Practical Health Co-operation - a randomised controlled intervention study

Practical Health Co-operation - a randomised controlled intervention studyIn this project we look into the effects of a referral intervention on the quality of hospital care in a cluster randomised trial. We hypothesized that a referral intervention would improve the quality of the referral and quality of care as measured by quality indicators and patient self-report questionnaires.A referral facilitates the transition of care from a general practitioner (GP) to secondary care to establish a diagnosis, to provide treatment including surgery, and to offer advice or reassurance. Hospital specialists frequently have complained about the perceived quality of referral letters. A high quality referral process will generally involve referral letters containing all necessary information in a context of shared understanding between GPs, patients and hospital staff. We have previously shown that the quality of referrals in our study was higher in the intervention than control group. Others have shown that the evaluation of patient experience can help drive quality improvement. To assess the patient experience of the referral process we distributed self report questionnaires to patients within the study. We developed the questionnaire based on previously validated forms made to assess patient satisfaction and assessment of the referral process. 82% returned the questionnaire and most patients were very satisfied with their treatment. The level of satisfaction did not vary between the intervention and control group. We assessed statistically the effect of the clustered nature of the data, but not major impact was found. Therefore no clear impact of the referral intervention on patient satisfaction was evident. The most negative feedback, in both the intervention and control group, was related to patient interaction, patient involvement and level of information. This might point to areas were further interventions could increase patient satisfaction.

Practical Health Co-operation - a randomised controlled intervention studyIn this project we look into the effects of a referral intervention on the quality of referrals in a cluster randomised trial. We hypothesized that the referral intervention would improve informational quality in the referrals.A referral facilitates the transition of care from a general practitioner (GP) to secondary care to establish a diagnosis, to provide treatment including surgery, and to offer advice or reassurance. Hospital specialists frequently have complained about the perceived quality of referral letters. A high quality referral process will generally involve referral letters containing all necessary information in a context of shared understanding between GPs, patients and hospital staff. A high quality referral process will generally involve referral letters containing all necessary information in a context of shared understanding between GPs, patients and hospital staff [15]. There have been previous definitions of what referral letters should contain . In Norway, the Norwegian Centre for Informatics in Health and Social Care (KITH) has developed guidelines governing the content of electronic referral and discharge letters. However, these guidelines present headings and content categories, but do not specify the precise clinical information required for different clinical areas. A recent Norwegian study has highlighted that it is the lack of information in the referrals, rather than the structure and categories of the referral, that hospital doctors perceive as a barrier to high quality cooperative care . To measure referral quality, it therefore seems necessary to focus more on measuring the informational quality of referrals than on measuring their structure. This conclusion is echoed by other publications in the field. Several of these studies developed scoring systems collaboratively between hospital doctors and GPs. The introduction of electronic health records and communication has, to some extent, eliminated some of the structural problems with referral letters, but further work is needed to elucidate the relationship between the quality of clinical information in referrals and high quality health care processes. This is important as healthcare costs are rising globally and services are being delivered within a framework of increasingly limited resources. In this context, it is imperative to improve patient prioritisation based on referrals in order to aid swift diagnosis in those with more serious disease and to provide evidence based high quality care to each individual patient. Tools to improve referral quality are paramount. This cluster randomised study assessing the impact of the dissemination of referral templates coupled with intermittent surgery visits by study personnel demonstrates a significant and substantial improvement in the measured quality of referrals in the intervention group.

Practical Health Co-operation - a randomised controlled intervention studyHealth care is organised with the sharpest divide between primary care and hospital based medisicin This project was designed to investigate whether improved refferral quality could lead to improved delivery of high quality care to each individual patient.In this Research Project the intervention and subsequent quality measurement was focused on patients referred within four common clinical areas in the ambulatory care setting. All represent clinical areas With some diagnostic difficulty in primary care.; Dyspepsia, Suspected colonic malignancy, chest pain, chronic obstructive pulmonary disease. With this background in mind the current project was designed to investigate whether improvement referral quality could lead to improved delivery of high quality care to each individual patient. First article is already published in Trials in 2013. Second article; Impact of referral templates on the quality of referral from primary to secondary care. A cluster randomized trial. This article is now under review for the second time and expected to be accepted. The third article is a questionnaire article ready to be sent to a journal. This cluster randomized study to assess the impact of dissemination of referral templates coupled With intermittent clinic visits by study personnel suggest a clear improvement in the measured quality of referrals in the intervention Group. Further analysis is currently progressing to assess whether this improvement in observed referral quality will relate to an increase in the quality of care for individual patient. For future studies it seems prudent to utilise simple referral guidance, development in collaboration between primary and secondary care. In addition the referral guidance will need to be embedded in the patient record system to ensure its implementation.

Practical Health Co-operation - a randomised controlled intervention studyI dette prosjektet ser vi på effekten av en henvisningsmal på behandlingskvaliteten i sykehuset. Det utføres en cluster randomisert studie hvor henvisningsmal brukes på 4 diagnoseområder. Vi ønsker og se om dette kan føre til bedre behandlingsforløp og behandlingskvalitetProsjektet har fått finansiering for 10 måneder i 2013, da søknad om 6 måneders forskyvning av stipendiatmidler ble innvilget av Helse Nord i 2012. Stipendiaten har jobbet klinisk, samtidig som inklusjon av pasienter har pågått, ut februar måned. Stipendiaten var tilbake i full PhD stilling fra mars 2013. Bakgrunn: Overføring av informasjon fra fastlege til sykehuset er et svært viktig ledd i behandlingskjeden til en enkelt pasient. Denne informasjonen bestemmer prioritering og planlagte undersøkelser på sykehuset. Som oftest overføres denne informasjonen via en henvisning, vanligvis elektronisk. Fra sykehuslegene er henvisningene over lang tid blitt vurdert til å være mangelfulle, mens fastlegene på sin side vurderer tilbakemeldingene fra sykehuset som mangelfulle. Mange forskere og klinikere har tidligere forsøkt og dele ut retningslinjer for henvisningsinnhold og/eller ta i bruk diverse støtteverktøy i henvisningsprosessen. Dette har hatt varierende effekt, og få har studert den videre effekten av sine tiltak på behandlingen på sykehuset. Prosjektmetode: I dette prosjektet har vi utviklet henvisningsmaler for 4 diagnosegrupper, øvre GI (dyspepsi), nedre GI (utelukke colorektal cancer), brystsmerter og KOLS. Disse malene er blitt tatt i brukt ved 7 legekontorer (intervensjonslegekontor), mens 7 kontroll legekontorene i opptaksområdet til Harstad sykehus fortsatte med vanlig praksis (kontrollkontor). Vi vil, når hvert behandlingsforløp er ferdig, evaluere disse med tanke på for eksempel ventetid, kvalitet i behandling, prioritering osv. Vi tror at bedre henvisninger vil føre til målbart bedre behandling på sykehuset. Rekrutteringen av deltakere fra legekontor startet oktober 2011 og ble avsluttet i januar 2014. Pasienttilfredshet: I prosjektet sendes det også ut et spørreskjema som evaluerer pasienttilfredshet, gjennom hele forløpet. Spørsmålene er delvis validert gjennom andre prosjekt, mens noen spørsmål er designet spesielt for dette prosjektet. Kurs: PhD studenten, Henrik Wåhlberg er opptatt som student ved EPINOR kurset ved ISM, Universitetet i Tromsø. Han følger oppsatt kursplaner ved EPINOR skolen og har til nå gjennomført kurs i forskningsetikk og vitenskapsteori (HEL-8010), kvantitative metoder (HEL-8012), epidemiologi – introduksjon og fordypning (HEL-8013), mixed models (HEL-8003) og allmennrettet og vitenskaplig forskningskommunikasjon (HEL-8004). I tillegg gjennomført kurs i regresjonsanalyse i regi av Universitet i Freiburg (8 ECTS). Fremdrift i 2013: Det er til nå inkludert 533 pasienter i studien, men 35 er blitt ekskludert og 1 har trukket seg fra studien. Det er således 497 pasienter tilgjengelig for videre analyse. Noe av det initierte henvisningsforløpene pågår fremdeles og vi forventer således fremdeles inklusjon av et fåtall pasienter, slik at total inklusjon blir ca 500 pasienter. Prosjektet har inkludert pasienter i 2 år, og både interesse og inklusjonstakt har avtatt. Prosjektgruppen har derfor bestemt seg for å avslutte inklusjon snarlig, og starte videre analyse. Plan 2014: Analyse og publikasjon av funn og oppstart av sammenskrivning av PhD.

Effekten av en henvisningsmal på kvalitet og samhandlingEffekten av en henvisningsmal på behandlingskvalitet og samhandling mellom første og andre linje tjenesten I dette prosjektet ser vi på effekten av en henvisningsmal på behandlingskvaliteten i sykehuset.Prosjektet har fått finansiering for 8 måneder i 2012, da søknad om 6 måneders forskyvning av stipendiatmidler ble innvilget av Helse Nord. Stipendiaten har jobbet klinisk, samtidig som inklusjon av pasienter har pågått, fra september 2012. Stipendiaten er tilbake i full PhD stilling fra mars 2013. Bakgrunn: Overføring av informasjon fra fastlege til sykehuset er et svært viktig ledd i behandlingskjeden til en enkelt pasient. Denne informasjonen bestemmer prioritering og planlagte undersøkelser på sykehuset. Som oftest overføres denne informasjonen via en henvisning, vanligvis elektronisk. Fra sykehuslegene er henvisningene over lang tid blitt vurdert til å være mangelfulle, mens fastlegene på sin side vurderer tilbakemeldingene fra sykehuset som mangelfulle. Mange forskere og klinikere har tidligere forsøkt og dele ut retningslinjer for henvisningsinnhold og/eller ta i bruk diverse støtteverktøy i henvisningsprosessen. Dette har hatt varierende effekt, og få har studert den videre effekten av sine tiltak på behandlingen på sykehuset. Prosjektmetode: I dette prosjektet har vi utviklet henvisningsmaler for 4 diagnosegrupper, øvre GI (dyspepsi), nedre GI (utelukke colorektal cancer), anemi og KOLS. Disse malene er nå blitt tatt i bruk ved 7 legekontorer (intervensjonslegekontor), mens 7 kontroll legekontorene i opptaksområdet til Harstad sykehus fortsetter med vanlig praksis (kontrollkontor). Vi vil, når hvert behandlingsforløp er ferdig, evaluere disse med tanke på for eksempel ventetid, kvalitet i behandling, prioritering osv. Vi tror at bedre henvisninger vil føre til målbart bedre behandling på sykehuset. Rekrutteringen av deltakere fra legekontor startet oktober 2011. I løpet av 2012 er det foretatt en protokoll endring i prosjektet (i samråd med Helse Nord – viser til tidligere kommunikasjon april 2012). Av de 4 diagnosegruppene er ’anemi’ byttet ut med ’brystsmerter’. Bakgrunnen for bytte av diagnosegrupper er å øke mulighetene for flere inkluserte pasienter. Pasienttilfredshet: I prosjektet sendes det også ut et spørreskjema som evaluerer pasienttilfredshet, gjennom hele forløpet. Spørsmålene er delvis validert gjennom andre prosjekt, mens noen spørsmål er designet spesielt for dette prosjektet. Kurs: PhD studenten, Henrik Wåhlberg er opptatt som student ved EPINOR kurset ved ISM, Universitetet i Tromsø. Han følger oppsatt kursplaner ved EPINOR skolen og har til nå gjennomført kurs i forskningsetikk og vitenskapsteori (HEL-8010), kvantitative metoder (HEL-8012), epidemiologi – introduksjon og fordypning (HEL-8013) og mixed models (HEL-8003). I tillegg gjennomført kurs i regresjonsanalyse i regi av Universitet i Freiburg (8 ECTS). Fremdrift i 2012: Det er til nå inkludert 262 pasienter i studien. Stipendiaten har gjennom 2012 gjennomført flere besøk på hvert av inklusjonskontorene for å øke oppmerksomheten rundt prosjektet. I tillegg er det sendt ut nyhetsbrev og julekort. Andre halvdel av 2012 er det også lagt rutiner for tilbakemelding (pr brev) til henvisende lege i de tilfeller hvor en henvisning som skulle vært inkludert i prosjektet er sendt utenom. Lokalt ved UNN Harstad er inklusjon fulgt opp med muntlige påminninger til relevant personell 1-2 ganger pr. måned. Publikasjoner: Metodeartikkel akseptert i 2012 og publisert i januar 2013: Wåhlberg H, Valle PC, Malm S, Broderstad AR: Practical health co-operation - the impact of a referral template on quality of care and health care co-operation: study protocol for a cluster randomized controlled trial. Trials 2013, 14:7

Effekt av henvisningsmal.Behandlingskvalitet og samhandlingI dette prosjektet ser vi på effekten av en henvisningsmal på behandlingskvaliteten i sykehuset og pasienttilfredshet.Bakgrunn: Overføring av informasjon fra fastlege til sykehuset er et svært viktig ledd i behandlingskjeden til en enkelt pasient. Denne informasjonen bestemmer prioritering og planlagte undersøkelser på sykehuset. Som oftest overføres denne informasjonen via en henvisning, vanligvis elektronisk. Fra sykehuslegene er henvisningene over lang tid blitt vurdert til å være mangelfulle, mens fastlegene på sin side vurderer tilbakemeldingene fra sykehuset som mangelfulle. Mange forskere og klinikere har tidligere forsøkt og dele ut retningslinjer for henvisningsinnhold og/eller ta i bruk diverse støtteverktøy i henvisningsprosessen. Dette har hatt varierende effekt, og få har studert den videre effekten av sine tiltak på behandlingen på sykehuset. Prosjektmetode: I dette prosjektet har vi utviklet henvisningsmaler for 4 diagnosegrupper, øvre GI (dyspepsi), nedre GI (utelukke colorektal cancer), anemi og KOLS. Disse malene er nå blitt tatt i bruk ved 7 legekontorer (intervensjonslegekontor), mens 7 kontroll legekontorene i opptaksområdet til Harstad sykehus fortsetter med vanlig praksis (kontrollkontor). Vi vil, når hvert behandlingsforløp er ferdig, evaluere disse med tanke på for eksempel ventetid, kvalitet i behandling, prioritering osv. Vi tror at bedre henvisninger vil føre til målbart bedre behandling på sykehuset. Rekrutteringen av deltakere fra legekontor startet oktober 2011. Pasienttilfredshet: I prosjektet sendes det også ut et spørreskjema som evaluerer pasienttilfredshet, gjennom hele forløpet. Spørsmålene er delvis validert gjennom andre prosjekt, mens noen spørsmål er designet spesielt for dette prosjektet. Kurs: PhD studenten, Henrik Wåhlberg er opptatt som student ved EPINOR kurset ved ISM, Universitetet i Tromsø. Han følger oppsatt kursplaner ved EPINOR skolen og har til nå gjennomført kurs i forskningsetikk og vitenskapsteori (HEL-8010), og er i gang med kurs i kvantitative metoder (HEL-8012) og epidemiologi (HEL-8013). Oppsummering: Rekruttering av deltakere er startet og bruken av henvisningsmaler er godt i gang. Prosessen evalueres fortløpende, for å se om vi må komme med tiltak for å forbedre designet vårt. Som tilleggsmål skal vi vurdere pasientenes fornøydhet med prosessen, og vi har derfor startet utsending av et spørreskjema til de inkluderte pasientene. Vi ser for oss publikasjon av en metodeartikkel i løpet av 2012 og videre inkludering av pasienter i 2012 og første halvdel av 2013.