eRapport

Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon

Prosjekt
Prosjektnummer
HNF1402-18
Ansvarlig person
Rasmus Goll
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge
Prosjektkategori
Korttidsstipend for fullføring av ph.d.
Helsekategori
Oral and gastrointestinal
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
2020 - sluttrapport
REFIT studien er nå avsluttet og de siste resultater er publisert. Sammenfattende fant man effekt av fekal transplantasjon mot irritabel tarm syndrom på flere komponenter av syndromets fremtredende symptomer. Herunder direkte bedring av plagene relatert til tarmfunksjonen (målt med IBS-SSS; irritable bowel syndrome severity scoring system), livskvalitet (målt med IBS-QoL; irritable bowel syndrome quality of life), og fatigue eller utmattelse (målt med FIS; fatigue impact scale). Dertil kommer at grundig analyse av tarmfloraen før og etter behandlingen viste tydelig forskyvning av deltagerne sin tarmflora i retning av donor sin profil, både hva angår type bakterier til stede, men også i funksjonelle analyser av tilgjengelige enzymsystemer. For tarmfloraen ble profilen hos deltagerne en blanding av egen og donor profil. Man kan med andre ord spore endringen i tarmfloraen opp til et år etter behandlingen, spesielt hos de av deltagerne som hadde god effekt av behandlingen. Samtlige av disse resultater er nå publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Resultatene ble sammenfattet i en phd-avhandling som Peter Holger Johnsen forsvarte april 2020. Som direkte utløper av dette prosjekt (og de midler som ble tildelt i flere omganger) har gruppen fått finansiert en større fase 3 multisenter studie via KLINBEFORSK utlysningen. Studien heter REFIT2 og skal gjennomføres ved 5 ulike sentre i Norge, og skal teste ut fekal transplantasjion mot IBS i en større skala. Studien ventes å starte i første halvpart av 2021. Irritabel tarm syndrom er en hyppig lidelse som kan ha store konsekvenser for den enkelte, der økt antall sykemeldinger og i de tyngste tilfeller uførhet kan være konsekvensen. Det finnes ingen effektive medikamentelle intervensjoner, enkelte medikamenter er på markedet, som enten er bare delvis effektive eller beheftet med så mye bivirkninger at anvendbarheten er begrenset. For allmennpraksis er IBS en hyppig problemstiling, og i sykehusregi er IBS en av de hyppigste diagnoser på gastromedisinsk poliklinikk. Da dette er en kronisk lidelse som i perioder kan gi symptomer som kan minne om utvikling av kreft i tykktarmen, genereres en del henvisninger til spesialisthelsetjenesten for å utelukke dette. Det er dermed betydelige ressurser som brukes på denne pasientgruppe. Utsikten til en ny billig og enkel behandling for denne tilstand har generert stor interesse blant helsepersonell og IBS pasienter. I ulike studier ligger andelen av IBS pasienter som har effekt av fekal transplantasjon rundt 60-80%. Om disse mindre serier kan bekreftes i vår kommende fase 3 studie, bør man for alvor vurdere å tilby fekal transplantasjon som behandling for IBS i offentlig regi. Med de protokoller som er utviklet vil man antagelig på sikt kunne tilby fekal transplantasjon i allmenn praksis, med bruk av transplantater fra noen få etablerte fæcesbanker der transplantater kan fremstilles ut fra strenge standarder for screening av donor, produksjon og oppbevaring av transplantater. Kostprisen for et transplantat i en slik bank vil ligge rundt NOK 8000. Sammenliknet med samfundskostnader til helsetjenesteforbruk, sykemelding og uførhet er dette svært attraktivt økonomisk, for ikke å glemme at en god del av pasientene blir bedre av deres plager og får bedre livskvalitet.

Prosjektet har vert i avslutningsfase og det har ikke vert ytterligere kommunikasjoin med brukerrepresentant vedrørende REFIT studien, siden man har fokusert på samarbeidet på utvikling av neste prosjekt (REFIT2)

2019
Gjennom en randomisert dobbeltblindet studie har man funnet effekt av fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) på irritabel tarm syndrom. Intervensjonen bevirket at en signifikant større andel av deltagerne fikk bedring av symptomene sammenliknet med placebo.Hovedresultatene fra REFIT studien ble publisert i tidsskriftet Lancet Gastroenterology and Hepatology. I studien ble 90 deltagere med irritabel tarm syndrom rekruttert til å teste ut avføringstransplantasjon som behandling av tilstanden. Symptomene ble målt med et kort spørreskjema (IBS-SSS). Man fordelte deltagerne tilfeldig på 30 placebo (tilbakeføring av egen avføring) eller 60 aktiv behandling (avføring fra donor). Av de 90 rekrutterte gjennomførte 87 behandlinger - tre deltagere møtte ikke opp på dagen for behandling. Ytterligere 4 deltagere ble tatt ut av studien etter funn av en annen diagnose som kunne forklare plagene (mikroskopisk kolitt). Ett år etter behandlingen ble resultatene fra de gjenværende 83 deltagere gjort opp. Man fant da at signifikant flere hadde blitt bedre i aktiv gruppen sammenliknet med placebo gruppen. Effekten var størst 3 måneder etter behandlingen, og syntes å avta over tid slik at flere fikk plagene tilbake etterhvert. Det fremgår også av undersøkelsen at effekten kan være ganske forskjellig fra person til person. Enkelte "ble helt frisk" mens andre hadde ingen effekt. I desember 2019 ble data på livskvalitet og fatigue (utmattelse som symptom) fra samme studie offentliggjort i tidsskriftet eBiomedicine. Man fant et liknende resultat som for IBS-SSS, at aktiv behandling bedrer livskvaliteten signifikant sammenliknet med placebo (målt med IBS-QoL). Fatigue var mindre hyppig forekommende hos deltagerne end nedsatt livskvalitet, men man fant likevel en positiv effekt på dette symptomet målt med fatigue impact scale (FIS). Videre er det gjennomført en grundig analyse av tarmfloraen før og etter transplantasjon (shotgun metagenomisk sekvensering), noe som også er under forberedelse for publikasjon. Man vil her fokusere på de individuelle forskjeller i effekt og sammenlikne individer med god effekt mot individer uten effekt. Sammenfattende gir studien grunn til å tro at FMT kan være et behandlingsalternativ ved irritabel tarm syndrom. Det er dog for tidlig å gi noen anbefalinger i forhold til dette. Gruppen planlegger nå en tørre multisenter studie i Norge med deltagelse i alle helseregioner. Dette prosjektet fikk støtte i KLINBEFORSK utlysningen 2019, og er nå under planlegging med tanke op oppstart av inklusjon i første del av 2021.

Det har vert jevnlig kontakt med brukerrepresentanter (IBS pasienter) som har gitt innspill til studien under planlegging og utførelse. Vi er nå i avsluttende fase av prosjektet og det har dermed ikke vert mye for brukerne å involvere seg i. Det videre arbeid med multisenter studie under KLINBEFORSK er brukerne involvert fra start i utarbeidelse av protokollen.

2018
Gjennom en randomisert dobbeltblindet studie har man funnet effekt av fæcestransplantasjon på irritabel tarm syndrom. Intervensjonen bevirket at en signifikant større andel av deltagerne fikk bedring av symptomene sammenliknet med placebo.Resultatene fra REFIT studien er nå publisert i tidsskriftet Lancet Gastroenterology and Hepatology. I studien ble 90 deltagere med irritabel tarm syndrom rekruttert til å teste ut avføringstransplantasjon som behandling av tilstanden. Symptomene ble målt med et kort spørreskjema (IBS-SSS). Man fordelte deltagerne tilfeldig på 30 placebo (tilbakeføring av egen avføring) eller 60 aktiv behandling (avføring fra donor). Av de 90 rekrutterte gjennomførte 87 behandlingen. Ytterligere 4 deltagere ble tatt ut av studien etter funn av en annen diagnose som kunne forklare plagene (mikroskopisk kolitt). Ett år etter behandlingen ble resultatene fra de gjenværende 83 deltagere gjort opp. Man fant da at signifikant flere hadde blitt bedre i aktiv gruppen sammenliknet med placebo gruppen. Effekten var størst 3 måneder etter behandlingen, og syntes å avta over tid slik at flere fikk plagene tilbake etterhvert. Det fremgår også av undersøkelsen at effekten kan være ganske forskjellig fra person til person. Enkelte "ble helt frisk" mens andre hadde ingen effekt. Det pågår arbeid med publikasjon av data på livskvalitet fra samme studie, der man fant et liknende resultat som for IBS-SSS, at aktiv behandling bedre livskvaliteten signifikant sammenliknet med placebo (målt med IBS-QoL). Videre er det gjennomført en grundig analyse av tarmfloraen før og etter transplantasjon (shotgun metagenomisk sekvensering), noe som også er under forberedelse for publikasjon. Man vil her fokusere på de individuelle forskjeller i effekt og sammenlikne individer med god effekt mot individer uten effekt. Sammenfattende gir studien grunn til å tro at avføringstransplantasjon kan være et behandlingsalternativ ved irritabel tarm syndrom. Det er dog for tidlig å gi noen anbefalinger i forhold til dette. En større multisenter studie bør gjennomføres før man kan konkludere endelig.

Det har vert jevnlig kontakt med brukerrepresentanter (IBS pasienter) som har gitt innspill til studien under planlegging og utførelse. Vi er nå i avsluttende fase av prosjektet og det har dermed ikke vert mye for brukerne å involvere seg i.

Vitenskapelige artikler
Goll R, Johnsen PH, Hjerde E, Diab J, Valle PC, Hilpusch F, Cavanagh JP

Effects of fecal microbiota transplantation in subjects with irritable bowel syndrome are mirrored by changes in gut microbiome.

Gut Microbes 2020 Nov 09;12(1):1794263.

PMID: 32991818

Johnsen PH, Hilpüsch F, Valle PC, Goll R

The effect of fecal microbiota transplantation on IBS related quality of life and fatigue in moderate to severe non-constipated irritable bowel: Secondary endpoints of a double blind, randomized, placebo-controlled trial.

EBioMedicine 2019 Dec 23;51():102562. Epub 2019 des 23

PMID: 31877418

Johnsen PH, Hilpüsch F, Cavanagh JP, Leikanger IS, Kolstad C, Valle PC, Goll R

Faecal microbiota transplantation versus placebo for moderate-to-severe irritable bowel syndrome: a double-blind, randomised, placebo-controlled, parallel-group, single-centre trial.

Lancet Gastroenterol Hepatol 2018 01;3(1):17-24. Epub 2017 nov 1

PMID: 29100842 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Peter Holger Johnsen

Faecal microbiota transplantation in irritable bowel syndrome - a double blind, randomized, placebo controlled trial

Disputert:
april 2020
Hovedveileder:
Rasmus Goll
Deltagere
  • Peter Holger Johnsen Doktorgradsstipendiat
  • Per Christian Valle Prosjektdeltaker
  • Jorunn Pauline Cavanagh Prosjektdeltaker
  • Frank Hilpusch Prosjektdeltaker
  • Rasmus Goll Prosjektleder
  • Frank Hilpüsch Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler