Ressurskrevende personer med psykisk lidelser i offentlige tjenester
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911925
- Ansvarlig person
- Oddbjørn Hove
- Institusjon
- Helse Fonna HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - psykisk helse
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Den overordnete målsettingen for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) var et verdig tjenestetilbud preget av: Brukerperspektiv, frivillighet, tilgjengelighet, kontinuitet, helhet, samarbeid, desentralisering, nærhet til brukerne og kvalitet i behandlingen. Den formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Nedbygging av spesialisthelsetjenesten startet med opptrappingsplanen. Det er klare sentrale føringer på oppgavedeling mellom kommunal helsetjeneste og spesialisthelstjeneste. Norsk forskningsråd la i 2009 fram evaluering av opptrappingsplanen og pekte her på behov for styrking av samarbeid mellom første og andre linjetjeneste. Spesielt angis det behov for bedre samarbeid om pasienter med personlighetsforstyrrelser, alderspsykiatriske problemstillinger og pasienter med dobbeltdiagnoser.
Studien tar for seg problemstillinger drøftet i Norsk forskningsråd sin rapport fra 2009 om lag 5 år etter rapporten utkom. Sett hen til hovedlinjene i funnene fra vår studie er de samme problemstillinger som skissert i rapporten til Norsk forskningsråd fremdeles like aktuelle med tanke på hvilke diagnosegrupper som ofte å være i behov av samhandling og rutiner for dette. Behovet for samhandling omtales i seg selv som ressurskrevende. Funn fra vår studie kan også benyttes for å se på andre nivåer enn diagnostiske karakteristika. Det kommer frem holdepunkter for at hensiktsmessig samhandling hindres av utfordringer knyttet til kommunikasjon og informasjonsflyt, inklusive begrensninger i journalsystemer som benyttes og tilgang til dette. Rollefordeling og ansvar fremkommer også som en belastning relatert til samhandling, særlig sett fra det kommunale tjenesteapparatet. En faktor som bidrar til økt ressursbruk både i kommunen og spesialisthelsetjeneste er personer med tilstander som er uavklarte eller hvor det er uenighet om diagnose. Særlig fra kommunehelsetjenesten bidrar dette til usikkerhet om hvilke tiltak som skal tilbys og det rapporteres fra deres side maktesløshet i samarbeidet med annenlinjetjenesten når pasienter skrives ut med forskjellige diagnoser avhengig av hvilke post pasienten har vært innlagt.
Når det gjelder tiltak for å redusere ressursbruken synes kompetanse å stå sentralt. Usikkerhet om diagnose står sentralt i dette, samt behov for mer kunnskap om det man fra kommunens side i noen grad opplever som personer i nye diagnosegrupper de skal gi tjenester til. Eksempler på dette er utviklingsrelaterte tilstander som svak kognitiv fungering, unge med hyperkinetisk forstyrrelse (AD/HD) eller autismespektrumtilstander, hvor det oppleves mangel på kunnskap og verktøy for å gi tjenester som oppleves som hensiktsmessige og meningsfulle .
En rekke kommunale tjenester møter personer med psykiske lidelser og har i større eller mindre grad kontakt med eller er avhengige av det arbeidet som gjøres i spesialisthelsetjenesten. Samhandling og samarbeid mellom tjenester må sees i sammenheng med den kontekst samhandlingen og samarbeidet skal foregå. Det er derfor viktig å få informasjon om hva som karakteriserer ressurskrevende personer med psykiske lidelser fra ulike offentlige tjenester slik at man kan samordne kompetansehevende tiltak der det er mulig og utvikle helhetlige behandlingslinjer og samhandlingsforløp for personer som har like diagnoser eller utfordringer i dagliglivet.
Metode: Fokusgruppeintervju er gjennomført med instanser innen kommunen og spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide knyttet til temaene 1. hva karakteriserer personer som er ressurskrevende, 2. på hvilke måte er de ressurskrevende og 3. hva kan gjøres for å redusere ressursbruken. Instansene er som intervjuet er fra spesialisthelsetjenesten: akuttmottak innen psykisk helsevern, akutt ambulant team i psykisk helsevern og AMK. Fra kommunen er kommunal legevakt, psykisk helsetjenesten, miljøtjenesten, NAV og barneverntjenesten intervjuet. I tillegg er det gjennomført intervju av politiet. En stegvis analysemodell er benyttet.
Resultater: Dataene ble organisert i fire hovedtemaer med hver sine kategorier. Kjennetegn på ressurskrevende personer var personer med alvorlig psykotatologi, farlighet og svak kognitiv fungering, personlighetsforstyrrelse, og da først og fremst personer som ble oppfattet som ustabile, manipulerende eller suicidale og det vi valgte å kalle Causa sosiales. Disse er kjennetegnet ved at de har dårlig boevne eller er vanskelig å integrere. Innen samhandling bidro utfordringer knyttet til informasjon/kommunikasjon, ansvar/rolle og mangler i tilbudskjeden til at det var uhensiktsmessig ressursbruk. Manglende tilgang til behandlingsinformasjon fra spesialisthelsetjenesten og at det ikke er felles forståelse av pasienten i helsetjenestekjeden er eksempler på dette. Det var også erfaringer med at man blir stående alene med krevende saker i kommunen og uenighet om ansvarsfordeling. Kompetanse gikk igjen i flere intervjuer og på flere nivåer. Dette inkluderer manglende kunnskap om diagnoser, uenighet om diagnoser og rus/psykisk helse. Diffuse og uavklart tilstander utfordret kompetansen på flere nivåer. Belastninger ble delt i to: ressursbruk og personlig belastning. Det var flere beskrivelser at det i perioder gikk mer tid en det det var fattet vedtak på eller man normalt ville bruke, men dette ble i mindre grad oppfattet som en problem. Det var snarere forventet at det skulle være slik gitt personens tilstand. Av personlige belastninger fremkom faglig utrygghet, utfordringer med å skille profesjon og privat, bli sittende med ansvarsfølelse uten å ha kontroll og opplevelse av utmattelse/oppgitthet.
Konklusjon: Det er holdepunkt for at kommunens helsetjeneste har hatt vansker med å håndtere og gi tilstrekkelig hjelp til enkelte personer med psykisk lidelse og at det er ønske om mer bistand gjennom råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Det beskrives utfordringer i samhandling mellom tjenester i helsetjenestekjeden. Det er holdepunkter for at det trengs en opprustning i kommunene kompetansemessig for å håndtere de ressurskrevende brukerne, og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må videreutvikles.
I perioden er det arbeidet med analyser av fokusgruppeintervjuer og modellutvikling. Manuskript er påbegynt. Både innen kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten beskrives det utfordringer knyttet til enkelte personer med psykiske lidelser. Det er behov for å videreutvikle samhandling og kompetanse helsetjenestekjeden til disse personene.En rekke kommunale tjenester møter personer med psykiske lidelser og har i større eller mindre grad kontakt med eller er avhengige av det arbeidet som gjøres i spesialisthelsetjenesten. Samhandling og samarbeid mellom tjenester må sees i sammenheng med den kontekst samhandlingen og samarbeidet skal foregå. Det er derfor viktig å få informasjon om hva som karakteriserer ressurskrevende personer med psykiske lidelser fra ulike offentlige tjenester slik at man kan samordne kompetansehevende tiltak der det er mulig og utvikle helhetlige behandlingslinjer og samhandlingsforløp for personer som har like diagnoser eller utfordringer i dagliglivet.
Metode:
Fokusgruppeintervju er gjennomført med instanser innen kommunen og spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide knyttet til temaene 1. hva karakteriserer personer som er ressurskrevende, 2. på hvilke måte er de ressurskrevende og 3. hva kan gjøres for å redusere ressursbruken. Instansene er som intervjuet er fra spesialisthelsetjenesten: akuttmottak innen psykisk helsevern, akutt ambulant team i psykisk helsevern og AMK. Fra kommunen er kommunal legevakt, psykisk helsetjenesten, miljøtjenesten, NAV og barneverntjenesten intervjuet. I tillegg er det gjennomført intervju av politiet. En stegvis analysemodell er benyttet.
Foreløpige resultater
Dataene ble organisert i fire hovedtemaer med hver sine kategorier. Kjennetegn på ressurskrevende personer var personer med alvorlig psykotatologi, farlighet og svak kognitiv fungering, personlighetsforstyrrelse, og da først og fremst personer som ble oppfattet som ustabile, manipulerende eller suicidale og det vi valgte å kalle Causa sosiales. Disse er kjennetegnet ved at de har dårlig boevne eller er vanskelig å integrere. Innen samhandling bidro utfordringer knyttet til informasjon/kommunikasjon, ansvar/rolle og mangler i tilbudskjeden til at det var uhensiktsmessig ressursbruk. Manglende tilgang til behandlingsinformasjon fra spesialisthelsetjenesten og at det ikke er felles forståelse av pasienten i helsetjenestekjeden er eksempler på dette. Det var også erfaringer med at man blir stående alene med krevende saker i kommunen og uenighet om ansvarsfordeling. Kompetanse gikk igjen i flere intervjuer og på flere nivåer. Dette inkluderer manglende kunnskap om diagnoser, uenighet om diagnoser og rus/psykisk helse. Diffuse og uavklart tilstander utfordret kompetansen på flere nivåer. Belastninger ble delt i to: ressursbruk og personlig belastning. Det var flere beskrivelser at det i perioder gikk mer tid en det det var fattet vedtak på eller man normalt ville bruke, men dette ble i mindre grad oppfattet som en problem. Det var snarere forventet at det skulle være slik gitt personens tilstand. Av personlige belastninger fremkom faglig utrygghet, utfordringer med å skille profesjon og privat, bli sittende med ansvarsfølelse uten å ha kontroll og opplevelse av utmattelse/oppgitthet.
Foreløpig konklusjon
Det er holdepunkt for at kommunens helsetjeneste har hatt vansker med å håndtere og gi tilstrekkelig hjelp til enkelte personer med psykisk lidelse og at det er ønske om mer bistand gjennom råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Det beskrives utfordringer i samhandling mellom tjenester i helsetjenestekjeden. Det er holdepunkter for at det trengs en opprustning i kommunene kompetansemessig for å håndtere de ressurskrevende brukerne, og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må videreutvikles.
Ansatte på offentlige kontorer som barneverntjenesten, NAV, psykisk helsetjeneste, politiet mfl møter alle personer med psykiske vansker som de oppfatter som ressurskrevende. Det oppgis i liten grad kapasitetsmessige karakteristika bak det å være ressurskrevende; kunnskap om tilstand, kommunikasjon og samhandling mellom tjenestenivåer er sentralt.Det er sentrale føringer for samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helsetjeneste for pasienter med psykisk lidelse. Kommunene har ansvar å sørge for at innbyggere med psykiske lidelser og redusert funksjonsnivå får tilfredsstilt grunnleggende behov, spesialisthelsetjenesten har blant ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse samt veiledning til samarbeidspartnere. Det er pekt på at det trengs en opprustning i kommunene både kompetanse og kapasitetsmessig for å håndtere pasienter med psykisk lidelse, og at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må videreutvikles. Personer med psykisk lidelse mottar ofte tjenester fra flere tjenesteytere. I første fase kartlegger vi karakteristika ved personer som oppfattes som ressurskrevende, på hvilke måte de er ressurskrevende og hva som kan gjøres for å redusere ressursbruken. I fase to er målsettingen å kartlegge hva personens oppfatter som viktig for egen bedring og god fungering. Vi vil kartlegge grupper av personer som oppfattes som ressurskrevende med hensyn på deres fungering i hverdagen og hvilke symptomer og diagnoser de har, hvilke erfaringer de har med de offentlige tjenester, hvordan de oppfatter sin egen situasjon og livskvalitet. Undersøkelse av hvilke behov for kunnskap og kompetanse psykisk helsereformen og samhandlingsreformen har gitt er også en sentral del av fase to. I prosjektets tredje fase er målsettingen å kartlegge samhandlingsrutiner og strategier mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Fase tre også vil undersøke hvordan spesialisthelsetjenesten løser oppgavene etter ansvars- og samhandlingsreformene, særlig deres bruk av evidensbaserte metoder i behandling. Det planlegges også å gjøre en metaanalyse av prosjektets betydning for utkomme i fase tre.
Vi har gjennomført fokusgruppeintervju med ulike tjenesteytere og spurt om karakteristika ved personer med psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse som oppleves som ressurskrevende og forslag til tiltak for å redusere ressursbruk. De ulike tjenesteyterne peker på samme behov for kompetanseheving og bedre samarbeid. Ansatte på offentlige kontorer som barneverntjenesten, NAV, psykisk helsetjeneste, politiet mfl møter alle personer med psykiske vansker som de oppfatter som ressurskrevende. Det oppgis i liten grad kapasitetsmessige karakteristika bak det å være ressurskrevende; kunnskap om tilstand, kommunikasjon og samhandling mellom tjenestenivåer er sentralt. Det etterlyses tiltak for å bedre samarbeid og samhandling.
Vitenskapelige artikler
Hove, O., Lier, HØ
Experiences with suicidal behaviorat the emergency call: a focus group interview
Abstract: International Society for the Study of Personality Disorders, 2013
Deltagere
- Oddbjørn Hove Prosjektleder
- Haldis Økland Lier Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest