eRapport

Physicians' and nurses' interdisciplinary strategies towards critically ill ICU patients' families - a qualitative study

Prosjekt
Prosjektnummer
HNF1365-17
Ansvarlig person
Ranveig Lind
Institusjon
UiT Norges arktiske universitet
Prosjektkategori
ph.d.-stipend
Helsekategori
Generic health relevance
Forskningsaktivitet
8. Health Services
Rapporter
2021 - sluttrapport
Stipendiaten har fullført sitt PhD-arbeid med tre artikler, og en fjerde er under arbeid. Kappen er under skriving og forventes innlevert i løpet av kort tid. Data til studien "Physicians’ and nurses’ interdisciplinary strategies towards critically ill ICU patients’ families – a qualitative study" er generert gjennom feltforskning ved tre universitetssykehus (tilsammen 270 timer) og ved fokusgruppe-intervju med intensivleger og intensivsykepleiere ved intensivavdeling ved tre universitetssykehus og et sentralsykehus. I tillegg ble det gjennomført noen intervju med kirurger og medisinere fra avdelinger intensivpasienter tilhører. Den første publiserte studien rapporterer forhold vedrørende overføring av informasjon (rapportering) om pårørende: Nygaard, A. M., Haugdahl, H. S., Brinchmann, B. S., & Lind, R. (2020). Information concerning ICU patients’ families in the handover—The clinicians’«game of whispers»: A qualitative study. Journal of Clinical Nursing, 29(19-20), 3822-3834.The aim of this study was to explore nurses’ and physicians´ transfer of information concerning ICU patients’ family members during handovers. The findings indicate challenges related to appropriate and high-quality transmission of family-related information between clinicians. Such information was mainly communicated orally. Oral handovers are essential in terms of clinicians’ need to elaborate on the information and update each other, including details about the family. At the same time, oral transmission involved a high risk of information being altered or lost as in a “game of whispers.” In addition, the study showed that written documentation about the ICU patient's family was inadequate and poorly structured. Recommendations for clinical practice and policy: It appears that few previous studies have emphasised how information about patients’ family is transferred between ICU clinicians. The findings of this study suggest a need for increased awareness in practice and research of appropriate and reliable information transfer in the ICU context. User-friendly handover tools and patient records that include information on patients’ family members should be developed. Studie 2 (In second peer-review-process): Interprofessional care for the ICU patient’s family: Solitary teamwork. The aim of this study was to explore how ICU teams’ interprofessional family care was reflected in their daily work. The study aim was to explore how interprofessional family care is reflected in ICU teams’ daily work. With a constructivist grounded theory approach, ‘solitary teamworking’ emerged as the core category explaining the contrasts in interprofessional family care; ICU physicians and nurses alternate between working alone and as a team. Family care is experienced as engaging and rewarding, but emotionally challenging, both in contact with the family and in cooperating with colleagues and management. The findings indicate that unit managers must facilitate a culture supporting and prioritising family care, where family members are included as an active part of the ICU team and interprofessional dialogue is emphasised. Studie 3: Anne Mette Nygaard, Hege Selnes Haugdahl, Hilde Laholt, Berit Støre Brinchmann, Ranveig Lind: A narrative view of nurses' and physicians interaction with ICU patients' families (Accepted August 30th 2021 in Nursing Ethics, awaiting published in issue). Quality of ICU family care depends on nurses’ and physicians’ attitudes, behaviour and personality traits. Three main themes were identified: being attentive, an active approach and degree of tolerance.This study shows that attentive, active and tolerant clinicians represent a culture of ethical care that gives families greater freedom of action and active participation in patient care. Clinicians must not bear sole responsibility for this culture; it must have a firm basis in the hospital and ICU and be established through training, interprofessional reflection and support of clinicians. Studien har med sin brede tilnærming (omfattende feltforskning, fokusgrupper og individuelle intervju) bragt fram et mer helhetlig bilde av pårørendearbeid i intensivavdelinger, og har avdekket strukturelle svakheter i organiseringen av dette viktige arbeidet. Studien viser at arbeidet i liten grad er strategisk og er overlatt til den enkelte sykepleiere og lege. Det arbeides ofte godt med pårørende, men praksis blir mer tilfeldig enn planlagt, og derved avhengig av det enkelte helsepersonell. Arbeidet med pårørende er for en stor del ikke kunnskapsbasert og er i liten grad systematisk, og det dokumenteres lite om dette i pasientjournalen. To av de inkluderte avdelinger har stramme besøkstider, stikk i strid med kunnskapsbaserte anbefalinger. Pårørendearbeidet bør være mer eksplisitt i fokus. Det kan bli mer strategisk og ledelsesforankret, for eksempel ved å initiere bruk av guidelines for arbeidet, for samtaler med pårørende og at pårørende inkluderes og får være tilstede i større grad.

En av brukermedvirkerne trakk seg for ca ett år siden av helsemessige årsaker. Da var all analyse ferdig og publikasjonsprosessene i gang, så vi valgte å ikke involvere noen ny brukerrepresentant. Den andre brukermedvirkeren har medvirket i alle faser, og er også medforfatter på en av artiklene.

2020
Studiens data er basert på feltforskning i tre intensivavdelinger og fokusgrupper med leger og sykepleiere, samt individuelle intervju.Første artikkel i PhD-prosjektet ble publisert i juli 2020 i nivå 2-tidsskrift.: Nygaard, A.M., Haugdahl, H.S., Brinchmann, B.S. and Lind, R., 2020. Information concerning ICU patients’ families in the handover—The clinicians’«game of whispers»: A qualitative study. Journal of Clinical Nursing, 29(19-20), pp.3822-3834. Resultatene i denne studien viser at det er utfordringer relatert til informasjon om pårørende mellom de ulike grupper helsepersonell og mellom vaktskift. Dels tapes informasjon i rapportsituasjoner fordi den i stor grad kun er muntlig som i gjetteleken “A game of whispers”. Det er både et dokumentasjonsdilemma, ufordrende å bli oppdatert og et stort behov for å finne arenaer å drøfte aspekter relatert til intensivpasienters pårørende. Skriftlig dokumentasjon om aspekter vedrørende pårørende (informasjon, tilstedeværelse, medvirkning etc) ser ut til å være inadekvat og lite strukturert. Andre artikkel er submittet 1.desember 2020 til Journal of Interprofessional Care: Nygaard, A.M., Haugdahl, H.S., Brinchmann, B.S. and Lind, R. Interprofessional care for the ICU patient’s family – a solitary teamwork. Studiens hensikt er å utforske hvordan interprofessional family care reflekteres i teamets daglige arbeid. Denne studien får fram aspekter av at pårørendeomsorg er et interprofesjonelt ansvar, at sykepleiere og leger både opplever seg som et team, men også erfarer seg ensomme og alene med ansvaret for pårørende. Leger har hovedansvar for behandling og beslutninger, mens sykepleiere har hovedansvar for "family care" og dette innebærer også å "mediere" mellom partene som en "connecting link". Det savnes en større organisatorisk forankring av family care der intensivpasienters pårørende blir mer aktivt inkludert i prosesser vedrørende den oftest kritisk syke pasienten. Tredje artikkel er under produksjon parallelt med skriving av studiens kappe. Opplæringsdelen er godkjent av UiT (30 studiepoeng). Dette Phd-arbeidet vil ferdigstilles sent i vårsemesteret 2021.

Begge brukermedvirkerne har vært konsultert i løpet av året. Den ene måtte dessverre trekke seg tidlig høsten 2020 på grunn av sykdom. Ved kontakt med brukerorganisasjoner, ble det vanskelig å rekruttere en ny så sent i prosjektet. Dette er nå "kompensert" for ved at den andre brukermedvirkeren er trukket tett inn i arbeidet med artikkel 3, har gitt nyttige innspill og vil også inngå som medforfatter.

2019
Obligatoriske og selvvalgPhD-kurs Datainnsamling Analyse Artikkelproduksjon Presentasjon på nasjonal konferanseStipendiaten har fullført alle obligatoriske phd-kurs og har i tillegg tatt kurs spesifikt rettet inn mot metoden som anvendes. Datainnsamling er avsluttet etter første halvdel av 2019. Denne besto av feltforskning i tre store intensivavdelinger ved universitetssykehus der helsepersonell ble fulgt i sitt arbeid med pårørende og i sitt tverrfaglige samarbeid om pårørende. Forskerens tilstedeværelse i det kliniske felt er godkjent av REK (taushetsplikt). I tråd med Grounded Theory som metode, har analysearbeidet pågått fortløpende. Dette har ført til at det er gjort supplerende datainnsamling i vårsemesteret utover det som allerede var planlagt og utført. Datainnsamlingen har i tillegg til feltforskning, bestått av fokusgruppeintervjuer med intensivleger, med intensivsykepleiere og med begge faggrupper i blandet gruppe. Supplerende intervjuer er gjort med "moderavdelingenes leger", Dvs kirurger og medisinere om deres samarbeid med intensivleger og sykepleiere om intensivpasienters pårørende. Studien har et rikt datamateriale. Det er jobbet godt med analysen, og begge biveiledere er involvert og bidrar meget godt. Det arbeides nå med de to første artikler. Foreløpige del-funn er presentert på Intensivsykepleiernes årlige fagkongress, som i september 2019 var avholdt på Hamar (https://www.intensivkongress.no/faglig-program)

Det er fortsatt de to samme brukermedvirkerne i prosjektet. Det har vært kontakt med begge i året som gikk. Særlig har det vært viktig å drøfte foreløpige funn underveis i analysearbeidet. Den ene brukermedvirkeren som har vært syk i deler av 2018/19, har blitt spurt om han vil bli løst fra oppgaven. Men han har valgt å fortsette og vil bidra i prosjektet og begrunner det med at dette er et veldig viktig prosjekt. Han har også fått tilbud om å bidra inn i publikasjoner, men ønsker ikke dette. Den andre brukermedvirkeren er aktuell som medforfatter. Dette vil mest sannsynlig være på den siste artikkelen.

2018
Pårørende til intensivpasienter er sårbare og trenger tett oppfølging og god informasjon. Forskning har vist at aspekter ved pårørendeomsorgen fremdeles fungerer suboptimalt. Prosjektet er en kvalitativ studie med tre perioder feltforskning i store intensivavdelinger og med påfølgende fokusgruppeintervjuer med intensivsykepleiere og intensivleger.Studiens formål er å forbedre pårørendeomsorg i intensivavdelinger ved å utvikle en empirisk begrunnet og teoretisk begrepsformulering av leger og sykepleieres tverrfaglige strategier overfor pårørende. Prosjektet vil framskaffe nye kunnskaper om hvordan «family care» utøves i intensivavdelinger, til anvendelse som grunnlag for påfølgende forbedringer. Resultatene kan ha stor betydning for kort- og langsiktig utkomme for pårørende, og også for pasienter, og ut over nasjonal intensivkontekst. Prosjektet kan resultere i mer systematisk og effektiv organisering av tilbudet til pårørende. Prosjektet er et stipendiatprosjekt. Prosjektstart ble forsinket fra planlagt oppstart høst 2017, og arbeidet kom ikke i gang før 1.mars 2018. Deretter følger prosjektet revidert tidsplan. Stipendiaten har fullført mer enn 20 studiepoeng av opplæringsdelen, og vil være så og si ferdig med denne i løpet av våren 2019. Prosjektet benytter metodetriangulering ved deltakende observasjon av sykepleiere og leger i intensivavdelinger med påfølgende fokusgruppeintervjuer. Det er gjennomført deltakende observasjon ved intensivavdelinger ved to universitetssykehus og gjennomført fem fokusgruppeintervjuer. Den siste perioden med deltakende observasjon og intervjuer vil foregå før uke 8/2019. Det er foretatt analyse parallelt med datagenerering, og både hovedveileder og biveiledere er engasjert. Det er avholdt møter med brukermedvirkere i løpet av høsten 2019, og deres nyttige kommentarer førte til justering av observasjonsguide og intervjuguide for fokusgrupper. Det er foreløpig ikke påbegynt arbeid med artikler, men dette står for tur vår og høst 2019. Det er holdt foredrag internt i fagmiljøet om prosjektet. Oppsummering: Prosjektet følger oppsatt revidert tidsplan, og ligger meget godt an til ferdigstillelse innen sluttdato medio mars 2021.

Det er to brukermedvirkere i prosjektet, en tidligere pasient i intensivavdeling og en tidligere pårørende. Begge var involvert i planlegging av prosjektet. Det er avholdt møter med begge brukermedvirkerne høsten 2018. Det ene møtet var etter første feltforskningsperiode der det også var gjennomført ett fokusgruppeintervju med intensivsykepleiere (6 stk) og ett med intensivleger (6 stk). Vi planla at begge brukermedvirkerne skulle få presentert foreløpige funn fra analysene, og gi innspill foran neste feltforskningsperiode og nye intervju. På grunn av sykdomsforfall, møtte bare en brukerrepresentant. Hun kom imidlertid med svært konkrete og nyttige bidrag foran den neste perioden med datainnsamling. Disse ble tatt hensyn til gjennom en videreutvikling av både intervjuguide og observasjonsguide. Det ble avholdt møte med den andre brukermedvirkeren sent på høsten. Det planlegges et nytt møte med begge etter at siste periode med feltforskning og intervjuer er gjennomført (tidlig vår 2019) og etter en foreløpig analyse av hele materialet. Som oppsummering er både stipendiat og prosjektleder svært fornøyd med innspill til prosjektet fra brukermedvirkerne, og gleder oss til deres bidrag i det videre arbeidet.

2017
Prosjektet har utsatt oppstart til 01.02.2018 og vil pågå til 31.01.2021. Sen oppstart skyldes at den tilbud om stilling gikk til først, senere trakk seg av personlige årsaker. Stillingen ble utlyst på nytt i september og stipendiat Anne Mette Nygaard tilsettes nå med oppstart 01.02.2018Resyme av prosjektet: Pårørende til intensivpasienter er sårbare og trenger tett oppfølging og god informasjon. Forskning har vist at dette er aspekter som fremdeles fungerer suboptimalt Studiens formål: Å forbedre pårørendeomsorg i intensivavdelinger ved å utvikle en empirisk begrunnet og teoretisk begrepsformulering av leger og sykepleieres tverrfaglige strategier overfor pårørende. Å designe prosesser som vil nyttiggjøre seg kunnskapen til å forbedre utkomme for pårørende Metode: Triangulering. Deltakende observasjon av sykepleiere og leger i intensivavdelinger med påfølgende fokusgruppeintervjuer Nytte: Prosjektet vil framskaffe nye kunnskaper om hvordan «family care» utøves i intensivavdelinger, til anvendelse som grunnlag for påfølgende forbedringer. Resultatene kan ha stor betydning for kort- og langsiktig utkomme for pårørende, og også for pasienter, og ut over nasjonal intensivkontekst. Prosjektet kan resultere i mer systematisk og effektiv organisering av tilbudet til pårørende. Prosjektet har innhentet nødvendige godkjenninger, og stipendiaten vil gjøre seg kjent med prosjektets deler i løpet av de første ukene av februar. Samtidig med at hun deltar i forskeropplæring (obligatoriske phd-kurs og veiledning), vil hun starte på prosjektets empiriske del; deltakende observasjon av leger og sykepleiere i intensivavdelinger, og fokusgruppeintervjuer med de samme faggruppene. Det er utarbeidet en detaljert plan for arbeidsoppgaver og milepæler for å sikre fremdrift av prosjektet.
Vitenskapelige artikler
Nygaard AM, Haugdahl HS, Brinchmann BS, Lind R

Information concerning ICU patients' families in the handover-The clinicians' «game of whispers»: A qualitative study.

J Clin Nurs 2020 Oct;29(19-20):3822-3834. Epub 2020 jul 29

PMID: 32671917 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Anne Mette Nygaard, Hege Selnes Haugdahl, Hilde Laholt, Berit Støre Brinchmann, Ranveig Lind:

A narrative view of nurses' and physicians interaction with ICU patients' families (Accepted August 30th 2021, awaiting published in issue).

Nursing Ethics 2022

Nygaard AM, Haugdahl HS, Brinchmann BS, Lind R.

Interprofessional care for the ICU patient’s family: Solitary teamwork.

Journal of Interprofessional Care. (Awaiting 2nd reviewer response)

Deltagere
  • Anne Mette Nygaard Doktorgradsstipendiat
  • Ranveig Lind Prosjektleder
  • Anne Ågård Prosjektdeltaker
  • Isabell Fridh Prosjektdeltaker
  • Hilde Laholt Prosjektdeltaker
  • Finn Nortvedt Prosjektdeltaker
  • Bjørn-Anders Kroken Prosjektdeltaker
  • Ingunn Fossland Prosjektdeltaker
  • Reidar Kvåle Prosjektdeltaker
  • Knut Gustav Dybwik Prosjektdeltaker
  • Kristin Halvorsen Prosjektdeltaker
  • Hege Selnes Haugdahl Prosjektdeltaker
  • Berit Støre Brinchmann Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler