Tidlige tegn på CP

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese (CP) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming i barneårene og skyldes en skade i den umodne hjerne. I de fleste tilfeller antas skaden å ha oppstått i svangerskapet, men årsakssammenhenger er fortsatt uavklart. Forskningsprosjektet har som mål å kartlegge risikofaktorer og tidlige tegn på cerebral parese (CP).Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfeller av CP i Norge hvert år. Tidligere anså man fødselsasfyksi og fødselskomplikasjoner som primær årsak til CP. De siste tiårene har det kommet evidens for at skaden i de fleste tilfeller oppstår før fødselen, men årsaksforhold er fortsatt uavklart. Fokus har vært på kartlegging av prenatale riskikofaktorer. Man har bl.a funnet assosiasjon til CP hos barnet ved intrauterine infeksjoner, inflammatoriske prosesser, koagulasjonsforstyrrelser og jodmangel hos mor. Flerlingefødsler, prematur fødsel og overtidig fødsel er også assosiert til CP. Dette forskningsprosjektet har til hensikt å se på forhold i graviditeten, omkring fødselen og hos barnet etter fødselen. Håpet er at økt kunnskap omkring dette kan kaste lys over faktorer som kan modifiseres eller forebygges. Dette vil være av stor betydning både samfunnsøkonomisk og for den enkelte pasient og familie. Prosjektet er en del av et pågående internasjonalt samarbeid, MOBAND-CP studien («Mothers and Babies in Norway and Denmark»), mellom Norge, Danmark og USA. CP er en sjelden tilstand og tidligere epidemiologiske studier har blitt begrenset av liten statistisk styrke. I denne studien er data fra den norske mor-barn studien og den tilsvarende danske fødselskohorten "Bedre Sundhed i Generationer" slått sammen, i forsøk på å avhjelpe dette. Det harmoniserte datasettet inkluderer 210 400 levendefødte barn og 440 tilfeller av CP. Epidemiologiske analyser gjøres også på data fra store norske helseregistere som medisinsk fødselsregister og norsk pasientregister. En artikkel er publisert i det anerkjente medisnske tidsskriftet Pediatrics. Her ser vi på sammenhengen mellom kroniske sykdommer hos mor og far og risiko for CP hos barnet. Studien er gjort ved kobling av data fra medisinsk fødselsregister (MFR) og norsk pasientregister (NPR). Vi finner økt risko for CP hos barnet for flere kroniske sykdommer hos mor, mens sykdommer hos far ikke gir tilsvarende økt risiko. I en annen understudie bruker vi data fra MOBAND-CP studien. Her undersøker vi sammenhengen mellom hva foreldrene rapporterer om motorisk utvikling, sosial interaksjon og helserelaterte forhold når barnet er seks måneder og en CP-diagnose i det norske og danske CP-registeret. Artikkelen er innsendt til et internasjonalt tidsskrift og vi avventer tilbakemelding.

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese er den viktigste årsaken til fysisk funksjonshemming i barneårene. I denne studien ser vi på risikofaktorer for og tidlige tegn på cerbral parese.Ved bruk av data fra medisinsk fødselsregister og andre nasjonale helseregistere har vi sett på et stort utvalg av kroniske sykdommer hos mor og risikoen for å få et barn med cerebral parese. Generelt økte den relative risikoen betraktelig ved mange kroniske sykdommer hos mor, mest for diabetes type 1 og 2 og Chrons sykdom. Cerebral parese er en sjelden sykdom og selv om relativ risko økte betraktelig, er det snakk om et lite antall totalt som påvirkes. Studien kan likevel være et viktig bidrag til forståelsen av årsakene til cerebral parese og et viktig utgangspunkt for videre forskning på område. En annen del av studien bruker data fra den norske fødselskohorten "Mor, far og barn undersøkelsen" og den danske fødselskohorten "Bedre sundhed i generasjoner" til å se på sammenhengen mellom tidlige tegn rapportert av foreldrene når barne er 6 måneder gamle og en senere cerebral parese diagnose hos barnet. Vi ser på det foreldrene har rapportert både om motoriske ferdigheter, sosial interaksjon og oppførsel, helsemessige faktorer og amming.

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese er den viktigste årsaken til fysisk funksjonshemming i barneårene. I denne studien ser vi på risikofaktorer for og tidlige tegn på cerbral parese.Ved bruk av data fra medisinsk fødselsregister og andre nasjonale helseregistere har vi sett på et stort utvalg av kroniske sykdommer hos mor og risikoen for å få et barn med cerebral parese. Generelt økte risikoen betraktelig ved mange kroniske sykdommer hos mor, mest for diabetes type 1 og 2 og Chrons sykdom. Cerebral parese er en sjelden sykdom og selv om riskoen økte betraktelig, er det snakk om et lite antall totalt som påvirkes. Studien kan likevel være et viktig bidrag til forståelsen av årsakene til cerebral parese og et viktig utgangspunkt for videre forskning på område. En annen del av studien bruker data fra den norske fødselskohorten "Mor, far og barn undersøkelsen" og den danske fødselskohorten "Bedre sundhed i generasjoner" til å se på sammenhengen mellom tidlige tegn rapportert av foreldrene når barne er 6 måneder gamle og en senere cerebral parese diagnose hos barnet. Vi ser på det foreldrene har rapportert både om motoriske ferdigheter, sosial interaksjon og oppførsel, helsemessige faktorer og amming.

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese (cp) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming i barneårene og er forårsaket av en skade i den umodne hjerne som i de fleste tilfeller er til stede ved fødselen. Forskningsprosjektet ser på faktorer knyttet til graviditet og fødsel, samt tidlige tegn de første månedene og en senere cp-diagnose hos barnet.Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfeller av cerebral parese i Norge hvert år. Tidligere anså man fødselsasfyksi og fødselskomplikasjoner som primær årsak til cp. De siste tiårene har det kommet evidens for at skaden i de fleste tilfeller oppstår før fødselen, men årsaksforhold er fortsatt uavklart. Fokus har vært på kartlegging av prenatale riskikofaktorer. Man har bl.a funnet assosiasjon til cp hos barnet ved intrauterine infeksjoner, inflammatoriske prosesser, koagulasjonsforstyrrelser og jodmangel hos mor. Flerlingefødsler, prematur fødsel og overtidig fødsel er også assosiert til cp. Dette forskningsprosjektet har til hensikt å se på forhold i graviditeten, omkring fødselen og hos barnet de første månedene etter fødselen og en senere cp-diagnose hos barnet. Forskningsprosjektet er en del av et pågående internasjonalt samarbeid, mellom Norge, Danmark og USA. I denne studien brukes data fra sentrale norske helseregistre, i hovedsak Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister, samt harmoniserte data fra "Den Norske Mor, Far og Barn Undersøkelsen" og den tilsvarende danske fødselskohorten "Bedre Sundhed i Generationer". I en del av forskningsprosjektet bruker vi data fra medisinsk fødselsregister for alle levende fødte barn 1990-2012 til å se på assosiasjonen mellom kroniske sykdommer hos mor og far registrert i Fødselsregisteret og Norsk pasientregister og en senere cp-diagnose hos barnet registrert hos NAV eller Norsk pasientregister. Vi fant at barn av mødre med flere kroniske sykdommer, mange av dem autoimmune, har større relativ risiko for å få en cp-diagnose enn barn av mødre uten disse kroniske sykdommene. For barn av fedre med de samme kroniske sykdommene fantes ingen økt risiko. Det er viktig å påpeke at siden både cp og mange av de kroniske sykdommene vi undersøker er sjeldne sykdommer, er det fortsatt svært liten risiko for å få et barn med cp selv om man har en av disse sykdommene. I en annen del av prosjektet hvor vi bruker data fra den "Den Norske Mor, Far og Barn Undersøkelsen" og den tilsvarende undersøkelsen som er gjort i Danmark, "Sundhed i Generationer", ser vi på hva foreldrene har rapportert om barna i spørreskjemaer og intervjuer da barna var 6 måneder gamle relatert til en senere cp-diagnose. Hovedvekten har vært lagt på amming, motoriske ferdigheter, samt psykososiale og helserelaterte faktorer hos barn født til termin. Vi ser at foreldre av barn med en senere cp-diagnose rapporterer mindre tid med fullamming og hyppigere indikasjoner på forsinket motorisk utvikling, psykososiale og helserelaterte problemer.

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese (cp) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming i barneårene og er forårsaket av en skade i den umodne hjerne som i de fleste tilfeller er til stede ved fødselen. Forskningsprosjektet ser på faktorer knyttet til graviditet og fødsel, samt tidlige tegn de første månedene og en senere cp-diagnose hos barnet.Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfeller av cerebral parese i Norge hvert år. Tidligere anså man fødselsasfyksi og fødselskomplikasjoner som primær årsak til cp. De siste tiårene har det kommet evidens for at skaden i de fleste tilfeller oppstår før fødselen, men årsaksforhold er fortsatt uavklart. Fokus har vært på kartlegging av prenatale riskikofaktorer. Man har bl.a funnet assosiasjon til cp hos barnet ved intrauterine infeksjoner, inflammatoriske prosesser, koagulasjonsforstyrrelser og jodmangel hos mor. Flerlingefødsler, prematur fødsel og overtidig fødsel er også assosiert til cp. Dette forskningsprosjektet har til hensikt å se på forhold i graviditeten, omkring fødselen og hos barnet de første månedene etter fødselen og en senere cp-diagnose hos barnet. Forskningsprosjektet er en del av et pågående internasjonalt samarbeid, mellom Norge, Danmark og USA. I denne studien brukes data fra store norske helseregistre, i hovedsak Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister, samt harmoniserte data fra "Den Norske Mor, Far og Barn Undersøkelsen" og den tilsvarende danske fødselskohorten "Bedre Sundhed i Generationer". I første del av forskningsprosjektet bruker vi data fra medisinsk fødselsregister for alle levende fødte barn 1990-2013 til å se på assosiasjonen mellom kroniske sykdommer hos mor og far registrert i Fødselsregisteret og Norsk pasientregister og en senere cp-diagnose hos barnet registrert hos NAV eller Norsk pasientregister. Vi fant at barn av mødre med flere kroniske sykdommer har større relativ risiko for å få en cp-diagnose enn barn av mødre uten disse kroniske sykdommene. Barn av mødre med diabetes type 2, lupus erythematousus, chron og diabetes type 1 hadde høyest relativ risiko. For barn av fedre med de samme kroniske sykdommene fantes ingen økt risiko. Dette kan tyde i retning av at faktorer knyttet til livet inne i livmoren kan ha betydning. Det er kjent at infeksjon og inflammasjon i svangerskapet kan gi økt risiko for cp hos barnet. Inflammatorisk påvirkning av miljøet i livmoren knyttet til de kroniske sykdommene, kan derfor være en faktor som kan ha betydning. Det er viktig å påpeke at siden både cp og mange av de kroniske sykdommene vi undersøker er sjeldne sykdommer, er det fortsatt svært liten risiko for å få et barn med cp selv om man har en av disse sykdommene. I en annen del av prosjektet hvor vi bruker data fra den "Den Norske Mor, Far og Barn Undersøkelsen" og den tilsvarende undersøkelsen som er gjort i Danmark, "Sundhed i Generationer", ser vi på hva foreldrene har rapportert om barna i spørreskjemaer og intervjuer da barna var 6 og 18 måneder gamle relatert til en senere cp-diagnose. Hovedvekten har vært lagt på amming, motoriske ferdigheter, samt psykososiale og helserelaterte faktorer hos barn født til termin. Vi ser at foreldre av barn med en senere cp-diagnose rapporterer mindre tid med fullamming og hyppigere indikasjoner på forsinket motorisk utvikling, psykososiale og helserelaterte problemer.

Tidlige tegn på CPI prosjektet undersøker vi risikofaktorer relatert til svangerskapet og tidlige tegn på cerebral parese (CP).I en del av prosjektet har vi undersøkt om kronisk sykdom hos mor og far påvirker barnets risiko for en senere CP diagnose. Til dette har vi først og fremst brukt data fra medisinsk fødselsregister og norsk pasientregister. Data i de norske nasjonale registrene omfatter hele befolkningen, de registreres fortløpende og har lang oppfølgingstid. Siden CP er en sjelden sykdom hvor diagnosen ofte først stilles flere måneder eller år etter fødselen, er disse dataene godt egnet til denne typen studier. Det er ikke så mange land i verden som har denne typen data i så stort omfang, så det er stor internasjonal interesse for denne typen studier i fagmiljøene. I en annen del av prosjektet bruker vi data fra MOBAND_CP studien, som er et samarbeid mellom USA, Danmark og Norge. MOBAND_CP inneholder data fra den "Den Norske Mor og Barn Undersøkelsen" og en tilsvarende undersøkelse som er gjort i Danmark, "Sundhed i Generationer". Foreldre har i disse undersøkelsene gjentatte ganger svart på spørreskjemaer og intervjuer fra tidlig i graviditeten og videre gjennom barnets oppvekst. Vi har undersøkt sammenhengen mellom hva foreldrene har rapportert når barnet var ved 6 måneders alder og ved 18 måneders alder relatert til en senere CP diagnose. Hovedvekten har vært lagt på amming, motoriske ferdigheter, samt psykososiale og helserelaterte faktorer.Vi ønsker å se om det er noen faktorer i tidlig barndom som kan hjelpe til med å identifisere barn i risiko for CP, så man så tidlig som mulig kan gi barnet og familien den hjelpen de trenger.

Tidlige tegn på cerebral pareseCerebral parese (CP) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming hos barn og er forårsaket av en skade i den umodne hjerne. Skaden antas i de fleste tilfeller å ha oppstått i svangerskapet, men årsakssammenhenger er fortsatt uavklart. Forskningsprosjektet har som mål å kartlegge risikofaktorer og tidlige tegn på cerebral parese (CP).Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfeller av CP i Norge hvert år. Tidligere anså man fødselsasfyksi og fødselskomplikasjoner som primær årsak til CP. De siste tiårene har det kommet evidens for at skaden i de fleste tilfeller oppstår før fødselen, men årsaksforhold er fortsatt uavklart. Fokus har vært på kartlegging av prenatale riskikofaktorer. Man har bl.a funnet assosiasjon til CP hos barnet ved intrauterine infeksjoner, inflammatoriske prosesser, koagulasjonsforstyrrelser og jodmangel hos mor. Flerlingefødsler, prematur fødsel og overtidig fødsel er også assosiert til CP. Dette forskningsprosjektet har til hensikt å se på forhold i graviditeten, omkring fødselen og hos barnet etter fødselen. Håpet er at økt kunnskap omkring dette kan kaste lys over faktorer som kan modifiseres eller forebygges. Dette vil være av stor betydning både samfunnsøkonomisk og for den enkelte pasient og familie. Prosjektet er en del av et pågående internasjonalt samarbeid, MOBAND studien («Mothers and Babies in Norway and Denmark»), mellom Norge, Danmark og USA. CP er en sjelden tilstand og tidligere epidemiologiske studier har blitt begrenset av liten statistisk styrke. I denne studien er data fra den norske mor-barn studien og den tilsvarende danske fødselskohorten "Bedre Sundhed i Generationer" slått sammen, i forsøk på å avhjelpe dette. Det harmoniserte datasettet inkluderer 210 400 levendefødte barn og 440 tilfeller av CP. Epidemiologiske analyser gjøres også på data fra store norske helseregistere som medisinsk fødselsregister og norsk pasientregister. I første artikkel, som er under skriving, ser vi på sammenhengen mellom kroniske sykdommer hos mor og far i forhold til risiko for CP hos barnet. Studien er gjort ved kobling av data fra medisinsk fødselsregister (MFR) og norsk pasientregister (NPR). Studien inkluderte nesten 900 000 barn fra 1990-2013 og 2190 barn med CP. Arbeid med tilrettelegging og harmonisering av data til andre artikkel er påbegynt.

Tidlige tegn på CPForskningsprosjektet har som mål å kartlegge risikofaktorer, mulige årsakssammenhenger og tidlige tegn på cerebral parese (CP) etter at det de siste tiårene har kommet evidens for at kun et fåtall av CP-tilfeller er forårsaket av forhold under og omkring fødselen som tidligere antatt.Cerebral parese (CP) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming i barneårene og rammer omkring 2 av 1000 levende fødte. Det diagnostiseres ca. 120 nye tilfelle hvert år. Tidligere anså man fødselsasfyksi og fødselskomplikasjoner som primær årsak til CP. De siste tiårene har det kommet evidens for at dette i de fleste tilfellene ikke er riktig og at faktorer i graviditeten, faktorer hos mor, samt genetisk sårbarhet kan være medvirkende. Eksempler på sånne prenatale faktorer er intrauterine infeksjoner, inflammatoriske prosesser, koagulasjonsforstyrrelser og jodmangel. Flerlingefødsler, prematur fødsel og overtidig fødsel er også assosiert til CP. En komplisert fødsel er kanskje mer en tidlig manifestasjon av CP enn årsaken til det. Over halvparten av de som senere får en CP diagnose har en normal fødsel og et normalt neonatalforløp. Dette forskningsprosjektet har til hensikt å se på forhold i graviditeten, omkring fødselen og hos barnet etter fødselen for å kartlegge risikofaktorer og mulige årsakssammenhenger. Hvis man kan få økt kunnskap om dette, kan man kanskje kaste lys over muligheter til forebyggelse også. CP er en sjelden tilstand og tidligere epidemiologiske undersøkelser har blitt begrenset av liten statistisk styrke. I dette prosjektet utføres epidemiologiske analyser ut fra store norske registre som medisinsk fødselsregister, dødsårsaksregisteret og norsk pasientregister med over 2,7 millioner fødsler og nærmere 5000 tilfeller av CP. Prosjektet er en del av et pågående internasjonalt samarbeid, MOBAND studien, mellom Norge, Danmark og USA.