eRapport

A study on cellular metabolism as potential driver of cancer therapy resistance

Prosjekt
Prosjektnummer
912148
Ansvarlig person
Gro Vatne Røsland
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2021 - sluttrapport
Forandring i metabolisme er anerkjent som et nøkkelkjennetegn i kreftutvikling. Metabolske forandringer er også avgjørende for utvikling av behandlingsresistens hos kreftcellene. For å kunne motstå behandling, må kreftcellene forandre seg for å overleve og kunne fortsette å dele seg. I dette prosjektet har vi jobbet med å utforske grunnleggende cellefunksjoner relatert til metabolisme, inkludert energiproduksjon og biosyntese. Disse funksjonene vil være avgjørende for at kreftcellene kan utvikle behandlingsresistens. Behandlingsresistens er per i dag en uoverkommelig utfordring i kreftmedisin. Hos pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), ser man en initial god respons ved bruk av epidermal vekstfaktor reseptor tyrosine kinase hemmere (EGFR-TKI) som en del av behandlingsregime. Dessverre, virker denne behandlingen bare en stund og utvikling av behandlingsresistens er et kjent fenomen i denne krefttypen. Vi har avdekket at genetisk profil knyttet opp mot nøkkelfunksjoner i cellens metabolisme er forskjellig i kreftvev enn i normalt vev fra samme pasienter. Disse analysene ble utført i to uavhengige, offentlig tilgjengelige kohorter fra lungekreft pasienter, en fra TCGA og en fra GEA. Basert på disse funnene har vi gjort funksjonelle studier i en cellemodell som vi har etablert på laboratoriet lokalt. Cellemodellen gir muligheter til å studere forandringer som skjer i lungekreft celler under utvikling av resistens mot EGFR-TKI. Den metabolske profilen som ble avdekket fra TCGA og GEA analyser bekreftet våre teorier om at pyurvat dehydrogenase kinase kinetikken var forandret i kreftvev. Vi valgte derfor å bruke Dichloroacetate (DCA), et medikament som blir brukt per i dag i klinikken for behandling av acidose. DCA hemmer pyurvat dehydrogenase kinase (PDHK), som førere til at ende produktet i glykolysen, pyurvat, blir oksidert i cellenes mitokondrier i stede for å bli fermentert til laktat. Kreftceller er spesielt sensitiv til dette skiftet, både fordi de benytter seg av laktat og NAD+ som produseres i nedbryting av pyruvat til laktat, men også fordi reaktive oksygen derivat/antioksidant balansen blir forstyrret ved oksideringen. Vi finner at behandling med DCA i kombinasjon med EGFR-TKI og/eller radioaktiv bestråling, som også utgjør en del av behandlingsregime for lungekreftpasienter, gjør at kreftcellene ikke klarer å utvikle resistens til EGFR-TKI. Disse funnene er nå publisert (se forskningsproduksjon). Ved mitt opphold på Universitetet i Bordeaux, brukte vi CrisprCas9 teknologi til å bekrefte hvordan funksjonen til PDHK er involvert i kreftutvikling. Ved Universitetet i Bordeaux har mine samarbeidspartnere etablert en glioblastoma xenograft musemodell. Vi slo ut PDHK i primærceller isolert fra en glioblastoma svulst, ved bruk av CrisprCas9 teknologi. Vi har det siste året utført en rekke in vitro tester av cellene, samt in vivo forsøk hvor mus er blitt injisert med PDHK KO celler intrakranielt. Preliminære resulterer viser at mus injisert med disse cellene er mer sensitiv til radioaktiv stråling, enn mus injisert med kontroll celler. Etter en invitasjon fra journalen Cancers, planlegger vi å sende inn artikkel med disse resultatene i mars 2022. Ettersom mitt prosjekt er et basalforskningsprosjekt, vil ikke konsekvensene for helsetjenesten være direkte på nåværende tidspunkt. Men, som resultatene av artiklene publisert fra dette prosjektet viser, er det sannsynlig at målrettet terapi som forstyrrer kreftcellens metabolisme vil bidra til at tradisjonell kreftmedisin kan få bedre effekt og at flere pasienter kan helbredes. Spesielt den vitenskaplige artikkelen som planlegges å sendes inn til fagfellevurdering i journalen Cancers i mars 2022, hvor pre-kliniske dyremodeller inngår som en del av forskningen, vil ha mulig innflytelse på fremtidig kliniske utprøvinger rettet mot pyruvatmetablisme. For begge de to kreftformene som har vært en del av prosjektet, nemlig ikke-småcellet lungekreft og glioblastoma i dette prosjektet, er det svært viktig med nye og effektive behandlingsregimer.
2020
For å få muligheten til å vokse og dele seg, må kreftcellene spesialtilpasse og tilrettelegge for økt energi- og byggemasse forbruk. En kjent mekanisme for å oppnå dette er å oppregulere bruk av glykolyse, hvor glukose-molekyler blir omgjort til energi og byggemasse. Ved å hemme denne prosessen, viser vi at vi kan oppnå større terapeutisk effekt.I løpet av det siste året har vi brukt cellemodeller fra ikke-småcellet lungekreft, forkortet NSCLC, i tillegg til celler isolert fra hjernekreft vev for å studere hvordan kreftcellenes metabolisme kan utnyttes som angrepspunkt i terapisammenheng. Kreftcellene må spesialtilpasse sin metabolisme for å komme i møte behov som karakteriserer kreftceller, og som er med på å skille kreftceller fra normale celler. I kjølvannet av denne tilpasningsprosessen, oppstår sårbarheter i cellen. Dette har vi forsøkt å utnytte som strategi for å utbedre nåværende terapimetoder. En kjent mekanisme for å tilpasse seg et økt behov er å øke bruk av glykolyse til å danne energi og byggemasse i cellene. I vanlige celler, brukes glykolyse i mindre grad til dette, spesielt i nærvær av oksygen. Kreftcellene kan via kjente mekanismer ignorere oksygentrykket og øke glykolyse aktvitet. Et av sluttproduktene i glykolysen prosessen er laktatsyre. Denne syren dannes som siste trinn i glykolyseprosessen som dannes ved fermentering inni cellen. Et sentralt enzym i fermenteringen er laktat dehydrogenase (LDH). Vi har funnet en klar sammenheng med uttrykk av dette enzymet og økt glykolyse aktivitet. Et annet sentralt enzym som ofte viser forhøyet nivå i kreftceller og som er lenket opp mot økt glykolyse aktivitet, er pyurvate dehydrogenase kinase (PDHK). Vi har funnet at ved bruk av et preparat som brukes for behandling av laktoidose, kalt dikloroacetate (DCA), som virker ved å hemme aktiviteten av PDHK, kan vi motvirke økt glykolyse aktivitet. Som resultat av dette, ser vi at behandlingresponsen i kreftcellene øker når vi kombinerer bruk av DCA med konvensjonell terapi, inkludert anti EGFR behandling og ioniserende stråling. En tilleggseffekt som vi har vist ved bruk av DCA er at kreftcellene skiller ut mye mindre laktatsyre. Dette fører til lavere grad av forsuring i mikromiljø, og kan være med på øke immunrespons ved bruk i pasienter. Resultatene fra disse funnene i våre cellemodeller for ikke-småcellet lungekreft sendes for øyeblikket til vurdering for publisering i den anerkjente journalen Cancers, hvor vi har mottatt en invitasjon til publikasjon i en spesialutgave. Under mitt utenlandsopphold ved Universitet i Bordeaux har vi utført to dyreforsøk hvor vi har sett på hvordan uttrykk av PDHK påvirker vekstmønsteret til hjernekreftceller. I denne forbindelse har jeg benyttet genredigerinsteknikken CRISPR for å fjerne PDHK genet i hjernekreftcellene. Disse cellene ble benyttet til det ene dyreforsøket, som dessverre måtte termineres før det var ferdig som resultat av COVID-19 situasjonen. Forsøket settes nå opp på nytt ved institusjonen som jeg utførte forskeroppholdet mitt nå, og vi har som mål å få publisert disse resultatene i vår, som en del av dette samarbeidsprosjektet. I det andre dyreforsøket jeg utførte i Bordeaux, behandlet vi mus som hadde fått hjernekreftceller implantert i hjernen med DCA og antiangiogen behandling for å vurdere respons på terapi. Disse resultatene er under analysering nå, og vil inngå i et manuskript som vil bli ferdigstilt i samarbeid med kollegaer ved Universitet i Bordeaux.
2019
For å unngå utvikling av kreftterapiresistens må vi utforske grunnleggende cellefunksjoner relatert til metabolisme, inkludert energiproduksjon og biosyntese. Vi finner at ved å stimulere substrat oksidasjon kan vi øke sensitiviteten til tradisjonell kreftterapi, og dermed motvirke utvikling av resistens til kreftterapi in vitro.Utvikling av terapiresistens er i mange tilfeller et uunngåelig faktum i kreftsykdom. I vårt prosjekt jobber vi mot å avdekke fundamentale mekanismer relatert til metabolisme som gjør kreftcellene i stand til å utvikle forsvarsmekanismer mot behandling, overleve og fortsette å dele seg. Vårt hovedfokus er lungekrefttypen non-small cell lung cancer (NSCLC), som forblir en diagnose med dårlig prognose. I løpet av siste del av 2019 har jeg også jobbet med glioblastoma som en del av mitt arbeide ved universitet i Bordeaux, Frankrike. Både NSCLC og glioblastoma er alvorlige kreftdiagnoser og vi ser at mange av de samme utfordringene mhp utvikling av resistens gjelder begge krefttypene. Utvikling av terapi mot glioblastoma er særskilt utfordrende, da man må vurdere blod-hjerne-barrieren i tillegg når man forsker og utprøver alternative behandlinger. Ikke siden Stupp behandlingsprotokollen ble innført i 2005, har det blitt innført nye behandlingsalternativer for pasienter som lider fra denne kreftsykdommen, og gjennomsnittlig overlevelse for pasientene er <15måneder etter diagnose. Vi har allerede funnet bevis på at kreftcellens metabolisme er ulik før og etter utvikling av resistens til en målrettet behandling som brukes i klinikken for pasienter med NSCLC, nemlig EGFR hemmeren erlotinib. Denne behandlingen gis til pasienter med kreftceller som har en delesjon i EGFR tyrosin kinase domenet E746-A750. Majoriteten av cellene med denne delesjonen dør som følge av behandling med erlotinib, men i nærmest alle tilfeller vil noen celler utvikle resistens mot behandlingen, og etter en tid vil pasientene som følge av dette utvikle residiv. Vi har laget en cellekultur model med celler isolert fra pasienter med NSLSC som mimikerer utvikling av resistens hos pasienter. Ved å behandle cellene over tid med erlotinib, ser vi initialt en massiv celledød, og majoriteten av cellene dør, mens noen overlever. Etter en tid, ser vi at cellene som overlever, starter å vokse, og etter få uker, vokser de nesten like fort med erlotinib som uten. I samarbeid med Prof Olav Dahl og med hjelp fra Harald Valen på onkologisk avdeling, har vi bekreftet at cellene som har utviklet resistens mot erlotinib, også er mer resistent mot ioniserende stråledoser (8Gy, relevant for behandling av pasienter med NSCLC). Ved bruk av vår nylig etablerte metode hvor vi kan måle hvordan kreftceller tar opp og oksiderer ulike substrat til CO2, har vi nye resultater som viser at celler som er resistent for erlotinib, oksiderer mindre glukose, sammenliknet med celler som er sensitiv til behandlingen. Videre har vi sett at celler som er resistente har et høyere uttrykk av enzymet Pyruvate Dehydrogenase kinase (PDK) som fungerer som hemmer pyruvat dehydrogenase (PDH) ved phosphorylering. Dichloroacetate er et lite molekyl som hemmer PDK, og dermed stimulerer konvertering og transport av pyruvat til mitokondriene. På denne måten presses cellene til å forbrenne pyruvat i mitokondriene, i stedefor å bli konvertert til laktate i siste del av glycolysen. Kreftceller er vist til å være glykolytisk aktiv og har ofte redusert mitokondriell aktivitet. Flere studier, og også våre funn viser at vi får økt celledød når vi presser kreftcellene til å bruke mitokondriene. Vi jobber nå videre med å finne ut av mekanismene som påvirker denne sensitiviteten.
2018
Mitokondriene er cellenes kraftstatsjoner og energisensorer. Under stress, vil mitokondriene være avgjørende i håndtering av frie radikaler, samt bestemmelsen om cellen skal gjennomgå programmert celledød. Vi har vist at funksjonen til mitokondriene endres drastisk som en del av utvikling av resistens mot målrettet behandling i lungekreft.Utvikling av terapiresistens er et gjengående og i mange tilfeller et uunngåelig faktum i kreftsykdom. Til tross for stadige oppdagelser av nye biomarkører, forbedret diagnostikk og utvikling av nye medikamenter, forblir terapiresistens en Achilles hæl i dette fagfeltet. VI jobber mot å avdekke fundamentale mekanismer som gjør kreftcellene i stand til å utvikle forsvarsmekanismer mot behandling, overleve og fortsette å dele seg. Vårt hovedfokus er lungekrefttypen non-small cell lung cancer (NSCLC), som er en diagnose med dårlig prognose. I Norge, er overlevelsesraten for disse pasientene på kun 16-22% (kreftregisteret 2016), og utvikling av terapiresistens er et uunngåelig faktum. Vi har funnet bevis på at kreftcellens metabolisme er ulik før og etter utvikling av resistens til en målrettet behandling som brukes i klinikken for pasienter med NSCLC, nemlig EGFR hemmeren erlotinib. Denne behandlingen gis til pasienter med kreftceller som har en delesjon i EGFR tyrosin kinase domenet E746-A750. Majoriteten av cellene med denne delesjonen dør som følge av behandling med erlotinib, men i nærmest alle tilfeller vil noen celler utvikle resistens mot behandlingen, og etter en tid vil pasientene som følge av dette utvikle residiv. En kjent resistenskarakteristika er at kreftcellen forandrer morfologi fra en typisk epithelial fenotype, til en mesenchymal pheontype. Dette skiftet kalles for epithelial til mesenchymal transisjon, EMT, og er et kjent fenomen, både i embryogenesen, samt i kreftutvikling. I kreftbiologi vil denne forandringen beskytte cellene på flere måter mot eksternt stress, inkludert medisinsk behandling. Vi har funnet at cellene, i tillegg til å gjennomgå EMT, reduserer bruken av sine kraftstasjoner, mitokondriene. I følge resultater så langt i prosjektet, kan det også tyde på at de erlotinib-resistente cellene også er mer motstandsdyktig mot relevante ionisernede stråledoser, sammenliknet med erlotinib-sensitive celler. For å studere dette i detalj, har vi etablert en metode hvor vi kan måle hvordan kreftceller tar opp og oksiderer ulike substrat til CO2,slik at vi bedre kan forstå hvordan mitokondrier virker både under normale betingelser og under ulike stress påvirkninger. Preliminære funn tyder på at omdanningen av ulike substrat, inkludert glucose, men spesielt laktat og pyruvat til CO2 er redusert i celler som er resistent mot erlotinib. Cellene ser ut til å ta opp like mengder med substratene, men forbrenningen som skjer via mitokondriene er sterkt redusert. Dette samsvarer med våre tidligere funn, nemlig at mitokondriefunksjonen er sterkt redusert etter utvikling av resistens. Vi ser at dette mønsteret forandrer seg etter ioniserende strålebehandling. Dette er funn vi jobber med, og som vi vil reprodusere i nye, pågående forsøk. Ved bruk av metoder som gjør det mulig å følge cellenes metabolisme i sanntidsforsøk, har vi indikasjoner på at celler som er resistente mot erlotinib håndterer frie radikaler på en mer effektiv måte. Tidligere studier fra gruppen vår, har vist at erlotinib resistente celler unngår apoptose (kontrollert celledød) i større grad enn celler som er sensitiv. Vi jobber nå med å vise om dette kan knyttes opp mot cellenes håndtering av frie radikaler. Mitokondriene er sentral både i apoptose og i produksjon og håndtering av frie radikaler. Vi mener vi på dette grunnlag nærmer oss en forklaring på hvorfor celler som er resistent mot erlotinib også er mer motstandsdyktig mot ioniserende stråling.
2017
Utvikling av resistens mot kreftterapi er en omfattende utfordring i behandling av lungekreft (NSCLC) og melanoma. Det finnes flere studier som tester målrettet kreftterapi i NSCLC og melanoma, som viser at cellenes metabolisme forandres under behandling. Vi ønsker å karakterisere disse forandringene for å utvikle nye behandlingsregimer.Nye, spennende behandlinger som omfatter trigging av immunsystem og persontilpasset terapi er under stadig utvikling, og brukes sammen med konvensjonelle terapiformer, som cellegift og stråling. Dessverre er overlevelsesraten for pasienter med lungekreft i Norge på kun 16-22% (tall hentet fra kreftregisteret, 2016), noe som reflekterer at det fremdeles ikke finnes behandlingsregimer som motvirker utvikling av behandlingsresistens hos ca 80% av pasientene. Bruk av stråling og målrettet behandling er inkludert i dagens behandlisregimer for lungekreft (NSCLC), samt melanoma. Vi har relevante cellemodeller som reflekterer kreftcellenes geno- og phenotype før, under og etter behandling av relevant målrettet behandling. Vi har til nå i prosjektet karakterisert hvordan metabolismen påvirkes til NSCLC-celler som utsettes for EGFR-hemmeren erlotinib. Fra våre preliminære funn, ser vi at cellenes kraftstasjoner, nemlig mitokondriene er sterkt påvirket etter behandling av erlotinib. I tillegg til dette, ser vi phenotypiske forandringer i cellene etter behandling, en korrelasjon som vi i skrivende stund ferdigstiller og klargjør for publisering i en høyt rangert journal. I høst (2017) har vi utført pilotstudier hvor vi utsetter celler som er sensitiv, samt celler som har utviklet resistens mot erlotinib for relevante doser med stråleterapi. Vi ønsker med dette å karakterisere hvordan stråleterapien påvirker cellenes metabolisme, med hovedfokus på mitokondriell aktivitet. Preliminære funn fra disse forsøkene, viser at vi ikke finner noen akutt (analyser etter 24-48timer etter stråling) påvirkning av mitokondrieaktiviteten, men at etter 3dager og frem til 7 dager, synker mitokondriell aktivitet drastisk, samsvarende med doser ( 0Gy<2Gy<8Gy). Parallelle proliferasjonsanalyser viser at cellevekst stagnerer etter stråling, i sterkere grad hos celler som er sensitiv til erlotinb, sammenliknet med celler som er resistent til erlotinb. Det ser i tillegg ut til at celler som er resistent mot erlotinib i sterkere grad kan kompensere med å øke glukoseforbrenning (økt glycolyse) etter bestråling. Dette er funn som vi i disse dager jobber med å reprodusere, og planlegger på bakgrunn av dette å submittere en artikkel i en høyt rangert journal (eg. Cancer and Metablism, Cancer Research eller Genes and development) innen 2018.

Prosjektet mitt er basert på basalforskning, hvor vi bruker cellelinjer i arbeidet. Vi planegger å verifisere funn i forsøksdyr i siste del av prosjekttiden.

Vitenskapelige artikler
Dyrstad SE, Lotsberg ML, Tan TZ, Pettersen IKN, Hjellbrekke S, Tusubira D, Engelsen AST, Daubon T, Mourier A, Thiery JP, Dahl O, Lorens JB, Tronstad KJ, Røsland GV

Blocking Aerobic Glycolysis by Targeting Pyruvate Dehydrogenase Kinase in Combination with EGFR TKI and Ionizing Radiation Increases Therapeutic Effect in Non-Small Cell Lung Cancer Cells.

Cancers (Basel) 2021 Feb 24;13(5). Epub 2021 feb 24

PMID: 33668151

Guyon J, Andrique L, Pujol N, Røsland GV, Recher G, Bikfalvi A, Daubon T

A 3D Spheroid Model for Glioblastoma.

J Vis Exp 2020 04 09. Epub 2020 apr 9

PMID: 32338647

Lotsberg ML, Wnuk-Lipinska K, Terry S, Tan TZ, Lu N, Trachsel-Moncho L, Røsland GV, Siraji MI, Hellesøy M, Rayford A, Jacobsen K, Ditzel HJ, Vintermyr OK, Bivona TG, Minna J, Brekken RA, Baguley B, Micklem D, Akslen LA, Gausdal G, Simonsen A, Thiery JP, Chouaib S, Lorens JB, Engelsen AST

AXL Targeting Abrogates Autophagic Flux and Induces Immunogenic Cell Death in Drug-Resistant Cancer Cells.

J Thorac Oncol 2020 06;15(6):973-999. Epub 2020 feb 1

PMID: 32018052

Bjune JI, Dyer L, Røsland GV, Tronstad KJ, Njølstad PR, Sagen JV, Dankel SN, Mellgren G

The homeobox factor Irx3 maintains adipogenic identity.

Metabolism 2020 02;103():154014. Epub 2019 nov 18

PMID: 31751577

Pettersen IKN, Tusubira D, Ashrafi H, Dyrstad SE, Hansen L, Liu XZ, Nilsson LIH, Løvsletten NG, Berge K, Wergedahl H, Bjørndal B, Fluge Ø, Bruland O, Rustan AC, Halberg N, Røsland GV, Berge RK, Tronstad KJ

Upregulated PDK4 expression is a sensitive marker of increased fatty acid oxidation.

Mitochondrion 2019 11;49():97-110. Epub 2019 jul 25

PMID: 31351920

Røsland GV, Dyrstad SE, Tusubira D, Helwa R, Tan TZ, Lotsberg ML, Pettersen IKN, Berg A, Kindt C, Hoel F, Jacobsen K, Arason AJ, Engelsen AST, Ditzel HJ, Lønning PE, Krakstad C, Thiery JP, Lorens JB, Knappskog S, Tronstad KJ

Epithelial to mesenchymal transition (EMT) is associated with attenuation of succinate dehydrogenase (SDH) in breast cancer through reduced expression of

Cancer Metab 2019;7():6. Epub 2019 jun 1

PMID: 31164982

Sundstrøm T, Prestegarden L, Azuaje F, Aasen SN, Røsland GV, Varughese JK, Bahador M, Bernatz S, Braun Y, Harter PN, Skaftnesmo KO, Ingham ES, Mahakian LM, Tam S, Tepper CG, Petersen K, Ferrara KW, Tronstad KJ, Lund-Johansen M, Beschorner R, Bjerkvig R, Thorsen F

Inhibition of mitochondrial respiration prevents BRAF-mutant melanoma brain metastasis.

Acta Neuropathol Commun 2019 04 10;7(1):55. Epub 2019 apr 10

PMID: 30971321

Dyrstad SE, Tusubira D, Knappskog S, Tronstad KJ, Røsland GV

Introducing nano-scale quantitative polymerase chain reaction.

Biochem Biophys Res Commun 2018 Dec 02;506(4):923-926. Epub 2018 nov 2

PMID: 30392909

Joris Guyon, Laetitia Andrique, Nadège Pujol, Gro Vatne Røsland, Gaelle Récher, Andreas Bikfalvi and Thomas Daubon

A 3D Spheroid Model for Glioblastoma

2020, JoVE

Lotsberg, Wnuk-Lipinska, Terry, Tan, Trachsel-Moncho, Røsland,Hellesøy, Rayford, Jacobsen, Ditzel, Vintermyr, Bivona, Minna, Brekken, Baguley, Micklem, Akslen, Gausdal, Simonsen, Thiery, Chouaib, Lorens, Engelsen

AXL targeting abrogates autophagic flux and induces immunogenic cell death in drug resistant cancer cells

Journal of Thoracic Oncology, 2020

Doktorgrader
Sissel Elisabeth Dyrstad

A study on metabolic rewiring in cancer cell plasticity

Disputert:
august 2020
Hovedveileder:
Karl Johan Tronstad
Deltagere
  • Olav Dahl Leder av forskningsgruppe
  • Karl Johan Tronstad Leder av forskningsgruppe
  • Gro Vatne Røsland Postdoktor
  • Sissel Elisabeth Dyrstad Ph.d.-kandidat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler