eRapport

New actors in blood pressure regulation - The extracellular microenvironment, immune cells and lymphatics in skin

Prosjekt
Prosjektnummer
912168
Ansvarlig person
Helge Wiig
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Åpen prosjektstøtte
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2020 - sluttrapport
Salt er antatt å ha en rolle for utvikling av blodtrykkssykdommen, men mekanismen(e) er uavklart(e). Mens det tidligere har vært antatt at salt og vann fulgte hverandre, er det i de senere år blitt vist at store mengder NaCl kan holdes tilbake i kroppen eller bli utskilt uten at vann følger med. Det er også vist at salt kan lagres i den ekstracellulære matrix i hud, og dermed at vann- og saltbalansen ikke styres av nyren alene men også er avhengig av ekstrarenale mekanismer. Det er imidlertid flere uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til ione- og proteinsammensetning av interstitiell væske, produksjon av initial lymfe og funksjon av lymfekar. Vi har arbeidet videre med spørsmål som ble stilt i vårt arbeid vedrørende lymfefunksjon og hypertensjon publisert i 2013 (Wiig et al, J Clin Invest, 123, 2803, 2013). Hypertensjon har blitt indusert i rotter og mus ved å bruke en høy-salt diett og ved bruk av et hormon som gir saltretensjon (DOCA). Et sentralt spørsmål som har kommet opp i forbindelse med den påviste saltlagringen i hud er om det er konsentrasjonsgradienter i vevet og i den interstitielle væsken. Vi har vist, i motsetning til det som har vært antatt, at det ikke er en gradient av salt fra plasma til vevsvæske og lymfe selv om vevet er hyperosmotisk på grunn av salt. Derimot viste vi at det var gradienter av urea som kan være av betydning osmoregulering i huden (Nikpey et al, Hypertension, 2017). Vi har også arbeidet med å teste hypotesen om at høy salt-diett via aktivering av makrofager induserer lymfekardannelse og gir økt lymfeflow. For å gjøre dette i rotter har brukt en optisk imaging-metode for måling av lymfeflow. Vi har dessuten utviklet og brukt en metode basert på PET som representerer en ny anvendelse av denne teknikken. Vi har validert begge metodene i rotter, og funnet at kan vi måle utvasking av sporstoff og derved lymfeflow både i hud, der med begge metoder, og i muskel med PET. Det ser ut til at salt-indusert hypertensjon faktisk gir økt fjerning av akkumulert salt og væske fra hud og muskel tilbake til systemisk sirkulasjon. Dette arbeidet ble publisert i Arteriosclerosis, Thrombosis and Vascular Biology (Karlsen et al, 2018). Vi har i tillegg brukt data opparbeidet i laboratoriet for å matematisk modellere betydningen av høyt saltinnhold i vevet på fordeling av væske, som også vil kunne være av betydning for hypertensjonsutvikling. En studie som omhandler dette er publisert. Vi har bygget videre på dette arbeidet med å bruke data fra forsøkene i modellering, og et manuskript er under utarbeidelse. Dette siste året av prosjektet har vi spesielt arbeidet med å studere mus med genetisk modifisert lymfesystem som enten gir økt eller redusert funksjon for å undersøke effekten av lymfekar på blodtrykksregulering. Disse lymfekar-fenotypene har også betydning for vekst og spredning av svulster, og vi har publisert en studie basert på mange års tidligere arbeid, delvis finansiert av Helse Vest, som viser dette (Wagner et al, Amer J Pathol, 2019). Vi har studert musemodeller som ut fra gjeldende hypotese skulle være beskyttet (økt lymfefunksjon) og motsatt, være mer disponert for hypertensjonsutvikling (redusert lymfefunksjon). Vi har brukt ulike metoder for å fremkalle salt-sensitiv hypertensjon, men har, i motsetning til det som var hypotesen, ikke klart å finne en effekt av lymfekar på hypertensjonsutvikling i mus. Funnet er viktig fordi det går mot gjeldende antagelser i forskningsfeltet. Dette arbeidet er oppsummert i et manuskript som vi vil forsøke å få publisert i 2021, og var sentralt i en phd-grad som utgår fra dette prosjektet og som ble forsvart medio februar 2020. I tillegg arbeider vi videre med å undersøke immuncelle-migrasjon fra huden under saltbelastning for å studere immunceller fra hud sin mulige rolle i hypertensjonsutvikling. Vi håper med prosjektet å få en bedre forståelse av væskebalanse og blodtrykksregulering, og til å fremskaffe nye mål for blodtrykkskontroll. Som angitt på annet sted i denne rapporten er prosjektet klassifisert som et ”underpinning”-prosjekt. Det er dermed snakk om å finne mulige forklaringer på utvikling av, og dermed forebygging av, salt-sensitiv hypertensjon. Vi har funnet at utvikling av nye lymfekar i huden vil kunne bidra til reduksjon av blodtrykket i rotter men ikke i mus, og likeledes at saltgradienter i huden kan være sentrale i saltlagring og dermed føre til utvikling av hypertensjon. Vi har preliminære data som tyder på at saltlagringen går opp med dyrenes alder, noe som har en parallell i mennesker. Saltlagring i hud er dermed assosiert med hypertensjonsutvikling, og det kan derfor tenkes at ved å finne måter til å redusere denne, f eks med medikamenter som motvirker slik lagring, også kan påvirke blodtrykket. Vi arbeider videre med å forstå den mulige rollen av tilstedeværelsen og migrasjonen av immunceller i huden for hypertensjonsutvikling. Selv om det kan tenkes at disse mekanismene kan angripes terapeutisk i fremtiden er vi avhengige av ytterligere studier i dyr før vi kan gå videre til mennesker. I et nytt prosjekt som er finansiert av Helse Vest med oppstart i 2020 vil vi gå videre med å studere saltlagring i mennesker ved bruk av 23Na+-MRI for dermed å translatere kunnskap fra dyrestudier til mennesker. Det er tatt kontakt med Bergen teknologioverføring (nå VIS), og vi har hatt tre møter for å vurdere innovasjonspotensialet til funnene i prosjektet. Videre oppfølging er planlagt.
2019
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken i verden og er en svært viktig sosioøkonomisk utfordring. Blodtrykksykdommen er en svært viktig årsaksfaktor for slag, koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Målet med dette prosjektet er å bedre forstå hvordan inntak av salt kan føre til såkalt salt-sensitiv hypertensjon.Salt er antatt å ha en rolle for utvikling av blodtrykkssykdommen, men mekanismen(e) er uavklart(e). Mens det tidligere har vært antatt at salt og vann fulgte hverandre, er det i de senere år blitt vist at store mengder NaCl kan holdes tilbake i kroppen eller bli utskilt uten at vann følger med. Det er også vist at salt kan lagres i den ekstracellulære matrix i hud, og dermed at vann- og saltbalansen ikke styres av nyren alene men også er avhengig av ekstrarenale mekanismer. Vi har arbeidet videre med spørsmål som ble stilt i vårt arbeid vedrørende lymfefunksjon og hypertensjon publisert i 2013 (Wiig et al, J Clin Invest, 123, 2803, 2013). Hypertensjon har blitt indusert i rotter og mus ved å bruke en høy-salt diett og ved bruk av et hormon som gir saltretensjon (DOCA). Et sentralt spørsmål som har kommet opp i forbindelse med den påviste saltlagringen i hud er om det er konsentrasjonsgradienter i vevet og i den interstitielle væsken. Vi har vist, i motsetning til det som har vært antatt, at det ikke er en gradient av salt fra plasma til vevsvæske og lymfe selv om vevet er hyperosmotisk på grunn av salt. Derimot viste vi at det var gradienter av urea som kan være av betydning osmoregulering i huden (Nikpey et al, Hypertension, 2017). Vi har også arbeidet med å teste hypotesen om at høy salt-diett via aktivering av makrofager induserer lymfekardannelse og gir økt lymfeflow. For å gjøre dette i rotter har brukt en optisk imaging-metode for måling av lymfeflow. Vi har dessuten utviklet og brukt en metode basert på PET som representerer en ny anvendelse av denne teknikken. Vi har validert begge metodene i rotter, og funnet at kan vi måle utvasking av sporstoff og derved lymfeflow både i hud, der med begge metoder, og i muskel med PET. Det ser ut til at salt-indusert hypertensjon faktisk gir økt fjerning av akkumulert salt og væske fra hud og muskel tilbake til systemisk sirkulasjon. Dette arbeidet ble publisert i Arteriosclerosis, Thrombosis and Vascular Biology (Karlsen et al, 2018). Dette siste året av prosjektet har vi spesielt arbeidet med å studere mus med genetisk modifisert lymfesystem som enten gir økt eller redusert funksjon for å undersøke effekten av lymfekar på blodtrykksregulering. Disse lymfekar-fenotypene har også betydning for vekst og spredning av svulster, og vi har publisert en studie basert på mange års tidligere arbeid, delvis finansiert av Helse Ves, som viser dette (Wagner et al, Amer J Pathol, 2019). Vi har studert musemodeller som ut fra gjeldende hypotese skulle være beskyttet (økt lymfefunksjon) og motsatt, være mer disponert for hypertensjonsutvikling (redusert lymfefunksjon). Vi har brukt ulike metoder for å fremkalle salt-sensitiv hypertensjon, men har, i motsetning til det som var hypotesen, ikke klart å finne en effekt av lymfekar på hypertensjonsutvikling i mus. Funnet er viktig fordi det går mot gjeldende antagelser i forskningsfeltet. Dette arbeidet er oppsummert i et manuskript som vi vil forsøke å få publisert i 2020, og er sentralt i en phd-grad som utgår fra dette prosjektet og som skal forsvares medio februar i år. I tillegg arbeider vi videre med å undersøke immuncelle-migrasjon fra huden under saltbelastning for å studere immunceller fra hud sin mulige rolle i hypertensjonsutvikling. Vi håper med prosjektet å få en bedre forståelse av væskebalanse og blodtrykksregulering, og til å fremskaffe nye mål for blodtrykkskontroll.
2018
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken i verden og er en svært viktig sosioøkonomisk utfordring. Blodtrykksykdommen er en svært viktig årsaksfaktor for slag, koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Målet med dette prosjektet er å bedre forstå hvordan inntak av salt kan føre til såkalt salt-sensitiv hypertensjon.Salt er antatt å ha en rolle for utvikling av blodtrykkssykdommen, men mekanismen(e) er uavklart(e). Mens det tidligere har vært antatt at salt og vann fulgte hverandre, er det i de senere år blitt vist at store mengder NaCl kan retineres eller bli utskilt uten at vann følger med. Det er også vist at salt kan lagres i den ekstracellulære matrix i hud, og dermed at vann- og saltbalansen ikke styres av nyren alene men også er avhengig av ekstrarenale mekanismer. Det er imidlertid flere uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til ione- og proteinsammensetning av interstitiell væske, produksjon av initial lymfe og funksjon av lymfekar, makrofager og NaCl sin rolle i lokal regulering av væskedistribusjon i hud. Disse spørsmålene er tema for dette prosjektet. Vi har arbeidet videre med spørsmål som ble stilt i vårt arbeid vedrørende lymfefunksjon og hypertensjon publisert i 2013 (Wiig et al, J Clin Invest, 123, 2803, 2013). Hypertensjon har blitt indusert i rotter og mus ved å bruke en høy-salt diett og ved bruk av et hormon som gir saltretensjon (DOCA). Et sentralt spørsmål som har kommet opp i forbindelse med den påviste saltlagringen i hud er om det er konsentrasjonsgradienter i vevet og i den interstitielle væsken. Vi har vist, i motsetning til det som har vært antatt, at det ikke er en gradient av salt fra plasma til vevsvæske og lymfe selv om vevet er hyperosmotisk på grunn av salt. Derimot viste vi at det var gradienter av urea som kan være av betydning osmoregulering i huden. Dette arbeidet ble publisert i Hypertension i 2017. Vi har også arbeidet med å teste hypotesen om at høy salt-diett via aktivering av makrofager induserer lymfekardannelse og gir økt lymfeflow. For å gjøre dette i rotter har brukt en optisk imaging-metode for måling av lymfeflow. Vi har dessuten utviklet og brukt en metode basert på PET som representerer en ny anvendelse av denne teknikken. Vi har validert begge metodene i rotter, og funnet at kan vi måle utvasking av sporstoff og derved lymfeflow både i hud, der med begge metoder, og i muskel med PET. Det ser ut til at salt-indusert hypertensjon faktisk gir økt fjerning av akkumulert salt og væske fra hud og muskel tilbake til systemisk sirkulasjon. Dette arbeidet er nå publisert i tidsskriftet Arteriosclerosis, Thrombosis and Vascular Biology (Karlsen et al, 2018). Vi har i tillegg brukt data er opparbeidet i laboratoriet for å matematisk modellere betydningen av høyt saltinnhold i vevet på fordeling av væske, som også vil kunne være av betydning for hypertensjonsutvikling. Et arbeid som omhandler dette er publisert. Vi har mus som med genetisk modifisert lymfesystem som nå blir brukt for å studere effekten av lymfekar på blodtrykksregulering. Disse lymfekar-fenotypene har også betydning for vekst og spredning av svulster. Vi har arbeidet med en modell som teoretisk sett skulle være beskyttet mot hypertensjonsutvikling, og har funnet at lymfeflow øker under lokal volumstimulering. Dette arbeidet ble publisert i ATVB i 2017. I tillegg arbeider nå videre med å studere immuncelle-migrasjon fra huden under saltbelastning for å studere immunceller fra hud sin mulige rolle i hypertensjonsutvikling. Vi håper med prosjektet å få en bedre forståelse av væskebalanse og blodtrykksregulering, og til å fremskaffe nye mål for blodtrykkskontroll.
2017
Kardiovaskulær sykdom er den viktigste dødsårsaken i verden og er en svært viktig sosioøkonomisk utfordring. I denne sykdomsgruppen er hypertensjon årsaken til 18% av dødsfallene, og blodtrykksykdommen er en svært viktig årsaksfaktor for slag, koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Patogenesen til hypertensjon er uavklart.Salt er antatt å ha en rolle for utvikling av blodtrykkssykdommen, men mekanismen(e) er uavklart(e). Mens det tidligere har vært antatt at salt og vann fulgte hverandre, er det i de senere år blitt vist at store mengder NaCl kan retineres eller bli utskilt uten at vann følger med. Det er også vist at salt kan lagres i den ekstracellulære matrix i hud, og dermed at vann- og saltbalansen ikke styres av nyren alene men også er avhengig av ekstrarenale mekanismer. Det er imidlertid flere uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til ione- og proteinsammensetning av interstitiell væske, produksjon av initial lymfe og funksjon av lymfekar, makrofager og NaCl sin rolle i lokal regulering av væskedistribusjon i hud. Disse spørsmålene er tema for dette prosjektet. Vi har arbeidet videre med spørsmål som ble stilt i vårt arbeid vedrørende lymfefunksjon og hypertensjon publisert i Journal of Clinical Investigation i 2013 (Wiig et al, J Clin Invest, 123, 2803, 2013). Hypertensjon har blitt indusert i rotter og mus ved å bruke en høy-salt diett og ved bruk av et hormon som gir saltretensjon (DOCA). Et sentralt spørsmål som har kommet opp i forbindelse med den påviste saltlagringen i hud er om det er konsentrasjonsgradienter i vevet og i den interstitielle væsken. Dette vil være av betydning for å forstå mekanismene for saltlagringen. Vi har også vist, i motsetning til det som har vært antatt, at det ikke er en gradient av salt fra plasma til vevsvæske og lymfe selv om vevet er hyperosmotisk på grunn av salt. Derimot viste vi at det var gradienter av urea som kan være av betydning osmoregulering i huden. Dette arbeidet ble publisert i Hypertension i 2017. Vi har også arbeidet med å teste hypotesen om at høy salt-diett via aktivering av makrofager induserer lymfekardannelse og gir økt lymfeflow. For å gjøre dette i rotter har brukt en optisk imaging-metode for måling av lymfeflow. Vi har dessuten utviklet og brukt en metode basert på PET der vi merker albumin med radioaktivt 124-I som representerer en ny anvendelse av denne teknikken. Vi har validert begge metodene i rotter, og funnet at kan vi måle utvasking av sporstoff og derved lymfeflow både i hud, der med begge metoder, og i muskel med PET. Det ser ut til at salt-indusert hypertensjon faktisk gir økt fjerning av akkumulert salt og væske fra hud og muskel tilbake til systemisk sirkulasjon. Dette arbeidet blir nå oppsummert i en artikkel som snart er klar til innsendelse for vurdering. Vi har mus som med genetisk modifisert lymfesystem som nå blir brukt for å studere effekten av lymfekar på blodtrykksregulering. Disse lymfekar-fenotypene har også betydning for vekst og spredning av svulster, og vi har brukt disse musene i to artikler som er publisert tidligere. Vi har arbeidet med en modell som teoretisk sett skulle være beskyttet mot hypertensjonsutvikling, og har funnet at lymfeflow øker under lokal volumstimulering. Vi har konkludert med at dette er en godt egnet modell for å studere om økt dannelse av lymfekar er beskyttende mot salt-sensitiv hypertensjon. Dette arbeidet ble publisert i ATVB i 2017. I tillegg arbeider nå videre med å studere immuncelle-migrasjon fra huden under saltbelastning for å studere immunceller fra hud sin mulige rolle i hypertensjonsutvikling. Vi håper med prosjektet å få en bedre forståelse av væskebalanse og blodtrykksregulering, og til å fremskaffe nye mål for blodtrykkskontroll.

Dette er i utgangspunktet et grunnforsknings- og translasjonsprosjekt der målet er å klarlegge mekanismer for hypertensjon. Det er derfor ikke så lett å se hvordan brukermedvirkning skal gjennomføres i planleggingen og utførelsen av prosjektet. Viktigere for pasientene er den potensielle effekten for behandling og sykdomsforebygging, der prosjektet vil kunne gi økt kunnskap om mekanismer bak saltfølsom hypertensjon som vil gjøre Helse-Bergen / Helse Vest bedre pasientinformasjon om sykdomsforebygging og dermed bidra til et evidensbasert pasient-sentrert helsevesen i tråd med institusjonelle strategier. Resultater fra prosjektet kan også gi grunnlag for forbedrede strategier for forebygging av hypertensjonrelatert tidlig morbiditet og dødelighet på individ- og gruppenivå. Gjennom vårt engasjement i et informasjonsprogram som involverer brukergrupper på kardiovaskulære sykdommer organisert av Nasjonalforeningen, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer, kan kommunikasjon av våre prosjektresultat resultere i sykdomsforebygging, da primært på lang sikt.

Vitenskapelige artikler
Nakano D, Kitada K, Wan N, Zhang Y, Wiig H, Wararat K, Yanagita M, Lee S, Jia L, Titze JM, Nishiyama A

Lipopolysaccharide induces filtrate leakage from renal tubular lumina into the interstitial space via a proximal tubular Toll-like receptor 4-dependent pathway and limits sensitivity to fluid therapy in mice.

Kidney Int 2020 05;97(5):904-912. Epub 2019 des 16

PMID: 32107020

Virtej A, Tenstad O, Wiig H, Berggreen E

Interstitial fluid drainage from rat apical area takes place via vessels in the mandibular canal.

Eur J Oral Sci 2020 06;128(3):190-195. Epub 2020 apr 19

PMID: 32306433

Wiig H

Editorial commentary: Trends in cardiovascular medicine From deep in the heart - An emerging role of cardiac lymphatics.

Trends Cardiovasc Med 2021 08;31(6):339-340. Epub 2020 jul 15

PMID: 32679301

Berggreen E, Wiig H, Virtej A

Fluid transport from the dental pulp revisited.

Eur J Oral Sci 2020 Oct;128(5):365-368. Epub 2020 aug 14

PMID: 32794278

Wagner M, Steinskog ES, Wiig H

Blockade of Lymphangiogenesis Shapes Tumor-Promoting Adipose Tissue Inflammation.

Am J Pathol 2019 Oct;189(10):2102-2114. Epub 2019 jul 29

PMID: 31369756

Huang LH, Zinselmeyer BH, Chang CH, Saunders BT, Elvington A, Baba O, Broekelmann TJ, Qi L, Rueve JS, Swartz MA, Kim BS, Mecham RP, Wiig H, Thomas MJ, Sorci-Thomas MG, Randolph GJ

Interleukin-17 Drives Interstitial Entrapment of Tissue Lipoproteins in Experimental Psoriasis.

Cell Metab 2019 02 05;29(2):475-487.e7. Epub 2018 nov 8

PMID: 30415924

Indrebø M, Berg A, Holmstrøm H, Seem E, Guthe HJT, Wiig H, Norgård G

Fluid accumulation in the staged Fontan procedure: the impact of colloid osmotic pressures.

Interact Cardiovasc Thorac Surg 2019 04 01;28(4):510-517.

PMID: 30371784

Karlsen TV, Nikpey E, Han J, Reikvam T, Rakova N, Castorena-Gonzalez JA, Davis MJ, Titze JM, Tenstad O, Wiig H

High-Salt Diet Causes Expansion of the Lymphatic Network and Increased Lymph Flow in Skin and Muscle of Rats.

Arterioscler Thromb Vasc Biol 2018 Sep;38(9):2054-2064.

PMID: 30354256

Øien AH, Wiig H

Modeling In Vivo Interstitial Hydration-Pressure Relationships in Skin and Skeletal Muscle.

Biophys J 2018 Sep 04;115(5):924-935. Epub 2018 aug 4

PMID: 30119836

Wiig H

Regulation of Fluid Volume From the Outside: A Role of Glycosaminoglycans in the Skin Interstitium?

Circ Heart Fail 2018 Jul;11(7):e005135.

PMID: 30002116

Hinze C, Ruffert J, Walentin K, Himmerkus N, Nikpey E, Tenstad O, Wiig H, Mutig K, Yurtdas ZY, Klein JD, Sands JM, Branchi F, Schumann M, Bachmann S, Bleich M, Schmidt-Ott KM

GRHL2 Is Required for Collecting Duct Epithelial Barrier Function and Renal Osmoregulation.

J Am Soc Nephrol 2018 Mar;29(3):857-868. Epub 2017 des 13

PMID: 29237740

Wiig H, Luft FC, Titze JM

The interstitium conducts extrarenal storage of sodium and represents a third compartment essential for extracellular volume and blood pressure homeostasis.

Acta Physiol (Oxf) 2018 Mar;222(3). Epub 2017 des 20

PMID: 29193764

Karlsen TV, Reikvam T, Tofteberg A, Nikpey E, Skogstrand T, Wagner M, Tenstad O, Wiig H

Lymphangiogenesis Facilitates Initial Lymph Formation and Enhances the Dendritic Cell Mobilizing Chemokine CCL21 Without Affecting Migration.

Arterioscler Thromb Vasc Biol 2017 Nov;37(11):2128-2135. Epub 2017 sep 21

PMID: 28935759

Nikpey E, Karlsen TV, Rakova N, Titze JM, Tenstad O, Wiig H

High-Salt Diet Causes Osmotic Gradients and Hyperosmolality in Skin Without Affecting Interstitial Fluid and Lymph.

Hypertension 2017 04;69(4):660-668. Epub 2017 feb 6

PMID: 28167686

Indrebø M, Berg A, Holmstrøm H, Seem E, Guthe HJ, Wiig H, Norgård G

Fluid accumulation after closure of atrial septal defects: the role of colloid osmotic pressure.

Interact Cardiovasc Thorac Surg 2018 02 01;26(2):307-312.

PMID: 29049836

Eigenmann MJ, Karlsen TV, Krippendorff BF, Tenstad O, Fronton L, Otteneder MB, Wiig H

Interstitial IgG antibody pharmacokinetics assessed by combined in vivo- and physiologically-based pharmacokinetic modelling approaches.

J Physiol 2017 Dec 15;595(24):7311-7330. Epub 2017 okt 29

PMID: 28960303

Doktorgrader
Tore Reikvam

Study of the role of skin lymphatics in electrolyte and blood pressure regulation

Disputert:
februar 2020
Hovedveileder:
Helge Wiig
Jianhua Han

Assessment of lymphatic and kidney function by molecular imaging using Positron Emission Tomography (PET)

Disputert:
desember 2020
Hovedveileder:
Helge Wiig
Elham Nikpey Esfahlan

Role of the Extracellular Microenvironment and Lymphatics in Electrolyte and Blood Pressure Regulation

Disputert:
mai 2017
Hovedveileder:
Helge Wiig
Eli Sihn Samdal Steinskog

Role of the microenvironment and lymphatics in cancer development

Disputert:
oktober 2017
Hovedveileder:
Helge Wiig
Miro Julian Eigenmann

Application of combined experimental and translational modeling approaches in early drug development.

Disputert:
oktober 2017
Hovedveileder:
Helge Wiig
Deltagere
  • Hans-Peter Marti Prosjektdeltaker
  • Tore Reikvam Prosjektdeltaker
  • Elham Nikpey Esfahlan Prosjektdeltaker
  • Trude Skogstrand Prosjektdeltaker
  • Olav Tenstad Prosjektdeltaker
  • Tine Veronica Karlsen Prosjektdeltaker
  • Helge Wiig Prosjektleder
  • Eli Sihn Samdal Steinskog Prosjektdeltaker
  • Marek Wagner Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler