Effects of ECT on amygdala and hippocampal subfield volumes

Effects of ECT on amygdala and hippocampal subfield volumesECT er en effektiv behandling ved alvorlig depresjon, men virkningsmekanismene er fortsatt ukjent. Vi ønsker å kartlegge hvordan ECT påvirker volumet av ulike substrukturer i hippocampus og amygdala. Vi tror at økt kunnskap om de nevrobiologiske effektene av ECT er nødvendig for å forstå hvordan behandlingen virker.Depresjon er en av vår tids største helseutfordringer, og ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) den ledende årsaken til sykdomsbyrde i verden. Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en effektiv behandling for pasienter med alvorlig depresjon, og brukes ofte i de tilfellene hvor andre behandlinger ikke har tilfredsstillende effekt. Til tross for god klinisk effekt, vet man fortsatt ikke hvordan behandlingen virker. En sentral teori er at ECT virker ved å øke nydannelsen av nerveceller i dentate gyrus i hippocampus. En reduksjon av hjernens plastisitet, inkludert dens evne til å danne nye nerveceller, er vist i dyremodeller og i pasienter med depresjon. Teorien støttes av dyrestudier som har vist at elektrosjokk (en dyremodell av ECT) fører til økt proliferasjon av forløpere til nerveceller i dentate gyrus, og at dersom man hindrer er slik proliferasjon, påvirkes evnen til å respondere på antidepressiv behandling. Videre har tidligere studier vist at ECT fører til volumøkning i hippocampus hos pasienter med alvorlig depresjon, men denne volumøkningen ser ikke ut til å ha sammenheng med behandlingsrespons. Den manglende sammenhengen kan forklares ved at de observerte volumendringene i hippocampus ikke er av klinisk betydning. Alternativt kan den manglende sammenhengen skyldes at man har studert hele volumet til hippocampus, og ikke tatt hensyn til at hippocampus består av mindre enheter med ulik struktur og funksjon. Som for hippocampus, er det også sett volumøkning av det tilgrensende hjerneområdet amygdala, men heller ikke her er det observert en entydig sammenheng med klinisk respons. Det kan derfor tenkes at ECT kun påvirker visse deler av hippocampus og amygdala, og at volumendringene av disse hjerneområdene samsvarer med behandlingsrespons. De fleste studier har undersøkt volumet av hippocampus og amygdala like etter endt behandling. Imidlertid vil en kartlegging av volumendring over tid kunne peke på sannsynlige biologiske mekanismer samt endringenes kliniske relevans. Eksisterende studier har rapportert at volumøkningen er forbigående. Imidlertid er det uavklart om tilbakegangen i volum omfatter alle substrukturer i amygdala og hippocampus, eller om det er regional variabilitet. Det kan tenkes at subenheter med betydning for behandlingsrespons vil ha mer varige volumendringer enn i områder uten klinisk relevans. Målet med den pågående studien er å undersøke om den manglende sammenhengen mellom volumendring i hippocampus eller amygdala og klinisk respons skyldes at man ikke har tatt hensyn til disse hjerneområdenes subenheter. Videre ønsker vi å kartlegge om volumøkningen av subenhetene er forbigående eller om de også er til stede inntil 12 måneder etter endt behandling. Endringer i volum av amygdala og hippocampus ble undersøkt med Magnetisk Resonans (MR). Prosjektet er en del av et internasjonalt samarbeid (The Global ECT-MRI Research Collaboration - GEMRIC), og vi benytter data fra 16 institusjoner og totalt 320 pasienter. Dataene er analysert, og vi er nå i ferd med å skrive sammen resultatene. Ousdal har vært i foreldrepermisjon i perioden november 2019-juli 2020, hvilket har forsinket fremdriften noe. Prosjektet forventes imidlertid å være sluttført i 2021, og resultater publisert i løpet av høst 2021/vår 2022. Studien gir en unik mulighet til å forstå hvordan ECT virker ved depresjon. En økt forståelse av virkningsmekanismene til ECT vil kunne legge grunnlag for en mer effektiv og pasienttilpasset behandling.