Har tidlig sekretorisk otitt en effekt på senere språk- og lytteferdigheter
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 970005
- Ansvarlig person
- Olav Klausen
- Institusjon
- Helse Fonna HF
- Prosjektkategori
- Prosessmidler
- Helsekategori
- Otorhinolaryngology
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Vi ønsker å se på sammenhengen mellom nedsatt hørsel hos barn og senere språkvansker og språkfunksjoner i hjernenNest etter øvre luftveisinfeksjoner er ørebetennelse den hyppigste årsak til legekonsultasjoner hos små barn. Den akutte manifestasjonen (akutt otitt) følges ofte av en mer eller mindre langvarig tilstand kalt sekretorisk otitt. Sekretorisk otitt (”Mellomørekatarr”) er en sykdom som rammer opp til åtte av ti barn før åtte års alder. Sykdommen er ofte ledsaget av et mildt til moderat hørselstap. I noen tilfeller vil det også forekomme mer alvorlige hørselstap. Sammenhengen mellom medfødt eller tidlig innsettende hørselstap og forsinket tale og språkutvikling er veletablert. Et permanent alvorlig hørselstap vil gi betydelig forsinket språkutvikling om det ikke blir korrigert. Sekretorisk otitt gir oftest varierende hørselstap som forsvinner når sykdommen går over av seg selv, eller blir behandlet. Fluktuerende eller midlertidige hørselstap i førskolealder kan affisere språkutviklingen, men effekten på språk og taleutvikling på sikt er ikke klar. Det er tidligere vist at tidlig språkutvikling er assosiert med hørselsstatus ved seks til 12 måneders alder.
Ved dikotiske lytteprøver presenteres to forskjellige hørselsstimuli samtidig, ett til hvert øre. Teknikken har vært brukt i over 40 år for å studere språkbehandling i hjernen og er en akseptert metode for å måle spesialisering av hemisfærene og lateralisering av språksenteret. Det vanlige er høyre øre preferanse for verbale stimuli, og venstre øre preferanse for non-verbale stimuli som musikkinstrumenter og emosjonelt innhold. Dikotisk lytting er også en valid prosedyre for å måle hjernens auditive attensjon. Det er vanlig at man kan konsentrere seg om et angitt øre for språkstimuli når man blir bedt om det. Denne såkalte attensjonseffektiviteten kan måles. Tidligere har det ikke vært funnet sammenhenger mellom sekretorisk otitt, språklateralisering i hjernen og nedsatt attensjonseffektivitet. For å se nærmere på disse sammenhengene har vi gjennomført to studier og publisert resultatene (12-14). I tillegg har vi gjennomført en oppfølgingsstudie på en av pasientgruppene som foreløpig ikke er publisert. En tredje studie på ganespaltepasienter er under planlegging. Vi ønsker i denne studien å se på forskjeller i hørsel, språkutvikling og sentrale auditive funksjoner på pasienter med ganespalte i 10-årsalder sammenlignet med en frisk kontrollgruppe.
Arbeidet er et samarbeid mellom Psykologisk fakultet ved Professor Arve Asbjørnsen, Statped Vest ved logoped Anders Holmefjord og Øre-nese-halsavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.
Relaterte vitenskapelige artikler
Klausen O, Moller P, Holmefjord A, Reisaeter S, Asbjornsen A. Lasting effects of otitis media with effusion on language skills and listening performance. Acta Otolaryngol Suppl. 2000; 543: 73-6.
Asbjornsen A, Holmefjord A, Reisaeter S, Moller P, Klausen O, Prytz B, Boliek C, Obrzut JE. Lasting auditory attention impairment after persistent middle ear infections: a dichotic listening study. Dev Med Child Neurol. 2000; 42(7): 481-6.
Asbjornsen AE, Obrzut JE, Boliek CA, Myking E, Holmefjord A, Reisaeter S, Klausen O, Moller P. Impaired auditory attention skills following middle-ear infections. Child Neuropsychol. 2005; 11(2): 121-33.
Kontaktinformasjon
Prosjektleder:Olav Klausen, Øre-nese-Halsavdelingen, Haugesund Sjukehus.
Telefon 52 73 24 60
E-post: olav.klausen@helse-fonna.no
Prosjektidentifikasjon
Prosessmidler 970005, Har tidlig sekretorisk otitt en effekt på senere språk- og lytteferdigheter
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest