eRapport

Trygg utskriving av eldre pasientar frå sjukehus ved bruk av tiltakspakke (care bundle) og sjekkliste.

Prosjekt
Prosjektnummer
911936
Ansvarlig person
Ranveig Marie Boge
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Generic Health Relevance
Forskningsaktivitet
8. Health Services
Rapporter
2020 - sluttrapport
Background: Elderly patients account for a majority of hospital admissions. Their wellbeing and safety are at risk in the discharge process due to quality deficiencies, thus, accurate and vigorous instruments to monitor quality in discharge care are important. Further, use of patient experience data to target improvement work and research constitute a basis for quality indicators. Validated instruments aimed at measuring quality of hospital discharge from the perspective of elderly patients are currently lacking. Aims and objectives: The overall aim of this study was to develop a feasible and brief survey instrument, the Discharge Care Experiences Survey Modified (DICARES-M) for measuring the quality of care based on elderly patients’ experiences with hospital discharge and self-care after hospitalisation. The objectives were twofold: to examine the psychometric properties and validate the instrument, and to investigate a clinical application of the instrument. Methods: We conducted two studies using a cross-sectional design, including patients aged 65 years and older. In Study 1, a total of 419 patients discharged from one orthopaedic and five medical wards at Haukeland University Hospital were included. Study 2 included 1,418 patients from two medical wards at Haukeland University Hospital and Haraldsplass Deaconess Hospital. Both studies gathered data through a paper-based survey that was distributed approximately one month after discharge. In order to examine the psychometric properties of DICARES-M several tests were applied. Results: A total of 270 (64%) patients completed the survey in Study 1 (Paper I). The mean age of the patients were 77 years (SD=7) and 58% were men. The factor analysis showed a 10-item, three factor instrument explaining 64% of the total variance. The Cronbach’s α for the three factors were acceptable (≥70). The overall intraclass correlation was 0.76. A moderate Spearman correlation was found between the total mean DICARES-M score and the total mean score of the Nordic Patient Experiences Questionnaire (rho = 0.54, P <0.01). An inversely association was found between the total mean DICARES-M score and emergency readmission. Totally, 493 patients (35%) responded to Study 2 (Paper II), with a mean age of 79 years (SD=8), and 52% were women. Confirmatory factor analysis revealed acceptable model fit. Cronbach’s α for the three factors were 0.82, 0.71 and 0.66. A moderate correlation was found between DICARES-M the Nordic Patient Experiences Questionnaire (rho = 0.49, P < 0.001). Higher overall DICARES-M scores, indicating more positive experiences, were found for patients with no emergency readmissions compared to patients who were emergency readmitted within 30 days (P < 0.001). In all, 487 (34%) patients were included in Study 2 (Paper III). Patients who reported having a discharge conversation (74%) scored higher on DICARES-M and NORPEQ compared to those who did not have this conversation (15%). Patients who considered the conversation more useful scored significantly higher to DICARES-M and NORPEQ (P < 0.001). Conclusions: We have developed a survey instrument feasible of assessing patients’ experiences with discharge and self-care after hospitalisation and thereby may have established an indicator of quality in the discharge process. DICARES-M has demonstrated satisfactory psychometric properties. further; it appears to capture the quality care of the discharge process sensitively in terms of emergency readmission and independently in terms of patient comorbidity. Thus, we suggest DICARES-M as an additional instrument in improvement work of discharge care in elderly patients. An application of the instrument showed a significant association between discharge conversation and discharge quality, where higher scores on reported usefulness of the conversation were positively associated with patients’ experience. For further reading: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/21805 Clinical implications: We suggest inclusion of DICARES-M into existing instruments monitoring healthcare quality in Norwegian medical hospitals wards. Further, DICARES-M data may be routinely obtained. Patient experience data is helpful only when it is used, and assessment of such data requires wards to show responsibility in using the information to improve care. Implementation of systematic, clear and effective discharge conversations appears to be a key factor in optimizing discharge care in elderly. Training of health professionals in this conversation should be of high priority in hospitals. Proposals for further research: 1. In order to apply DICARES-M in a general hospital population it should be scientifically tested in larger and broader sample of patients from other clinical settings. 2. Both qualitative and quantitative studies should be performed to obtain more knowledge on how elderly patients’ experiences the first week after discharge in order to get a clearer picture of areas of improvement with respect to prevention of adverse events and emergency readmissions. 3. Intervention studies on “safe discharge “ should be performed, including a bundle of interdisciplinary team measures known to impact the process, preferably in combination with a checklist for the discharge planning. 4. To gain more knowledge about how to improve the efficiency of discharge care we suggest use of simulation sessions where the main purpose is training of health professionals. We consider simulation of the discharge conversation in interdisciplinary team important to prioritise.
2019
Utskriving av eldre pasientar frå sjukehus stiller store krav til kommunikasjon og samordning i helsetenesta. Pasienterfaringar og re-innlegging er indikatorar på kvalitet, og forsking viser at det er rom for forbetringar både når det gjeld innhaldet i tenestene og korleis ein evaluerer desse.Prosjektet har utvikla og validert eit spørjeskjema, The Discharge Care Experiences Survey Modified (DICARES-M) som måler eldre (≥ 65 år) pasientar sine erfaringar med utskriving frå sjukehus, og eigenomsorg i tida etter sjukeshusopphald. DICARES-M er eit kort, generisk, ikkje-diagnostisk og spesifikt instrument som inneheldt 11 spørsmål fordelt på tre faktorar: "Mestring etter utskriving", "Medverknad i planlegging av utskriving", og "Etterleving av helseråd". Høgare skåre indikerer meir positive erfaringar. Resultata viser at DICARES-M er assosiert til re-innlegging; re-innlagde pasientar har signifikant lågare DICARES skåre enn ikkje re-innlagte pasientar, uavhengig av komorbiditet. Ein test av DICARES-M i klinisk praksis viste ein signifikant sammenheng mellom utreisesamtale og kvalitet, kor høgare skåre for rapportert nytte av samtalen var positivt assosiert med pasienterfaringar. DICARES-M har vist tilfredsstillande psykometriske eigenskaper (måleeigenskaper), og synes å vera eigna som indikator på kvalitet i utskriving av eldre pasientar. I 2019 var hovudfokus publisering av artikkel 2, skriving og publisering av artikkel 3, og samanskriving av kappe. Status: Artikkel 1: «Elderly patients’ (≥65 years) experiences associated with discharge; development, validity and reliability of the Discharge Care Experiences Survey» er publisert. Artikkel 2: «Discharge care quality in hospitalised elderly patients: Extended validation of the Discharge Care Experiences Survey» er publisert Artikkel 3: «Measuring discharge quality based on elderly patients' experiences with discharge conversation: a cross-sectional study" er publisert. Avhandlinga blei levert 20. desember 2020. Dato for disputas er 20.mars 2020 under føresetnad om at avhandlinga blir godkjent.
2018
Utskriving av eldre pasientar frå sjukehus stiller store krav til kommunikasjon og samordning i helsetenesta. Pasienterfaringar og re-innlegging er indikatorar på kvalitet, og forsking viser at det er rom for forbetringar både når det gjeld innhaldet i tenestene og korleis ein evaluerer desse.Prosjektet har utvikla og validert eit spørjeskjema, The Discharge Care Experiences Survey (DICARES) for måling av kvalitet i utskriving av eldre pasientar. DICARES inneheldt 11 spørsmål fordelt på tre faktorar: "Mestring etter utskriving", "Medverknad i planlegging av utskriving", og "Etterleving av helseråd". Resultata viser at DICARES er assosiert til re-innlegging. Re-innlagde pasientar har signifikant lågare DICARES skåre enn ikkje re-innlagte pasientar. DICARES synes å vera eit valid spørjeskjema for måling av kvalitet i utskriving. DICARES er et kort, generisk, ikkje-diagnostisk og spesifikt spørjeskjema som kan vera nyttig å inkludere som måleinstrument i forbetringsarbeid i tillegg til etablerte kvalitetsindikatorar. Arbeid med publisering av artiklar har hatt hovudfokus i 2018, og det har vore ein lang publiseringsprosess. Resultat for artikkel 2 blei presentert på regional konferanse i februar-18 (poster og oral presentasjon), og på nordisk kvalitet og pasientsikkerheitskonferanse i København august -18 (oral presentasjon). Status: Artikkel 1: «Elderly patients’ (≥65 years) experiences associated with discharge; development, validity and reliability of the Discharge Care Experiences Survey» er publisert. Artikkel 2: «Discharge care quality in hospitalised elderly patients: Extended validation of the Discharge Care Experiences Survey» er sendt tidsskrift for fagfellevurdering. Artikkel 3: «Discharge conversation is associated with elderly patients’ experiences” (førebels tittel), er under arbeid. Denne artikkelen var planlagt som ei undersøking av effekt ved innføring av sjekkliste for "trygg utskriving", men innsamla data gir betre grunnlag for å omhandle samanhengar mellom utreisesamtale og pasientrapporterte data. Opplæringsdelen av ph.d.-utdanninga er fullført og har blitt godkjent.
2017
Det er utvikla eit spørreskjema, The Discharge Care Experiences Survey, med ti spørsmål som gir informasjon om kvalitet i utskrivingsprosessen. Skjemaet blei utvida med eitt spørsmål og ytterlegare validert. DICARES er eigna til å måle kvalitet i utskriving av eldre pasientar (>65 år). Ein ser no nærmere på kva skåra betyr for å forbetre kvalitet.Det er store utfordringar knytt til kvalitet ved utskriving av eldre pasientar. Målsettinga med studien er: 1) å skaffe kunnskap om måling av pasienterfaringar er eit godt mål for kvalitet når det gjeld eldre pasienter, 2) om kommunikasjonsopplæring og bruk av sjekkliste kan forbetre kvaliteten i utskrivinga. Multikomponente intervensjonar, med ei tverrfaglig tilnærming, kan forbetre overføringa på tvers av helsetenestenivå. Erfaringsdata frå pasientane kan brukast til målretta forbetring og forsking. Slike instrument bør spegle pasientane sine erfaringer framfor tilfredsheit. Studien tek sikte på å utvikle eit nøyaktig og robust instrument som eignar seg for å monitorere kvalitet i utskrivingsprosessen. Vidare blir det gjennomført ei tre-timars opplæring i kommunikasjon for legar og sjukepleiarar, samt utvikla eit utreiseplanleggingsvertøy med tilhøyrande sjekkliste. Aktiviteter i 2017: Januar- mars: Analysarbeid og utkast til manuskript til første artikkel. Presentasjon og disksusjon av delprosjekt 3 på workshop i samband med vitjing av samarbeidspartnar Nick Sevdalis frå Imperial College i London. April-juni: Utarbeiding av manuskript til første artikkel. Medforfattar på poster: "From quick fixes to sustainable practices” som blei presentert på konferanse i London i april (International Forum in Quality and Safety in Health Care). Presentasjon av resultat frå delstudie 1 på eit læringsnettverk i brukarmedverknad i regi av Pasientsikkerheitsprogrammet. Juli-september: Analyser og skisse til delstudie 2. Førebu midtvegsevaluering. Oktober - desember: Midtvegsevaluering gjennomført og bestått. Etter bestått midtvegevaluering var kravet til studiepoeng oppfylt - både teori og formidling. Plenumspresentasjon på nasjonal Pasientsikkerheitskonferanse med tittelen "Den som har skoen på..." kor resultat frå delstudie 1 blei presentert. Artikkel 1 blei refusert, og det leia til nye analyser. Dette resulterte i interessante funn som gjorde det mogeleg å forbetre måleinstrumentet, og utarbeide ein revidert artikkel som er sendt til publisering. Resultat for artikkel 1: Artikkelen omhandlar utvikling og validering av instrumentet - The Discharge Care Experiences Survey (DICARES). Data frå pasientar (n=270) blei samla inn ved fem medisinske og ei ortopedisk post ved Haukeland Universitetssjukehus. DICARES inneheld 10 spørsmål og eksplorerande faktoranalyser deler spørsmåla i tre faktorar: Meistring, Medverknad og Etterleving av helseråd. Det blir nytta Likert skala frå ein til fem kor høg skåre indikerer positive erfaringar. Resultata viser at DICARES er assosiert til re-innlegging (OR 0,62, KI 0,41-0,95, p=0,028). Pasientar som er re-innlagte har signifikant lågare DICARES skåre enn ikkje re-innlagte pasientar (p= 0,014). Tilsvarande resultat finn vi ikkje for NORPEQ som blir brukt for å monitorere kvalitet i norske sjukehus (p=0,930). Resultat for artikkel 2: I denne artikkelen blir det gjort utvida validering av DICARES ved bruk av konfirmerande faktoranalyser i eit anna og noko større utvalg, rekruttert frå to medisinske postar (n=515) ved Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass diakonale sykehus. Resultata samsvarer med funn presentert i artikkel 1; DICARES er også her assosiert med reinnlegging (OR: 0,51, KI 0,39 -0,68, p<0.001), og skåre for re-innlagte pasientar var signifikant lågare enn for ikkje re-innlagte pasientar (p<0.001). Det var heller ikkje her signifikant endring i skåre for NORPEQ (p=0,193).

Prosjektet blei presentert for brukarutvalet i Helse Bergen ved planlegging av studien. Ein representant frå brukarutvalet deltok i referansegruppa ved pilotering av sjekkliste ved ein medisinsk sengepost ved Haukeland Universitetssjukehus.

2016
Utprøving av tiltakspakke med tilhøyrande avsjekkliste gjennomført. Resultat- og prosessmål: Før og ettermåling av pasienterfaringar (PES), re-innlegging og etterleving av bruk av avsjekkliste. PES viste uendra skåre. Reduksjon re-innleggingsrata på 9,6 %. Sluttresultat for bruk av avsjekkliste var 32% .Utvida analyser av PES gir interessante funn.Oppsummering av prosjektet: Å skrive ut eldre pasientar frå sjukehus stiller store krav til kommunikasjon og samordning i helsetenesta. Pasienterfaringar og re-innlegging er indikatorar på kvalitet, og forsking viser at det er rom for forbetringar både når det gjeld innhaldet i tenestene. Vår hypotese er at innføring av ei tiltakspakke i kombinasjon med sjekkliste vil føre til auka etterleving av utskrivingsrutinar, redusert ikkje planlagt re-innlegging, og betre skåre når det gjeld pasienterfaringar. Aktiviteter i 2016 Januar- mars: Pilotprosjekt (delstudie 2) som starta ved to medisinske sengepostar i juni 2015 blei avslutta ved utgangen av mars. April-juni: Fokusgruppeintervju med helsepersonell frå sengeposten som deltok i pilotprosjekt. Handsame kvantitative og kvalitative data. Prosjektrapportering. Førebels resultat frå pilotprosjektet presentert på utvida leiarmøte ved Medisinsk avdeling. Presentasjon av phd-prosjektet for prosjektgruppe ved Kreft post 2, HUS og på workshop i samband med vitjing av samarbeidspartnar Nick Sevdalis frå Imperial College i London. August- desember. Kvalitetssikring av innsamla data for delstudie 1 og delstudie 2 Presentasjon av førebels resultat ved: 1) Prosjektgruppe ved Kirurgisk gastroavdeling; Stavanger Universitetssjukehus, 2) Sjukepleiesymposiet, Haukeland Universitetssjukehus (HUS), 3) Forskarnettverket i pasientsikkerheit i Helse Vest(presentasjon på engelsk), og 4) Seksjon for smertebehandling og palliasjon (HUS). Analysearbeid i samband med skriving av første artikkel. Førebels resultat frå pilotprosjektet Studien inkluderte studien pasientar over 65 år ved intervensjonsposten (n=219) og kontrollposten (n=311). Intervensjonen besto av eit utreiseplanleggingsverktøy i Meona, med ei tilhøyrande avsjekkliste før utskriving av pasientane. Prosjektet nytta kvalitetsforbetrings-modellen Plan-Do-Study-Act. Vi målte bruken av verktøya. Statistisk prosesskontroll blei brukt for å analysere prosessdata. Pasientane (n=1418) fekk spørjeskjema ein månad etter utskriving. Pilotprosjektet blei evaluert av legar og sjukepleiarar i eit fokusgruppeintervju, med innhaldsanalyse. Utreiseverktøyet blei brukt ved 42 % av utskrivingane, avsjekkliste ved utreise 32 %. Av pasientane, svarte 37 % på erfaringsundersøkinga. Måling av pasienterfaringar viste uendra skåre. Re-innleggingsrata viste reduksjon på 9,6 %. Deltakarane i fokusgruppeintervjuet var kritiske til vidare bruk av utreiseplanleggingsverktøyet, men stilte seg positive til fortsatt bruk av avsjekklista. Prosjektet ble opplevd som nyttig og det blei identifisert forbetringspunkt ein må justere før implementering av verktøyet. Spørsmåla i PES kan delast inn i fire dimensjonar: Meistring, Medverknad, Eigenomsorg og Etterleving av helseråd. Førebels resultat syner at dimensjonen Medverknad får lågast skåre. Pasientar som vert re-innlagde, skårar signifikant lågare på dimensjonane Meistring og Etterleving av helseråd samanlikna med pasientar som ikkje vert re-innlagde. Framdrift PhD-opplæringa er gjennomført med unnatak av eit studiepoeng. Forskingsprosjektet er organisert i 3 delstudier. Data til del1 og 2 er kvalitetssikra og analysearbeidet har starta. To viskaplege artiklar er planlagt. Delstudie 3 bygger på data fra studie 1 og 2 med tillegg av mellom anna kvalitative data.
2015
Data er samla inn i delprosjekt 1, kvalitetssikring pågår. Posterpresentasjon av førebels resultat på "Quality and safety in Healthcare" i London våren 2015. Delprosjekt 2 starta i juni 2015. Pasienterfaringsmåling pågår. Det har blitt gjennomført kommunikasjonskurs. Utreiseplanleggingsverktøy i Meona, som inkluderer sjekkliste, er under utprøving.Bakgrunn: Å skrive ut eldre pasientar frå sjukehus stiller store krav til kommunikasjon og samordning i helsetenesta. Pasienterfaringar og re-innlegging er indikatorar på kvalitet, og forsking viser at det er rom for forbetringar både når det gjeld innhaldet i tenestene og korleis ein evaluerer desse. Det er også behov for å utvikle standardiserte måleverktøy for pasienterfaringar knytt til utskriving. Ei rekke enkeltståande tiltak er sett i verk for å sikre kvalitet ved utskriving. Resultata kan truleg bli betre ved å bruke samansette tiltak («care bundle»), kontrollere etterleving ved bruk av sjekkliste og følgje opp med måling av pasienterfaringar. Prosjektet utvikler, validerer og implementerer metoder for å sikre god kvalitet ved utskriving av pasientar frå sjukehus. Metode: I delprosjekt 1 vil ein validere eit spørjeskjema om eldre pasientar si erfaring knytt til utskriving. Prosjektet inkluderer 289 menn og kvinner over 65 år innlagt ved Haukeland universitetssjukehus meir enn 24 timar. I delprosjekt 2 blir dei samansette tiltak og sjekkliste testa i ei pilot. Samansette tiltak vil vera strukturert utreisesamtale, samstemming av legemidlar og å kontrollere at pasienten har blitt kartlagt når det gjeld underernæring, risiko for fall og trykksår. Vidare at pleie og omsorgsmelding er sendt og at epikrise følgjer med når pasienten blir overført til institusjon. I delprosjekt 3 implementerer ein dei samansette tiltaka i fullskala og evaluerer innføringa med trinnvis, klyngerandomisert, kontrollert studie. Designet er særlig relevant der det er forventa at intervensjonen vil gjere meir godt enn skade og / eller der det av praktiske eller økonomiske årsaker ikkje er mogeleg å implementere intervensjonen samtidig til alle deltakarane. Resultat: Det er planlagt tre artiklar for publisering i internasjonale vitskaplege tidsskrift og deltaking på nasjonale og internasjonale konferansar/kongressar. Milepæler /aktiviteter: Delprosjekt 1. Førebels resultat: 289 pasientar over 65 år deltok. Gjennomsnittsalderen var 77,2 år (±7.4) år og 56% var menn. Deltakarane blei rekruttert frå ein ortopedisk post og fem medisinske postar. Resultata viser at spørjeskjema kan delast inn i fire dimensjonar 1) Mestring, 2) Involvering 3) Eigenomsorg og 4) Etterleving av behandlingsråd. Dimensjon 2, Involvering får lågast skåre, noko som indikerer at det største forbetringspotensialet for sjukehuset gjeld involvering av pasientar i samband med utskriving. Delprosjekt 2: Status: Det har blitt gjennomført tre timars kurs i strukturert utreisesamtale for tilsette med ansvar for utskriving. 42 av totalt 46 legar og sjukepleiarar ved pilotposten deltok på kurset. Tiltakspakke for å sikre trygg utreise er lagt inn i form av eit utreiseplanleggingsverktøy i ny kurveløysing (Meona). Verktøyet innheld ei sjekkliste som skal fyllast ut før pasient blir skriven ut. Utprøving starta 10.12.2015 og vil gå føre seg ut mars 2016. Delprosjekt 3: Blir planlagt på bakgrunn av resultat og erfaringar gjort i delstudie 2. Teoretisk del av Ph.d.-opplæring gjennomført, nokre formidlingspoeng gjenstår. Deltok i Forsker Grand prix 2015.
Vitenskapelige artikler
Boge RM, Haugen AS, Nilsen RM, Bruvik F, Harthug S

Measuring discharge quality based on elderly patients' experiences with discharge conversation: a cross-sectional study.

BMJ Open Qual 2019;8(4):e000728. Epub 2019 des 16

PMID: 31909210 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Boge RM, Haugen AS, Nilsen RM, Bruvik F, Harthug S

Discharge care quality in hospitalised elderly patients: Extended validation of the Discharge Care Experiences Survey.

PLoS One 2019;14(9):e0223150. Epub 2019 sep 26

PMID: 31557232 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Boge RM, Haugen AS, Nilsen RM, Harthug S

Elderly patients' (≥65 years) experiences associated with discharge; Development, validity and reliability of the Discharge Care Experiences Survey.

PLoS One 2018;13(11):e0206904. Epub 2018 nov 7

PMID: 30403738 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Ranveig Marie Boge

Measuring discharge care quality in hospitalised elderly

Disputert:
mars 2020
Hovedveileder:
Stig Harthug
Deltagere
  • Frøydis Kristine Bruvik Prosjektdeltaker
  • Roy Miodini Nilsen Medveileder
  • Arvid Steinar Haugen Medveileder
  • Stig Harthug Hovedveileder
  • Ranveig Marie Boge Ph.d.-kandidat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler