Puberty in Norwegian girls: 1. Ultrasound assessment of breast development. 2. Body composition and onset of breast development and menarche

Puberty in Norwegian girls: 1. Ultrasound assessment of breast development. 2. Body composition and pubertal timingVekstudien i Bergen 2 ble gjennomført i 2016 og 2017. Tilsammen deltok 703 jenter mellom 6-16 år i studien som har som mål å lage nye referanser for pubertetsutvikling i Norge.Fra januar til juni 2016 ble Vekststudien i Bergen 2 gjennomført ved seks forskjellige skoler i Bergen kommune. Totalt deltok 1184 barn i alderen 6-16 år, derav 703 jenter. Studien har til hensikt å kartlegge og finne ut mer om pubertetsutviklingen hos barn i Norge. Dette er viktig fordi det er blitt observert en sekulær trend mot tidligere pubertetsstart hos jenter i blant annet USA og Danmark. Det vil si at puberteten starter ved lavere alder enn tidligere. Pubertetsstart hos jenter defineres ved at brystutviklingen er i gang. Årsakene til tidligere pubertetsstart er sannsynligvis sammensatte, og er blant annet er blitt assosiert med overvekt og fedme, og ulike miljøgifter. På populasjonsnivå ser man at tidlig pubertetsutvikling er assosiert med flere uheldige helsekonsekvenser, blant annet kreft, kardiovaskulær sykdom og psykososiale problemer. I studien ble det derfor utført ulike undersøkelser av kroppssammensetning (høyde, vekt, mageomfang m.fl), blodprøver og spørreskjema. Dette delprosjektet har blant annet til hensikt å kartlegge, og rapportere referanseområder for normal pubertetsutvikling, noe som har vært fokus i 2019. Under datainnsamlingen brukte vi tradisjonelle vurderinger av pubertetsutvikling jmf Tanners stadier for utvikling av bryst og pubesbehåring på en skala fra 1 til 5. Tannervurdering går ut på klinisk palpasjon og observasjon av brystenes utvikling og oppfattes som subjektivt, og spesielt utfordrende hos jenter med overvekt og fedme. Derfor inkluderte vi bruk av ultralyd for å måle størrelse og utseende på brystkjertelen. Med utgangspunkt i hvordan brystvevet så ut, ble det også gitt et stadie fra 0 til 5, der brystet er pre-pubertalt ved stadie 0 og 1, og modent ved stadie 5. Bruke av ultralyd for å undersøke brystutvikling på et så stort antall friske jenter, er aldri blitt gjort tidligere. Aldersreferanser for normal brystutvikling eller pubesbehåring er heller ikke rapportert fra Norge tidligere. I prosjektets første del, undersøkte vi repeterbarheten og nøyaktigheten av denne «nye» metoden å vurdere pubertetsutvikling på, og resultatene ble publisert i tidsskriftet Pediatric Radiology i 2018. Resultatet viser god repeterbarhet ved bruk av ultralyd til å kategorisere bryst i ett av seks stadier. Nye referanseområder for brystutvikling, både vurdert med Tanners stadier og Ultralydbaserte stadier er i ferd med å bli publisert, sammen med referanser for pubesbehåring og alder for første menstruasjon (menarke). I tillegg har vi gjort en strukturert sammenligning av de to metodene for å vurdere brystutvikling. Våre funn tilsier at puberteten hos jenter i Norge er tilsvarende pubertetsutviklingen hos jenter i andre Nord-Europeiske land.

Puberty in Norwegian girls: 1. Ultrasound assessment of breast development. 2. Body composition and pubertal timingI Vekststudien i Bergen 2 ble ultralyd brukt til å vurdere brystutviklingen gjennom puberteten hos jenter. I 2018 har vi publisert resultater fra en sub-studie der repeterbarheten av slike vurderinger ble testet.Fra januar til juni 2016 ble Vekststudien i Bergen 2 gjennomført ved seks forskjellige skoler i Bergen kommune. Studien hadde til hensikt å finne ut mer om pubertetsutviklingen hos barn i Norge. Om lag 1160 barn i alderen 6-16 år deltok. Dette prosjektet har kun fokus på jentene som var med (670 stk). Undersøkelsene som ble gjort var blant annet høyde, mageomfang, vekt, hudfoldmåling, kroppssammensetning (bio-impedanse) og spørreskjema. I tillegg til tradisjonelle vurderinger av pubertetsutvikling med bruk av Tanner stadier (vurderer bryst- og pubesbehåring på en skala fra 1 til 5), ble ultralyd brukt for å måle størrelse og utseende på brystkjertelen. Med utgangspunkt i hvordan brystvevet så ut, ble det gitt et stadie fra 0 til 5, der brystet er mer utviklet jo høyere stadie det får. Å bruke ultralyd for å undersøke brystutvikling på et så stort antall friske jenter, er aldri blitt gjort tidligere. Det var nødvendig å teste repeterbarheten ved bruk av ultralyd til dette formålet, og å gi en beskrivelse av de seks ultralydstadiene og selve undersøkelsesmetoden. Datainnsamling til denne delen av prosjektet ble gjort i februar 2017 på en skole i Bergen. Det ble i den forbindelse gjort ultralyd av bryst hos jenter i alderen 6-16 år av to ulike personer. Én erfaren radiolog, og en opplært sykepleier (kandidaten). Undersøkelsene ble gjort to ganger av sykepleieren og én gang av radiologen, for å kunne undersøke repeterbarheten for én obervatør og mellom to forskjellige. Målingene ble gjort av jentenes venstre bryst, og det ble satt et «ultralydstadie», og målt diameter og dybde på brystvevet. I 2018 har vi analysert dataene fra denne sub-studien, og resultatene ble publisert i tidsskriftet Pediatric Radiology. Resultatet viser god repeterbarhet ved bruk av ultralyd til å kategorisere bryst i ett av seks stadier. Direkte mål av brystkjertelen var mindre presise, og trenger mer standardisering. Videre skal dataene fra Vekststudien i Bergen 2 som ble innhentet i 2016 analyseres, der målet er å gi en enda grundigere beskrivelse av ultralydstadiene, og å ferdigstille estimerte referanser for pubertetsutvikling hos jenter i Norge.

Vekststudien i Bergen 2, pubertetsutvikling hos jenterI 2017 har vi gjennomført en sub-studie som er en del av Vekststudien i Bergen 2, dette var siste del av datainnsamlingen tilknyttet denne studien. Deretter er arbeidet med å analysere materialet som omhandler jentene i Vekststudien i Bergen 2 begynt. I løpet av året er også første artikkel i avhandlingen publisert.Alderen for første menstruasjon har gått ned fra ca 17 år på 1800-tallet til rundt 13 år midt på 1900-tallet. Studier fra Danmark og USA har funn som tyder på at alderen for første menstruasjon (menarche) har holdt seg nokså stabil siste tiden, men at alderen for brystutvikling er blitt lavere de siste tiårene. Kunnskap om normal vekst og utvikling i den befolkningen man kommer fra er viktig når barn og unge vurderes i helsetjenesten. Det finnes begrenset kunnskap om når friske barn kommer i puberteten i Norge, og til nå har kunnskap om pubertet hos norske jenter vært begrenset til tidspunkt for første menstruasjon. Aller første del av dette prosjektet tar utgangspunkt i datamateriale fra Vekststudien i Bergen 1 (2003-2006), der vi har sett på sammenhengene mellom menarche og ulike antropometriske mål. I denne artikkelen (med data fra 1481 jenter) fant vi ut at det er en sammenheng mellom tidspunkt for første menstruasjon og KMI (kroppsmasseindeks), mageomfang og hudfoldmål (triceps og subscapularis), men sterkest var den med BMI. Vi foreslo at assossiasjonene kan skyldes kroppsmodning, men ikke økning i forekomsten av overvekt og fedme, fordi gjennomsnittsalderen for menarche har vært uendret de siste årtiene. Fra januar til juni i 2016 ble «Vekststudien i Bergen 2» (BERG2) gjennomført, en studie med spesielt fokus på pubertetsutvikling. Det ble gjort ulike målinger, og i tillegg til høyde, vekt, mageomfang og hudfold, ble det gjort pubertetsspesifikke mål med ultralyd av brystkjertlene hos jentene i tillegg til Tanner-vurdering av bryst og behåring. Totalt deltok 1170 barn i alderen 6-16 år, hvorav 670 av disse var jenter. Videre vil prosjektet ta utgangspunkt i disse dataene og vi vil nå finne ut hvor gamle jenter i Norge er når de kommer i puberteten og hvor gamle de er ved ulike pubertetsstadier. Brystvev utvikler seg gjennom puberteten, og det endrer utseende når man ser på det med ultralyd. I likhet med den tradisjonelle stadie -inndelingen av pubertetsutvikling, kan man se ulike «ultralydstadier». Som en del av avhandlingen, er disse ultralydstadiene blitt systematisert og testet (med tanke på repeterbarhet), og undersøkelsesmetoden beskrevet. Datainnsamling til denne delen av prosjektet ble gjort i februar 2017 på en skole i Bergen. Det ble i den forbindelse gjort ultralyd av bryst hos jenter i alderen 6-16 år av to ulike personer. Én erfaren radiolog, og en opplært sykepleier (kandidaten). Undersøkelsene er gjort to ganger av sykepleieren og én gang av radiologen. Målingene er gjort av jentenes høyre bryst, og man har satt ultralydstadie, og målt diameter og dybde på brystvevet. I denne reliabilitets-studien var det 57 jenter som deltok. Foreløpig ser det ut til at ultralyd er godt egnet til å vurdere om en jente er kommet i puberteten eller ikke. Det som gjenstår av dette arbeidet er å skrive ferdig og publisere artikkelen. Oppsummert har vi i 2017 publisert en artikkel om sammenheng mellom første menstruasjon og ulike antropometriske mål (tilknyttet Vekststudien i Bergen 1), og samlet inn data til en repeterbarhetsstudie og analysert disse. Videre vil u.t jobbe med dataene fra hovedstudien som ble gjennomført i 2016, og som innebærer langt flere målinger, både antropometriske målinger, pubertetsvurderinger (Tanner og ultralyd), spørreskjema og blodprøver. Videre skal disse dataene analyseres statistisk, og danne nye referansekurver for pubertetsutvikling hos jenter i Norge.