The first five sessions of psychotherapy: Alliance formation processes from the perspectives of clients and therapists

Denne doktorgradsstudien har undersøkt mikroprosessar involvert i utviklinga av terapirelasjonar tidleg i psykoterapi. Prosjektet inkluderer ein meta-analyse av kvalitativ forsking på tidleg relasjonsdanning og ein behandlingsstudie der vi har videofilma time 3 og 5 av eit ordinært poliklinisk behandlingsløp. Filmane nyttast som utgangspunkt for eit semistrukturert intervju, der pasientar og behandlarar kvar for seg ser filmen og blir intervjua om kva som skjer gjennom timen. Filmen bidreg til å stimulere og styrke gjenkallinga av kva som skjedde under timen, og mogleggjer ei detaljert utforsking av levd erfaring. Doktorgraden har resultert i tre publiserte vitskaplege studiar, der dei to siste er publisert innanfor Helse Vest si finansieringsperiode. Kvar for seg bidreg artiklane med ulike perspektiv og detaljar knytt til kva terapeutar kan gjere for å fremje ei god relasjonsutvikling. Sentrale funn er viktigheita av å balansere profesjonalitet og menneskelegheit som terapeut, involvere pasienten aktivt i timen, og at pasientane kjenner seg trygge, velkomne, sett og forstått. Pasientar som kjenner seg skamfulle eller engstelege ilag med terapeuten, opplever ein større avstand i relasjonen. Det er også viktig at terapeuten tek utgangspunkt i pasienten sine ynskjer og behov, og unngår å presse på intervensjonar eller forklaringsmodellar som pasienten ikkje er klar for eller opplever som meiningsfullt. Nokre pasientar treng også tid for å klare å etablere ein trygg relasjon, før ein går i gang med aktiv behandling. Artikkel 1: https://doi.org/10.1037/int0000101 Artikkel 2: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.915932 Artikkel 3: https://doi.org/10.1007/s10879-024-09655-5 Det planleggast ytterligare to artiklar basert på våre erfaringar med metoden og basert på sjølve datamaterialet, som finansierast av restmidlar frå prosjektet. Denne forskinga bidreg til å skape meir konkret og praksisnær kunnskap om kva terapeutar og pasientar treng for å få til eit godt samarbeid. Studiane belyser sentrale barrierer for god kontakt, samt kva som styrkar ein god relasjon mellom behandlar og pasient. Artiklane framhever viktigheita av å jobbe målretta med relasjon tidleg i eit behandlingsløp for å fremje betring, tillit og aktiv invovlering frå pasienten si side. Dette er spesielt viktig for å unngå at pasienten blir passiv, uengasjert eller vurderer å avbryte behandlinga. Dei siste åra har behandlingstenestene blitt meir standardiserte, blant anna gjennom pakkeforløp som konkretiserer korleis diagnostisk utgreiing skal gjennomførast i dei første timane. Dette kan sikre betre behandling for mange pasientgrupper. Samstundes viser denne doktorgradsstudien viktigheita av fleksibilitet i dei tidlege timane, kor pasienten har eit tydeleg behov for å bli møtt med openheit, nysgjerrigheit og tid til å bli kjent som menneske. Dei første timane er ofte sårbare og augeblikk kor pasienten føler seg mindreverdig, oversett eller overvelda ser ut til å hemme vidare relasjonsdanning. Det ser også ut til at terapeutar som jobbar aktivt med å reparare relasjonsbrot, får til betre samarbeid. På den andre sida, viser studiane at når terapeutar blir overdrivent opptatt av sin eigen agenda, så skapast det ein avstand i den terapeutiske relasjonen. Det er viktig å unngå at formelle krav i dei første timane går på bekostning av relasjonsarbeid, gjennom å gje meir merksemd og prioritet til slike prosessar i starten av eit pasientforløp. Sjølv om terapirelasjonen i mange tiår har vore anerkjent som ein sentral terapeutisk faktor, både i behandlingsprotokollar, nasjonale og internasjonale retningslinjer, så finn ein lite konkrete tilrådingar om korleis ein kan aktivt fremje gode relasjonar tidleg i terapi. Dette er noko denne forskinga kan bidra til i tida framover. Denne typen kunnskap kan bidra til betre helsetenester som er meir tilpassa den einskilde pasient sine behov, mindre fråfall og høgare pasienttilfredsleik.