eRapport

Morfologiske og inflammatoriske forandringer i morkaken som årsak til svangerskapskomplikasjoner.

Prosjekt
Prosjektnummer
912123
Ansvarlig person
Elisabeth Berge Budal
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Infection, Reproductive Health and Childbirth
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2024 - sluttrapport
MÅLSETTING: De overordnede målene med studien var (1) å få innsikt i morkakens rolle i komplekse sykdomsprosesser med langtrekkende konsekvenser for mors og barns helse gjennom et tverrfaglig og regionalt samarbeid, og (2) å bruke Amsterdam-kriteriene til å undersøke egenskaper ved morkaken i to kohorter bestående av ekstremt premature (EP) og termin/post-termin-fødte, og å undersøke om morkake-patologi kunne forutsi uønskede neonatale utfall. DELARBEID I: I artikkel I vurderte vi morkakefunn og undersøkte om morkakepatologi kunne forutsi uønskede fødselsutfall og sykelighet i en kohort bestående av 123 EP enlingfødsler. De fleste (96 %) hadde patologiske morkaker som fordelte seg i to hovedgrupper: histologisk chorioamnionitt (HCA) og maternell vaskulær malperfusjon (MVM). HCA ble identifisert i 47 % av tilfellene, mens MVM ble identifisert i 38 %. I 10,6 % av tilfellene var både HCA og MVM til stede. Uønskede utfall ble definert som perinatal død, bronkopulmonal dysplasi (BPD), tidlig neonatal sepsis, nekrotiserende enterokolitt (NEC) eller hjernepatologi påvist ved MR-undersøkelse ved terminalder. Vi fant at HCA var assosiert med NEC, mens HCA med en føtal inflammatorisk respons (FIR) var assosiert med BPD og hjernepatologi ved MR-undersøkelse. MVM var kun assosiert med lav fødselsvekt. DELARBEID II: Studien i artikkel II inkluderte 71 EP med verifisert HCA. Vi undersøkte om HCA med eller uten FIR skilte seg fra hverandre når det gjaldt kliniske karakteristika og mikrobiologiske dyrkningsresultater fra før fødsel. Vi undersøkte også om FIR eller positive dyrkningsresultater hos mor var assosiert med uønskede neonatale utfall. Vi fant FIR i nesten ¾ av tilfellene. Tilfeller med FIR var kjennetegnet av høyere alder hos mor, klinisk chorioamnionitt (CCA), preterm vannavgang (preterm pre-labour rupture of membranes, PPROM), steroidbehandling, profylaktisk antibiotikabehandling samt positive dyrkningssvar med potensielt patogene bakterier hos mor. HCA med FIR var assosiert med BPD og hjernepatologi på MR, men ikke med positivt dyrkningssvar hos mor. DELARBEID III: I artikkel III evaluerte vi morkakepatologi i en kohort av 315 termin- og post-termin fødsler og undersøkte mulige forskjeller i kliniske karakteristika. Vi vurderte også risikoen for uønskede neonatale utfall, definert som 5-minutters Apgar-skår < 7, pH i navlestrengsarterie < 7,0, innleggelse på nyfødtintensiv eller intrauterin død. En sammensatt utfallsvariabel ble også laget og inkluderte ett eller flere uheldige utfall. Vi fant at sen-termin og post-termin fødsler hadde signifikant høyere forekomst av HCA, FIR, CCA og innleggelse på nyfødtintensiv sammenlignet med tidlig-termin og termin fødsler. I den justerte analysen ble HCA og mors røyking under svangerskapet identifisert som risikofaktorer for uønskede utfall. Forekomsten av HCA var signifikant assosiert med å være førstegangsfødende, CCA, akutt keisersnitt og økende GA. KONKLUSJON: Morkakene til de fleste EP barn viser patologiske forandringer som kan klassifiseres i to kategorier: HCA og MVM, med lite overlapp mellom gruppene. HCA skyldes oftest en infeksiøs årsak, mens MVM er knyttet til preeklampsi. HCA/HCA med FIR var assosiert med uønskede neonatale utfall, mens MVM kun var assosiert med lav fødselsvekt hos EP. Dette kan skyldes at MVM representerer kompensatoriske mekanismer i morkaken som påvirker mor og gir kliniske symptomer, mens HCA er en mer akutt hendelse med færre kliniske symptomer og mindre tid til kompensatoriske mekanismer hos barnet. I tillegg kan HCA være mer skadelig pga. toksiske mediatorer som er involvert. Videre identifiserte vi HCA som den viktigste faktoren assosiert med uønsket korttidsutfall ved sen-termin og post-termin fødsel. Risikoen for HCA ble funnet å være forhøyet hos førstegangsfødende, ved CCA og økende GA. Avhandlingen "Placental pathology and its role in predicting neonatal outcomes after extremely preterm and term births" ble innlevert 16.01.2025. Vi har ved morkakeundersøkelser identifisert faktorer som er assosiert med uønskede utfall hos ekstremt premature og ved termin/post-termin fødsler. Mange av faktorene er vanskelig å påvirke i seg selv, men det er viktig å sikre nok ressurser til god klinisk oppfølging under svangerskapet og tilstrekkelig overvåkning under fødsel.
2023
Prosjektets hovedmål er todelt. 1) Ekstremt premature barn (< 28 svangerskapsuker): Vi har undersøkt om påviste patologiske forandringer i placenta kan forutsi hvordan det går med barna det første leveåret (artikkel 1 og 2). 2) Terminfødte barn: Vi har undersøkt om patologiske forandringer i placenta er assosiert med uheldig utfall (artikkel 3).I 2023 er all datainnsamling og analyser fullført. Året har i hovedsak gått med til bearbeiding av manuskripter (artikkel 2 og 3) og arbeid med avhandlingen. Den første publikasjonen fra prosjektet, "Placental histology predicted adverse outcomes in extremely premature neonates in Norway - a population-based study", ble publisert i Acta Paediatrica i mars 2022. PhD-kandidaten er førsteforfatter. Den andre publikasjonen fra prosjektet, "Histologic chorioamnionitis in extremely preterm births, microbiological findings and infant outcome", ble publisert i J Maternal-Fetal and Neonatal Medicine i desember 2023. PhD-kandidaten er førsteforfatter. Den tredje publikasjonen fra prosjektet har tittel "Placental pathology and neonatal morbidity: exploring the impact of gestational age at birth". Manuskriptet ble sendt til BMC Pregnancy and Childbirth i november 2023. Vi venter fortsatt på tilbakemelding pr. 24.01.24. PhD-kandidaten er førsteforfatter. PhD-kandidaten jobber i 100% stilling som overlege ved avdeling for patologi. Man forventer innlevering av graden i løpet av 2024.
2022
Prosjektets hovedmål er todelt. 1) Ekstremt premature barn (< 28 svangerskapsuker): Vi har undersøkt om påviste patologiske forandringer i placenta kan forutsi hvordan det går med barna det første leveåret (artikkel 1 og 2). 2) Terminfødte barn: Vi har undersøkt om patologiske forandringer i placenta er assosiert med uheldig utfall (artikkel 3).I 2022 er all datainnsamling og analyser fullført. Året har i hovedsak gått med til arbeid med manuskripter og arbeid med sammenfatningen av graden. Den første publikasjonen fra prosjektet, "Placental histology predicted adverse outcomes in extremely premature neonates in Norway - a population-based study", ble publisert i Acta Paediatrica i mars 2022. PhD-kandidaten er førsteforfatter. Den andre publikasjonen fra prosjektet, "Histologic chorioamnionitis in extremely preterm births, microbiological findings and infant outcome", ble sendt til Acta Obstetrica et Gynecologica mai 2022, men ble dessverre ikke akseptert. Manuskriptet er bearbeidet og innsendt nytt tidsskrift januar 2023. PhD-kandidaten er førsteforfatter. Den tredje publikasjonen fra prosjektet har arbeidstittel "The prognostic role of placental histology in predicting perinatal morbidity and adverse neonatal outcomes in term and late term pregnancies". Manuskriptet er under bearbeidelse av forfatterne. Plan om innsendelse til tidsskrift ila våren 2023. PhD-kandidaten er førsteforfatter. PhD-kandidaten var fra mars 2022 tilbake i 100% stilling som overlege ved avdeling for patologi. Man forventer innlevering av graden i løpet av 2023.
2021
I prosjektet (BabyPEP) har man undersøkt morkakene etter ekstremt prematur fødsel (fødsel før gestasjonsuke 28). 123 enligesvangerskap var inkludert, og i nesten alle tilfeller (96% ) forelå morkake-patologi. De patologiske forandringene fordelte seg i to hovedgrupper: akutt inflammatorisk (histologisk chorioamnionitt) og maternell malperfusjon.2021 har i hovedsak gått med til kvalitetssikring av datainnsamling, statistiske analyser og arbeid med manuskripter. Den første publikasjonen fra prosjektet, "Placental histology predicted adverse outcomes in extremely premature neonates in Norway—population-based study", ble publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica i november 2021. Vi fant at histologisk chorioamnionitt var assosiert med nekrotiserende enterokolitt. Histologisk chorioamnionitt med en føtal respons var i tillegg assosiert med bronkopulmonal dysplasi og hjernepatologi (påvist ved MR-undersøkelse tatt ved terminalder). Maternell malperfusjon var assosiert med lav fødselsvekt. Den andre artikkelen er under utarbeidelse, arbeidstittel "Microbiologic samples and histologic chorioamnionitis with fetal inflammatory response in predicting outcome in extremely premature neonates". Vi har her gått videre med gruppen ekstremt premature som hadde histologisk chorioamnionitt. Vi har undersøkt om påvist bakterietype (i prøve fra fødselskanalen eller placenta) er relatert til føtal inflammatorisk respons og om bakterietype har en effekt på neonatalt utfall. I prosjektets tredje artikkel ser vi på placentafunn hos barn født til termin. Vi vil undersøke om føtal inflammatorisk respons har en annen betydning ved termin sammenlignet med de ekstremt premature, og om det er andre faktorer (maternelle og føtale) som kan predikere uheldig utfall. Man forventer innlevering av graden i løpet av 2022.
2020
Forskningsåret 2020 ble annerledes. Det var planlagt deltagelse med muntlig innlegg og poster på internasjonale konferanser og nasjonale møter, men Covid-19 satte en stopper for det. En internasjonal konferanse ble utsatt til 2021, mens en annen ble digital. Nasjonale møter ble avlyst. Arbeidet med ferdigstillelse av første artikkel fortsatte.Placenta er bindeleddet mellom mor og barn intrauterint. Gjennom placenta foregår utveksling av surstoff, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer mellom de to individene. For å tilfredsstille det ufødte barns ulike behov, forandrer placenta oppbygning under hele svangerskapet. I første del av prosjektet har vi fokusert på ekstremt premature barn (født før uke 28) og vurdert om placentafunn bedre kan forutsi uheldig utfall (perinatal død, NEC, EONS, BPD, ROP, alvorlige hjerneforandringer på MR) enn mors kliniske symptomer (preeklampsi og klinisk chorioamnionitt). Studien inkluderer ekstremt premature barn født på Kvinneklinikken 2010-2018 (BabyPEP), tilsammen 123 enlingesvangerskap. Resultatene tyder på at kun klinisk chorioamnionitt er assosiert med økt perinatal dødelighet, og at andre variable (kliniske og histologiske) ikke er assosiert med økt sykelighet på kort sikt. Manuskript til artikkel 1 er under utarbeidelse. Materialet til artikkel 2 ble presentert som poster på ESP 2020 (European Society of Pathology) i desember. Vi har her sett nærmere på gruppen ekstremt premature med histologisk chorioamnionitt. Histologisk chorioamnionitt kan være med eller uten føtal respons, og vi har undersøkt om det er forskjeller i utfall mellom de to gruppene. Foreløpige analyser viser at føtal respons er assosiert med EONS (early onset sepsis) og BPD (bronkopulmonal dysplasi). Noe overraskende ser det ut til at føtal respons har en beskyttende effekt på død første år. Manuskript under utarbeidelse. PhD-kandidaten Elisabeth Berge Budal har i 2020 jobbet 50% som stipendiat og 50% som overlege ved avdeling for patologi. Obligatoriske kurs og midtveisevaluering er gjennomført.
2019
Prosjektets hovedmål er todelt. 1) Ekstremt premature barn (< 28 svangerskapsuker): Vi har undersøkt om påviste patologiske forandringer i placenta kan forutsi hvordan det går med barna det første leveåret. 2) Terminfødte barn: Undersøke om det er sammenheng mellom placentafunn, BMI hos mor og uheldig utfall.Placenta er bindeleddet mellom mor og barn intrauterint. Gjennom placenta foregår utveksling av surstoff, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer mellom de to individene. For å tilfredstille det ufødte barns ulike behov, forandrer placenta oppbygning under hele svangerskapet. Kunnskap om variasjoner i normal placenta-morfologi og klinisk betydning av ulike patologiske funn er essensielt for patologer som skal kommunisere med fødsels- og barneleger. Placenta-diagnostikk har imidlertid vært preget av varierende og inkonsekvent begrepsbruk, men i 2016 kom en konsensus-rapport (Sampling and Definitions of Placental Lesions: Amsterdam Placental Workshop Group Consensus) med en ny internasjonal standard for terminologi og definisjoner av viktige patologiske forandringer i placenta. Dette anses særlig nyttig mtp. forskning og reproduserbarhet. I første del av prosjektet har vi fokusert på ekstremt premature barn (født før uke 28) og vurdert om placentafunn bedre kan forutsi uheldig utfall (perinatal død, NEC, EONS, BPD, ROP, alvorlige hjerneforandringer på MR) enn mors kliniske symptomer (preeklampsi og klinisk chorioamnionitt). Studien inkluderer ekstremt premature barn fra to regionale kohorter (BabyPEP og PEP), tilsammen 147 kasus (enlingesvangerskap). Resultatene tyder på at kun klinisk chorioamnionitt er assosiert med økt perinatal dødelighet, og at andre variable (kliniske og histologiske) ikke er assosiert med økt sykelighet på kort sikt. Manuskript til artikkel 1 er under utarbeidelse. Artikkel 2: Vi har sett nærmere på gruppen ekstremt premature med histologisk chorioamnionitt. Histologisk chorioamnionitt kan være med eller uten føtal respons, og vi har undersøkt om det er forskjeller i utfall mellom de to gruppene. Foreløpige analyser viser at føtal respons er assosiert med EONS (early onset sepsis) og BPD (bronkopulmonal dysplasi). Noe overraskende ser det ut til at føtal respons har en beskyttende effekt på død første år. Analysearbeid pågår. I andre del av prosjektet vil vi fokusere på barn født til termin. Ved uheldig utfall nær termin viser det seg ofte at det foreligger forsinket modning av placenta (delayed villous maturition, DVM). Det er kjent at DVM er assosiert med diabetes og snorproblematikk. Dette er en retrospektiv studie som i utgangspunktet inkluderte alle placenta innsendt til avdeling for patologi mellom januar 2013 og mai 2015. REK-godkjenning foreligger med krav om aktivt samtykke fra kvinnene. Det ble sendt ut forespørsel om samtykke, og en purring er også sendt. Tvillinger og flerlinger er her ekskludert. Materialet består nå av 481 kasus og en kontrollgruppe på 48 kasus. Histologiske snitt fra samtlige kasus er hentet fra diagnostisk biobank ved avdeling for patologi, Haukeland universitetssjukehus. Kliniske data for mor hentet fra fødeprogrammet Natus. Vi vil undersøke sammenhengen mellom forsinket modning (DVM), snorproblematikk (lang/hyperkoilet snor), BMI og diabetes. PhD-kandidaten Elisabeth Berge Budal jobber nå 50% som stipendiat og 50% som overlege ved avd for patologi. Obligatoriske kurs og midtveisevaluering er gjennomført.
2018
Prosjektets hovedformål er todelt: 1) Undersøke om påviste forandringer i morkaken kan forutsi hvordan det går med de ekstremt premature i første og andre leveår. 2) Undersøke om morfologisk forandring i morkaken (Delayed Villous Maturation), kjent å kunne foreligge hos gravide med diabetes, også er assosiert med høy BMI hos mor.Delarbeid 1: Hos ekstremt for tidlig fødte barn (født før uke 28, BabyPEP) vil vi undersøke sammenhengen mellom placentafunn, sykelighet hos de nyfødte og langtidskonsekvenser. Materiale/metode: For BabyPEP er det etablert en database med placentavariable fra 178 premature fødsler (enlingesvangerskap), fra 2010-2018. Disse kobles med kliniske data fra fødeprogrammet Natus og oppfølgingsdata fra Barne- og ungdomsklinikken. Det er i tillegg registrert en ekstra kohort med placenta (ca. 30 stk) tilhørende ekstremt premature barn født i 1999-2000 (PEP-studien). Vi er nå i ferd med å gjøre opp status på materialet. Delarbeid 2: Morkaken er bindeleddet mellom mor og barn intrauterint. Gjennom den foregår utveksling av surstoff, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer mellom de to individene. For å tilfredsstille det ufødte barns ulike behov, forandrer morkakens oppbygning seg under hele svangerskapet. Ved normal utvikling vil det ved termin foreligge totter med rikelige mengder føtale kar, der avstanden mellom føtal og maternell blodsirkulasjon er så liten som mulig. Diffusjonsbetingelsene er da optimalisert. Ved undersøkelse av morkaker etter fødsler der barnet var dårlig eller etter intrauterin død, viser det seg ofte at modningen er forsinket (Delayed Villous Maturition, DVM). Dette betyr at avstanden mellom maternelt og føtalt blod er økt. Siden oksygen-utvekslingen skjer ved passiv diffusjon vil en økt diffusjonsavstand kunne føre til lavere oksygenkonsentrasjon i føtalt blod, med de fatale konsekvenser akutt asfyksi kan medføre. Dette gjelder særlig helt mot slutten av graviditeten når barnets behov for surstoff er størst. DVM er en relativt hyppig tilstand og ses i ca. 7 % av alle graviditeter. De fleste tilfeller ender i normal fødsel. Diabetes (type 1, 2 og gestasjonsdiabetes) er foreløpig eneste kjente risikofaktor for utvikling av DVM. Vi ønsker å studere om kvinner med høy BMI har morfologiske forandringer i morkaken (DVM) og økt risiko for svangerskapskomplikasjoner sammenliknet med normalvektige kvinner. Dette er en retrospektiv studie der vi vil koble kliniske data fra fødeprogrammet Natus med morfologiske placentavariable. Prosjektet er REK-godkjent under forutsetning av et aktivt samtykke. Alle morkaker hvor det forelå medisinsk indikasjon for histopatologisk undersøkelse i perioden 2013-2015 (bestemt etter standard protokoll og internasjonale retningslinjer) ble inkludert. Det ble sendt ut forespørsel til over 1000 kvinner og etter en purring har ca. 550 sa seg villig til å delta i studien. Disse er nå registrert i databasen og bearbeiding av data har begynt. Arbeidet med oppbygning av databasene har tatt lengre tid enn først antatt, dels fordi vi måtte sende purrebrev for å øke deltagelsen i studien, dels fordi oppfølgingsdata befant seg på papir og ikke digitalisert. PhD kandidaten Elisabeth Berge Budal har nå 50% stilling som stipendiat og 50% som overlege. Obligatoriske kurs er gjennomført. Det er en målsetning å gjøre opp preliminære data som kan presenteres på internasjonal kongress høsten 2019 og utarbeide manuskript.
2017
Formålet med prosjektet er todelt: I første del undersøker vi sammenhengen mellom infeksiøse og inflammatoriske forandringer i morkaken hos ekstremt tidlig fødte barn (før svangerskapsuke 28) og senere funksjonsnedsettelse hos barnet. Høy BMI er assosiert med metabolsk syndrom og kronisk inflammasjon. I andre del vil vi se om kvinner med høy BMI har de samme karakteristiske forandringene i morkaken som kvinner med kjent gestasjonsdiabetes har.Morkaken er bindeleddet mellom mor og barn intrauterint. Gjennom den foregår utveksling av surstoff, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer mellom de to individene. For å tilfredsstille det ufødte barns ulike behov, forandrer morkakens oppbyggingen seg under hele svangerskapet. Ved normal utvikling vil det ved termin foreligge totter med rikelige mengder føtale kar, der avstanden mellom føtal og maternell blodsirkulasjon er så liten som mulig. Diffusjonsbetingelsene er da optimalisert. Ved undersøkelse av morkaker etter fødsler der barnet var dårlig eller etter intrauterin død, viser det seg ofte at modningen er forsinket (Delayed Villous Maturition, DVM). Dette betyr at avstanden mellom maternelt og føtalt blod er økt. Siden oksygen-utvekslingen skjer ved passiv diffusjon, vil en økt diffusjonsavstand kunne føre til lavere oksygenkonsentrasjon i føtalt blod med de fatale konsekvenser akutt asfyksi kan medføre. Dette gjelder særlig helt mot slutten av graviditeten når barnets behov for surstoff er størst. DVM er en relativt hyppig tilstand og ses i ca. 7 % av alle graviditeter. De fleste tilfeller ender i normal fødsel. Diabetes (type 1, 2 og gestasjonsdiabetes) er foreløpig eneste kjente risikofaktor for utvikling av DVM. Paradoksalt nok har det vist seg at kvinner med gestasjonsdiabetes med kun lett forhøyete blodsukkerverdier kan ha mer alvorlige modningsavvik enn kvinner med dårlig regulert type 1 diabetes. Kvinner med høy BMI har større risiko for metabolske forstyrrelser, sannsynlig gjennom en ukjent inflammatorisk respons, enn normalvektige kvinner. Ofte har disse kvinnene lett forhøyete blodsukkerverdier, men ikke tilstrekkelig forhøyet for en diabetes-diagnose. Vi ønsker å studere om kvinner med høy BMI har morfologiske forandringer i morkaken (DVM) og økt risiko for svangerskapskomplikasjoner sammenliknet med normalvektige kvinner Hos ekstremt for tidlig fødte barn (BabyPEP-studien; Prognosis of Extremely Preterm Birth) vil vi undersøke sammenhengen mellom placentafunn og sykelighet hos nyfødte og langtidskonsekvenser. Materiale/metode: For BabyPEP er det etablert en database med placentavariable fra 107 premature fødsler, enlingesvangerskap, fra 2010-2017. Morfologiske placentavariable skal kobles sammen med kliniske data fra fødeprogrammet Natus og oppfølgingsdata fra Barne- og ungdomsklinikken. Vi er nå i ferd med å gjøre opp status på materialet. Placentaregisteret (et kvalitetsregister) er også under opparbeidelse. Dette er en retrospektiv studie der vi vil koble kliniske observasjoner fra fødeprogrammet Natus sammen med morfologiske placentavariable. Prosjektet er REK-godkjent. Alle morkaker hvor det forelå medisinske indikasjoner for histopatologisk undersøkelse (bestemt etter standard protokoll og internasjonale retningslinjer) blir inkludert. Det er sendt ut over 1000 samtykkeerklæringer til kvinner som fødte i 2013 og fram til mai 2015. Foreløpig har ca. 550 sagt seg villig til å delta i studien og signert erklæringen. Disse er nå registrert i databasen. Det skal sendes ut en purring til resterende kvinner for å få en enda bedre svarprosent.

Brukerrepresentantene Hilde Karin Aarlie og Eirik Dalheim er begge godt informert om prosjektet og dets formål, og de er pr. mail invitert til å komme med evt. innspill.

Vitenskapelige artikler
Budal EB, Kessler J, Eide GE, Ebbing C, Collett K

Placental pathology and neonatal morbidity: exploring the impact of gestational age at birth.

BMC Pregnancy Childbirth 2024 Mar 14;24(1):201. Epub 2024 mar 14

PMID: 38486145 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Budal EB, Bentsen MHL, Kessler J, Ebbing C, Lindemann PC, Haugen OH, Aukland SM, Eide GE, Halvorsen T, Collett K

Histologic chorioamnionitis in extremely preterm births, microbiological findings and infant outcome.

J Matern Fetal Neonatal Med 2023 Dec;36(1):2196599.

PMID: 37031964 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Budal EB, Ebbing C, Kessler J, Bains S, Haugen OH, Aukland SM, Eide GE, Halvorsen T, Bentsen MHL, Collett K

Placental histology predicted adverse outcomes in extremely premature neonates in Norway-population-based study.

Acta Paediatr 2022 Mar;111(3):546. Epub 2021 des 6

PMID: 34825402 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Deltagere
  • Paul Christoffer Lindemann Prosjektdeltaker
  • Thomas Halvorsen Prosjektdeltaker
  • Geir Egil Eide Prosjektdeltaker
  • Stein Magnus Aukland Prosjektdeltaker
  • Olav Haugen Prosjektdeltaker
  • Elisabeth Berge Budal Ph.d.-kandidat
  • Cathrine Ebbing Prosjektdeltaker
  • Sukhjeet Bains Prosjektdeltaker
  • Mariann Bentsen Prosjektdeltaker
  • Jørg Kessler Medveileder
  • Karin Collett Hovedveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler