Tidstrender i insidens, letalitet og risikofaktorer for hjerneinfarkt. Tromsøundersøkelsen 1974-2012

I denne studien har vi undersøkt tidstrender i insidens og dødelighet av hjerneslag i befolkningen. Vi har også undersøkt hvordan endringer i kardiovaskulære risikofaktorer over tid påvirker forekomsten av hjerneslag, og beregnet hvilken effekt ulike forebyggende tiltak rettet mot reduksjon av riskofaktorer har for forekomsten av hjerneslag. Hjerneslag er et klinisk syndrom forårsaket av manglende blodtilførsel til hjernen. Omlag 80-85% av hjerneslagene er iskemiske, dvs. forårsaket av en redusert eller blokkert blodtilførsel til hjernen, mens ca. 15% er forårsaket av blødning. På grunn av demografiske endringer, som en aldrende befolkning og endringer i helsetilstand i utviklings land, vil konsekvensene av hjerneslag som et globalt helseproblem sannsynligvis øke i årene som kommer. Mangelen på nasjonale data vedrørende tidstrender i insidens og letalitet av hjerneinfarkt i Norge var en hovedmotivasjon for denne studien. Data fra den populasjonsbaserte Tromsøundersøkelsen, der 40 000 deltakere fra seks tverrsnitts-undersøkelser ble fulgt opp med registering av førstegangs hjerneinfarkt til og med 2012, ga oss en unik mulighet til å avdekke tidstrender i insidens av hjerneinfarkt, og mulige mekanismer som kunne forklare disse tidstrendene. Vi fant at insidensen av hjerneinfarkt blant personer ≥30 år falt med 27% fra 1995–2012. I de yngste aldersgruppene (30-49 år) fant vi en økende insidens av hjerneinfarkt blant kvinner og en ikke signifikant økende trend blant menn. I samme periode var det en signifikant nedgang i insidens hos kvinner i alderen 50-74 og hos menn i alderen 65-74 år. Blant menn 50-64 år var insidensen i 2012 ikke forskjellig fra tyve år tidligere. Blant personer 75 år og eldre holdt hjerneinfarkt insidensen seg også uendret. Aldersjustert 30-dagers letalitet av hjerneinfarkt fra 1995–2012 falt blant menn i alderen 30-84 år, mens det ikke var signifikant endring over tid hos kvinner eller blant personer ≥85 år. Endinger i syv kardiovaskulære risikofaktorer, systolisk blodtrykk, total kolesterol, HDL kolesterol, daglig røyking, fysisk aktivitet, diabetes og kroppsmasseindeks, forklarte samlet sett 57% (95% CI: 28–100) av reduksjonen i hjerneinfarkt insidens fra 1995 til og med 2012, med fallende blodtrykk og redusert prevalens av daglig røyking som de viktigste bidragsytere. Den økende prevalensen av diabetes bidro negativt, dvs. motvirket fallet i insidens av hjerneinfarkt. Det samme gjorde økningen i kroppsmasseindeks, men ikke signifikant. Vi fant at en hypotetisk, men gjennomførbar kombinert endring av seks livsstils- og metabolske risikofaktorer (systolisk blodtrykk, total kolesterol, vekt, fysisk aktivitet, daglig røyking og alkoholinntak) kunne ha redusert risikoen for hjerneslag i vår populasjon med 19% i perioden 1995–2012. En mer intensiv endring kombinert av de samme risikofaktorene kunne ha endret den estimerte 18-årige risikoen for hjerneslag med 55%. Reduksjon av blodtrykk og røykestopp ville hver for seg ha ført til signifikant reduksjon i forekomsten av hjerneinfarkt. Bedre kunnskap om trender i insidens av hjerneinfarkt er bl.a. for planlegging av fremtidig behandlings- og omsorgsbehov. Studien har bedre kunnskap om den potensielle effekten av ulike tiltak for å forebygge hjerneinfarkt som er viktig både på befolkningsnivå og for den enkelte pasient.