eRapport

Multimodal hjerteavbilding ved iskemisk hjertesykdom

Prosjekt
Prosjektnummer
911896
Ansvarlig person
Mai Tone Lønnebakken
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Åpen prosjektstøtte
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2018 - sluttrapport
I prosjektet multimodal hjerteavbilding ved iskemisk hjertesykdom har vi undersøkt 132 pasienter (gjennomsnittsalder 63 år, 56% kvinner) med symptomer på stabil angina pectoris og der CT koronarangiografi har vist non-obstruktiv koronarsykdom. Alle pasienter har fylt ut skjema som inneholder demografiske opplysninger, opplysninger om kardiovaskulære risikofaktorer, kardiovaskulær sykdom og medikamenter. Symptombyrde og livskvalitet er kartlagt gjennom standardiserte spørreskjemaer. I tillegg til klinisk undersøkelse er det utført bestemmelse av aortastivhet med karotis-femoralis applasjonstonometri med registering av pulsbølge hastighet, hjertets struktur og funksjon er undersøkt med ekkokardiografi og forekomst og utbredelse av myokardiskemi er påvist ved myokardial kontrast stressekkokardiografi. Plakkbyrde og plakkmorfologi i hjertets kransårer ved CT koronarangiografi er også kartlagt. Det er også innsamlet blod og urinprøver til biobank for senere analyse. I denne høy-risiko populasjonen har vi påvist at 53% av pasientene hadde myokardiskemi til tross for at de ikke har signifikante obstruksjon i koronararteriene. Pasienter med iskemi hadde venstre ventrikkel hypertrofi og økt aortastivhet og venstre ventrikkel mass og pulsbølge hastighet var høyere hos pasienter med iskemi. Koronarplakkbyrde eller plakkvolum bestemt ved et semiautomatisk analyseverktøy QAngio CT Research Edition var også større hos pasienter med myokardiskemi og det var en sammenheng mellom plakkvolum og utbredelse av myokardiskemi. Resultene er presentert på internasjonale og nasjonale konferanser og artikler er under revisjon og utarbeidelse. Deler av prosjektet inngår som delprosjekt i en phd avhandling med planlagt disputas våren 2020. Prosjektet har vist at det kan foreligge myokardiskemi også hos pasienter med symptomer som passer med angina pectoris og der det kun foreligger non-obstruktive forandringer i koronarkarene. Vi har demonstret at forekomsten av iskemi er størst hos pasienter med venstre ventrikkel hypertrofi, økt aorta stivhet og ved stort plakkvolum i koronararteriene. Siden non-obstruktiv koronarsykdom påvises hos majoriteten av pasienter som utredes med CT koronarangiografi på mistanke om stabil angina pectoris kan våre resultater bidra til å endre videre utredning og behandlingspraksis hos denne store pasient gruppen. Resultatene understreker også nødvendigheten av aggressiv behandling av modifiserbare kardiovaskulære risikofaktorer som hypertensjon, diabetes, hyperkolestrolemi og røyking.
2017
Ved non-obstruktiv koronarsykdom (<50% stenose på koronar CT angiografi) har 53% regional iskemi under myokardial kontrast stress ekkokardiografi. Hypertensjon, ekkokardiografisk venstre ventrikkel hypertrofi og økt aortastivhet er assosiert med myokardiskemi. Betydningen av koronar plakkbyrde og høy-risko plakk for iskemi undersøkes i prosjektet.Vi har undersøkt 132 pasienter (alder 63±8 år, 56% kvinner) med brystsmerter eller tung pust ved anstrengelse og påvist non-obstruktiv koronarsykdom ved koronar CT angiografi med systematisk registrering av symptomer, risikofaktorer, livskvalitet, laboratorieprøver inkludert biobank, ekkokardiografi, myokardial kontrast stress ekkokardiografi og applanasjons tonometri med bestemmelse av pulsbølge hastighet som uttrykk for aorta/arterie stivhet. Vi har gjennomført billedanalyser av det ekkokardiografiske billedmaterialet og i tillegg utført plakkbestemmelse og karakterisering av koronar CT angiografi med analyseverktøyet QAngio CT Research Edition (Medis, NL) som er finansiert med midler fra Helse-Vest. I 2017 presenterte vi resultater fra studien som abstract på Chronic Heart Failure Research Meeting i Oslo og EuroEcho i Lisboa som viser at 53% av pasientene har stressindusert iskemi ved kontrast stress ekkokardiografi. Hypertensjon og ekkokardiografisk venstre ventrikkel hypertrofi gir økt risiko for at pasienter med non-obstruktiv koronarsykdom får iskemi. I 2018 vil vi presentere resultater på betydningen av aortastivhet for utvikling av stressindusert myokardiskemi. Vi arbeider nå med å ferdigstille plakkanalysene fra koronar CT angiografi som inngår i et pågående phd prosjekt som planlegges ferdig i 2019. I samarbeid med flere andre pågående forskningsprosjekter vil vi også studere om inflammasjonsmarkører kan ha sammenheng med grad og utbredelse av myokardiskemi, plakkbyrde og forekomst av høy-risko plakk hos pasienter med non-obstruktiv koronarsykdom.

Pasienter med brystsmerter og påvist non-obstruktiv koronarsykdom ved CT får tilbud om inklusjon i studien som innebærer en del tilleggsutredning for å undersøke om man kan finne bedre utredningsalgoritmer for denne pasientgruppen og man har derfor ikke inkludert brukermedvirkning i prosjektet.

2016
I prosjektet Multimodal hjerteavbildning ved iskemisk hjertesykdom undersøker vi om detaljert undersøkelse av koronarkarene med CT koronarangiografi hos pasienter med non-obstruktiv koronarsykdom kan identifisere pasienter med myokardiskemi til tross for at det ikke foreligger signifikante stenoser(>50% lumen diamerter reduksjon).Hos endel pasienter med brystsmerter og/eller tung pust ved anstrengelse kan man ikke påvise betydningsfulle (>50%) stenoser ved koronarangiografi, imidlertid kan endel av disse pasientene likevel ha nedsatt blodstrøm til deler av hjertemuskelen. Vi skal derfor undersøke om mer detaljerte undersøkelser med CT koronarangiografi kan gi ny informasjon om hjertemuskelens blodforsyning. Basert på statistiske styrkeberegninger har vi totalt inkludert 132 pasienter som på klinisk indikasjon ble henvist til CT koronarangiografi fra praktiserende spesialister i vår region. Symptomer og egenrapportert helse ble rutinemessig registrert på standardisert skjema. Pasienter som hadde typiske symptomer, minst en risikofaktor for hjertekarsykdom og der det ble påvist veggforandringer, men ikke >50% stenoser ved koronarangiografi ble forespurt om å delta. Alle de 132 inkluderte deltagerne i prosjektet har nå fått undersøkt arteriestivhet med applanasjons tonometri, ultralyd undersøkelse av hjertet med kontrast i hvile og under medikamentindusert pulsøkning (stressekkokardiografi) for bestemmelse av regional blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Det er også tatt vanlige biokjemiske blodprøver, i tillegg til urin og blod til biobank. Deltagerene har også besvart tre standard spørreskjema om livskvalitet og angina pektoris plager ved inklusjon og etter 3 måneder (SF-12, Hospital Anxiety and Depression Scale og Seattle Angina Questionnaire) som alle er oversatt til norsk. I løpet av 2015 er datainnsamlingen fullført, samtlige pasienter har fått utført kontrast stressekkokardiografi og laboratorieprøver, hos 2 pasienter kunne man ikke utføre arteriestivhetsmåling på grunn av hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg har 129/132 pasienter returnert spørreskjema om livskvalitet og angina pektoris plager etter 3 måneders oppfølging. Omfattende analyse av innsamlet billedmateriale ble påbegynt i 2016, vi ansetter i disse dagen en phd-stipendiat som skal ferdigstille de detaljerte analysene av CT koronarangiografi med bestemmelse av plakk areal, volum, utbredelse så vel som plakksammensetning og koronararterie anatomi. Prosjektet er ventet å kunne gi ny kunnskap om i hvilken grad veggforandringer i koronararteriene kan ha betydning for blodstrøm til hjertemuskelen, men også i hvilken grad en grundigere undersøkelse kan påvise hjertesykdom og også i seg selv føre til bedre mestring av plager. Energimetabolitter og molekylære faktorer som kan ha sammenheng med nedsatt blodgjennomstrømning i hjertemuskelen og veggforandringer i kransårene vil også bli analysert. I løpet av 2017 regner vi med å kunne starte med publisering av resultater fra studien, og deler av prosjektet vil inngå i et phd prosjekt.
2015
I prosjektet Multimodal hjerteavbildning ved iskemisk hjertesykdom undersøker vi om detaljert undersøkelse av computer tomografi bilder av koronararteriene, CT koronarangiografi, kan identifisere personer som har redusert blodstrøm til deler av hjertemuskelen uten at det foreligger >50% forsnevringer på kransårene, non-obstruktiv koronarsykdom.Hos endel pasienter med brystsmerter og/eller tung pust ved anstrengelse kan man ikke påvise betydningsfulle (>50%) stenoser ved koronarangiografi, imidlertid kan endel av disse pasientene likevel ha nedsatt blodstrøm til deler av hjertemuskelen. Vi skal derfor undersøke om mer detaljerte undersøkelser med CT koronarangiografi kan gi ny informasjon om hjertemuskelens blodforsyning. Basert på statistiske styrkeberegninger har vi totalt inkludert 132 pasienter som på klinisk indikasjon ble henvist til CT koronarangiografi fra praktiserende spesialister i vår region. Symptomer og egenrapportert helse ble rutinemessig registrert på standardisert skjema. Pasienter som hadde typiske symptomer, minst en risikofaktor for hjertekarsykdom og der det ble påvist veggforandringer, men ikke >50% stenoser ved koronarangiografi ble forespurt om å delta. Alle de 132 inkluderte deltagerne i prosjektet har nå fått undersøkt arteriestivhet med applanasjons tonometri, ultralyd undersøkelse av hjertet med kontrast i hvile og under medikamentindusert pulsøkning (stressekkokardiografi) for bestemmelse av regional blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Det er også tatt vanlige biokjemiske blodprøver, i tillegg til urin og blod til biobank. Deltagerene har også besvart tre standard spørreskjema om livskvalitet og angina pektoris plager ved inklusjon og etter 3 måneder (SF-12, Hospital Anxiety and Depression Scale og Seattle Angina Questionnaire) som alle er oversatt til norsk. I løpet av 2015 er datainnsamlingen fullført, samtlige pasienter har fått utført kontrast stressekkokardiografi og laboratorieprøver, hos 2 pasienter kunne man ikke utføre arteriestivhetsmåling på grunn av hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg har 129/132 pasienter returnert spørreskjema om livskvalitet og angina pektoris plager etter 3 måneders oppfølging. Omfattende analyse av innsamlede billedmateriale påbegynnes nå med bestemmelse av plakkareal, plakk volum, plakk karakteristika og koronararterieanatomi. Prosjektet er ventet å kunne gi ny kunnskap om i hvilken grad veggforandringer i koronararteriene kan ha betydning for blodstrøm til hjertemuskelen, men også i hvilken grad en grundigere undersøkelse kan påvise hjertesykdom og også i seg selv føre til bedre mestring av plager. Energimetabolitter og molekylære faktorer som kan ha sammenheng med nedsatt blodgjennomstrømning i hjertemuskelen og veggforandringer i kransårene vil også bli analysert. Det vil bli søkt om finansiering av et phd stipend for å gjennomføre detaljerte analyser av CT koronarangiografi bilder. Det foreligger ingen presentasjoner eller publikasjoner for 2015 da billedanalysene foreløpig ikke er avsluttet. Bevillingen fra Helse-Vest har blitt brukt til finansiering av prosjektsykepleier i deltidsstilling for administrasjon, oppfølging og innsamling av spørreskjemaer og assistanse ved kliniske pasientundersøkelser, resten av bevillingen søkes overført til 2016 for datahåndtering og ferdigstilling av billedanalyser.
2014
Prosjektet Multimodal hjerteavbilding ved iskemisk hjertesykdom undersøker om detaljert analyse av computer tomografi bilder av koronararteriene (CT koronar angiografi undersøkelse) kan identifisere personer som har kronisk redusert blodstrøm til deler av hjertemuskelen uten at det foreligger >50% forsnevringer (stenoser) på kransarteriene.Basert på statistisk power-beregning ble 132 pasienter inkludert i dette prosjektet. Deltakerne ble rekruttert blant pasienter henvist til computer tomografi undersøkelse av koronararteriene (CT koronar angiografi) på klinisk indikasjon fra praktiserende hjertespesialisert i vår region. CT laboratoriets personell registrerer pasientens plager og selvrapportert helse på standard skjema som ledd i Hjerteavdelingens rutiner. Deltakere med plager og funn på CT bilder som passet med studiens inklusjonskriterier ble kontaktet telefonisk og fikk deretter tilsendt informasjonsskriv og samtykkeskjema. Prosjektet ble delfinansiert fra MedViz, i tillegg ble utstyr til aplanasjonstonometer innkjøpt for donasjon fra Simon Fougner Hartmanns familiefond og den moderne CT maskin var en gave fra familien Mohn til hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Totalt 132 pasienter med brystsmerter og påvist veggforandringer, men uten >50% stenoser i kransarteriene på CT koronar angiografi undersøkelse samtykket til deltakelse i prosjektet og ble videre undersøkt med måling av arteriestivhet ved hjelp av applanasjons tonometer og med ultralydundersøkelse av hjertet med kontrast i hvile og under medikamentindusert pulsøkning (stressekkokardiografi). De siste pasientene startet sine undersøkelser i desember 2014. Deltakerne besvarte også tre standard spørreskjema om livskvalitet og angina pektoris plager (SF12, Hospital Anxiety and Depression Scale og Seattle Angina Questionnaire) som alle er oversatt til norsk. For å vurdere effekten av mer omfattende diagnostikk på deltakernes helseopplevelse, besvares spørreskjemaene bade før og etter de kliniske undersøkelser. Prosjektet er derfor ventet å kunne gi ny informasjon ikke bare om i hvilken grad veggforandringer uten s>50% obstruksjon i koronararteriene kan gi nedsatt blodstrøm til hjertemuskelen, men også i hvilken grad en grundigere undersøkelse i seg selv fører til opplevelse av besdre helse. Vanlige biokjemiske blodprøver og blodprøver til biobank for måling av energimetabolitter og molekylære faktorer inngår i prosjektet. Analysene her vil bli bestemt når resultater fra detaljert billedanalyse foreligger. Pasienter som gjennomførte sine billedundersøkelser i desember 2014 vil få tilsendt spørreskjemaer i mars 2015, og datainnsamlingen vil da være ferdig i løpet av mars 2015. Deretter vil databearbeidelsen starte. Mer detaljert analyse av CT bilder og stressekkobilder er nødvendig før statistisk bearbeiding av resultatene. Dette arbeidet er finansiert gjennom postdoktorstipend fra Universitetet i Bergen. I tillegg er en postdoktorstilling for Tone Norekvål som leder bearbeiding av spørreskjemaer i prosjektet finansiert fra Helse-Vest. En forskerlinjestudent fra medisinerstudiet er også tilknyttet prosjektet. Det arbeides nå med søknader om finansiering av et PhD stipend for billeddataanalysene. Presentasjoner på nasjonale og internasjonale fagkongresser og i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering starter først etter at billeddataanalysene er ferdigstilt, og det er derfor ingen publikasjoner fra prosjektet i 2014. Bevilgning fra Helse-vest til prosjektet har i sin helhet medgått til finansiering av prosjektsykepleier i deltidsstilling for korrespondanse, administrasjon og assistanse ved de kliniske pasientundersøkelser.
Deltagere
  • Tone M. Norekvål Prosjektdeltaker
  • Marina Victorovna Kokorina Prosjektdeltaker
  • Ottar Nygård Prosjektdeltaker
  • Knut Matre Prosjektdeltaker
  • Terje H Larsen Prosjektdeltaker
  • Eva Gerdts Leder av forskningsgruppe
  • Ingeborg Eskerud Ph.d.-kandidat
  • Mai Tone Lønnebakken Prosjektleder
  • Marina V Kokorina Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler