eRapport

Clinical characterization of Coronavirus disease (COVID-19) and long-term consequences on individual and communities

Prosjekt
Prosjektnummer
N2046866
Ansvarlig person
Lise Tuset Gustad
Institusjon
Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger
Prosjektkategori
Prosjektmidler
Helsekategori
Infection
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 7. Disease Management
Rapporter
2024 - sluttrapport
Forekomst og prognose hos pasienter med sepsis, inkludert COVID-19 sepsis Sepsis er en alvorlig immunologisk reaksjon på en infeksjon som fører til svikt i kroppens organer, og en vanlig årsak til sykehusinnleggelse, sykelighet og død. Etter å ha overlevd sepsis lever mange med helseplager og redusert livskvalitet, som påvirker optimal helbredelse, inkludert mulighetene til å komme tilbake i jobb. Formålet med dette arbeidet, som er en doktorgradsavhandling med tre artikler, var å 1) undersøke forekomst og sykehusdødelighet av sepsis; 2) å undersøke prognose for overlevelse av sepsis etter utskrivelse fra sykehus, og å 3) undersøke om sepsisoverlevere returnerer til arbeid. Pasienter som var innlagt med COVID-19 og organsvikt ble inkludert som sepsispasienter. Doktorgradsavhandlingen inkluderte tre publiserte artikler og ble funnet verdig for forsvar 15.12.23, og disputas vil finne sted 8.2.2024 på medisinsk fakultet, NTNU. Vi undersøkte forekomst og sykehusdødelighet av sepsis inkludert COVID-19 sepsis og fant at aldersstandardisert forekomst var 352 per 100.000 innbygger og 13.7% døde i sykehus. Forekomsten av sepsis økte med 15% fra 2008 til 2021, mens sykehusdødeligheten ble redusert med hele 28%. Økningen i forekomst skyldtes i hovedsak at flere pasienter, og særlig de eldre >60 år, ble innlagt med sepsis gjentatte ganger. I 2020 og 2021 snudde denne trenden; forekomsten av sepsis gikk ned, samtidig som sykehusdødeligheten gikk opp. Pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis hadde i gjennomsnitt noe høyere sykehusdødelighet enn andre sepsispasienter. Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37532480/ Videre undersøkte vi prognosen etter en innleggelse med sepsis og fant at 17%, 24%, 34% og 59% ikke overlevde 30 dager, 90 dager, 1 år og 5 år. Vi fant at dødligheten sank fra 2008 til 2021, og størst var nedgangen hos pasienter med lungeinfeksjon som årsak til sepsis. Pasienter med tilleggssykdommer som kreft, kronisk lungesykdom, demens og kronisk leversykdom hadde større risiko for å dø sammenlignet med kronisk hjerte- og karsykdommer. Risikoen for å dø for pasienter som hadde behov for intensivbehandling sammenlignet med pasienter innlagt på sengepost var høyere inntil 1 år etter innleggelse, men utjevnet seg ved 5 år. Videre hadde pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis omtrent lik langtidsoverlevelse som sepsispasienter.Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37572240/ Deretter undersøkte vi om pasienter som overlevde sepsis kom tilbake i arbeid. Vi fant at ved ½, 1 og 2 år etter utskrivelse var henholdsvis 58%, 68% og 63% tilbake i jobb. Etter 2016 ble andelen som var i i jobb etter 2 år ned med hele 19%. Yngre pasienter, pasienter med færre kroniske tilleggssykdommer og færre akutte organsvikter hadde høyere sjanse for å komme tilbake i jobb. I tillegg fant vi at pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis hadde høyere sjanse for å komme tilbake i jobb sammenlignet med andre sepsispasienter. Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37968648/ Avhandlingen baserer seg på data fra Norsk Pasientregister, Statistisk Sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, Norsk Intensivregister, og Norsk Arbeids- og Velferdsforvaltning. Oppsummert viser denne avhandlingen at antallet pasienter som overlever sepsis er økende. Nedgangen i antall sepsis innleggelser under COVID-19 pandemien i kombinasjon med økt sykehusdødelighet gir grunn til bekymring, og de tiltak som ble gjort for å forhindre spredning av SARS-CoV-2 bør undersøkes nærmere. Den synkende utviklingen i antall pasienter som er i jobb ved 2 år etter en sepsis diagnose er urovekkende. Dette og identifisering av utsatte pasientgrupper, som gjør det mulig å forbedre prognoser med målrettede tiltak, kan være nyttig kunnskap for arbeidsgivere, i tillegg til politikere og helseledere som har ansvar for å planlegge fremtidens helsetjeneste. Vi presenterer pålitelige og oppdaterte estimater for forekomst, sykehusdødelighet, langtidsdødelighet og tilbakevending til arbeid blant alle pasienter med sepsis som er innlagt på sykehus i Norge. Disse estimatene gir et helhetlig bilde av sepsis og er avgjørende for å planlegge hensiktsmessige helsetjenester og arbeidsrettede tiltak. På pasientnivå legger våre funn til rette for informerte diskusjoner og felles beslutningstaking rundt behandlingsalternativer, avansert behandlingsplanlegging og arbeidsrehabilitering. Denne nye kunnskapen er særlig relevant for politikere, helseledere, klinikere og arbeidsgivere. I tillegg introduserer vi en systematisk metode for å identifisere sepsispasienter ved bruk av administrative data, noe som kan være nyttig for fremtidig forskning, overvåking og kvalitetsforbedring. Det er avgjørende at arbeidet med å forbedre sikkerheten for sepsispasienter videreføres gjennom Pasientsikkerhetsprogrammene initiert av Helsedirektoratet, og at sykehusene fremmer landsdekkende læringsnettverk. I møte med økende antibiotikaresistens må en systematisk tilnærming og jevnlig oppdaterte retningslinjer for antibiotikabruk i både spesialist- og primærhelsetjenesten prioriteres. Implementeringen av slike retningslinjer bør skje gjennom antibiotikastyringsprogrammer. For å sikre forbedringer er det nødvendig å måle resultater, men det er like viktig å måle de rette parameterne. Sepsisstatistikk bør derfor bli en fast del av nasjonale folkehelserapporter for å øke forståelsen av sepsisepidemiologien. Videre bør sykehus pålegges å rapportere sepsisdata for å legge til rette for kvalitetsforbedring. En bedre forståelse, mer presis overvåking og forbedret diagnostisering og behandling av sepsis på tvers av alle aldersgrupper vil gi betydelige fordeler for den norske befolkningen. Avhandlingen avdekker også et paradoks: kvalitetsforbedringer og redusert dødelighet fører til økt arbeidsmengde. Dette representerer en betydelig utfordring for fremtidens helsetjeneste. Derfor er det nødvendig med en systematisk tilnærming til oppfølging etter sepsis, i tillegg til videre forskning for å forstå konsekvensene av tilbakevendende sepsis bedre.
2023
Sepsis er en alvorlig immunologisk reaksjon på en infeksjon som fører til svikt i kroppens organer, og en vanlig årsak til sykehusinnleggelse, sykelighet og død. Etter å ha overlevd sepsis lever mange med helseplager og redusert livskvalitet, som påvirker optimal helbredelse, inkludert mulighetene til å komme tilbake i jobb.Formålet med dette arbeidet, som er en doktorgradsavhandling med tre artikler, var å 1) undersøke forekomst og sykehusdødelighet av sepsis; 2) å undersøke prognose for overlevelse av sepsis etter utskrivelse fra sykehus, og å 3) undersøke om sepsisoverlevere returnerer til arbeid. Pasienter som var innlagt med COVID-19 og organsvikt ble inkludert som sepsispasienter. Doktorgradsavhandlingen inkluderte tre publiserte artikler og ble funnet verdig for forsvar 15.12.23, og disputas vil finne sted 8.2.2024 på medisinsk fakultet, NTNU. Vi undersøkte forekomst og sykehusdødelighet av sepsis inkludert COVID-19 sepsis og fant at aldersstandardisert forekomst var 352 per 100.000 innbygger og 13.7% døde i sykehus. Forekomsten av sepsis økte med 15% fra 2008 til 2021, mens sykehusdødeligheten ble redusert med hele 28%. Økningen i forekomst skyldtes i hovedsak at flere pasienter, og særlig de eldre >60 år, ble innlagt med sepsis gjentatte ganger. I 2020 og 2021 snudde denne trenden; forekomsten av sepsis gikk ned, samtidig som sykehusdødeligheten gikk opp. Pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis hadde i gjennomsnitt noe høyere sykehusdødelighet enn andre sepsispasienter. Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37532480/ Videre undersøkte vi prognosen etter en innleggelse med sepsis og fant at 17%, 24%, 34% og 59% ikke overlevde 30 dager, 90 dager, 1 år og 5 år. Vi fant at dødligheten sank fra 2008 til 2021, og størst var nedgangen hos pasienter med lungeinfeksjon som årsak til sepsis. Pasienter med tilleggssykdommer som kreft, kronisk lungesykdom, demens og kronisk leversykdom hadde større risiko for å dø sammenlignet med kronisk hjerte- og karsykdommer. Risikoen for å dø for pasienter som hadde behov for intensivbehandling sammenlignet med pasienter innlagt på sengepost var høyere inntil 1 år etter innleggelse, men utjevnet seg ved 5 år. Videre hadde pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis omtrent lik langtidsoverlevelse som sepsispasienter.Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37572240/ Deretter undersøkte vi om pasienter som overlevde sepsis kom tilbake i arbeid. Vi fant at ved ½, 1 og 2 år etter utskrivelse var henholdsvis 58%, 68% og 63% tilbake i jobb. Etter 2016 ble andelen som var i i jobb etter 2 år ned med hele 19%. Yngre pasienter, pasienter med færre kroniske tilleggssykdommer og færre akutte organsvikter hadde høyere sjanse for å komme tilbake i jobb. I tillegg fant vi at pasienter med COVID-19 som årsak til sepsis hadde høyere sjanse for å komme tilbake i jobb sammenlignet med andre sepsispasienter. Artikkel her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37968648/ Avhandlingen baserer seg på data fra Norsk Pasientregister, Statistisk Sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, Norsk Intensivregister, og Norsk Arbeids- og Velferdsforvaltning. Oppsummert viser denne avhandlingen at antallet pasienter som overlever sepsis er økende. Nedgangen i antall sepsis innleggelser under COVID-19 pandemien i kombinasjon med økt sykehusdødelighet gir grunn til bekymring, og de tiltak som ble gjort for å forhindre spredning av SARS-CoV-2 bør undersøkes nærmere. Den synkende utviklingen i antall pasienter som er i jobb ved 2 år etter en sepsis diagnose er urovekkende. Dette og identifisering av utsatte pasientgrupper, som gjør det mulig å forbedre prognoser med målrettede tiltak, kan være nyttig kunnskap for arbeidsgivere, i tillegg til politikere og helseledere som har ansvar for å planlegge fremtidens helsetjeneste.
2022
SARS-COV-2 er et nytt virus. SARS-COV-2 har utløst en global pandemi med stor dødelighet, og tilhørende store samfunnsmessige konsekvenser. Symptomer på viruset kan blant annet være hoste, feber, sår hals, tungpust, nedsatt bevissthet, mage- og leddsmerter og blodpropp. Symptomer på SARS-COV-2 som gir sykdom kalles for Covid 19.De senere år har antallet som dør av sepsis sunket på verdensbasis, antall som overlever sepsis har dermed økt, siden antallet som får sepsis holder seg stort sett jevnt. Mange mener forklaringen på dette er tidligere oppdagelse av sepsis og bedre behandling. I Norge får 140-215 pr 100 000 sepsis årlig , og mortaliteten varierer fra 20-70 % avhengig av infeksjonsfocus, type bakterie/virus og graden av organsvikt, samt graden av risikofaktorer som alder og tilleggsykdommer. Alvorlig Covid 19 kan gi sepsis. Sepsis er en dysfunksjonell immunrespons på en infeksjon som kan gi vevskade, organsvikt og død. Etter en gjennomgått sepsisepisode er det mange som rapporterer fatigue, kognitive problemer, muskelsvakhet og forverring av tidligere sykdommer. Dette kalles for post-sepsis syndrom, og har de senere år blitt et veletablert syndrom. Vi ser også at mange overlever Covid 19 sepsis, men vi vet ennå lite om postinfeksiøse symptomer etter gjennomgått Covid 19 infeksjon. Vi vet heller ikke om hvordan ettervirkningene av gjennomgått Covid 19 sykdom er sammenlignet med andre virus, som for eksempel influensa."Life after Covid 19" tar sikte på å fylle overnevnte kunnskapshull ved sammenstilling av nasjonale helseregistre NPR, NIR, og NoPAR, og først beskrive sykdomsforløpet til alle som har vært innlagt med COVID 19 i norske sykehus, og sammenligne Covid 19 sepsis pasienter med de som får sepsis av annen årsak. Ved å følge Covid 19 innlagte gjennom pandemiens ulike bølger kan vi se om de kliniske karakteristikkene endrer seg. Prosjektet vil også beskrive all-cause mortality ved å hente ut data fra DÅR og NPR. Prosjektet har som mål å beskrive viruset sin byrde. Her vil vi bruke NAV data og data fra KPR og KUHR ,for å se hvordan det går med Covid 19 pasientene etter innleggelse. Hvor mange trenger ekstra hjelp av primærhelsetjenesten, hvilken hjelp trenger de, hvor mange blir reinnlagt og hvorfor, og hvor mange kommer seg tilbake i jobb. Resultatene av denne forskningen kan gi oss verdifull kunnskap som beskriver hvilken byrde SARS-COV-2 viruset er for spesialist- og primærhelsetjenesten, og kan komme pasienter, kolleger og de som skal planlegge for oppfølging og rehabilitering av denne pasientgruppen til nytte. Prosjektet fikk ansatt en PhD kandidat 01.10.20. Kandidaten har bred klinisk erfaring med behandling av alvorlig syke pasienter. I tillegg har kandidaten siden mars vært lokal prosjektleder for Sykehuset Levanger sin deltagelse i WHO solidarity trial med utprøving av medikamenter som kan øke overlevelse av COVID19 sykdom. Her har kandidaten fått erfaring med å samle data og publisere i et konsortium WHO solidarity Trial. Kandidaten er medforfatter på flere artikler er sampublisert i dette konsortiet vedrørende COVID-19 også i år, samt at kandidaten har bidratt i utvikling av meddoktorgradskandidater sine arbeider. Kandidaten er nå ferdig med alle PhD kurs, personvernvurderinger og analyse av data fra relevante registre, og endelig fått utlevert alle data. Første manus som skal inngå i avhandlingen er ferdig utviklet; og venter på fagfellevurdering i BMJ Open; Long-term temporal trends in incidence rate and case fatality of sepsis and COVID-19-related sepsis: nationwide registry study. Denne artikkelen er publisert pre-print på https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2022.11.18.22282501v1. Fra 2008 til 2021 var det innlagt 212 832 sepsispasienter og 2845 av disse hadde COVID-19. Vi fant at dødligheten på sykehus var stabil i perioden 2009-2020, men at dødligheten gikk ned under pandemien.

Hvordan prosjektet vil kunne få betydning på kort og lang sikt; Komplette nasjonale sepsis- insidens og mortalitets rater er viktig for å kunne planlegge aktivitet både i primær og spesialist helsetjenesten. Utover dette er det av betydning å presentere estimater for hvordan en pandemi har påvirket antall innleggelser og case fatality for å bygge kunnskap til neste pandemi. Å vise til sepsistrender angående incidence og mortalitet kan også gi en pekepinn på om vi har blitt bedre til å behandle sepsis i de siste 14 årene. Prosjektet vil kunne legge til rette for planlegging av helsetjenester og skreddersy behandling for de som har langtidsplager etter akutt forløp av alvorlig og livstruende sykdom. Prosjektet sammenligner sepsis og covid 19 pasienter mhp det komme seg tilbake til arbeid og bruk av helsetjenester for å svare ut om i hvilken grad og i hvor ulik grad disse sykdomsforløpene påvirker evnen til å komme ut i arbeid. Disse resultatene kan på kort og lang sikt være med på å planlegge og legge til rette for tjenester som pasientene har nytte av.

2021
SARS-COV-2 er et nytt virus. SARS-COV-2 har utløst en global pandemi med stor dødelighet, og tilhørende store samfunnsmessige konsekvenser. Symptomer på viruset kan blant annet være hoste, feber, sår hals, tungpust, nedsatt bevissthet, mage- og leddsmerter og blodpropp. Symptomer på SARS-COV-2 som gir sykdom kalles for Covid 19.De senere år har antallet som dør av sepsis sunket på verdensbasis, antall som overlever sepsis har dermed økt, siden antallet som får sepsis holder seg stort sett jevnt. Mange mener forklaringen på dette er tidligere oppdagelse av sepsis og bedre behandling. I Norge får 140-215 pr 100 000 sepsis årlig , og mortaliteten varierer fra 20-70 % avhengig av infeksjonsfocus, type bakterie/virus og graden av organsvikt, samt graden av risikofaktorer som alder og tilleggsykdommer. Alvorlig Covid 19 kan gi sepsis. Sepsis er en dysfunksjonell immunrespons på en infeksjon som kan gi vevskade, organsvikt og død. Etter en gjennomgått sepsisepisode er det mange som rapporterer fatigue, kognitive problemer, muskelsvakhet og forverring av tidligere sykdommer. Dette kalles for post-sepsis syndrom, og har de senere år blitt et veletablert syndrom. Vi ser også at mange overlever Covid 19 sepsis, men vi vet ennå lite om postinfeksiøse symptomer etter gjennomgått Covid 19 infeksjon. Vi vet heller ikke om hvordan ettervirkningene av gjennomgått Covid 19 sykdom er sammenlignet med andre virus, som for eksempel influensa."Life after Covid 19" tar sikte på å fylle overnevnte kunnskapshull ved sammenstilling av nasjonale helseregistre NPR, NIR, og NoPAR, og først beskrive sykdomsforløpet til alle som har vært innlagt med COVID 19 i norske sykehus, og sammenligne Covid 19 sepsis pasienter med de som får sepsis av annen årsak. Ved å følge Covid 19 innlagte gjennom pandemiens ulike bølger kan vi se om de kliniske karakteristikkene endrer seg. Prosjektet vil også beskrive all-cause mortality ved å hente ut data fra DÅR og NPR. Prosjektet har som mål å beskrive viruset sin byrde. Her vil vi bruke NAV data og data fra KPR og KUHR ,for å se hvordan det går med Covid 19 pasientene etter innleggelse. Hvor mange trenger ekstra hjelp av primærhelsetjenesten, hvilken hjelp trenger de, hvor mange blir reinnlagt og hvorfor, og hvor mange kommer seg tilbake i jobb. Resultatene av denne forskningen kan gi oss verdifull kunnskap som beskriver hvilken byrde SARS-COV-2 viruset er for spesialist- og primærhelsetjenesten, og kan komme pasienter, kolleger og de som skal planlegge for oppfølging og rehabilitering av denne pasientgruppen til nytte. Prosjektet fikk ansatt en PhD kandidat 01.10.20. Kandidaten har bred klinisk erfaring med behandling av alvorlig syke pasienter. I tillegg har kandidaten siden mars vært lokal prosjektleder for Sykehuset Levanger sin deltagelse i WHO solidarity trial med utprøving av medikamenter som kan øke overlevelse av COVID19 sykdom. Her har kandidaten fått erfaring med å samle data og publisere i et konsortium: Repurposed Antiviral Drugs for Covid-19 - Interim WHO Solidarity Trial Results. N Engl J Med 2020 Dec 02. PMID:33264556. (https://www.nejm.org/doi/suppl/10.1056/NEJMoa2023184/suppl_file/nejmoa2023184_appendix.pdf.) Kandidaten er nå godt i gang med PhD kurs, personvernvurderinger og analyse av data fra relevante registre.

Dette prosjektet beskriver byrden sepsis og covid 19 har er for samfunnet. Prosjektet vil kunne legge til rette for planlegging av helsetjenester og skreddersy behandling for de som har langtidsplager etter akutt forløp av alvorlig og livstruende sykdom. Prosjektet sammenligner sepsis og covid 19 pasienter mhp det komme seg tilbake til arbeid og bruk av helsetjenester for å svare ut om i hvilken grad og i hvor ulik grad disse sykdomsforløpene påvirker evnen til å komme ut i arbeid. Disse resultatene kan på kort og lang sikt være med på å planlegge og legge til rette for tjenester som pasientene har nytte av.

2020
SARS-COV-2 er et nytt virus. SARS-COV-2 har utløst en global pandemi med stor dødelighet, og tilhørende store samfunnsmessige konsekvenser. Symptomer på viruset kan blant annet være hoste, feber, sår hals, tungpust, nedsatt bevissthet, mage- og leddsmerter og blodpropp. Symptomer på SARS-COV-2 som gir sykdom kalles for Covid 19.Alvorlig Covid 19 kan gi sepsis. Sepsis er en dysfunksjonell immunrespons på en infeksjon som kan gi vevskade, organsvikt og død. Pr. 25.01.21 har 2447 pasienter vært innlagt med alvorlig Covid 19 infeksjon i norske sykehus, og 460 av disse har hatt behov for intensiv behandling. 548 totalt (både sykehusinnlagte og ikke-sykehusinnlagte) er døde som følge av SARS-COV-2, og flere studier har vist at risikofaktorer for død er høy alder og en eller flere tileggsykdommer. De senere år har antallet som dør av sepsis sunket på verdensbasis, antall som overlever sepsis har dermed økt, siden antallet som får sepsis holder seg stort sett jevnt. Mange mener forklaringen på dette er tidligere oppdagelse av sepsis og bedre behandling. I Norge får 140-215 pr 100 000 sepsis årlig , og mortaliteten varierer fra 20-70 % avhengig av infeksjonsfocus, type bakterie/virus og graden av organsvikt, samt graden av risikofaktorer som alder og tilleggsykdommer. Etter en gjennomgått sepsisepisode er det mange som rapporterer fatigue, kognitive problemer, muskelsvakhet og forverring av tidligere sykdommer. Dette kalles for post-sepsis syndrom, og har de senere år blitt et veletablert syndrom. Vi ser også at mange overlever Covid 19 sepsis, men vi vet ennå lite om postinfeksiøse symptomer etter gjennomgått Covid 19 infeksjon. Vi vet heller ikke om hvordan ettervirkningene av gjennomgått Covid 19 sykdom er sammenlignet med andre virus, som for eksempel influensa. "Life after Covid 19" tar sikte på å fylle overnevnte kunnskapshull ved sammenstilling av nasjonale helseregistre NPR, NIR, og NoPAR, og først beskrive sykdomsforløpet til alle som har vært innlagt med COVID 19 i norske sykehus, og sammenligne Covid 19 sepsis pasienter med de som får sepsis av annen årsak. Ved å følge Covid 19 innlagte gjennom pandemiens ulike bølger kan vi se om de kliniske karakteristikkene endrer seg. Prosjektet vil også beskrive all-cause mortality ved å hente ut data fra DÅR og NPR. Prosjektet har som mål å beskrive viruset sin byrde. Her vil vi bruke NAV data og data fra KPR og KUHR ,for å se hvordan det går med Covid 19 pasientene etter innleggelse. Hvor mange trenger ekstra hjelp av primærhelsetjenesten, hvilken hjelp trenger de, hvor mange blir reinnlagt og hvorfor, og hvor mange kommer seg tilbake i jobb. Resultatene av denne forskningen kan gi oss verdifull kunnskap som beskriver hvilken byrde SARS-COV-2 viruset er for spesialist- og primærhelsetjenesten, og kan komme pasienter, kolleger og de som skal planlegge for oppfølging og rehabilitering av denne pasientgruppen til nytte. Prosjektet fikk ansatt en PhD kandidat 01.10.20. Kandidaten har bred klinisk erfaring med behandling av alvorlig syke pasienter. I tillegg har kandidaten siden mars vært lokal prosjektleder for Sykehuset Levanger sin deltagelse i WHO solidarity trial med utprøving av medikamenter som kan øke overlevelse av COVID19 sykdom. Her har kandidaten fått erfaring med å samle data og publisere i et konsortium: Repurposed Antiviral Drugs for Covid-19 - Interim WHO Solidarity Trial Results. N Engl J Med 2020 Dec 02. PMID:33264556. (https://www.nejm.org/doi/suppl/10.1056/NEJMoa2023184/suppl_file/nejmoa2023184_appendix.pdf.) Kandidaten er nå godt i gang med PhD kurs, personvernvurderinger og planlegging av datauthenting fra relevante registre.
Vitenskapelige artikler
Skei NV, Afset JE, Ehrnström B, Nessan BS, Damås JK, Nilsen TIL, Gustad LT

Coding practice for sepsis 2008-21.

Tidsskr Nor Laegeforen 2024 Feb 27;144(3). Epub 2024 feb 26

PMID: 38415570

Skei NV, Nilsen TIL, Knoop ST, Prescott H, Lydersen S, Mohus RM, Brkic A, Liyanarachi KV, Solligård E, Damås JK, Gustad LT

Long-term temporal trends in incidence rate and case fatality of sepsis and COVID-19-related sepsis in Norwegian hospitals, 2008-2021: a nationwide registry study.

BMJ Open 2023 Aug 02;13(8):e071846. Epub 2023 aug 2

PMID: 37532480 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skei NV, Nilsen TIL, Mohus RM, Prescott HC, Lydersen S, Solligård E, Damås JK, Gustad LT

Correction: Trends in mortality after a sepsis hospitalization: a nationwide prospective registry study from 2008 to 2021.

Infection 2023 Dec;51(6):1871.

PMID: 37735342 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skei NV, Moe K, Nilsen TIL, Aasdahl L, Prescott HC, Damås JK, Gustad LT

Return to work after hospitalization for sepsis: a nationwide, registry-based cohort study.

Crit Care 2023 Nov 15;27(1):443. Epub 2023 nov 15

PMID: 37968648 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skei NV, Nilsen TIL, Mohus RM, Prescott HC, Lydersen S, Solligård E, Damås JK, Gustad LT

Trends in mortality after a sepsis hospitalization: a nationwide prospective registry study from 2008 to 2021.

Infection 2023 Dec;51(6):1773. Epub 2023 aug 12

PMID: 37572240 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Vestad B, Ueland T, Lerum TV, Dahl TB, Holm K, Barratt-Due A, Kåsine T, Dyrhol-Riise AM, Stiksrud B, Tonby K, Hoel H, Olsen IC, Henriksen KN, Tveita A, Manotheepan R, Haugli M, Eiken R, Berg Å, Halvorsen B, Lekva T, Ranheim T, Michelsen AE, Kildal AB, Johannessen A, Thoresen L, Skudal H, Kittang BR, Olsen RB, Ystrøm CM, Skei NV, Hannula R, Aballi S, Kvåle R, Skjønsberg OH, Aukrust P, Hov JR, Trøseid M,

Respiratory dysfunction three months after severe COVID-19 is associated with gut microbiota alterations.

J Intern Med 2022 Jun;291(6):801. Epub 2022 mar 17

PMID: 35212063

Kåsine T, Dyrhol-Riise AM, Barratt-Due A, Kildal AB, Olsen IC, Nezvalova-Henriksen K, Lund-Johansen F, Hoel H, Holten AR, Tveita A, Mathiessen A, Haugli M, Eiken R, Berg Å, Johannessen A, Heggelund L, Dahl TB, Halvorsen B, Mielnik P, Le LAK, Thoresen L, Ernst G, Hoff DAL, Skudal H, Kittang BR, Olsen RB, Tholin B, Ystrøm CM, Skei NV, Hannula R, Dalgard O, Finbråten AK, Tonby K, Aballi S, Müller F, Mohn KG, Trøseid M, Aukrust P, Ueland T,

Neutrophil count predicts clinical outcome in hospitalized COVID-19 patients: Results from the NOR-Solidarity trial.

J Intern Med 2022 Feb;291(2):241. Epub 2021 okt 3

PMID: 34411368

Thorkildsen MS, Mohus RM, Åsvold BO, Skei NV, Nilsen TIL, Solligård E, Damås JK, Gustad LT

Thyroid function and risk of bloodstream infections: Results from the Norwegian prospective population-based HUNT Study.

Clin Endocrinol (Oxf) 2022 Jun;96(6):896. Epub 2021 des 23

PMID: 34951039

Tveita A, Murphy SL, Holter JC, Kildal AB, Michelsen AE, Lerum TV, Kaarbø M, Heggelund L, Holten AR, Finbråten AK, Müller KE, Mathiessen A, Bøe S, Fevang B, Granerud BK, Tonby K, Lind A, Dudman SG, Henriksen KN, Müller F, Skjønsberg OH, Trøseid M, Barratt-Due A, Dyrhol-Riise AM, Aukrust P, Halvorsen B, Dahl TB, Ueland T,

High Circulating Levels of the Homeostatic Chemokines CCL19 and CCL21 Predict Mortality and Disease Severity in COVID-19.

J Infect Dis 2022 Dec 13;226(12):2150.

PMID: 35876699

Barratt-Due A, Olsen IC, Nezvalova-Henriksen K, Kåsine T, Lund-Johansen F, Hoel H, Holten AR, Tveita A, Mathiessen A, Haugli M, Eiken R, Kildal AB, Berg Å, Johannessen A, Heggelund L, Dahl TB, Skåra KH, Mielnik P, Le LAK, Thoresen L, Ernst G, Hoff DAL, Skudal H, Kittang BR, Olsen RB, Tholin B, Ystrøm CM, Skei NV, Tran T, Dudman S, Andersen JT, Hannula R, Dalgard O, Finbråten AK, Tonby K, Blomberg B, Aballi S, Fladeby C, Steffensen A, Müller F, Dyrhol-Riise AM, Trøseid M, Aukrust P,

Evaluation of the Effects of Remdesivir and Hydroxychloroquine on Viral Clearance in COVID-19 : A Randomized Trial.

Ann Intern Med 2021 09;174(9):1261-1269. Epub 2021 jul 13

PMID: 34251903

Lerum TV, Maltzahn NN, Aukrust P, Trøseid M, Henriksen KN, Kåsine T, Dyrhol-Riise AM, Stiksrud B, Haugli M, Blomberg B, Kittang BR, Johannessen A, Hannula R, Aballi S, Kildal AB, Eiken R, Dahl TB, Lund-Johansen F, Müller F, Rodriguez JR, Meltzer C, Einvik G, Ueland T, Olsen IC, , Barratt-Due A, Aaløkken TM, Skjønsberg OH

Persistent pulmonary pathology after COVID-19 is associated with high viral load, weak antibody response, and high levels of matrix metalloproteinase-9.

Sci Rep 2021 12 01;11(1):23205. Epub 2021 des 1

PMID: 34853380

, Pan H, Peto R, Henao-Restrepo AM, Preziosi MP, Sathiyamoorthy V, Abdool Karim Q, Alejandria MM, Hernández García C, Kieny MP, Malekzadeh R, Murthy S, Reddy KS, Roses Periago M, Abi Hanna P, Ader F, Al-Bader AM, Alhasawi A, Allum E, Alotaibi A, Alvarez-Moreno CA, Appadoo S, Asiri A, Aukrust P, Barratt-Due A, Bellani S, Branca M, Cappel-Porter HBC, Cerrato N, Chow TS, Como N, Eustace J, García PJ, Godbole S, Gotuzzo E, Griskevicius L, Hamra R, Hassan M, Hassany M, Hutton D, Irmansyah I, Jancoriene L, Kirwan J, Kumar S, Lennon P, Lopardo G, Lydon P, Magrini N, Maguire T, Manevska S, Manuel O, McGinty S, Medina MT, Mesa Rubio ML, Miranda-Montoya MC, Nel J, Nunes EP, Perola M, Portolés A, Rasmin MR, Raza A, Rees H, Reges PPS, Rogers CA, Salami K, Salvadori MI, Sinani N, Sterne JAC, Stevanovikj M, Tacconelli E, Tikkinen KAO, Trelle S, Zaid H, Røttingen JA, Swaminathan S

Repurposed Antiviral Drugs for Covid-19 - Interim WHO Solidarity Trial Results.

N Engl J Med 2021 02 11;384(6):497-511. Epub 2020 des 2

PMID: 33264556

Doktorgrader
Nina Vibeche Skei 

Incidence, case fatality and long-term outcomes in patients with sepsis

Disputert:
februar 2024
Hovedveileder:
Lise Tuset Gustad
Deltagere
  • Jan Egil Afset Prosjektdeltaker
  • Birgitta Ehrnstrøm Prosjektdeltaker
  • Bente Nessan Prosjektdeltaker
  • Karoline Moe Prosjektdeltaker
  • Alen Brkic Prosjektdeltaker
  • Kristin Liyanarachi Prosjektdeltaker
  • Hallie Prescott Prosjektdeltaker
  • Stian Lydersen Prosjektdeltaker
  • Randi Marie Mohus Prosjektdeltaker
  • Siri Tandberg Knoop Forsker
  • Lene Aasdahl Forsker
  • Lise Gustad Hovedveileder
  • Tormod Rogne Medveileder, biveileder
  • Tom Ivar Lund Nilsen Medveileder, biveileder
  • Erik Solligård Medveileder, biveileder
  • Jan Kristian Damås Medveileder, biveileder
  • Nina Vibeche Skei Sundal Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler