Kardiovaskulær risikoprofil: endring, effekt og prediktorer

Rapport for 2021: PhD-prosjektI 2021 har PhD-prosjektet hatt normal framgang, og produksjon inkluderer både populærvitenskapelige og vitenskapelige formidlingsaktiviteter (vitenskapelige artikler, vitenskapelig presentasjon ved konferanse, populærvitenskapelige artikler og intervju/nyhetssaker, samt informasjon for NHI).I første halvdel av 2021 ble artikkel 2 for PhD prosjektet ferdigstilt og publisert. I andre halvdel av 2021 ble analyser for artikkel 3 for PhD-prosjektet igangsatt, og det forventes innsendelse av artikkel 3 i første halvdel av 2022. Videre forventes det at PhD-avhandling ferdigstilles i første halvdel av 2022. Det betyr normal/forventet progresjon og levering til normal/forventet tid. I tillegg til artikkel for PhD om primærforebygging av hjerte- og karsykdom, er det også publisert en vitenskapelig artikkel om sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom (den 4. artikkel i rekken av artikler om sekundærforebygging). Produksjon i 2021 inkluderer; Poulærvitensklapelige artikkel på samisk: Hopstock LA et al. Eatnašat álelassii cevzet váibmodohppehaga, muhto mii dáhpáhuvva dan mannel? 2021. Intervju og artikkel for Norsk helseinformatikk: Hopstock LA et al. Mange hjertepasienter får ikke kontroll på blodtrykk og kolesterol. 2021. https://nhi.no/forskning-og-intervju/mange-hjertepasienter-far-ikke-kontroll-pa-blodtrykk-og-kolesterol/?page=1 Nyhetssak for Forsking.no: Hopstock LA et al. Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt. 2021. https://forskning.no/hjerteinfarkt-medisinske-metoder-partner/stadig-flere-overlever-akutt-hjerteinfarkt-men-hva-skjer-etterpa/1919908 Nyhetssak for Tromsøundersøkelsens nettsider: Hopstock LA et al. Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt, men hva skjer etterpå? 2021. https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=749068 Vitenskapelig abstrakt med presentation ved ESC Euro Heart Care congress 2021 (online): Hopstock LA et al. A snapshot of long-term treatment target achievement after myocardial infarction and ischaemic stroke: Cardiovascular risk factors, medication use, and lifestyle The Tromsø Study 2015–2016. Euro Heart Care ACNAP Congress 2021. 2021-06-17 - 2021-06-19 2021. Hopstock LA et al. Treatment target achievement after myocardial infarction and ischemic stroke: cardiovascular risk factors, medication use and lifestyle – The Tromsø Study 2015-2016. Secondary prevention in myocardial infarction and stroke. European Journal of Preventive Cardiology. 2021. doi: 10.1093/eurjpc/zwab050. Nilsen A et al. Change in cardiovascular risk assessment tool and updated Norwegian guidelines for cardiovascular disease in primary prevention increase the population proportion at risk: The Tromsø Study 2015-2016. Open heart 2021;8:e001777. doi: 10.1136/openhrt-2021-001777.

Prosjektgjenopptakelse etter permisjon i 2020PhD-prosjektet bruker data fra Tromsøundersøkelsen for å studere endring av kardiovaskulær risiko over tid. Grunnet permisjon (ph.d. stipendiat) har det ikke vært produksjon i 2020.Prosjektet er gjenopptatt i siste del av 2020 etter permisjon. I 2020 har arbeidet bestått av å gjenoppta dataanalyser for artikkel nummer 2 for ph.d. avhandling. Det forventes at artikkel vil være innsendingsklar i først halvdel av 2021. Gjenstående tid (finansiering) for prosjektet ansees som tilstrekkelig for å kunne gjennomføre gjenstående arbeid (analyser, skriving av artikkel nummer 2 og nummer 3 samt avhandling, og avholdelse av disputas).

Årsrapport Prosjekt Kardiovaskulær risikoprofil: endring, effekt og prediktorerPhD-prosjektet bruker data fra Tromsøundersøkelsen for å studere endring av kardiovaskulær risko over tid.I 2019 har vi fortsatt analyser av primærforebygging av hjerte- og karsykdom, som inkluderer ferdigstillelse og publisering av første artikkel til PhD i vitenskapelig tidsskrift; Nilsen A et al. Secular and longitudinal trends in cardiovascular risk in a general population using a national risk model: The Tromsø Study. European Journal of Preventive Cardiology. DOI: 10.1177/2047487319830806. Prosjektet vil måtte forlenges grunnet permisjoner.

Årsrapport Prosjekt Kardiovaskulær risikoprofil: endring, effekt og prediktorerPhD-prosjektet bruker data fra Tromsøundersøkelsen for å studere endring av kardiovaskulær risko over tid.I 2018 har vi etter omfattende arbeid med analyser av sekundærforebygging etter gjennomgått hjerteinfarkt, som inkluderer ferdigstillelse og publisering av to initielle vitenskapelige artikler (se under) samt tre presenterte abstrakt (se under), funnet behovet for å videre studere primærforebygging. I 2018 har prosjektet hatt normal framdrift. PhD-student Amalie Nilsen har ferdigstilt sin utdanningsplan (alle PhD-kurs gjennomført og bestått) samt tatt tilleggskurs i dataanalyse. Videre har PhD-studenten fått godkjent 3 abstract og presentert disse på henholdsvis to internasjonale konferanser; EAS 2018 og EuroPrevent 2018, samt en nasjonal konferanse; NSF-LKS 2018. Forskningsnettverket til PhD studenten er betydelig utvidet, blant annet via deltakelse på nasjonale og internasjonale symposium og konferanser (NOFE 2018, EPINOR-møter, Heart to Heart symposiet 2018, EAS 2018, EuroPrevent 2018) og PhD-studenten er tatt opp som representant for EAPC Young Ambassadors (del av European Society of Cardiology Young Community). Første artikkel til PhD er innsendt ounder review i vitenskapelig tidsskrift. Produksjonsliste: Vitenskapelig artikkel: Hopstock LA et al. Secondary prevention care and effect: Total and low-density lipoprotein cholesterol levels and lipid-lowering drug use in women and men after incident myocardial infarction – The Tromsø Study 1994–2016. European Journal of Cardiovascular Nursing. 2018;17:563–570 Vitenskapelige artikkel: Hopstock LA et al. Systolic and diastolic blood pressure levels and antihypertensive drug use in women and men after first-ever myocardial infarction. The Tromsø Study 1994-2016. Open Heart. 2018;5:e000746 Konferansebidrag: Nilsen A et al. EAS 2018: Short oral + poster med tittel "Change in cardiovascular disease risk after incident myocardial infarction" Konferansebidrag: Nilsen A et al. EuroPrevent 2018: Poster med tittel "Gender differences in change in cardiovascular disease risk profile after incident myocardial infarction: The Tromsø study 1994-2016" Konferansebidrag: Nilsen A et al. NSF-LKS 2018: Oral presentation med tittel "Kjønnsforskjeller i endring i NORRISK 2 etter førstegangs hjerteinfarkt"

Kardiovaskulær risikoprofil: Prediktorer, endring og effekt i en befolkningsbasert studieFormålet med dette PhD-prosjektet er å undersøke endring i kardiovaskulær risikoprofil i befolkningen og hos pasienter som har gjennomgått førstegangs hjerteinfarkt, effekt av risikoprofilendring på mortalitet, og prediktorer for risikoprofilnivå og risikoprofilendring.Det er kjent at enkelte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (blodtrykk, totalkolesterol, røyking) har gått ned i befolkningen over tid. Det fins ulike verktøy for vurdering av kardiovaskulær risikoprofil, som den nye norskutviklede risikomodellen NORRISK 2 fra 2017. En fortsatt monitorering av total kardiovaskulær risikoprofil i befolkningen er viktig. Videre har utviklingen i diagnostikk og behandling har bidratt til høy overlevelse for pasienter med forhøyet kardiovaskulær risikoprofil og/eller gjennomgått hjerteinfarkt, og flere enn før lever i dag med koronar hjertesykdom og følger av dette. Å gjennomføre livsstilsendringer er utfordrende. Vi har hittil manglet norske data, men internasjonale studier viser at majoriteten av pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt ikke oppnår mål for livsstilsendring, risikoprofil og behandling, noe som øker risikoen for videre sykdomsutvikling og død. Det er derfor nødvendig å studere hvilke faktorer som har sammenheng med å lykkes med livsstilsendringer. Data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 4 1994-95, Tromsø 6 2007-08 og Tromsø 7 2015-16) vil bli brukt i analysene. Tallfesting av i hvilken grad pasienter oppnår mål for primær- og sekundærforebygging og behandling, effekt av endringer, og belysing av utfordringer i forhold til livsstilsendring vil framskaffe ny kunnskap som er relevant for innhold og kvalitet i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Helse Nords forskningsstrategi. Prosjektet vil komme pasientene til gode ved at resultater fra studien kan implementeres i klinisk praksis, slik at den enkelte pasient i større grad enn før kan motta individuelt tilpasset og målrettet forebygging, oppfølging og behandling. Økt kvalitet i helsetilbudet til pasienter med koronar hjertesykdom i Helse Nord regionen, så vel som nasjonalt, vil gi bedre helse, økt livskvalitet, og lavere samfunnskostnader. Prosjektet er videre relevant for videre oppbygging og styrking av forskningskompetanse i helseforetakene, med tverrfaglig og regionalt samarbeid mellom Nordlandssykehuset (NLSH), Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT). I tråd med forskningsstrategi for NLSH 2015-25, UNN 2013-17, Helsefak UiT 2014-20 og Helse Nord 2016-20 bidrar prosjektet til kompetanseoppbygging på tvers av helseforetak, fag og forskningsmiljø i nord, med økt utnyttelse av eksisterende helsedata i registre og befolkningsundersøkelser, og en styrking av helsefaglig forsknings- og veiledningskompetanse for bedre grunnlag for kunnskapsbasert praksis i helseforetakene. PhD-stipendiat er Amalie Nilsen (Nordlandssykehuset), hovedveileder er Laila Hopstock (UiT Norges arktiske universitet) og biveiledere er Tove Aminda Hanssen (Universitetssykehuset Nord-Norge) og Knut Tore Lappegård (Nordlandssykehuset). PhD-prosjektet ble startet opp 1. mars 2017. I 2017 har PhD-stipendiaten gjennomgått opplæring (PhD-kurs) i henhold til utdanningsplan og hittil fått akseptert 3 av 4 innsendte abstracts til nasjonale og internasjonale konferanser (hvorav 1 oral presentation allerede er avholdt).