management of fistulising Crohn's disease.

Tidsskr Nor Laegeforen 2019 01 15;139(1). Epub 2019 jan 9

PMID: 30644688

Carlsen A, Grimstad TB, Karlsen LN, Greve OJ, Norheim KB, Lea D

A case of Ménétriere´s disease treated with the monoclonal antibody cetuximab.

Clin J Gastroenterol 2019 Dec;12(6):562-565. Epub 2019 mai 23

PMID: 31123980

Frigstad SO, Høivik ML, Jahnsen J, Cvancarova M, Grimstad T, Berset IP, Huppertz-Hauss G, Hovde Ø, Bernklev T, Moum B, Jelsness-Jørgensen LP

Pain Severity and Vitamin D Deficiency in IBD Patients.

Nutrients 2019 Dec 20;12(1). Epub 2019 des 20

PMID: 31877637

Omdal R, Skoie IM, Grimstad T

Fatigue is common and severe in patients with mastocytosis.

Int J Immunopathol Pharmacol 2018 Jan-Dec;32():2058738418803252.

PMID: 30350746

Lauvsnes MB, Tjensvoll AB, Maroni SS, Kvivik I, Grimstad T, Greve OJ, Harboe E, Gøransson LG, Putterman C, Omdal R

The blood-brain barrier, TWEAK, and neuropsychiatric involvement in human systemic lupus erythematosus and primary Sjögren's syndrome.

Lupus 2018 Nov;27(13):2101-2111. Epub 2018 okt 3

PMID: 30282561

Frigstad SO, Høivik ML, Jahnsen J, Cvancarova M, Grimstad T, Berset IP, Huppertz-Hauss G, Hovde Ø, Bernklev T, Moum B, Jelsness-Jørgensen LP

Fatigue is not associated with vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease patients.

World J Gastroenterol 2018 Aug 07;24(29):3293-3301.

PMID: 30090009

Carlsen A, Omdal R, Leitao KØ, Isaksen K, Hetta AK, Karlsen LN, Aabakken L, Bolstad N, Warren D, Lundin KEA, Grimstad T

Subtherapeutic concentrations of infliximab and adalimumab are associated with increased disease activity in Crohn's disease.

Therap Adv Gastroenterol 2018;11():1756284818759930. Epub 2018 mar 14

PMID: 29623105

Katle EJ, Hatlebakk JG, Grimstad T, Kvaløy JT, Steinsvåg SK

Gastro-oesophageal reflux in patients with chronic rhino-sinusitis investigated with multichannel impedance - pH monitoring.

Rhinology 2017 Mar 01;55(1):27-33.

PMID: 28214352

Frigstad SO, Høivik M, Jahnsen J, Dahl SR, Cvancarova M, Grimstad T, Berset IP, Huppertz-Hauss G, Hovde Ø, Torp R, Bernklev T, Moum B, Jelsness-Jørgensen LP

Vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease: prevalence and predictors in a Norwegian outpatient population.

Scand J Gastroenterol 2017 Jan;52(1):100-106. Epub 2016 sep 23

PMID: 27603182

Grimstad T, Norheim KB, Kvaløy JT, Isaksen K, Leitao K, Carlsen A, Karlsen LN, Aabakken L, Omdal R

Conventional treatment regimens for ulcerative colitis alleviate fatigue - an observational cohort study.

Scand J Gastroenterol 2016 Oct;51(10):1213-9. Epub 2016 jun 16

PMID: 27310658

Vikse J, Cacic DL, Carlsen A, Cooper TJ, Grimstad T

A man in his 30s with ulcerative colitis and pancytopenia.

Tidsskr Nor Laegeforen 2016 Jun;136(11):1010-4. Epub 2016 jun 21

PMID: 27325035

Jelsness-Jørgensen LP, Moum B, Grimstad T, Jahnsen J, Opheim R, Prytz Berset I, Hovde Ø, Torp R, Frigstad SO, Huppertz-Hauss G, Bernklev T

Validity, Reliability, and Responsiveness of the Brief Pain Inventory in Inflammatory Bowel Disease.

Can J Gastroenterol Hepatol 2016;2016():5624261. Epub 2016 jun 19

PMID: 27446848

Grimstad T, Norheim KB

Fatigue in inflammatory bowel disease.

Tidsskr Nor Laegeforen 2016 Nov;136(20):1721-1724. Epub 2016 nov 8

PMID: 27830906

Grimstad T, Skoie IM, Doerner J, Isaksen K, Karlsen L, Aabakken L, Omdal R, Putterman C

TWEAK is not elevated in patients with newly diagnosed inflammatory bowel disease.

Scand J Gastroenterol 2017 Apr;52(4):420-424. Epub 2016 des 31

PMID: 28040992

Grimstad T, Norheim KB, Isaksen K, Leitao K, Hetta AK, Carlsen A, Karlsen LN, Skoie IM, Gøransson L, Harboe E, Aabakken L, Omdal R

Fatigue in Newly Diagnosed Inflammatory Bowel Disease.

J Crohns Colitis 2015 Sep;9(9):725-30. Epub 2015 mai 19

PMID: 25994356

Jelsness-Jørgensen LP, Frigstad SO, Moum B, Grimstad T, Opheim R, Jahnsen J, Bernklev T

Pain may be an important factor to consider in inflammatory bowel disease patients troubled by fatigue

United European Gastroenterology Journal, 2016

Deltagere
  • Roald Omdal Leder av forskningsgruppe
  • Katrine Brække Norheim Prosjektdeltaker
  • Terje Jan Kvaløy Prosjektdeltaker
  • Lars Aabakken Prosjektdeltaker
  • Tore Grimstad Prosjektleder
  • Kathy Sivils Prosjektdeltaker
  • Grete Jonsson Prosjektdeltaker
  • Jan Terje Kvaløy Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler