Fem til ti prosent av nyfødte trenger luftveis- eller sirkulasjonsstøttende behandling etter fødselen, men det er få studier som beskriver hvor ofte slike tiltak faktisk skjer og om kvaliteten er god. Vi hjelp av registrering og videofilming vil vi kartlegge omfanget og kvaliteten på gjenoppliving av nyfødte ved Stavanger Universitetssykehus..Behandling av akutt syke nyfødte skal foregå etter gjeldene nasjonale retningslinjer. Helsepersonell har ansvar for å holde seg oppdatert på retningslinjer, og gjennomgår regelmessig trening. Man vet likevel lite om omfanget av, og kvaliteten på, resuscitering av nyfødte ved norske sykehus, og i hvilken grad de faglige retningslinjene følges. Målet med vårt prosjekt er å kartlegge forekomst av luftveis- og sirkulasjonsstøttende tiltak like etter fødsel og vurdere behandlingen opp mot gjeldene anbefalinger. Samtidig vil vi undersøke kommunikasjon og samarbeid blant involvert personal under nyfødtresuscitering.
Bruk av videoopptak til evaluering av medisinsk behandling er en internasjonalt anerkjent metode som også brukes i stadig større grad for å kvalitetssikre også nyfødtresusciteringer. For vårt prosjekt har vi montert kamera for lyd- og bildeopptak over akuttbordene på fødeavdelingene, som automatisk starter opptak ved aktivitet på bordet. For alle fødsler registrer barnepleier om barnet har mottatt luftveis- eller sirkulasjonsstøttende behandling umiddelbart etter fødsel. Vi kan da hente ut opptak for alle aktuelle hendelser etter å ha fått foreldrenes samtykke. Prosjektet er godkjent av personvernombud etter gjennomgang med datatilsynet.
Vi har foreløpig registret i overkant av 1300 fødsler hvorav over 120 nyfødtresusciteringer er filmet og analysert. De nyfødte har hatt behov for ulik grad av behandling, fra enkle luftveisstøttende tiltak til omfattende hjerte-/lungeredning. Vi har registrert forekomst av konkrete tiltak basert på anbefalinger i NRR`s guidlines (Norsk Resusitasjonsråd). Vi har målt tid fra fødsel til barnet tas ut på akuttbordene, og tid til forskjellige tiltak utføres. Vi vil analysere disse tidene opp mot gjeldene anbefalinger. Vi har videre undersøkt kommunikasjon, samarbeid og teamledelse blant involvert personal, ved hjelp av det validitetstestede scoringsverktøyet TEAM. Vi har planlagt å fortsette datainnsamling til høsten 2017.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
