Substance-related problems among adolescents. Risk indicators, resilience, and long-term functional impairment

Gjennom prosjektet "Substance-related problems among adolescents", har undertegnede undersøkt flere relevante problemstillinger omkring ungdoms bruk av rusmidler. Hensikten med post doc-prosjektet var å videreføre forskning på dette temaet fra doktorgraden "Ungdom, rus og psykisk helse". Fokus for post doc-prosjektet har vært hva som er risikoindikatorer for rusproblematikk blant unge i psykisk helsevern, faktorer som henger sammen med resiliens, og longitudinelle sammenhenger mellom rus i ungdomstid og i tidlig voksen alder. PUBLIKASJONER I løpet av 2021 ble artikkelen "Parental Mental Illness as a Risk Factor for Adolescent Psychiatric Disorders: A Registry-Based Study of Specialized Child and Adolescent Health Services" publisert i tidsskriftet "Child & Youth Services". Det viste seg at gruppen av unge i psykisk helsevern ikke var kjennetegnet av en særlig grad av rusproblematikk. Derimot hadde denne gruppen av ungdom høy risiko for en rekke psykiske lidelser og for en høy grad av psykiatrisk komorbiditet sammenlignet med andre unge som mottar hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. I 2022 ble artikkelen "Substance-Related Problems in Adolescents with ADHD-Diagnoses: The Importance of Self-Reported Conduct Problems" publisert i tidsskriftet "Journal of Attention Disorders". Denne artikkelen viste at unge med ADHD er en heterogen gruppe i forhold til å ha risiko for samtidig rusproblematikk. Omtrent 1/3 av ungdommene med ADHD-diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge skårte høyt på selvrapporterte atferdsvansker, og denne gruppen utmerket seg med en svært høy risiko for problematisk rusbruk. Det bemerkes at svært få av disse hadde mottatt en formell atferdsforstyrrelses-diagnose, slik at det er grunn til å tro at denne gruppen kan gå "under radaren" i forhold til hvor høy risiko de har for rusproblemer. På slutten av året 2022 ble artikkelen "Negative life events, protective factors, and substance-related problems: A study of resilience in adolescence" også akseptert for publisering i tidsskriftet Substance Use & Misuse", men den er per idag ikke formelt publisert. Funnene er imidlertid knyttet til at negative livshendelser henger tett sammen med økning i risiko for rusbruk blant ungdom. Det ble identifisert fire domener av beskyttende faktorer som viste effekt i forhold til å "demme opp" for denne risikoen. Disse domenene var individuelle faktorer (målorientering, selvtillit), familiefaktorer (opplevd familiesamhold), og sosiale faktorer (opplevd sosial støtte). Studien understreker derfor betydningen av å styrke disse resiliensfaktorene hos unge i kjent risiko for rus. Videre ble artikkelen "Prospective associations between adolescent risky substance use and school dropout and the role of externalizing and internalizing problems" sendt inn med tanke på publikasjon til tidsskriftet "Nordic Studies on Alcohol & Drugs" (NAD). Denne artikkelen er per idag under review. Et sentralt funn i denne artikkelen var at ungdom som skårer høyt på selvrapportert bruk av rusmidler har en høy risiko for frafall (dropout) fra videregående skole. Det ble funnet at denne risikoen ikke kunne forklares av samtidige eksternaliserte- og/eller internaliserte vansker - men samtidig at rus og eksternaliserte vansker i kombinasjon kan forklare en god del av denne risikoen for frafall fra skolen. ANNEN FORMIDLING Undertegnende har formidlet forskningsresultater på ulike måter, blant annet gjennom deltaking i ulike faglige fora. Inneværende år har undertegnende blant annet holdt foredrag under Arendalsuka (mai), på Forskningens dag i Helse Stavanger (september), på Gatenær-konferansen i Bergen i regi av Utekontakten (september), samt under Lisbon Addiction-konferansen (november). Angående mediadekning, så har forskningen det inneværende året blant annet blitt omtalt i Forskning.no og BA. Relevante resultater fra prosjektet ble drøftet med et brukerpanel bestående av ungdommer fra videregående skole, november 2022. Forskningen som har blitt gjort i dette post doc-prosjektet har høy relevans inn i mot helsetjenesten. Et særlig viktig bidrag fra prosjektet er at forskningsresultatene er frambragt gjennom datakilder med høy kvalitet, og som innebærer koblinger mellom en stor befolkningsbasert undersøkelse (ung@hordaland) og nasjonale registre (Norsk Pasientregister og Nasjonal Utdanningsdatabase). Forskningsspørsmålene addresserer kunnskapshull knyttet til risikoindikatorer for rusproblematikk, samt resiliensfaktorer hos unge i risiko for rusvansker. Gitt den veldige sykdomsbyrden som kan knyttes til alkohol- og narkotikabruk i samfunnet generelt, er det betydningsfullt med forskning som kan hjelpe oss med å forstå kompleksiteten i vanskene i en tidlig fase av livet (ungdomsårene). Ruspasienter er en behandlingskrevende gruppe, hvor vanskene virker sterkt inn på individet, familie/nettverk, og samfunnet/helsetjenestene. Forskningsfunnene fra post doc-prosjektet kan brukes inn imot psykisk helsevern for barn og unge, til å informere om spesifikke risikoindikatorer for rusvansker. Som vi har sett er ADHD-diagnoser i kombinasjon med selvrapporterte atferdsvansker en høyrisikogruppe for rusproblemer i denne sammenheng. Derimot kunne ikke unge med foreldre med psykisk lidelse sies å være en isolert risikoindikator for rusvansker. Videre viser forskningsprosjektet til sentrale domener i ungdommenes liv som fremmer resiliens / motstandskraft i forhold til rus - hos ungdom som er eksponert for rusrisiko. Denne kunnskapen kan brukes inn imot støtte- og forebyggende innsatser til unge generelt i psykisk helsevern for barn og unge, som har vært utsatt for negative livshendelser. Til sist viser prosjektet også hvilken sentral betydning rusvansker kan ha i unges liv med tanke på å falle ut av videregående opplæring. Denne kunnskapen har relevans inn i helsetjenestene med tanke på eventuelle prioriteringer. Samlet kan post doc-prosjektet gi et bidrag inn i den kunnskapsbase som informerer beslutningstakere, forskere, og ansatte i psykisk helsevern for barn og unge, og på denne måten stimulere til enda mer spisset innsats for ungdom som mottar hjelp for psykiske lidelser og som har en kjent risiko for å utvikle rusproblemer.