Reindriftas hverdag. En undersøkelse av faktorer som kan påvirke psykisk helse til samiske reindriftsutøvere i Norge

Studien er en nasjonal eksplorativ spørreskjemabasert undersøkelse av reindriftsutøvere 16 år og eldre. Prosjektet har kartlagt levekårsfaktorer med potensiell betydning for helse i samisk reindriftsbefolkning i Norge, og har undersøkt samvariasjon mellom belastningsfaktorer og psykisk helse og livskvalitet. Prosjektet har prøvet ut en arbeidsmodell for brukermedvirkning basert på etiske retningslinjer for helseforskning i urbefolkning sammen med prinsippene for Community Based Participatory Research. Arbeidsmodellen innebærer sterk grad av brukerdeltakelse gjennom alle ledd av forskningsprosessen, fra prosjektutvikling til formidling. Modellen sikrer at reindriftsutøvernes kunnskap og erfaring blir en integrert del av studien, og at resultatene tolkes inn i den konteksten dataene er hentet fra. Denne type kunnskap og innsikt ville det være vanskelig å få tilgang til på andre måter. Arbeidsmodellen beskytter forskninga mot utilsiktede etiske overtramp, og øker sannsynlighet for at resultatene har nytteverdi for brukergruppa. En ekstern undersøkelse av reindriftsutøvernes erfaring med arbeidsmodellen viste at reindriftsutøverne oppfattet denne arbeidsformen som relevant, ivaretakende og nyttig. Arbeidsmodellen hadde også en positiv effekt på rekruttering av informanter. . Resultatene viser at reindriftsarbeidet inneholder et godt læringsmiljø og tydelig mestringsopplevelse sammen med arbeidsglede og svært høy jobbtilfredshet (98,2 %), faktorer som er kjent for å beskytte mot helseskadelig stress. Samtidig er eksponeringen for fysiske belastninger som tunge løft, kulde, gasser og støv, støy og skader høy, også sammenliknet med andre yrker der disse typer helsebelastning er uttalte. Mange har ikke mulighet for ferie og heller ikke rekreasjon ved sykdom/skade. Hele 91 % angir at offentlige pålegg og reguleringer er en påkjenning, og svært mange lever med en overopphopning av merarbeid og stress pga. eksterne inngrep og krav om tilpasninger. Det er et tankekors når ordninger som gir majoritetsbefolkninga rekreasjon og avstressing (hytteliv, utmarksferdsel, turisme) påfører reindriftsbefolkninga vedvarende merarbeid og psykisk stress. Mens 3,5 % av Norges befolkning har vært utsatt for diskriminering, angir 95 % av reindriftsbefolkninga at de ofte møtes med mistro og negativitet pga sin reindriftstilhørighet, 68 % melder om trakassering og 57 % har vært utsatt for trussler, skadeverk eller vold fra personer utenfor reindrifta. Dette er skremmende høye tall fordi vi vet at å leve med diskriminering senker tålegrensen for andre belastninger, og øker risiko for både fysiske og psykiske helseplager. Resultatene viser at negative erfaringer med offentlige myndigheter, og erfaring med diskriminering fra media og personer utenfor reindrifta er de to belastningsområder som predikerer svekket livskvalitet og svekket psykisk helse hos den voksne reindriftsbefolkninga i Norge. Prosjektet har løpende formidlet populærvitenskapelig erfaring og resultater fra studien, med høy prioritering av formidling til brukergruppa. Reindrifta har benyttet dette i sitt arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Prosjektet har bistått brukergruppa ved anvendelse av forskningsresultater og har bidratt praktisk i prosjekter av helseforebyggende karakter. Prosjektet har presentert sitt arbeid til reindriftsmiljøer ved 28 anledninger, ved 20 anledninger til helsefaglige fora, ved 14 anledninger til fora for lovgivere, forvaltning, og ved 10 anledninger til andre grupper (allmenheten, utdanningsinstitusjoner, andre). Prosjektet har oppnådd anerkjennelse for sitt arbeid gjennom presentasjon i Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2016: Forskning og innovasjon til pasientens beste, og Finnmarkssykehusets forskningspris for 2018. Arbeidsmodellen: Samisk reindriftsbefolkning har et underforbruk av helsetjenester og av helserelaterte velferdstilbud. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering pålegger offentlige myndigheter å tilegne seg nødvendig kunnskap om brukergruppas utfordringer, behov og synspunkter, og å utforme tjenestene for å møte disse. Erfaringer fra andre land har vist at arbeidsmodellen som vårt prosjekt anvendte også er meget nyttig når man ønsker å utvikle helsetjenester eller helseprosjekter for urfolksgrupper (Community Engagement). Prosjektet har vist at denne måten å samarbeide på er praktisk gjennomførbar og hensiktsmessig i forhold til samisk reindriftsbefolkning i Norge, sett både fra reindrifta og fra et helsefaglig perspektiv. Arbeidsmodellen har overføringsverdi til andre miljøer og befolkningsgrupper der livsbetingelser, minoritetsstatus, kultur eller andre forhold gjør at helserelaterte utfordringer og behov kan være annerledes enn for majoritetsbefolkninga. Forskningsresultatene: God helse handler om sosial og produktiv deltakelse, og er således relatert til levemåte, kultur og de samfunnsmessige rammebetingelser som regulerer ens muligheter for å gjøre gode helsevalg. Ved både forebyggende og behandlende helsearbeid er det viktig med kunnskap om folks levekår, - de livsbetingelser som styrker helsa og de livsbetingelser som utgjør en risiko for helsa. Det kan, for både myndigheter, administratorer og helsepersonell være vanskelig å sette seg inn i livsforhold og påkjenninger man selv verken har erfaring med eller kunnskap om, og der beskrivelser i litteraturen og media kan være beheftet med fordommer og stereotypier. Denne studien har dokumentert og synliggjort en rekke livs- og arbeidskår med betydning for helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning. Studien er langt fra utfyllende, men gir ny kunnskap om forhold med betydning både for utredning og for valg av behandling ved mange typer helseplage. Studien har også avdekket den omfattende og grove diskriming som rammer gruppa, i tillegg til fraværet av tillit til offentlige myndigheter og institusjoner. Dette er informasjon som gir helsevesenet øket innsikt i utfordringene med å etablere gode samarbeidsrelasjoner i møtet med pasienter fra samisk reindriftsbefolkning. Tillit er for mange pasienter en forutsetning for å kunne gi fra seg den type sensitiv informasjon som er nødvendig for solide behandlingsvurderinger. Kunnskap om pasientens (uutalte) forventninger til helsehjelpa åpner for mer funksjonelle tilnærminger til samarbeidet med pasienten. Forskningsresultatene kan således motivere helsetjenesten til å ha mer oppmerksomhet rettet mot belastningsformer som tidligere er blitt oversett, og å tilpasse behandling bedre etter pasientgruppas ståsted og deres erfaringer med å ta imot hjelp utenfra. Kompetanseheving: Prosjektet har formidlet kunnskap til helsetjenesten, både til myndigheter, spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og studenter innen helsefag, - lokalt, regionalt og nasjonalt. Det har vært viktig å avmystifisere nedarvede forestillinger om reindriftsbefolkninga og bidra til mer realistiske oppfatninger. Forskningsresultatene har legitimert behovet for nye og mer funksjonelle forestillinger. Formidling av resultater til reindriftsbefolkninga har også bidratt til kompetanseheving og økt engasjement når det gjelder egen helse og helsemessige utfordringer i reindrifta, og forhåpentligvis medvirket til tydeligere bestillinger til helsetjenesten.