eRapport

Antidepressiva (SSRI) og kreftrisiko

Prosjekt
Prosjektnummer
PFP1077-12
Ansvarlig person
Marit Waaseth
Institusjon
UiT Norges arktiske universitet
Prosjektkategori
postdoktorstipend
Helsekategori
Cancer and neoplasms, Mental health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2024 - sluttrapport
Prosjektet har vist at deltakerne i Kvinner og kreftstudien har gitt valide opplysninger om bruk av antidepressiva av typen serotoninreopptakshemmere (SSRI); Det er god overensstemmelse mellom spørreskjemaopplysninger, plasmakonsentrasjonsmålinger og reseptuttak i Legemiddelregisteret. Prevalensen av SSRI-bruk blant ca. 92.000 kvinner i alderen 46-64 år var 5,5 %, men noe høyere blant røykere, somatisk syke, og personer med enten lav eller høy BMI (under 18,5 eller over 30). Analysene, justert for kjente risikofaktorer for brystkreft, gav ingen holdepunkter for at bruk av SSRI påvirker risiko for brystkreft. Resultatene gir ingen konsekvenser for helsetjenesten.

Prosjektet ble startet før kravet om brukermedvirkning ble innført. Analysene har indikert at det ikke er sammenheng mellom bruk av antidepressive legemidler av typen SSRI og senere risiko for brystkreft. Planen var å analysere på nytt med oppdatert informasjon om kreft, men dette ble av ulike grunner ikke mulig å gjennomføre. Det er derfor ikke tatt initiativ til involvering av brukerrepresentant.

2023
Forskningsprosjektet om antidepressiva og kreft er i sluttfasen, kun én vitenskapelig artikkel gjenstår å publisere.I 2023 har vi arbeidet med den siste studien som vil beskrive undersøkelsen av en eventuell sammenheng mellom bruk av antidepressiva og kreft, primært brystkreft. Foreløpige resultater tyder på at det sannsynligvis ikke er en slik sammenheng, men vi vil gjøre en ekstra runde med analyser med oppdatert informasjon om kreftdiagnoser. Artikkelen var planlagt publisert i 2023, men grunnet oppdateringen, kommer den i 2024.

Prosjektet har ikke brukermedvirkning.

2022
Forskningsprosjektet om antidepressiva og kreft er i sluttfasen. I 2022 fikk vi publisert en vitenskapelig artikkel og foreløpige resultater fra den siste planlagte artikkelen i prosjektet ble presentert på en internasjonal konferanse.I løpet av 2022 fikk vi publisert en av de to vitenskapelige artiklene som var planlagt sluttført. Den viser at vi i stor grad kan stole på spørreskjemaopplysninger om bruk av antidepressiva, altså at Kvinner og kreft sitt spørreskjema er valid på dette punktet. Den andre artikkelen beskriver undersøkelsen av en eventuell sammenheng mellom bruk av antidepressiva og kreft, primært brystkreft. Foreløpige resultater tyder på at det sannsynligvis ikke er en slik sammenheng. Dette ble presentert på en internasjonal konferanse i København i august 2022 (International Conference for Pharmacoepidemiology). Det gjenstår noen analyser før vi kan fastslå dette med større sikkerhet, men vi planlegger å få publisert denne siste artikkelen i løpet av 2023.

Prosjektet har ikke involvert brukere.

2021
Forskningsprosjektet om antidepressiva og kreft er i sluttfasen. Etter å ha jobbet med analyser i 2021, er fokuset i 2022 publisering.I løpet av 2021 fikk vi gjennomført nye analyser av data fra Kvinner og kreft tilkoblet oppdaterte opplysninger om kreftforekomst fra Kreftregisteret. Parallelt har vi jobbet med å skrive sammen resultatene og to vitenskapelige artikler er nå i sluttfasen. Den ene handler om i hvilken grad man kan stole på spørreskjemaopplysninger om bruk av antidepressiva, altså om spørreskjemaet er valid på dette punktet. Den andre artikkelen beskriver undersøkelsen av en eventuell sammenheng mellom bruk av antidepressiva og kreft, primært brystkreft. Begge artiklene innsendes til tidsskrift i løpet av våren 2022. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.

Prosjektet har ikke inkludert samarbeid med brukerrepresentanter.

2020
Forskningsprosjektet om antidepressiva og kreft er inne i sluttfasen. Fokuset i 2021 vil være på avsluttende analyser og publisering.I løpet av 2020 fikk vi gjennomført kobling av data fra Kvinner og kreft og fra Reseptregisteret. To vitenskapelige artikler er nå under utarbeidelse. Den ene handler om i hvilken grad man kan stole på spørreskjemaopplysninger om bruk av antidepressiva, altså om spørreskjemaet er valid på dette punktet. Enkelte resultater fra denne valideringsstudien ble presentert på International Conference for Pharmacoepidemiology (ICPE All Access) i september 2020. Den andre artikkelen beskriver undersøkelsen av en eventuell sammenheng mellom bruk av antidepressiva og kreft, primært brystkreft. Her jobber vi nå med å få oppdatert informasjonen om kreftforekomst før vi kjører de siste analysene. Arbeidet med begge artiklene fortsetter dermed i 2021 med mål om innsending til internasjonalt tidsskrift i løpet av høsten 2021. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.

Prosjektet innkluderer ikke samarbeid med brukerrepresentanter, heller ikke siste år.

2019
Stikkord for 2019 er forskningsadministrasjon (søknadsarbeid) og publisering. Dette inkluderer utarbeidelse av personvernkonsekvensvurdering (DPIA) og søknad til Reseptregisteret om registerkobling.I 2019 har vi jobbet med å få publisert resultatene på bruk av SSRI og risiko for kreft, men vi er ikke i mål med dette, så arbeidet fortsetter i 2020. Når det gjelder validering, har det tatt lang tid å få alle nødvendige godkjenninger for å koble data fra Kvinner og kreft med data fra Reseptregisteret, hovedsakelig grunnet den nye personvernlovgivningen (GDPR) som trådte i kraft sommeren 2018. I desember 2019 var imidlertid alle godkjenninger på plass, inkludert etisk godkjenning (REK), vurderingen av personvernkonsekvens (DPIA) og Reseptregisterets godkjenning. Koblingen vil skje i januar/februar 2020 og analysene starter så snart data er ferdigkoblet. Grunnet de mange forsinkelsene av prosjektet har REK godkjent at prosjektperioden utvides til 31.12.2022. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.

Vi har ikke hatt brukermedvirkning på dette prosjektet.

2018
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskning på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko har vist motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data er koblet mot Kreftregisteret og i denne studien vil vi også koble mot Reseptregisteret. Manuskriptene som omhandler bruk av SSRI blant norske kvinner og sammenheng med kreft er i publiseringsfasen. Søknader om tillatelse til å koble opplysningene sammen med Reseptregisteret ble sendt ved årsskiftet 2017/2018, men på grunn av den nye personvernlovgivningen (GDPR) som trådte i kraft sommeren 2018, er disse søknadene ikke ferdigbehandlet per 31.12.2018. Analysene av om SSRI har innvirkning på hvilke gener som er aktive har også vært forsinket på grunn av tilgang på data. Prosjektet er forlenget ut 2020 for å ta høyde for forsinkelsene i datatilgang og koblingstillatelser. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.

Brukerrepresentanter har ikke deltatt i dette prosjektet.

2017
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskning på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data er koblet mot Kreftregisteret og i denne studien vil vi også koble mot Reseptregisteret. Manuskriptene som omhandler bruk av SSRI blant norske kvinner og sammenheng mellom SSRI-bruk og kreft er begge i publiseringsfasen. Analyser av SSRI i blodprøver er etter mange forsinkelser endelig gjennomført i 2017, og søknader om tillatelse til å koble opplysningene sammen med Reseptregisteret er sendt. Analysene av om SSRI har innvirkning på hvilke gener som er aktive har også vært forsinket på grunn av tilgang på data. Disse vil forhåpentligvis være tilgjengelige i løpet av våren 2018. På grunn av de tidligere forsinkelsene er prosjektet forlenget ut 2020. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
2016
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskning på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data er koblet mot Kreftregisteret og i denne studien vil vi også koble mot Reseptregisteret. Manuskriptene som omhandler bruk av SSRI blant norske kvinner og sammenheng mellom SSRI-bruk og kreft er begge ferdigstilte og i publiseringsfasen. Det har imidlertid vært problemer med gjennomføring av analyser av SSRI i blodprøver, men dette ser nå ut til å løse seg slik at vi kan få resultater i løpet av februar/mars 2017. Så snart dette er på plass, skal opplysningene kobles sammen med Reseptregisteret slik at de kan sammenlignes. Analysene av om SSRI har innvirkning på hvilke gener som er aktive har også vært forsinket på grunn av tilgang på data. Disse vil heldigvis også være tilgjengelige i løpet av kort tid. På grunn av de tidligere forsinkelsene er prosjektet forlenget til ut 2017. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
2015
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskning på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data er koblet mot Kreftregisteret og i denne studien vil vi også koble mot Reseptregisteret. Manuskriptene som omhandler bruk av SSRI blant norske kvinner og sammenheng mellom SSRI-bruk og kreft er begge ferdigstilte og i publiseringsfasen. Det har imidlertid vært problemer med gjennomføring av analyser av SSRI i blodprøver, men dette ser nå ut til å løse seg slik at vi kan få resultater i løpet av februar/mars 2015. Så snart dette er på plass, skal opplysningene kobles sammen med Reseptregisteret slik at de kan sammenlignes. Analysene av om SSRI har innvirkning på hvilke gener som er aktive har også vært forsinket på grunn av tilgang på data. Disse vil heldigvis også være tilgjengelige i løpet av kort tid. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
2014
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskning på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data er koblet mot Kreftregisteret og i denne studien vil vi også koble mot Reseptregisteret. En beskrivelse av SSRI-bruken blant norske kvinner vil bli publisert innen kort tid. Det samme gjelder resultatene fra studien på sammenheng mellom SSRI-bruk og kreft. Det har vært problemer med gjennomføring av analyser av SSRI i blodprøver, men dette ser nå ut til å løse seg slik at vi kan få resultater i løpet av februar/mars 2014. Så snart dette er på plass, skal opplysningene kobles sammen med Reseptregisteret slik at de kan sammenlignes. Analysene av om SSRI har innvirkning på hvilke gener som er aktive, ligger noe lenger fram i tid. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
2013
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.SSRI er såkalt andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskningsstudier på en mulig sammenheng mellom SSRI-bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data vil bli koblet mot Kreftregisteret og Reseptregisteret. Prosjektet startet 1. juli 2012. Progresjon og aktivitet 2013 Sett under ett så har fremdriften i prosjektet vært bra, men problemer knyttet til analyser av blodplasma har medført noe forsinkelse i forhold til artikkelen om validering. Planlagte publikasjoner: Artikkel 1: Use of selective serotonine reuptake inhibitors (SSRI) among women in the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC). Status: Denne artikkelen er ferdigskrevet og sendt inn til Scandinavian Journal of Public Health for vurdering. Artikkel 2: Validity of self reported use of selective serotonine reuptake inhibitors in the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC). Status: Introduksjon, material og metode er skrevet. Analysedata foreligger for øyeblikket ikke. Vi venter på at laboratoriearbeid skal gjøres ferdig slik at vi kan søke Datatilsynet om godkjenning av kobling mellom Kvinner og kreftstudien og Reseptregisteret. Når denne godkjenningen er innhentet, kan vi bestille data fra Folkehelseinstituttet og begynne arbeidet med analysene. De siste signalene tyder på at laboratoriedataene vil foreligge i løpet av februar 2014. Artikkel 3: Use of selective serotonine reuptake inhibitors (SSRI) and risk of cancer. Status: Introduksjon, material og metode er skrevet. Analysedata foreligger og analysene er påbegynt. Arbeidet med denne artikkelen ble satt i gang noe tidligere enn planlagt grunnet forsinkelsen av artikkel 2. Det har gått med endel tid til å gjøre seg kjent med COX-regresjonsanalyse da denne analysemetoden er ny for postdoktoren. Artikkel 4: Gene expression signatures related to use of selective serotonine reuptake inhibitors (SSRI). Status: Denne artikkelen er ikke påbegynt, men forespørsel om datafil er sendt. Prosjektet og resultater fra artikkel 1 ble forøvrig presentert som foredrag på Norsk forening for farmakoepidemiologi sin fagdag i 2013. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
2012
Legemidler mot depresjon i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes av et stort antall norske kvinner. Dette forskningsprosjektet undersøker om det er sammenheng mellom bruk av SSRI og risiko for bl.a. brystkreft.Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er andregenerasjons antidepressiva og har færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med førstegenerasjonen. Bruken av antidepressiva har derfor økt kraftig siden SSRI ble introdusert omkring 1990. SSRI er nå en av de mest brukte legemiddelgruppene blant middelaldrende kvinner i Norge. Forskningsstudier på en mulig sammenheng mellom SSRI bruk og kreftrisiko viser så langt motstridende resultater. Målet med prosjektet er i første omgang å beskrive SSRI-bruk blant norske kvinner og å validere selvrapportert bruk av SSRI. Sistnevnte vil si at vi undersøker om det er overensstemmelse mellom hva kvinnene sier de bruker av disse legemidlene, hva Reseptregisteret viser når det gjelder reseptuttak, og hva vi finner i plasma. Dernest skal vi undersøke om det er sammenheng mellom SSRI-bruk og risiko for kreft, og om vi ser noen sammenheng mellom SSRI-bruk og hvilke gener som er uttrykt i blod. Informasjonen fra deltakerne i Kvinner og kreft – studien kommer fra spørreskjema, plasmakonsentrasjon og genuttrykk i fullblod. Data analyseres ved hjelp av anerkjente statistiske metoder. Kvinner og kreft –data vil bli koblet mot Kreftregisteret og Reseptregisteret. Prosjektet startet 1. juli 2012. Vi har påbegynt arbeidet med å kartlegge bruken av SSRI blant deltakerne i Kvinner og kreftstudien. De statistiske analysene er gjennomført, mens det gjenstår noe arbeid med å ferdigstille artikkelen. Resultatene vil forhåpentligvis bli publisert i løpet av sommeren 2013. Når det gjelder valideringsstudien, er det kjøpt inn kjemikalier og utstyr til å måle SSRI i plasma, og analysene vil bli gjennomført i løpet av mars/april 2013. Så snart resultatene fra plasmamålingene er på plass, kan vi sammenligne disse med kvinnenes svar på spørsmål om SSRI-bruk. Kobling til Reseptregisteret og Kreftregisteret vil bli gjennomført i løpet av 2013. Dette prosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (Institutt for farmasi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet er finansiert av Helse-Nord.
Vitenskapelige artikler
Waaseth M, Havelkova M, Forsdahl G, Lund E, Log T

Use of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors - Validity of Self-Report versus Plasma Concentrations and Pharmacy Dispensations - A Cross-Sectional Analysis of the Norwegian Women and Cancer Study.

Clin Epidemiol 2022;14():815. Epub 2022 jun 30

PMID: 35794961

Deltagere
  • Martina Havelkova Prosjektdeltaker
  • Einar Jensen Prosjektdeltaker
  • Guro Forsdahl Prosjektdeltaker
  • Vidje Hansen Prosjektdeltaker
  • Eiliv Lund Prosjektdeltaker
  • Tomas Log Postdoktorstipendiat
  • Marit Waaseth Prosjektleder
  • Brita Elvevåg Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler