eRapport

Bruk og tolkning av ulike koagulasjonsanalyser i primær og sekundærhelsetjenesten

Prosjekt
Prosjektnummer
911956
Ansvarlig person
Ann Helen Kristoffersen
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Blood, Cardiovascular, Reproductive Health and Childbirth
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2022
Koagulasjonsanalyser benyttes ved diagnostikk og oppfølging av blødnings- og blodpropptilstander, samt ved monitorering av blodfortynnende legemidler. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på tolkning og oppfølging av resultater, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i primær- og i sekundærhelsetjenesten.Ulike biokjemiske markører er analysert i blodprøver fra svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner, og resultatene har blitt benyttet til å studere normal variasjon (biologisk variasjon) av ulike koagulasjonsmarkører i disse gruppene. På bakgrunn av arbeidene med koagulasjonsanalyser og biologisk variasjon har post-dok kandidaten bidratt inn i to internasjonale arbeider vedrørende biologisk variasjon av koagulasjonsanalyser, hvorav en artikkel er publisert i 2021 og den andre vil bli publisert i 2023 (submitted). En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017. Rekruttering og prøvetaking er avsluttet. Videre analysering, bearbeiding av data og artikkelskriving er startet. Studien vil bidra med økt kunnskap om hvordan milde risikofaktorer for blodpropp påvirker ulike markører i svangerskapet. Post-dok kandidaten er medlem av arbeidsgruppen «WG Postanalytical phase» i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine). En studie på tolkning av forlengede APTT resultater og bruk av APTT blandetest (nyttige analyser ved diagnostikk av økt blødningstendens) ved Europeiske laboratorier ble publisert i to artikler i 2022. APTT kan være vanskelig å tolke og arbeidet vil bidra til økt kunnskap om riktig bruk og tolkning. Post-dok kandidaten er leder for arbeidsgruppen WG Haemostasis i EQALM (European organization for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine). Et av prosjektene i denne gruppen omhandler håndtering av prøver til koagulasjonsanalyser for å unngå feil prøveresultater. Resultater for koagulasjonsanalyser er spesielt følsomme for feil håndtering. Arbeidet har resultert i en publisert artikkel (2019), samt at post-dok kandidaten sammen med internasjonale samarbeidspartnere har bidratt til to publiserte anbefalinger i 2021. Ytterligere en studie innenfor dette tema (håndtering av hemolyse, bilirubinemi og lipemi ved koagulasjonsanalysering) er gjennomført og databearbeiding pågår. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) har post-dok kandidaten bidratt til flere artikler på bruk og tolkning av INR og monitorering ved warfarinbehandling. Warfarinbehandlede deltakerne ble fulgt over tid for vurdering av hvordan ulike PT-INR metoder i primær- og sekundærhelsetjenesten påvirkes av andre samtidige tilstander, spesielt antifosfolipidsyndrom, hos pasientene. Databearbeiding og artikkelskriving er startet og første artikkel planlegges sendt inn 2023. Denne studien vil være med på å danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger for bruk av pasientnære INR instrument hos pasienter som behandles med warfarin.
2021
Koagulasjonsanalyser benyttes ved diagnostikk og oppfølging av blødnings- og blodpropptilstander, samt ved monitorering av blodfortynnende legemidler. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på tolkning og oppfølging av resultater, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i primær- og i sekundærhelsetjenesten.Ulike biokjemiske markører er analysert i blodprøver fra svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner, og resultatene har blitt benyttet til å studere normal variasjon (biologisk variasjon) av ulike koagulasjonsmarkører i disse gruppene. En artikkel på måling av koagulasjonsaktivering i svangerskapet er under utarbeidelse. På bakgrunn av arbeidene med koagulasjonsanalyser og biologisk variasjon har post-dok kandidaten også bidratt inn i to internasjonale arbeider vedrørende biologisk variasjon av koagulasjonsanalyser, hvorav en artikkel er publisert i 2021 og den andre blir sendt inn i 2022. En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017. Rekruttering og prøvetaking er avsluttet. Videre analysering, bearbeiding av data og artikkelskriving er startet. Studien vil bidra med økt kunnskap om hvordan milde risikofaktorer for blodpropp påvirker ulike markører i svangerskapet. Post-dok kandidaten har vært leder av arbeidsgruppen «WG Postanalytical phase» i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine) siden 2019. I et prosjekt på tolkning av forlengede APTT resultater og bruk av APTT blandetest (nyttige analyser ved diagnostikk av økt blødningstendens) ved Europeiske laboratorier er to artikler snart klare for innsendelse til fagfellevurdering. APTT kan være vanskelig å tolke og arbeidet vil bidra til økt kunnskap om riktig bruk og tolkning. Gruppen arbeider også med prosjekter vedrørende rapportering av laboratorieresultater (inkludert koagulasjonsanalyser) til rekvirentene, og en oversiktsartikkel (review) over studier på ulike måter å rapportere laboratorieresultater på ble publisert i 2021. Post-dok kandidaten har vært leder for arbeidsgruppen WG Haemostasis i EQALM (European organization for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine) siden 2017. Et av prosjektene i denne gruppen omhandler håndtering av prøver til koagulasjonsanalyser for å unngå feil prøveresultater. Resultater for koagulasjonsanalyser er spesielt følsomme for feil håndtering. Arbeidet har resultert i en publisert artikkel (2019), samt at post-dok kandidaten sammen med internasjonale samarbeidspartnere har bidratt til to publiserte anbefalinger i 2021. Ytterligere en studie innenfor dette tema (håndtering av hemolyse, bilirubinemi og lipemi ved koagulasjonsanalysering) er under planlegging. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) har post-dok kandidaten bidratt til flere artikler på bruk og tolkning av INR og monitorering ved warfarinbehandling. Post-dok kandidaten har vært hovedveileder for en mastergradsstudent (2020) som så på faktorer som påvirker INR ved bruk av ulike pasientnære INR instrument. Studien ble videreført ved at deltakerne ble fulgt over tid. Prøvetaking ble avsluttet i 2021 og databearbeiding og artikkelskriving er startet og første artikkel planlegges sendt inn 2022. Denne studien vil være med på å danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger for bruk av pasientnære INR instrument.
2020
Koagulasjonsanalyser benyttes ved diagnostikk og oppfølging av blødnings- og blodpropptilstander, samt ved monitorering av blodfortynnende legemidler. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på tolkning og oppfølging av resultater, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i primær- og i sekundærhelsetjenesten.Ulike biokjemiske markører er analysert i blodprøver fra svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner. Resultatene benyttes til å studere normal variasjon (biologisk variasjon) i disse markørene i svangerskapet og sammenligne med variasjon hos ikke-gravide kvinner. Normal variasjon i svangerskapet av flere analyser som benyttes ved økt tendens til blodpropp og økt tendens til blødning er publisert tidligere. En artikkel på på måling av koagulasjonsaktivering i svangerskapet er under utarbeidelse. En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017. Studien vil bidra med økt kunnskap om hvordan milde risikofaktorer for blodpropp påvirker ulike biomarkører i svangerskapet. Prøvetaking, oppfølging og analysering har fortsatt gjennom 2020 og vil avsluttes tidlig 2021. Post-dok kandidaten ble i Januar 2019 leder av en arbeidsgruppe i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine), kalt Working Group Postanalytical phase (WG-POST). Et prosjekt på tolkning av forlenget APTT (koagulasjonsanalysen APTT er nyttig ved spørsmål om årsak til økt blødningstendens) og bruk av APTT blandetest (bidrar til oppklaring av årsak til forlenget APTT) ble startet i 2018. Det ble sendt ut prøvemateriale med forlenget APTT til Europeiske laboratorier for å studere hvordan de vurderer APTT resultater. Det er utarbeidet en tilbakemelding til deltakende laboratorier som vil sendes ut tidlig 2021. To manuskript fra dette prosjektet planlegges publisert i 2021. Gruppen bearbeider også data fra en spørreundersøkelse vedrørende hvordan Europeiske laboratorier rapporterer resultater (inkludert koagulasjonsanalyser) til rekvirentene. En oversiktsartikkel (review) over studier på ulike måter å rapportere laboratorieresultater på er akseptert og vil bli publisert i 2021. Post-dok kandidaten er leder for en arbeidsgruppen innen hemostase i EQALM (WG Haemostasis (European organization for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine)) der det er kartlagt prøvetaking, transport og lagring av prøver som skal analyseres på ulike koagulasjonsparametre. Prøveresultatene kan påvirkes av disse forhold og gi feil resultater. Deltagende laboratorier fikk rapport om resultatene fra studien og arbeidet resulterte i en publisert artikkel (publisert 2019). Det planlegges nå ytterligere 2 studier vedrørende bruk og nytte av koagulasjonsanalyser i gruppen, den ene studien på hemolyse, bilirubinemi og lipemi påvirkning av koagulasjonsanalyser er under planlegging og startes 2021. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) har post-dok kandidaten bidratt til flere artikler på bruk og tolkning av INR monitorering ved warfarinbehandling. Det arbeides videre med dette tema i post-dok. Post-dok kandidaten har vært hovedveileder for en mastergradsstudent som har sett på hvilke faktorer som påvirker INR resultat ved bruk av pasientnære INR instrument (instrument på legekontor eller egenkontroll) til monitorering av warfarinbehandling. Masteroppgave ble levert og eksamen avlagt i juni 2020. Studien er videreført ved at deltakerne følges over tid. Databearbeiding og artikkelskriving starter 2021. Denne studien vil være med på å danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger for bruk av pasientnære INR instrument.
2019
Koagulasjonsanalyser benyttes ved diagnostikk og oppfølging av blødnings- og blodpropptilstander, samt ved monitorering av blodfortynnende legemidler. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på tolkning og oppfølging av resultater, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i primær- og i sekundærhelsetjenesten.Ulike biokjemiske markører er analysert i blodprøver fra svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner. Resultatene benyttes til å studere normal variasjon (biologisk variasjon) i disse markørene i svangerskapet og sammenligne med variasjon hos ikke-gravide kvinner. Normal variasjon i svangerskapet av D-dimer, fibrinmonomer og flere andre analyser som benyttes ved økt tendens til blodpropp og økt tendens til blødning er publisert. En artikkel på endring i koagulasjonsparametre ved overgang fra ikke-gravid til gravid tilstand, samt en artikkel på måling av mikrovesikler er under utarbeidelse. En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017 (rekruttering tom vår 2020). Studien vil bidra med økt kunnskap om hvordan ulike risikofaktorer påvirker ulike biomarkører i svangerskapet. Artikler til minst 2 doktorgrader er planlagt i studien. Post-dok kandidaten har i flere år vært medlem i en arbeidsgruppe i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine), kalt Working Group Postanalytical phase (WG-POST), og ble i Januar 2019 leder av denne gruppen. En spørreundersøkelse (publisert i 2015) utført av denne gruppen viste at Europeiske laboratorier har for liten kunnskap om tolkning av uventet forlenget APTT (koagulasjonsanalysen APTT er nyttig ved spørsmål om årsak til økt blødningstendens) og bruk av APTT blandetest (bidrar til oppklaring av årsak til forlenget APTT). Prosjektet er videreført ved at det i 2018 ble sendt ut prøvemateriale med forlenget APTT til Europeiske laboratorier for å studere hvordan de faktisk vurderer APTT resultater i reelle prøver. De deltagende laboratoriene vil få informasjon om riktig praksis i en tilbakemelding fra studien. To manuskript er under utarbeidelse fra dette prosjektet. Gruppen bearbeider også data fra en spørreundersøkelse vedrørende hvordan Europeiske laboratorier rapporterer resultater (inkludert koagulasjonsanalyser) til rekvirentene. Post-dok kandidaten er leder for en arbeidsgruppen innen hemostase i EQALM (WG Haemostasis (European organization for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine)) der det er kartlagt prøvetaking, transport og lagring av prøver som skal analyseres på ulike koagulasjonsparametre. Prøveresultatene kan påvirkes av disse forhold og gi feil resultater. Deltagende laboratorier fikk rapport om resultatene fra studien og arbeidet resulterte i en publisert artikkel (publisert 2019). Det planlegges nå ytterligere 2 studier vedrørende bruk og nytte av koagulasjonsanalyser i gruppen. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) har post-dok kandidaten bidratt til flere artikler på bruk og tolkning av INR monitorering ved warfarinbehandling. Det arbeides videre med dette tema i post-dok. En artikkel på kvaliteten på egendosering i Norge er publisert. Det er startet en mastergradsstudie der post-dok er hovedveileder der man vurderer hvilke faktorer som gir interferens på INR resultatet slik at det ikke kan benyttes pasientnære INR instrument (instrument på legekontor eller egenkontroll) til monitorering av warfarinbehandlingen hos enkelte pasienter. Resultatene vil danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger for bruk av pasientnære INR instrument. Master leveres i mai 2020, men studien videreføres ved at noen flere pasienter rekrutteres samtidig som man følger de samme pasientene longitudinelt med INR måling.
2018
Koagulasjonsanalyser benyttes for dosejustering ved monitorering av blodfortynnende legemidler og ved diagnostikk av blødning og blodpropp. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på hvordan resultatene tolkes og følges opp, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i både primær- og i sekundærhelsetjenesten.Det arbeides med flere ulike prosjekt: Ulike koagulasjonsparametre er analysert i blodprøver tatt gjennom svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner. Resultatene blir benyttet til å beregne biologisk variasjon (hvor mye de ulike koagulasjonsparametre varierer normalt). Variasjon av D-dimer og flere andre analyser som benyttes ved økt tendens til blodpropp (trombofili) og økt tendens til blødning (hemofili) hos gravide er publisert i tre artikler. En artikkel på en potensiell ny markør ved diagnostikk av blodpropp hos gravide er sendt inn til fagfellevurdernig og en artikkel på endring i koagulasjonsparametre ved overgang fra ikke-gravid til gravid tilstand er under utarbeidelse. En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017 med videre rekruttering i 2018-2020. Studien vil blant annet bidra med økt kunnskap om hvordan risikofaktorer påvirker flere ulike biomarkører i svangerskapet. Det er planlagt flere artikler i studien og den er planlagt å være en del av minst en doktorgrad. Post-dok kandidaten er medlem i en arbeidsgruppe i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine). En spørreundersøkelse utført av denne gruppen viste at Europeiske laboratorier har for liten kunnskap om tolkning av uventet forlenget APTT (APTT er nyttig ved spørsmål om årsak til økt blødningstendens) og bruk av APTT mixing (bidrar til oppklaring av årsak til forlenget APTT) (publisert 2015). Prosjektet er videreført ved at det i 2018 ble sendt ut prøvemateriale med forlenget APTT til Europeiske laboratorier for å studere hvordan de analyserer og vurderer resultatet. Deltagende laboratoriene vil få informasjon om riktig praksis. Artikkel er under arbeid. Gruppen bearbeider også data fra en spørreundersøkelse vedrørende hvordan Europeiske laboratorier rapporterer resultater til rekvirentene. Post-dok kandidaten er leder for en arbeidsgruppen innen hemostase i EQALM (WG Haemostasis (European organization for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine)) der det er kartlagt prøvetaking, transport og lagring av prøver som skal analyseres på ulike koagulasjonsparametre. Prøveresultatene kan påvirkes av disse forhold og gi feil resultater. Deltagende laboratorier fikk rapport om resultatene fra studien og et manuskript er tilnærmet klart for innsendelse. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) har post-dok kandidaten bidratt til flere artikler på bruk og tolkning av INR monitorering ved warfarinbehandling. Det arbeides videre med dette tema i post-dok. En artikkel på kvaliteten på egendosering i Norge sendt inn til fagfellevurdering. Det er startet en mastergradsstudie der post-dok er hovedveileder der man vurderer om det er enkelte pasienter/pasientkarakteristika som gir interferens på INR resultatet slik at det ikke kan benyttes pasientnære INR instrument på legekontor til monitorering av warfarinbehandlingen av disse pasientene. Resultatene vil danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger for bruk av INR instrument på legekontor.
2017
Koagulasjonsanalyser benyttes for dosejustering ved monitorering av blodfortynnende legemidler og ved diagnostikk av blødning og blodpropp. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på hvordan resultatene tolkes og følges opp, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i både primær- og i sekundærhelsetjenesten.Resultater av koagulasjonsanalyser kan være vanskelige å tolke fordi de påvirkes av mange ulike faktorer, både i form av ytre påvirkning ved prøvetaking, transport og lagring, og i form av forhold ved pasienten (antikoagulantia, graviditet, akuttfase). Vi ønsker at resultatene fra prosjektet skal bidra til økt kunnskap slik at koagulasjonsanalysene kan benyttes til å bedre diagnostikk og oppfølging av pasientene. Det arbeides med flere ulike prosjekt: Ulike koagulasjonsparametre er analysert i blodprøver tatt gjennom svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner. Resultatene blir benyttet til å beregne biologisk variasjon (hvor mye de ulike koagulasjonsparametre varierer normalt). Variasjon av D-dimer og ulike analyser som benyttes ved økt tendens til blodpropp (trombofili) hos gravide er publisert (to artikler publisert) og en artikkel om analyser ved økt tendens til blødning er innsendt til internasjonalt tidsskrift. Det arbeides med to artikler der man studerer 1) en potensiell ny markør ved diagnostikk av blodpropp hos gravide og 2) endring i koagulasjonsparametre ved overgang fra ikke-gravid til gravid tilstand. En oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp ble startet i 2017. Studien vil blant annet bidra med økt kunnskap om hvordan risikofaktorer påvirker flere ulike biomarkører i svangerskapet. Studien vil resultere i flere artikler og minst en doktorgrad. Prosjektleder er med i en arbeidsgruppe i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine). En spørreundersøkelse utført av denne gruppen viste at Europeiske laboratorier har for liten kunnskap om tolkning av uventet forlenget APTT (APTT er nyttig ved spørsmål om årsak til økt blødningstendens) og bruk av APTT mixing (bidrar til oppklaring av årsak til forlenget APTT) (publisert 2015). Prosjektet videreføres ved at det i 2018 sendes ut prøvemateriale med forlenget APTT til Europeiske laboratorier for å se hvordan de analyserer og vurderer resultatet. Deltagende laboratoriene vil i ettertid få informasjon om riktig praksis. Et prosjekt vedrørende bruk og tolkning av D-dimer (markør for blodpropp) blant leger i akuttmottak i ulike Europeiske land er avsluttet og viste blant annet at mange leger ikke brukte D-dimer på riktig måte (publisert 2016 og 2017). Gruppen bearbeider nå data fra en spørreundersøkelse vedrørende hvordan Europeiske laboratorier gir ut resultater til rekvirentene. Prosjektleder har i samarbeid med arbeidsgruppen innen hemostase i EQALM (European organisation for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine) kartlagt prøvetaking, transport og lagring av prøver som skal analyseres på ulike koagulasjonsparametre. Prøveresultatene kan påvirkes av disse forhold og gi feil resultater. Deltagende laboratorier fikk rapport om resultatene fra studien og det arbeides med en artikkel som planlegges publisert i 2018. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) ble det sendt ut kasuistikker til leger i sykehjem og leger på allmennlegekontor vedrørende bruk og tolkning av analysen INR (benyttes til monitorering av warfarin (blodfortynnende)). Artikkelen er publisert i 2017. Det arbeides videre med blant annet en studie vedrørende bruk av små INR instrumenter på legekontor og hvilke forhold som kan føre til feil resultater. Resultatet av studien vil danne grunnlaget for mer evidensbaserte anbefalinger, samt artikler.

I to prosjekter der pasienter er involvert ved at de tas blodprøver av disse, har henholdsvis gravide (prosjekt 1) og pasienter opplært i egenkontroll* (prosjekt 2), lest gjennom og kommet med innspill på informasjons- og samtykkeskriv, samt skjema for registrering og oppfølging (innsamling av helseinformasjon). *Egenkontroll: pasienter utfører måling av INR og dosering av warfarin selv

2016
Koagulasjonsanalyser benyttes for dosejustering ved monitorering av blodfortynnende legemidler og ved diagnostikk av blødning og blodpropp. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på hvordan resultatene tolkes og følges opp, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i både primær- og i sekundærhelsetjenesten.Resultater av koagulasjonsanalyser kan være vanskelige å tolke da de påvirkes av ulike faktorer, i form av ytre påvirkning ved prøvetaking, transport og lagring, og av forhold ved pasienten (blodfortynnende, graviditet, betennelse). Resultatene fra studiene skal bidra til økt kunnskap slik at diagnostikk og oppfølging av pasientene bedres. Det arbeides med flere ulike prosjekter vedrørende koagulasjonsanalyser med ulike samarbeidspartnere: Gravide og koagulasjonsanalyser: Koagulasjonsanalyser i blodprøver tatt gjennom svangerskapet hos friske gravide kvinner er utført. Resultatene blir benyttet til å beregne normal variasjon i de ulike koagulasjonsparametre. Det er vist at D-dimer øker gradvis i svangerskapet, mens enkelte hemmere av koagulasjon reduseres eller viser økt spredning (akseptert artikkel). Ytterligere 2-3 artikler planlegges i dette prosjektet, blant annet på variasjon av blødningsanalyser i svangerskapet og variasjon i ulike markører for økt risiko for blodpropp i svangerskap. Oppfølgingsstudie på endring i flere ulike biomarkører hos gravide med kjent økt risiko for blodpropp planlegges, samt koagulasjonsanalyser i overgangen fra ikke-gravid til gravid. Blødningsutredning: APTT benyttes ved spørsmål om økt blødningstendens og APTT mixing bidrar til oppklaring av årsak til forlenget APTT. I samarbeid med en europeisk arbeidsgruppe (EFLM, WG post-analytical) ble det vist at det er varierende praksis og for liten kunnskap om tolkning av APTT/APTT mixing i Europeiske laboratorier. Tilbakemelding til deltagerne er sendt. Prosjektet videreføres ved at prøvemateriale med forlenget APTT vil bli sendt til Europeiske laboratorier for analysering og tolkning med planlagt tilbakemelding til deltagerne. Ved Haukeland Universitetssjukehus er det avdekket at pasienter som har povidon (hjelpestoff i Metadon Martindale) i blodet har "falsk" forlenget APTT. Dette kan føre til feildiagnostisering av blødersykdom, men kan benyttes som indikator for povidon som årsak til organsvikt. Utredning ved mistenkt blodpropp: I EFLM arbeidsgruppen er det publisert en artikkel om bruk og tolkning av D-dimer (markør for blodpropp) blant leger i akuttmottak i ulike Europeiske land som viste at det var mange som ikke benytter D-dimer som anbefalt. Data fra studien skal benyttes i artikkel om sannsynlighetsvurdering ved mistenkt VTE. Pre-analytiske forhold og koagulasjonsanalyser: I samarbeid med en annen europeisk arbeidsgruppe (EQALM, WG Haemostasis) er pre-analytiske forhold (prøvetaking, transport og lagring) ved Europeiske laboratorier for prøver som skal analyseres på koagulasjonsparametre kartlagt. Det ble funnet stor variasjon, noe som kan føre til feil resultat. Artikkelen er under arbeid. Warfarinbehandling og INR monitorering: I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) er det sendt ut kasuistikker til leger i sykehjem og til fastleger vedrørende bruk og tolkning av analysen INR (benyttes til monitorering av blodfortynnende (warfarin)) hos eldre med samtidig bruk av antibiotika. Manuskript er sendt inn for fagfellevurdering. Artikkelen er ledd i en doktorgrad. Nye antikoagulantia (direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK)): Ulike små INR instrument har blitt testet ut med blod fra pasienter som bruker dabigatran (blodfortynnende), og det ble funnet at disse ikke gir noen indikasjon på konsentrasjonen i blodet .
2015
Koagulasjonsanalyser benyttes for dosejustering ved monitorering av blodfortynnende legemidler og ved diagnostikk av blødning og blodpropp. I prosjektet undersøkes bruk av koagulasjonsanalyser med hovedfokus på hvordan resultatene tolkes og følges opp, og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene i både primær- og i sekundærhelsetjenesten.Resultater av koagulasjonsanalyser kan være vanskelige å tolke fordi de påvirkes av mange ulike faktorer, både i form av ytre påvirkning ved prøvetaking, transport og lagring, og i form av forhold ved pasienten (antikoagulantia, graviditet, akuttfase). Vi ønsker at resultatene fra prosjektet skal bidra til økt kunnskap slik at koagulasjonsanalysene kan benyttes til å bedre diagnostikk og oppfølging av pasientene. Det arbeides med flere ulike prosjekt: Ulike koagulasjonsparametre er analysert i blodprøver tatt gjennom svangerskapet hos friske gravide kvinner og i et kontrollmateriale fra ikke-gravide kvinner. Resultatene blir benyttet til å beregne biologisk variasjon (hvor mye de ulike koagulasjonsparametre varierer normalt). Variasjon av D-dimer hos gravide er publisert [1], og det arbeides med ytterligere tre artikler der man studerer analyser som benyttes ved utredning av blodpropp, utredning av blødning og potensielle nye markører ved diagnostikk av blodpropp hos gravide. Oppfølgingsstudie på gravide med kjent økt risiko for blodpropp planlegges for å bidra med økt kunnskap om risikofaktorer og profylakse i svangerskapet. Prosjektet planlegges som del av en doktorgrad. Prosjektleder er med i en arbeidsgruppe i regi av EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory medicine). Fra arbeidsgruppen ble det i 2015 publisert en artikkel med data fra et stort antall Europeiske laboratorier som viste at det er for liten kunnskap om tolkning av uventet forlenget APTT og bruk av APTT mixing [2]. APTT benyttes ved spørsmål om økt blødningstendens og APTT mixing bidrar til oppklaring av årsak til eventuelt forlenget APTT. Prosjektet vil videreføres ved at det vil bli sendt prøvemateriale med forlenget APTT til Europeiske laboratorier. Det vil bli sendt tilbakemelding til laboratoriene om riktig praksis. En artikkel vedrørende bruk og tolkning av D-dimer (markør for blodpropp) blant leger i akuttmottak i ulike Europeiske land er sendt til fagfellevurdering, og det arbeides med enda en artikkel fra dette prosjektet. Prosjektleder har i samarbeid med arbeidsgruppen innen hemostase i EQALM (European organisation for external Quality Assurance providers in Laboratory Medicine) arbeidet med å kartlegge pre-analytiske forhold i Europeiske laboratorier (prøvetaking, transport og lagring) vedrørende prøver som skal analyseres på ulike koagulasjonsparametre. Tilbakemelding gis til laboratoriene og det planlegges en artikkel på materialet. I samarbeid med Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) er det sendt ut kasuistikker til leger i sykehjem og leger på allmennlegekontor vedrørende bruk og tolkning blant annet av analysen INR (benyttes til monitorering av blodfortynnende (warfarin)). Artikkel fra dette prosjektet vil være klar for innsending våren 2016. Prosjektet planlegges som del av en doktorgrad. 1. Kristoffersen AH, Petersen PH, Sandberg S. A model for calculating the within-subject biological variation and likelihood ratios for analytes with a time-dependent change in concentrations; exemplified with the use of D-dimer in suspected venous thromboembolism in healthy pregnant women. Ann Clin Biochem, 2012;49:561-9 2. Ajzner E, Rogic D, Meijer P, Kristoffersen AH, Carraro P, Sozmen E, Faria AP, Sandberg S. An international study of how laboratories handle and evaluate patient samples after detecting an unexpected APTT prolongation. Clin Chem Lab Med, 2015;53:1593-603
Vitenskapelige artikler
Bauça JM, Ajzner É, Cadamuro J, Hillarp A, Kristoffersen AH, Meijer P,

An international study on activated partial thromboplastin time prolongation. Part 1: Analytical results.

Clin Chim Acta 2022 Aug 27;535():167. Epub 2022 aug 27

PMID: 36041550

Bauça JM, Ajzner É, Cadamuro J, Hillarp A, Kristoffersen AH, Meijer P,

An international study on activated partial thromboplastin time prolongation. Part 2: Interpretative commenting.

Clin Chim Acta 2022 Aug 30;535():174. Epub 2022 aug 30

PMID: 36055391

Cadamuro J, Hillarp A, Unger A, von Meyer A, Bauçà JM, Plekhanova O, Linko-Parvinen A, Watine J, Leichtle A, Buchta C, Haschke-Becher E, Eisl C, Winzer J, Kristoffersen AH

Presentation and formatting of laboratory results: a narrative review on behalf of the European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine (EFLM) Working Group "postanalytical phase" (WG-POST).

Crit Rev Clin Lab Sci 2021 08;58(5):329-353. Epub 2021 feb 4

PMID: 33538219

Aarsand AK, Kristoffersen AH, Sandberg S, Støve B, Coskun A, Fernandez-Calle P, Díaz-Garzón J, Guerra E, Ceriotti F, Jonker N, Røraas T, Carobene A

The European Biological Variation Study (EuBIVAS): Biological Variation Data for Coagulation Markers Estimated by a Bayesian Model.

Clin Chem 2021 Sep 01;67(9):1259-1270.

PMID: 34387652

Kitchen S, Adcock DM, Dauer R, Kristoffersen AH, Lippi G, Mackie I, Marlar RA, Nair S

International Council for Standardisation in Haematology (ICSH) recommendations for collection of blood samples for coagulation testing.

Int J Lab Hematol 2021 Aug;43(4):571-580. Epub 2021 jun 7

PMID: 34097805

Kitchen S, Adcock DM, Dauer R, Kristoffersen AH, Lippi G, Mackie I, Marlar RA, Nair S

International Council for Standardization in Haematology (ICSH) recommendations for processing of blood samples for coagulation testing.

Int J Lab Hematol 2021 Dec;43(6):1272-1283. Epub 2021 sep 27

PMID: 34581008

Kristoffersen AH, Jacobsen EM, Varsi K, Henriksson CE

Analysis of lupus anticoagulant during ongoing anticoagulation therapy.

Tidsskr Nor Laegeforen 2019 10 22;139(15). Epub 2019 okt 21

PMID: 31642626

Kristoffersen AH, Hammer IJ, Vannes S, Åsberg A, Aakre KM

Impact of different preanalytical conditions on results of lupus anticoagulant tests.

Int J Lab Hematol 2019 Dec;41(6):745-753. Epub 2019 sep 24

PMID: 31549775

Kristoffersen AH, Petersen PH, Bjørge L, Røraas T, Sandberg S

Concentration of fibrin monomer in pregnancy and during the postpartum period.

Ann Clin Biochem 2019 Nov;56(6):692-700. Epub 2019 aug 14

PMID: 31370675

Sølvik UØ, Løkkebø E, Kristoffersen AH, Brodin E, Averina M, Sandberg S

Quality of Warfarin Therapy and Quality of Life are Improved by Self-Management for Two Years.

Thromb Haemost 2019 Oct;19(10):1632-1641. Epub 2019 aug 1

PMID: 31370074

Kristoffersen AH, Stavelin AV, Ajzner E, Kristensen GBB, Sandberg S, Van Blerk M, Kitchen S, Kesseler D, Woods TAL, Meijer P

Pre-analytical practices for routine coagulation tests in European laboratories. A collaborative study from the European Organisation for External Quality Assurance Providers in Laboratory Medicine (EQALM).

Clin Chem Lab Med 2019 Sep 25;57(10):1511-1521.

PMID: 31085743

Kristoffersen AH, Petersen PH, Bjørge L, Røraas T, Sandberg S

Within-subject biological variation of activated partial thromboplastin time, prothrombin time, fibrinogen, factor VIII and von Willebrand factor in pregnant women.

Clin Chem Lab Med 2018 Jul 26;56(8):1297-1308.

PMID: 29648994

Løkkebø ES, Kristoffersen AH, Stavelin A, Sølvik UØ

Effect of dabigatran treatment at therapeutic levels on point-of-care international normalized ratio (INR).

Clin Chem Lab Med 2017 Jun 27;55(7):e143-e145.

PMID: 27816960

Kristoffersen AH, Petersen PH, Røraas T, Sandberg S

Estimates of Within-Subject Biological Variation of Protein C, Antithrombin, Protein S Free, Protein S Activity, and Activated Protein C Resistance in Pregnant Women.

Clin Chem 2017 Apr;63(4):898-907. Epub 2017 feb 14

PMID: 28196919

Teruel RS, Thue G, Fylkesnes SI, Sandberg S, Kristoffersen AH

Warfarin monitoring in nursing homes assessed by case histories. Do recommendations and electronic alerts affect judgements?

Scand J Prim Health Care 2017 Sep;35(3):299-306. Epub 2017 aug 4

PMID: 28776437

Kristoffersen AH, Ajzner E, Bauça JM, Carraro P, Faria AP, Hillarp A, Rogic D, Sozmen EY, Watine J, Meijer P, Sandberg S

Pre- and post-test probabilities of venous thromboembolism and diagnostic accuracy of D-dimer, estimated by European clinicians working in emergency departments.

Thromb Res 2017 Nov;159():19-23. Epub 2017 sep 18

PMID: 28950216

Kristoffersen AH, Bjånes TK, Jordal S, Leh S, Leh F, Svarstad E

Polyvinylpyrrolidone induced artefactual prolongation of activated partial thromboplastin times in intravenous drug users with renal failure.

J Thromb Haemost 2016 May;14(5):936-939. Epub 2016 apr 5

PMID: 26921123

Kristoffersen AH, Ajzner E, Rogic D, Sozmen EY, Carraro P, Faria AP, Watine J, Meijer P, Sandberg S,

Is D-dimer used according to clinical algorithms in the diagnostic work-up of patients with suspicion of venous thromboembolism? A study in six European countries.

Thromb Res 2016 Jun;142():1-7. Epub 2016 apr 6

PMID: 27085136

Ajzner É, Rogic D, Meijer P, Kristoffersen AH, Carraro P, Sozmen E, Faria AP, Sandberg S,

An international study of how laboratories handle and evaluate patient samples after detecting an unexpected APTT prolongation.

Clin Chem Lab Med 2015 Sep 1;53(10):1593-603.

PMID: 26023801

Deltagere
  • Hege Alvheim Prosjektdeltaker
  • Einar Klæboe Kristoffersen Prosjektdeltaker
  • Gunn Berge Kristensen Prosjektdeltaker
  • Svein Ivar Fylkesnes Prosjektdeltaker
  • Reyes Serrano Teruel Ph.d.-kandidat
  • Anne Stavelin Prosjektdeltaker
  • Una Ørvim Sølvik Prosjektdeltaker
  • Piet Meijer Prosjektdeltaker
  • Eva Ajzner Prosjektdeltaker
  • Marit Synnøve Hellum Ph.d.-kandidat
  • Margunn Bye Tøsdal Ph.d.-kandidat
  • Elisabeth Sellevoll Løkkebø Prosjektdeltaker
  • Carola Henriksson Prosjektdeltaker
  • Line Bjørge Prosjektdeltaker
  • Tor Hervig Prosjektdeltaker
  • Turid Helen Felli Lunde Prosjektdeltaker
  • Chen Sun Prosjektdeltaker
  • Thomas Helge Røraas Prosjektdeltaker
  • Geir Thue Medveileder
  • Per Hyltoft Petersen Medveileder
  • Sverre Sandberg Hovedveileder
  • Ann-Helen Kristoffersen Prosjektleder
  • Reyes Serrano Ph.d.-kandidat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler