ATLET studien - kan personer med motorisk inkomplett ryggmargsskade lære å gå?

Phd stipendiaten ferdigstilte doktorgradsarbeidet sitt som handlet om resultater fra ATLET studien som var en randomisert klinisk studie. Avhandlingen ble levert inn 3.1.2020 til UIT. I alt 3 artikler ble publisert i anerkjente fagfellevurderte tidsskrifter i 2019. Disputas var gjennomført 19.5.2020 ved UIT. Bedømmelseskomiteen besto av 1. opponent Professor Andrea Behrman fra University of Louisville, Kentucky, USA, 2. opponent professor Pall Ingvarsson fra Universitetssykehuset i Reykjavik/ Universitetet i Reykjavik, Island og leder av bedømmelseskomiteen 1. amanuensis Randi Håkstad fra Institutt for Helse- og Omsorgsfag ved UIT. Avhandlingen ble godkjent med gode tilbakemeldinger fra bedømmelseskomiteen. ATLET studien var en singel blindet randomisert klinisk intervensjonsstudie. To metoder for intensiv gangtrening ble testet: studie 1) manuell guiding av føtter og bekken under trening (4-5 terapeuter (Tromsø)) studie 2) poliklinisk robot-assistert gangtrening (Oslo). Det var beregnet at hver del-studie måtte rekruttere 30 personer med kronisk motorisk inkomplett ryggmargskade fordelt på intervensjons- og kontrollgruppe, totalt 60 personer. Dessverre lyktes det kun å rekruttere 44 totalt. Intervensjonen i begge gruppene besto av 60 treningsdager med intensiv vektavlastet gangtrening. Kontrollgruppen fikk tradisjonell behandling/trening (usual care). Objektiv, blindet evaluering av deltakernes funksjon før og etter intervensjon skjedde ved Sunnaas sykehus. Studien ble forsinket grunnet store rekrutteringsproblemer. Til tross for disse utfordringen, gikk gjennomføringen av intervensjonen greit og ble godt mottatt av deltagerne. Resultater. Deltagerne var rullestolavhengig med gjennomsnittlig 12 år siden skaden. I forhold til kontrollgruppen viste intervensjonsgruppene en klar «borderline signifikant» bedring i muskelstyrke i beina, økt motivasjon og mestringstro på trening. Ingen gjenvant imidlertid gangfunksjonen. Denne ressurskrevende treningsformen er neppe kostnadseffektiv hos personer med lang tid siden skaden, men personer som nylig er skadet vil trolig kunne ha bedre effekt av denne treningsmetoden. Studien var et samarbeidsprosjekt mellom ViGØR Rehabiliteringssykehus (tidligere Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad), Sunnaas sykehus, Universitetene i Oslo og Tromsø og Norges Idrettshøyskole. Personskadeforbundet og Landsforening for ryggmargsskadde var representert i styringsgruppen i hele prosjektperioden. De fulgte opp fremdrift i prosjektet jevnlig og støttet prosjektledelsen til tross for forsinkelser. Resultatene har blitt presentert på vitenskapelige konferanser og i tidsskrifter med anbefaling om å bruke denne treningsformen hos personer som har kortere tid etter ryggmargsskade og med noe gangfunksjon dersom målsetting er forbedring av gangfunksjon. ATLET styringsgruppen takker Helse-Nord RF for å støtte gjennom flere år. Korttidsstipend / midlene fra Helse Nord ble tidligere benyttet til reise- og oppholdsutgift for å presentere resultater ved to internasjonale konferanser og lønn for stipendiaten. Helse Nords publiseringsfond har gitt støtte til publisering med åpen tilgang til artikkel 1 og 2. Resultatene fra ATLET studien har blitt presentert på vitenskapelige konferanser og i tidsskrifter med anbefaling om å bruke denne treningsformen hos personer med inkomplett ryggmargsskade som har kortere tid etter skade og med noe gangfunksjon, dersom målsetting er forbedring av gangfunksjon. Potensialet for vår observerte effekt på muskelstyrke i beina kan ha en klinisk betydning for den enkelte med funksjonsutfordringer. Denne treningsformen kan potensielt gi andre sekundære gevinster som blære-tarmfunksjon, bein-/metabolsk helse, selvtillit osv., hos personer med ryggmargsskade og dårlig funksjon. Dermed kan både individ og samfunn ha nytte av denne treningsformen. Denne studien kan bidra i videre diskusjon om innføring av intensive kostbare rehabiliteringsmetoder for ryggmargsskadde.