Hvorfor vente et år på å starte utredning og behandling av kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter fødsel?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- HNI0015-19
- Ansvarlig person
- Lotte Lindstrøm Eliassen
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge
- Prosjektkategori
- Innovasjon
- Helsekategori
- Oral and gastrointestinal, Renal and urogenital, Reproductive health and childbirth
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement, 7. Disease Management
Rapporter
Bakgrunnen for prosjektet var at forskning og erfaringer fra klinisk virksomhet har vist at kvinner som utvikler symptomer fra bekkenbunnen i forbindelse med svangerskap og fødsel sliter med plager i lang tid og kommer sent inn i et adekvat behandlingsopplegg. Dette gjelder ikke bare kvinner som får påvist åpenbare komplikasjoner som sfinkterskade under fødsel, men også andre endringer som medfører funksjonelle plager. Dette kan være til dels invalidiserende plager for kvinnene som fører til redusert livskvalitet, redusert sosial omgang og psykisk påvirkning i tiden etter fødsel.
Det er i dag ingen rutine på at kvinnen blir spurt om funksjon knyttet til avføring, vannlating eller seksualitet i oppfølgingen i på helsestasjonene. Dette er for mange tabubelagte temaer og mange kvier seg for å ta dette opp dersom det ikke åpnes opp for dette under konsultasjonen. I tillegg er dagens praksis slik at om funksjonelle plager blir identifisert, må kvinnene vente opp mot et år for å se om tilstandene bedrer seg før tiltak iverksettes. Mange av disse lidelsene kan behandles med enkle tiltak.
Utgangspunktet for innovasjonsprosjektet var å se om en selvhjelpsportal med informasjon om ulike tilstander og behandlingsmuligheter kunne være til nytte for kvinner som hadde født. Modulen - Vanlige plager etter graviditet og fødsel - på bekkenbunnsportalen.no, ble utviklet av et tverrfaglig team tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med en helsestasjon i 2020 hvor kvinnene ble inkludert i studien gjennom samtykkeskjema. Totalt 208 kvinner ble spurt om deltakelse, 80 kvinner ble ekskludert på bakgrunn av språk eller manglende samtykke. Totalt 128 kvinner deltok i studien. Disse fikk informasjon om portalen ved første konsultasjon ved helsestasjonen. Det ble brukt spørreskjema ved 3 og 8 måneder som kartla fornøydhet med innholdet på portalen, om opplevd nytteeffekt av å følge råd samt kartlegging av plager vedrørende vannlatnings., avførings- og seksual funksjon, samt smerter. Generell livskvalitet ble også kartlagt.
Hva er undersøkt i prosjektet?
1) Prosjektet har vist erfaring rundt bruken av selvbetjenelsesteknologi hos kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter svangerskap og fødsel.
Totalt 116 kvinner besøkte portalen og vurderte innholdet på en skala der 0 var ingen nytte og 10 stor nytte. Tilfredsheten med bruk av portalen baserte på tilbakemelding om tekniske løsning og navigering ga et gjennomsnitt på 8,2. Tilfredshet med innholdet fikk en gjennomsnittlig skår på 7,5.
2) Prosjektet har kartlagt om kvinnene har hatt nytte av råd fra portalen.
Over 3/4 av kvinnene fulgte råd fra portalen. På en skala fra 0, ingen bedring til 10, helt bra, ga en gjennomsnittlig skår på 5,6.Opplevd nytteverdien varierte mellom antall plager og alvorlighet på plagene.
3) Prosjektet har kartlagt kartlegge andelen kvinner som har behov for ytterligere innsats i perioden i enten primær eller spesialisthelsetjenesten.
Kvinnene som deltok i prosjektet fikk tilbud om kontakt med prosjektjordmor i oppfølgingsperioden. Ved 3 måneder ønsket 24% av mer oppfølging og ved 8 måneder gjaldt dette 15% av kvinnene.
4) Prosjektet har kartlagt andelen plager 3 og 8 mnd. etter fødsel.
Av de som hadde brukt portalen oppga kun 6% en normal bekkenbunnsfunksjon etter fødsel. Plager knyttet til vannlatning ble oppgitt av 70%, avføringsfunksjon 67%, smerter ved samleie ble registrert hos 48% og langvarig underlivssmerter ble rapportert av 10%
Flere kvinner rapporterte plager fra flere funksjonsområder.
Det jobbes nå med en artikkel og ytterligere resultater vil bli publisert fra studien.
Kvinner som har født har gjennom dette prosjektet fått bedre informasjon om hva som er normalt i forhold til bekkenfunksjoner i månedene etter fødsel. De har også få styrket kunnskap om hvorfor endringer skjer, hva som ikke er normalt, hvilke tiltak kan gjøre selv og når skal de søke hjelp.
Tilbakemeldingene på bruken av portalen og verdien av innhold har vist at en slik selvhjelpsportal er et nyttig verktøy å gi kvinner. Det er også kommet tilbakemelding fra helsepersonell om at portalen er et godt verktøy i barselomsorgen uten at helsepersonell som gruppe har blitt kartlagt i denne studien.
Kvinnehelse og deriblant fødselsskader er et tema som nå løftes nasjonalt og helsetjenesten trenger en mer helhetlig tilnærming til disse tilstandene. Studien viser også at kvinner opplever utfordringer knyttet til bekkenbunnsfunksjoner også der plagene ikke er direkte knyttet til en skade.
Som nasjonal tjeneste ser man behovet for at alle kvinner som har født bør få tilgang til god og kvalitetssikret informasjon slik at tiltak enten kan igangsettes av kvinnen selv, eller hun blir støttet i prosessen for å søke hjelp. En av utfordringene er at tilstandene ofte er sammensatte og berører flere spesialiteter. Tverrfaglig tilnærming er ofte nødvendig.
Når man ser andelen som opplever ulike plager bør kommunehelsetjenesten kartlegge bekkenbunnsfunksjoner.
Med en endring i praksis der bekkenbunnsfunksjonene rutinemessig blir kartlagt kan man tidligere fange opp disse kvinnene. Tidlig iverksetting av tiltak er viktig for å bedre fysisk og psykisk helse og vil lette hverdagen og overgangen til arbeidslivet. Man vet at enkelte kvinner som ikke etterspør denne hjelpen lever med en tabubelagt sykdom i flere år. Disse vil gjennom tidlig kartlegging bli spurt direkte og på et tidlig stadium. Lekkasje, smerter og tømmingsproblemer kan potensielt føre til depresjon, isolasjon og utsatt oppstart i arbeidslivet.
En annen ønsket effekt er at kvinnene kommer inn på riktig behandlingsnivå og til rette fagpersoner. Dette kan potensielt spare helsevesenet og kvinnene for flere konsultasjoner, korte ned behandlingstiden og vil være samfunnsøkonomisk .
Selvbetjenelsesteknologi på dette områder gir basiskunnskap til kvinner. De opplever nytte av råd og er blitt styrket i prosessen på å be om hjelp. Det derimot studien også viser er at ved sammensatte tilstander kommer man ikke i mål med denne type hjelpemidler. Disse kvinnene trenger ofte en individuelt tilpasset og tverrfaglig tilnærming.
Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom vil jobbe for å fortsatt spre tilgangen på denne selvbetjeningsportalen for å nå flest mulig kvinner som har født.
Datainnsamlingen ble etter prosjektplanen avsluttet i oktober 2021. Data ble gjennomgått og systematisert. Foreløpige resultater ble presentert på NKIBs forskningsseminar i november 2021.Prosjektet beskriver erfaring rundt bruk av en faglig utarbeidet portal rettet mot kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter svangerskap og fødsel. Prosjektet kartlegger omfanget av plager samt nytte og fornøydhet med nevnte selvbetjenelsesteknologi.
Totalt ble 208 damene forespurt om deltakelse ved 6 ukers kontroll på en helsestasjon. Av disse ble 80 ekskludert grunnet språk eller manglende samtykke ved 3 mnd. Dette resulterte i 128 besvarte skjema ved 3 mnd. 118 svarte på spørreskjema ved 8 mnd. Foreløpige resultater ved 8 mnd. viser at 97 av damene hadde besøkt portalen og kunne gi evaluering av denne. Nytteverdi av portalen ble skåret til et gjennomsnitt på 7,8 på en skala fra 0-10 (0 = ingen nytte, 10= stor nytte). Brukervennlighet av portalen ble skåret til et gjennomsnitt på 6,7 på en skala fra 0-10 der det ble spurt om hvordan det var å orientere seg på nettsidene (0 = vanskelig, 10= lett). Vi har også sett på andelen funksjonsforstyrrelser ved 8 mnd. Der oppgir 66% vannlatingsplager, 57% avføringsplager og 36% angir smerter fra underliv. 94 % hadde gjenopptatt seksuell aktivitet. Kvinnene oppga en generell helsetilstand på et gjennomsnitt på 7,9 på en skala fra 0 - 10. (0= svært dårlig, 10= svært bra).
Foreløpig oppsummering ved 8 mnd. viser at 9 av 10 damer var tilfredse med portalen. Totalt benyttet 60% råd fra portalen. 2 av 3 angir bekkenbunnsplager.
Kvinnene har også gitt tilbakemelding i fritekst. Disse tilbakemeldingene vil bli analysert og brukt til å forbedre portalen.
Prosjektet har også avdekket ytterligere behov for helsetjenester hos disse kvinnene utover den støtte portalen har gitt. Prosjekt koordinater som er jordmor har under perioden hatt telefonveiledning av kvinnene dersom de oppga behov for dette. Ved 3 mnd. hadde 32 av 128 kvinner behov for ekstra veiledning. Ved 8 mnd. hadde 22 av 118 kvinner samme behov. Flere av disse ble henvist videre i spesialisthelsetjenesten innenfor prosjektperioden. Disse data vil bli videre analysert.
Grunnet sykemelding hos prosjektleder/ fag- og forskningsleder har dataanalysen tatt lengre tid enn planlagt i prosjektbeskrivelsen. Det er under våren 2022 behov for ytterligere analyser av data både ved 3 mnd. og 8 mnd. Resultater er planlagt publisert i artikkelform.
Prosjektet følger prosjektplan vedrørende implementering og datainnsamling. Implementeringsperioden er nå ferdig og antall fødsler som utgangspunkt for implementering var 208. Antall ekskluderte grunnet språk er 30. Antall som har levert samtykke er 143
Antall deltakere som har levert spørreskjema etter 3 mnd. : 114 (datasamling ikke fullført)
Samarbeid mellom Tromsdalen Helsestasjon og driftsleder av prosjektet har fungert bra. Spørreskjema innlevert etter 3 mnd vil bli analysert ila våren 2021, fullstendig datasett med data etter 8 mnd vil være klart til sept. 2021.
Grunnet Covid har vi ikke fått avholdt fysisk møte med brukerrepresentant som planlagt, men digitale møter er blitt avholdt
Grunnet fortsatt pågående prosjekt foreligger ingen ytterligere resultater.
Kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter graviditet og fødsel skal få hjelp på rett sted til rett tid.
Prosjektet skal beskrive erfaring rundt styrking av selvbetjenelseteknologi hos kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter svangerskap og fødsel.
Prosjektet skal kartlegge andelen kvinner som har behov for ytterligere innsats i perioden i enten primær eller spesialisthelsetjenesten.
Deltagere
- Sigrid Bonde Tusvik Prosjektdeltaker
- Brit Margareth Simonsen Prosjektdeltaker
- Lotte Eliassen Prosjektleder
- Gry-Hege Sjøhaug Prosjektdeltaker
- Mona Birgitte Rydningen Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Nord RHF - innovasjonsmidler