eRapport

Redefinering av autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 - ny ikke-klassisk form kamulert som vanlig autoimmunitet

Prosjekt
Prosjektnummer
911878
Ansvarlig person
Eystein Husebye
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Inflammatory and Immune System, Metabolic and Endocrine
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2016 - sluttrapport
Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret ikke lenger klart skiller mellom eget vev og fremmede organismer som bakterier og virus, og dermed starter en ødeleggende immunreaksjon mot eget vev. Autoimmun regulator (AIRE) genet som uttrykkes i en tymus har en helt sentral rolle i å fjerne immunceller som reagerer mot eget vev fra det immunologiske repertoaret. Ved å fremme uttrykket av mange organ-spesifikke proteiner og vise disse fram for umodne immunceller kan disse identifiseres og avlives før de kommer ut på patrulje i sirkulasjonen. AIRE-genet finnes i 2 eksemplarer og når begge er endret ved mutasjon oppstår sykdommen autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1). APS-1 er en recessivt arvelig autoimmun modellsykdom som kjennetegnes av binyrebarksvikt (Addisons sykdom), hypoparatyreoidisme og kroniske soppinfeksjoner med Candida albicans. I tillegg framviser pasientene autoimmune reaksjoner mot en rekke andre vev i kroppen som hud (utslett og depigmenterte flekker (vitiligo)), hår (flekkvist hårtap (alopeci)), magesekk (autoimmun gastritt med pernisiøs anemi), lever (hepatitt), hornhinne og emalje. APS-1 er en modellsykdom for autoimmunitet og studier av pasienter og dyremodeller har vært helt avgjørende for å forstå AIRE sin rolle i immunforsvaret og mekanismer bak autoimmunitet. I dette prosjektet har vi med utgangspunkt i kliniske observasjoner i en familie med APS-1 funnet en ny form for polyendokrint syndrom. I den første familien vi studerte fant vi bare fant 1 mutasjon i AIRE-genet og dominant arvegang. Molekylære studier viste at familiens mutasjon førte til at mutert AIRE-protein hemmet virkningen av normalt AIRE når effekten ble testet i celleforsøk der både mutert og normalt AIRE ble satt inn i cellene. Vi fortsatt så med å lete etter lignende mutasjoner i databaser og i vårt eget Nasjonale register for autoimmune sykdommer. Flere familier med lignende mutasjoner i det såkalte PHD1-domenet og med dominant arvegang ble identifisert med mutasjoner i samme område av genet. Alle disse ble så testet for dominant negativ effekt. Den kliniske karakteriseringen viste at spesielt vitiligo og pernisiøs anemi var vanlige manifestasjoner i familiene og da vi lette etter slike familier i biobanker med henholdsvis vitiligo og pernisiøs anemipasienter fant vi ytterligere familier. Vi valgte å kalle disse dominante familiene ikke-klassisk APS-1 da vi publiserte resultatene i de ledende immunologitidsskriftet Immunity der artikkelen ble ledsaget av både en leder og forsideillustrasjon. Studiene er videreført med generering av en musemodell med flere dominante mutasjoner og karakterisering av disse er i startfasen. Videre har vi siden identifisert flere nye familier med ikke-klassisk APS-1 og utført en nasjonal kartlegging av alle APS-1pasienter og alle med hypoparatyreoidisme i Norge, både kliniske aspekter og hvilke autoantistoffer disse har i sirkulasjonen. Sammenfatningsvis har prosjektet ført til identifisering av en ny monogen form for autoimmun sykdom, såkalt ikke-klassisk APS-1 som ligner vanlig organ-spesifikk autoimmunitet. Diagnostisering av denne formen er viktig for at pasienter og familier skal kunne tilbys persontilpasset behandling og oppfølging. Prosjektet har bidratt til definering av en ny form for autoimmunt polyendokrin svikt som er monogent arvelig og viser dominant arvegang. Identifisering og korrekt klassifisering av slike pasienter er av antatt stor klinisk betydning fordi pasientene selv og familiemedlemmer sannsynligvis har økt risiko for utvikling av andre organ-spesifikke autoimmune sykdommer. Tidlig identifisering og behandling av potensielt livstruende tilstander som binyrebarksvikt og hypoparatyeoidisme er av stor verdi for å forebygge skade og mortalitet. Til hjelp i diagnostikk og oppfølging er det med Hormonlaboratoriet på Haukeland universitetssykehus og Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen etablert flere autoantistoffundersøkelsler som kan bidra til tidlig diagnostikk av APS-1 og liknende sykdommer, blant annet analyser av interferon omega, NALP5 og IL-22 autoantistoffer som alle regnes som spesifikke for APS-1. Dernest er det ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland universitetssykehus etablert sekvensering av AIRE-genet. Prøver og henvisninger av pasienter mottas fra hele Norge og tidvis fra utlandet.
2015
Dominante mutasjoner i AIRE-genet gir familiær autoimmun sykdom liknende autoimmun polyendokrint syndrom type 1 (APS-1), der vitiligo og pernisiøs anemi er overrepresentert. Autoimmun sykdom grunnet dominante mutasjoner i AIRE er mer vanlig enn tidligere antatt, og basert på våre funn må APS-1 reklassifiseres i en klassisk og en ikke-klassisk form.Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret ikke lenger klart skiller mellom eget vev og fremmede organismer som bakterier og virus, og dermed starter en ødeleggende immunreaksjon mot eget vev. Autoimmun regulator (AIRE) genet er sentral i denne prosessen, og to mutasjoner i AIRE (recessive arv) fører til den autoimmune sykdommen autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1). APS-1 kjennetegnes av binyrebarksvikt (Addisons sykdom), hypoparatyreoidisme og kroniske soppinfeksjoner med Candida albicans. I tillegg er autoimmune reaksjoner mot en rekke andre vev i kroppen vanlig som vitiligo, autoimmun gastritt med pernisiøs anemi og alopesi. Vi identifiserte en familie med klinisk APS 1 der vi kun fant en genforandring i AIRE. Denne familien dannet grunnlaget for denne studien, og vi har i dag kartlagt flere familier sykdomsbilde der vi kun finner en mutasjon i AIRE. Familiene har ulike fenotyper som spenner fra klassisk APS-I (diagnostisert med to av tre av hovedkomponentene nevnt over) til isolert organ spesifikk autoimmunitet med vitiligo og pernisiøs anemi. Vi har kartlagt disse familiene klinisk, biokjemisk og genetisk, og funnet at de heterozygote mutasjonene er lokalisert i et spesielt domene av domene av genet, det såkalte «plant homeo domain 1 (PHD1). Denne delen av genet er kritisk for AIRE sin funksjon da den hjelper AIRE til å binde seg til spesifikke steder i kromosomet. Ved hjelp av analyser av genuttrykk, strukturmodellering og avansert mikroskopi av AIRE-molekyler merket med fluoriserende proteiner, har vi fått innsikt i hvordan disse mutasjonene påvirker AIRE sin funksjon. Mens en person som har et mutert og et friskt AIRE-gen vanligvis er frisk, kan bærere av disse bestemte mutasjonene utvikle autoimmun sykdom gjennom en såkalt dominant negativ effekt. Det betyr at det muterte proteinet ødelegger funksjonen til det friske proteinet. Disse resultatene ble nylig publisert i den prestisjetunge journalen «Immunity», der hovedkonklusjonen er at APS 1 er mer vanlig enn tidligere antatt grunnet dominante mutasjoner i AIRE, og AIRE er en viktig faktor å undersøke der man ser familiær opphopning av vanlige, autoimmune sykdommer. Artikkelen ble ledsaget av en leder og vi ble invitert til å illustrere forsiden av juninummeret av Immunity der artikkel og leder ble trykket. Nyheten ble også dekket av en artikkel i Bergens Tidende, og i etterkant av denne ble vi kontaktet av rundt 20 familier som ville inkluderes i studien. Av disse har vi til nå identifisert en ny familie som har en slik mutasjon, og en pasient med to mutasjoner i AIRE som nå ble diagnostisert med APS-1 etter å ha vært alvorlig syk i flere år. Vi er nå i gang med å utvide pasientpopulasjonen vår og for å se nærmere på andre genetiske varianter i AIRE som kan gi en liknende effekt. For å bedre kunne karakterisere hvordan disse mutasjonene påvirker immunsystemet er vi i gang mer å utvikle en musemodell basert på mutasjonen vi fant i den første familien. Denne vil kunne gi mer inngående svar på de molekylære mekanismene for dominant arv, og hvordan de dominante mutasjonene skiller seg fra de recessive.
2014
Dominante mutasjoner i AIRE gir familiær autoimmun sykdom som likner autoimmun polyendokrint syndrom type 1 (APS 1) men er ofte mildere. Vitiligo og pernisiøs anemi er overrepresentert i familier som er undersøkt. Autoimmun sykdom grunnet dominante AIRE-mutasjoner vanlig enn tidligere antatt.Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret ikke lenger skiller mellom eget og fremmed (som bakterier og virus), der immunreaksjonen ødelegger eget vev. Autoimmun regulator (AIRE) genet er sentral i denne prosessen, og to mutasjoner i AIRE (recessiv arv) fører til den autoimmune sykdommen autoimmun polyendokrint syndrom type 1 (APS 1). APS kjennetegnes av svikt i binyrene (Addison’s sykdom), hypoparatyroidisme og kroniske candida infeksjoner, og andre automimmune symptomer er også vanlig, som vitiligo, pernisiøs anemi, gastritt og alopesi. Vi identifiserte en familie med klinisk APS 1 der vi kun fant en genforandring AIRE. Denne familien dannet grunnlaget for studien, og vi har nå karakterisert flere slike familier der vi kun finner en mutasjon i AIRE. Familiene har ofte en ulik fenotype, både med klassisk APS-I (diagnostisert med to av tre av hovedkomponentene Addison’s sykdom, hypoparathyroidisme og / eller kronisk Candida infeksjon) og med organ spesifikk autoimmunitet som vitiligo og pernisiøs anemi. Vi har kartlagt disse familiene klinisk, biokjemisk og genetisk, og funnet at de heterozygote mutasjonene ligger i et begrenset område i AIRE. Dette området binder DNA, og er kritisk for at proteinet skal kunne utføre sin funksjon som en transkripsjonsfaktor. Gjennom analyser av gen-utrykk, struktur-modellering og ved hjelp av å se på co-lokalisering i cellen har vi fått innsikt i den mekanistiske funksjonen til disse spesielle mutasjonene og hvordan de utøver en dominant, negativ effekt i cellen. Disse studiene har vært utført i cellekulturer, og vi er nå i gang med å utvikle en musemodell basert på mutasjonen vi fant i den første familien. Denne vil kunne gi mer inngående svar på de molekylære mekanismene for dominant arv, og hvordan de dominante mutasjonene skiller seg fra de recessive, og en viktig faktor i å drive prosjektet videre. APS 1 er mer vanlig enn tidligere antatt grunnet dominante mutasjoner i AIRE, og AIRE er en viktig faktor å undersøke der man ser familiær opphopning av vanlige, autoimmune sykdommer.
Vitenskapelige artikler
Pazderska A, Oftedal BE, Napier CM, Ainsworth HF, Husebye ES, Cordell HJ, Pearce SH, Mitchell AL

A Variant in the BACH2 Gene Is Associated With Susceptibility to Autoimmune Addison's Disease in Humans.

J Clin Endocrinol Metab 2016 Nov;101(11):3865-3869. Epub 2016 sep 28

PMID: 27680876

Bruserud Ø, Oftedal BE, Wolff AB, Husebye ES

AIRE-mutations and autoimmune disease.

Curr Opin Immunol 2016 Dec;43():8-15. Epub 2016 aug 6

PMID: 27504588

Meyer S, Woodward M, Hertel C, Vlaicu P, Haque Y, Kärner J, Macagno A, Onuoha SC, Fishman D, Peterson H, Metsküla K, Uibo R, Jäntti K, Hokynar K, Wolff AS, , Krohn K, Ranki A, Peterson P, Kisand K, Hayday A

AIRE-Deficient Patients Harbor Unique High-Affinity Disease-Ameliorating Autoantibodies.

Cell 2016 Jul 28;166(3):582-95. Epub 2016 jul 14

PMID: 27426947

Simunkova K, Husebye ES

Adrenal Insufficiency Therapy: How to Keep the Balance between Good Quality of Life and Low Risk for Long-Term Side Effects?

Front Horm Res 2016;46():196-210. Epub 2016 mai 23

PMID: 27212041

Astor MC, Løvås K, Debowska A, Eriksen EF, Evang JA, Fossum C, Fougner KJ, Holte SE, Lima K, Moe RB, Myhre AG, Kemp EH, Nedrebø BG, Svartberg J, Husebye ES

Epidemiology and Health-Related Quality of Life in Hypoparathyroidism in Norway.

J Clin Endocrinol Metab 2016 Aug;101(8):3045-53. Epub 2016 mai 17

PMID: 27186861

Abramson J, Husebye ES

Autoimmune regulator and self-tolerance - molecular and clinical aspects.

Immunol Rev 2016 May;271(1):127-40.

PMID: 27088911

Bensing S, Hulting AL, Husebye ES, Kämpe O, Løvås K

MANAGEMENT OF ENDOCRINE DISEASE: Epidemiology, quality of life and complications of primary adrenal insufficiency: a review.

Eur J Endocrinol 2016 Sep;175(3):R107-16. Epub 2016 apr 11

PMID: 27068688

Landegren N, Pourmousa Lindberg M, Skov J, Hallgren Å, Eriksson D, Lisberg Toft-Bertelsen T, MacAulay N, Hagforsen E, Räisänen-Sokolowski A, Saha H, Nilsson T, Nordmark G, Ohlsson S, Gustafsson J, Husebye ES, Larsson E, Anderson MS, Perheentupa J, Rorsman F, Fenton RA, Kämpe O

Autoantibodies Targeting a Collecting Duct-Specific Water Channel in Tubulointerstitial Nephritis.

J Am Soc Nephrol 2016 Oct;27(10):3220-3228. Epub 2016 mar 16

PMID: 26984885

Hetemäki I, Jarva H, Kluger N, Baldauf HM, Laakso S, Bratland E, Husebye ES, Kisand K, Ranki A, Peterson P, Arstila TP

Anticommensal Responses Are Associated with Regulatory T Cell Defect in Autoimmune Polyendocrinopathy-Candidiasis-Ectodermal Dystrophy Patients.

J Immunol 2016 Apr 01;196(7):2955-64. Epub 2016 feb 22

PMID: 26903483

Landegren N, Sharon D, Freyhult E, Hallgren Å, Eriksson D, Edqvist PH, Bensing S, Wahlberg J, Nelson LM, Gustafsson J, Husebye ES, Anderson MS, Snyder M, Kämpe O

Proteome-wide survey of the autoimmune target repertoire in autoimmune polyendocrine syndrome type 1.

Sci Rep 2016 Feb 01;6():20104. Epub 2016 feb 1

PMID: 26830021

Bornstein SR, Allolio B, Arlt W, Barthel A, Don-Wauchope A, Hammer GD, Husebye ES, Merke DP, Murad MH, Stratakis CA, Torpy DJ

Diagnosis and Treatment of Primary Adrenal Insufficiency: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline.

J Clin Endocrinol Metab 2016 Feb;101(2):364-89. Epub 2016 jan 13

PMID: 26760044

Simunkova K, Jovanovic N, Rostrup E, Methlie P, Øksnes M, Nilsen RM, Hennø H, Tilseth M, Godang K, Kovac A, Løvås K, Husebye ES

Effect of a pre-exercise hydrocortisone dose on short-term physical performance in female patients with primary adrenal failure.

Eur J Endocrinol 2016 Jan;174(1):97-105. Epub 2015 okt 22

PMID: 26494876

Astor MC, Løvås K, Wolff AS, Nedrebø B, Bratland E, Steen-Johnsen J, Husebye ES

Hypomagnesemia and functional hypoparathyroidism due to novel mutations in the Mg-channel TRPM6.

Endocr Connect 2015 Dec;4(4):215-22. Epub 2015 aug 13

PMID: 26273099

Wolff AS, Mitchell AL, Cordell HJ, Short A, Skinningsrud B, Ollier W, Badenhoop K, Meyer G, Falorni A, Kampe O, Undlien D, Pearce SH, Husebye ES

CTLA-4 as a genetic determinant in autoimmune Addison's disease.

Genes Immun 2015 Sep;16(6):430-6. Epub 2015 jul 23

PMID: 26204230

Landegren N, Sharon D, Shum AK, Khan IS, Fasano KJ, Hallgren Å, Kampf C, Freyhult E, Ardesjö-Lundgren B, Alimohammadi M, Rathsman S, Ludvigsson JF, Lundh D, Motrich R, Rivero V, Fong L, Giwercman A, Gustafsson J, Perheentupa J, Husebye ES, Anderson MS, Snyder M, Kämpe O

Transglutaminase 4 as a prostate autoantigen in male subfertility.

Sci Transl Med 2015 Jun 17;7(292):292ra101.

PMID: 26084804

Oftedal BE, Hellesen A, Erichsen MM, Bratland E, Vardi A, Perheentupa J, Kemp EH, Fiskerstrand T, Viken MK, Weetman AP, Fleishman SJ, Banka S, Newman WG, Sewell WA, Sozaeva LS, Zayats T, Haugarvoll K, Orlova EM, Haavik J, Johansson S, Knappskog PM, Løvås K, Wolff AS, Abramson J, Husebye ES

Dominant Mutations in the Autoimmune Regulator AIRE Are Associated with Common Organ-Specific Autoimmune Diseases.

Immunity 2015 Jun 16;42(6):1185-96.

PMID: 26084028

Mitchell AL, Bøe Wolff A, MacArthur K, Weaver JU, Vaidya B, , , Erichsen MM, Darlay R, Husebye ES, Cordell HJ, Pearce SH

Linkage Analysis in Autoimmune Addison's Disease: NFATC1 as a Potential Novel Susceptibility Locus.

PLoS One 2015;10(6):e0123550. Epub 2015 jun 4

PMID: 26042420

Chuprin A, Avin A, Goldfarb Y, Herzig Y, Levi B, Jacob A, Sela A, Katz S, Grossman M, Guyon C, Rathaus M, Cohen HY, Sagi I, Giraud M, McBurney MW, Husebye ES, Abramson J

The deacetylase Sirt1 is an essential regulator of Aire-mediated induction of central immunological tolerance.

Nat Immunol 2015 Jul;16(7):737-45. Epub 2015 mai 25

PMID: 26006015

Edvardsen K, Bjånesøy T, Hellesen A, Breivik L, Bakke M, Husebye ES, Bratland E

Peripheral Blood Cells from Patients with Autoimmune Addison's Disease Poorly Respond to Interferons In Vitro, Despite Elevated Serum Levels of Interferon-Inducible Chemokines.

J Interferon Cytokine Res 2015 Oct;35(10):759-70. Epub 2015 mai 15

PMID: 25978633

Quinkler M, Dahlqvist P, Husebye ES, Kämpe O

A European Emergency Card for adrenal insufficiency can save lives.

Eur J Intern Med 2015 Jan;26(1):75-6. Epub 2014 des 11

PMID: 25498511

Björnsdottir S, Øksnes M, Isaksson M, Methlie P, Nilsen RM, Hustad S, Kämpe O, Hulting AL, Husebye ES, Løvås K, Nyström T, Bensing S

Circadian hormone profiles and insulin sensitivity in patients with Addison's disease: a comparison of continuous subcutaneous hydrocortisone infusion with conventional glucocorticoid replacement therapy.

Clin Endocrinol (Oxf) 2015 Jul;83(1):28-35. Epub 2015 jan 12

PMID: 25400085

Fichna M, Zurawek M, Bratland E, Husebye ES, Kasperlik-Zaluska A, Czarnocka B, Januszkiewicz-Lewandowska D, Nowak J

Interleukin-2 and subunit alpha of its soluble receptor in autoimmune Addison's disease--an association study and expression analysis.

Autoimmunity 2015 Mar;48(2):100-7. Epub 2014 okt 27

PMID: 25347332

Wolff Anette S B, Kärner Jaanika, Owe Jone F, Oftedal Bergithe E V, Gilhus Nils Erik, Erichsen Martina M, Kämpe Olle, Meager Anthony, Peterson Pärt, Kisand Kai, Willcox Nick, Husebye Eystein S

Clinical and serologic parallels to APS-I in patients with thymomas and autoantigen transcripts in their tumors.

J Immunol 2014 Oct 15;193(8):3880-90. Epub 2014 sep 17

PMID: 25230752

Breivik Lars, Oftedal Bergithe E V, Bøe Wolff Anette S, Bratland Eirik, Orlova Elizaveta M, Husebye Eystein S

A novel cell-based assay for measuring neutralizing autoantibodies against type I interferons in patients with autoimmune polyendocrine syndrome type 1.

Clin Immunol 2014 Jul;153(1):220-7. Epub 2014 mai 2

PMID: 24792136

Dawoodji Amina, Chen Ji-Li, Shepherd Dawn, Dalin Frida, Tarlton Andrea, Alimohammadi Mohammad, Penna-Martinez Marissa, Meyer Gesine, Mitchell Anna L, Gan Earn H, Bratland Eirik, Bensing Sophie, Husebye Eystein S, Pearce Simon H, Badenhoop Klaus, Kämpe Olle, Cerundolo Vincenzo

High frequency of cytolytic 21-hydroxylase-specific CD8+ T cells in autoimmune Addison's disease patients.

J Immunol 2014 Sep 1;193(5):2118-26. Epub 2014 jul 25

PMID: 25063864

Brønstad Ingeborg, Breivik Lars, Methlie Paal, Wolff Anette S B, Bratland Eirik, Nermoen Ingrid, Løvås Kristian, Husebye Eystein S

Functional studies of novel CYP21A2 mutations detected in Norwegian patients with congenital adrenal hyperplasia.

Endocr Connect 2014;3(2):67-74. Epub 2014 apr 15

PMID: 24671123

Hellesen A, Edvardsen K, Breivik L, Husebye E S, Bratland E

The effect of types I and III interferons on adrenocortical cells and its possible implications for autoimmune Addison's disease.

Clin Exp Immunol 2014 Jun;176(3):351-62.

PMID: 24666275

Oksnes Marianne, Björnsdottir Sigridur, Isaksson Magnus, Methlie Paal, Carlsen Siri, Nilsen Roy M, Broman Jan-Erik, Triebner Kai, Kämpe Olle, Hulting Anna-Lena, Bensing Sophie, Husebye Eystein S, Løvås Kristian

Continuous subcutaneous hydrocortisone infusion versus oral hydrocortisone replacement for treatment of addison's disease: a randomized clinical trial.

J Clin Endocrinol Metab 2014 May;99(5):1665-74. Epub 2014 feb 11

PMID: 24517155

Husebye E S, Allolio B, Arlt W, Badenhoop K, Bensing S, Betterle C, Falorni A, Gan E H, Hulting A-L, Kasperlik-Zaluska A, Kämpe O, Løvås K, Meyer G, Pearce S H

Consensus statement on the diagnosis, treatment and follow-up of patients with primary adrenal insufficiency.

J Intern Med 2014 Feb;275(2):104-15. Epub 2013 des 16

PMID: 24330030

Hegvik Tor-Arne, Husebye Eystein S, Haavik Jan

Autoantibodies targeting neurotransmitter biosynthetic enzymes in attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD).

Eur Child Adolesc Psychiatry 2014 Feb;23(2):115-7. Epub 2013 mai 28

PMID: 23712861

Doktorgrader
Richard Alexander Hellesen

Immuno-endocrine interactions in autoimmune Addison’s disease

Disputert:
mars 2016
Hovedveileder:
Eirik Bratland
Kine Susann Waade Edvardsen

Autoimmunity and viral immunity in Addison's disease

Disputert:
november 2015
Hovedveileder:
Eystein Sverre Husebye
Ingeborg Brønstad

Genetics of autoimmune Addison's disease and congential adrenal hyperplasia

Disputert:
mars 2015
Hovedveileder:
Eystein Sverre Husebye
Trine Elholm Bjånesøy

DNA methylation in adrenal gland physiology and pathology

Disputert:
mai 2015
Hovedveileder:
Marit Bakke
Deltagere
  • Jakub Abramson Prosjektdeltaker
  • Johan Svartberg Prosjektdeltaker
  • Kristian J Fougner Prosjektdeltaker
  • Siri Carlsen Prosjektdeltaker
  • Bjørn Gunnar Nedrebø Prosjektdeltaker
  • Anders Palmstrøm Jørgensen Prosjektdeltaker
  • Martina Erichsen Prosjektdeltaker
  • Kristian Løvås Prosjektdeltaker
  • Richard Alexander Hellesen Ph.d.-kandidat
  • Eirik Bratland Prosjektdeltaker
  • Anette Susanne Bøe Wolff Prosjektdeltaker
  • Bergithe Eikeland Oftedal Postdoktor
  • Eystein Sverre Husebye Prosjektleder
  • Anne Grethe Myhre Prosjektdeltaker
  • Per Knappskog Prosjektdeltaker
  • Martina M Erichsen Prosjektdeltaker
  • Øyvind Bruserud Ph.d.-kandidat
  • Martina Moter Erichsen Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler