Impact of lifestyle and dietary factors on long-term therapy response and prognosis in multiple sclerosis

Hoveformålet i PhD- prosjektet mitt var å vurdere sammenhenger mellom livsstilsfaktorer og multippel sklerose (MS). Vi undersøkte derfor 1) sammenhengen mellom overvekt og risiko for MS, 2) om hyppighet og intensitet av fysisk aktivitet kan påvirke risiko for MS, og 3) om overvekt, røyking og lave vitamin D nivåer kan forverre langtidsprognose ved MS. Resultatene fra disse studiene ble til slutt sammenfattet i PhD-avhandlingen min med tittelen «The impact of lifestyle factors on disease risk and long-term disability progression in multiple sclerosis». Disputasen fant sted i juni 2021. I studien om overvekt og risiko for MS brukte vi norske og italienske selvrapporterte data fra en multinasjonal pasient-kontroll studie blant flere tusen pasienter og kontroller (EnvIMS studien). Vi fant at det var en klar sammenheng mellom overvekt og økt risiko for MS som var mest uttalt ved 25 års alder i Norge, mens det var mindre tydelige funn i Italia. Studier gjennomført i andre populasjoner har også funnet en sammenheng mellom overvekt og økt risiko for MS. Vi brukte også EnvIMS data i studien vår om fysisk aktivitet og risiko for MS. Her fant vi at over 3 timer hard fysisk aktivitet per uke i tenårene var forbundet med rundt 25% lavere risiko for MS sammenlignet med laveste aktivitetsnivå (under 1 time per uke). Det var lite forskjeller i resultatene mellom Norge, Sverige og Italia. Lett fysisk aktivitet hadde ingen sikker innvirkning på MS risiko. Justering for andre faktorer som kan påvirke aktivitet og MS hadde lite å si for resultatene. Det finnes også andre prospektive studier som har vist det samme som oss. I den siste studien undersøkte vi om livsstilsfaktorer kunne påvirke langtidsprognose (10 år) ved MS. Her brukte vi tilgjengelige data fra 80 MS pasienter i Norge som deltok i en 2 år lang randomisert studie om omega-3 fettsyrer ved MS (OFAMS studien). Rundt 10 år senere ble det gjennomført en oppfølgingsstudie på OFAMS-pasientene som inkluderte kliniske tester, blodprøver og MR- bilder. I vår studie valgte vi å se på hvordan røyking basert på kotininverdier (biomarkør for nikotin), overvekt og vitamin D nivåer kunne påvirke sykdomsprogresjon målt ved den såkalte EDSS skåren (Expanded Disability Status Scale). Vi fant at lave vitamin D nivåer (under 80 nmol/L) ga økt 10 års sykdomsprogresjon, mens det ikke var en tydelig sammenheng for røyking og overvekt. Andre studier har funnet en mer sikker sammenheng mellom røyking og sykdomsprogresjon, så det er mulig våre data var påvirket av relativt kort sykdomsvarighet og generelt lite progresjon over 10 år. Alle ovennevnte studier er publisert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter i løpet av perioden 2015-2021. MR bildene som ble samlet inn i forbindelse med OFAMS 10 års oppfølgingsstudien har blitt sendt til Amsterdam for videre analyser, og disse har dannet utgangspunkt for tre andre manuskripter hvor jeg har bidratt som medforfatter i løpet av høsten 2021. En av disse er allerede publisert i European Radiology (doi: 10.1007/s00330-021-08405-8). Mitt PhD arbeid har gitt økt kunnskap om hvordan spesifikke livsstilsfaktorer kan påvirke risiko for MS. Dette kan ha betydning for friske familiemedlemmer av pasienter med MS, men også for den generelle populasjonen, da slik kunnskap kan medvirke til å forebygge enkelte tilfeller av MS i framtiden. Videre har mitt forskningsprosjekt satt søkelys på hvordan livsstilsfaktorer kan påvirke selve sykdomsforløpet ved MS, og dette har betydning for alle dem som er rammet av MS. Selv om man ikke kan kurere selve MS sykdommen, kan bevisstgjøring rundt livsstil føre til livsstilsendringer som kan virke positivt inn på sykdomsprogresjonen. Det er også viktig at helsepersonell som behandler MS pasienter har evidensbasert kunnskap om livsstilsfaktorer, da pasienter med kronisk sykdom ofte er interessert i å høre hva de selv kan gjøre for å påvirke sykdommen sin i gunstig retning.