eRapport

Psykisk helse og kognitiv funksjon: En multisenterstudie i Barnehabiliteringer i Helse Nord

Prosjekt
Prosjektnummer
PFP1178-14
Ansvarlig person
Marianne Halvorsen
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge
Prosjektkategori
postdoktorstipend
Helsekategori
Congenital disorders, Mental health, Neurological
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2019 - sluttrapport
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) i spesialisthelsetjenesten gir tilbud til barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser som for eksempel cerebral parese, genetiske syndromer, utviklingshemming og autismespektervansker. En fellesnevner for mange av barna er språklige vansker/kommunikasjonsvansker som gjør det vanskelig å sette ord på tanker og følelser samt atypiske symptomer (for eksempel selvskading og aggressiv atferd ved alvorligere utviklingshemming). Disse grunnene i tillegg til mangel på egnede instrumenter for å identifisere psykiske helsevansker i denne gruppen, forklarer noe av den store variasjonen i forekomsttall av psykiske helsevansker for gruppen. Foreliggende multisenterstudie i HABU ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har gitt ny kunnskap om utredning og diagnostikk av psykiske tilleggsvansker hos barn med kognitive funksjonsnedsettelser. Formålet med studien var å undersøke egnetheten av generelle barne- og ungdomspsykiatriske instrumenter og spesialinstrumenter for barn og unge i HABU. Studien inkluderte 365 pasienter, 127 jenter (35 %) og 238 gutter (65 %). Gjennomsnittsalderen var 10 år. De hyppigste diagnosegruppene i HABU var spesifikke utviklingsforstyrrelser (33 %), utviklingshemming (21 %) og andre sykdommer i sentralnervesystemet (17 %). En undergruppe fikk ingen diagnose (14 %). Vi fant at de standardiserte instrumentene på psykiske tilleggsvansker, det vil si Developmental Well-Being Assessment, Abberant Behavior Checklist og Behavior Rating Inventory of Executive Function var egnet i en begynnende kartlegging for å sikre mer reliable og valide symptombeskrivelser i denne gruppen, men grad av evnenivå hos barnet kunne spille inn. Videre fant vi at psykiske tilleggsvansker som i hovedsak var angst og opposisjonell atferdsforstyrrelse, var forbundet med ekstra funksjonssvekkelse i barnets hverdag selv etter at vi kontrollerte for barnets grunnlidelse og sentrale demografiske og kliniske kjennetegn. Arbeidene fra studien er publisert i tre internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, samt tre norsk vitenskapelig tidsskrifter og et norsk fagfellevurdert bokkapittel. Diagnostisering av psykiske tilleggsvansker hos barn med sammensatte kognitive vansker kan være en vanskelig differensialdiagnostisk oppgave. Fagpersoner må skille mellom hvilke symptomer som skyldes grunnlidelsen, hvilke som skyldes en eventuell utviklingshemming og hvilke som skyldes en psykisk lidelse. Helsetjenesten har gjennom studiens arbeider fått ny kunnskap om egnetheten av ulike standardiserte instrumenter til hjelp i dette arbeidet, og også fått kunnskap om instrumentenes svakheter. Gjennom utprøving og validering av instrumentene i studien, fant vi at psykiske tilleggsvansker i HABU er tilstede hos en betydelig andel av pasientene fra tidlig alder, og forbundet med nedsatt funksjon i hverdagslivet. Resultater fra studien gir grunnlag for en anbefaling om at kompetanse og kapasitet for utredning og behandling av psykiske tilleggsvansker bør styrkes i HABUer i Norge i nært samarbeid med Psykisk helsevern for barn og unge. Som ledd i dette bør det vurderes om en systematisk screening av psykiske tilleggsvansker ved hjelp av standardiserte instrumenter, skal inngå på lik linje med annen screening i HABU for å identifisere tilleggsvansker på et tidlig tidspunkt for forebygging/behandling.

Ikke aktuelt.

2018
Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser i barnehabiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten har ofte psykiske tilleggsvansker som angst og atferdsvansker.Det er lite systematisk kunnskap om måleinstrumenter på psykisk helse og atferd som brukes i psykisk helsevern egner seg for barn og unge med ulik grad av kognitive utfordringer og nevroutviklingsforstyrrelser. Det er også stort behov for å prøve ut engelskspråklige instrumenter som har blitt oversatt til norsk i barnehabiliteringstjenesten. Foreliggende forskningsstudie har prøvd ut og undersøkt egnetheten av flere ulike instrumenter i barnehabiliteringstjenesten i Troms og Finnmark. Til sammen deltok 365 barn, unge og foresatte i undersøkelsen. En betydelig andel barn og unge i barnehabiliteringstjenesten hadde psykiske tilleggsvansker som angst og atferdsvansker. Systematisk bruk av diagnostisk intervju (DAWBA) og kartleggingsmål (BRIEF) ifht psykisk helse og atferd viste seg egnet til å fange opp tilleggsvansker i en barnehabiliteringspopulasjon. Det anbefales derfor en helhetlig kartlegging av barn og unge i barnehabiliteringstjenesten som også inkluderer psykisk helse. Foreløpig er to internasjonale vitenskapelige artikler publisert i 2018, samt et norsk bokkapittel er akseptert for publikasjon. I tillegg har funn fra prosjektet vært lagt fram på tre konferanser /fagnettverk i Norge. Halvorsen, M., & Steinsvik O.O. (in press). Barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. In: Familiens Hus Organisering og Faglige Perspektiver. In Hansen, M. B., Adolfsen, F., Martinussen, M. (red.) (in press). Familiens hus: Organisering og faglige perspektiver 2. utgave. Tromsø: RKBU-Nord, UiT

Prosjektet inkluderte ikke aktivitet fra brukerrepresentant.

2017
Barnehabiliteringstjenesten gir tilbud til barn og unge med medfødte eller ervervede funksjonsnedsettelser som ofte inkluderer kognitive vansker. Denne gruppen er sårbar for utvikling av angst og atferdsvansker. Multisenterstudien vil gi ny kunnskap om diagnostikk og kartlegging av slike psykiske tilleggsvansker.Kognitive vansker er gjerne tilstede ved en rekke tilstander og syndromer som Down syndrom, autismespektervansker og cerebral parese. Slike vansker kan også avdekkes hos barn og unge uten kjent syndrom. Psykiske helsevansker er spesielt utbredt hos denne gruppen barn og unge. Det er tidligere dokumentert at flertallet av barn som både har kognitive vansker og psykiske lidelser ikke får adekvat hjelp i helsetjenesten. Det er derfor behov for ny kunnskap om diagnostikk og kartlegging av psykiske tilleggsvansker hos barn og unge med kognitive vansker. Tidlig identifisering av psykiske lidelser er nødvendig for å kunne gi en forsvarlig oppfølging av vanskene og slik forebygge vedvarende vansker, men også for at barna skal kunne nyttegjøre seg øvrige habiliterings/rehabiliterings tiltak. Det er gjennomført en regional multisenterstudie i barnehabiliteringene ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset. Studien inkluderte i underkant av 400 barn og ungdom i alderen 4 til 18 år. I studien har vi testet ut og evaluert ulike mål på psykisk helse og atferdsvansker. Vi har også undersøkt forekomst og typer av psykiske lidelser hos pasientgrupper henvist til barnehabiliteringstjenesten. I 2017 analyserte vi data og sendte inn to artikler med sentrale funn fra studien. Artiklene er under fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter. Det betyr at vi enda ikke kan offentliggjøre funnene før disse er kvalitetssikret. Vi kan likevel si noe om temaene i artiklene som er følgende: Artikkel 1 undersøkte angst, depresjon og atferdsvansker hos barn og ungdom med nevroutviklingsforstyrrelser. Vi lagde modeller for å undersøke hvordan autismespektervansker, ADHD, utviklingshemming og kjennetegn ved barnet og familien var forbundet med forekomst av psykiske lidelser og funksjonssvikt. Artikkel 2 undersøkte et mål på eksekutiv funksjon og selvregulering (BRIEF) i utvalget av barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser. Vi så nærmere på hvordan psykiske tilleggsvansker kunne påvirke rapporteringen av vansker for barna og ungdommene. I januar 2018 bidrar vi med et bokkapittel som inngår i boka Familiens hus. Dette er en bok, finansiert av Helsedirektoratet, som alle kommuner i Norge vil motta. Bokkapittelet omhandler barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Den angir hvordan den kommunale samhandlingsmodellen Familien hus synes godt egnet til tidlig innsats for barna og familiene, hvor forebyggende arbeid som inkluderer psykososiale tiltak, vil være helsefremmende, gi økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet.
2016
Barn og unge med kognitive utfordringer er sårbare for å utvikle atferds- og emosjonelle vansker. Vi vet at mange av barna ikke får spesifikk hjelp for disse vanskene i helsetjenesten.Formålet med multisenterstudien er utprøving og validering av ulike barne-og ungdomspsykiatriske kartleggingsmål i et klinisk utvalg av barn og unge med lav IQ/sammensatte kognitive utfordringer. Delmål er kartlegging av omfanget av psykiske- og atferdsmessige tilleggsvansker hos barn og unge med lav IQ og nevroutviklingsforstyrrelser i barnehabiliteringstjenesten, samt undersøke deres tilfredshet med tjenestetilbudet. Det er mangel på barne-og ungdomspsykiatriske kartleggingsmål for denne pasientgruppen. Dette kan være én mulig forklaring på hvorfor barn og unge med kognitive utfordringer ofte får lite spesifikk hjelp i helsetjenesten for vansker med følelser eller atferd. En annen mulig forklaring er knyttet til diagnostisk overskygging. Med det menes at vansker med følelsesregulering og atferd i stor grad tilskrives utviklingshemningen. Barnehabiliteringstjenesten har også tradisjonelt fokusert på kognisjon, språk, motorikk og somatikk, og i mindre grad på psykisk helse. Datainnsamlingen ble avsluttet sommeren 2016, og inkluderer i underkant av 400 barn og unge i barnehabiliteringstjenesten. Dette er et stort klinisk utvalg i nasjonal, men også internasjonal sammenheng. Størrelsen på utvalget muliggjør anvendelse av mer avanserte analysemetoder, men også undersøkelse av egnethet av for eksempel kartleggingsmål hos ulike pasientgrupper. I tillegg til postdoktorstipendiat har prosjektet, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, også ansatt PhD-stipendiat senhøsten 2016. PhD-stipendiat vil forske på tjeneste- og brukerfornøydhetsdata som er samlet inn i prosjektet. Data er nå klargjort for analyser.
2015
Internasjonale studier viser høy forekomst av psykiske helseplager hos barn med lav IQ. I Norge har forskning og tilbudet i helsetjenesten for psykiske helsevansker hos gruppen vært mangelfull. Prosjektet vil undersøke kartleggingsmål på psykiske helsevansker for barn og unge med lav IQ samt omfanget av slike vansker.Hovedmålet for 2015 har vært datainnsamling. Vi ligger i dag i rute ifht skissert tidsplan og har inkludert ca. 300 pasienter som har deltatt i studien. Prosjektet er omtalt i Storbritannia av Child Outcomes Research Consortium, hvor forskere og fagfolk som jobber med barn med lav IQ ønsker å skaffe til veie kartleggingsmål på psykisk helse for denne gruppen: http://www.corc.uk.net/wp-content/uploads/2014/02/CYP-LD.Feedback-ROMS.Final_.pdf. Prosjektet deltar jevnlig i forum arrangert av Child Outcomes Research Consortium i Storbritannia hvor vi bidrar til kunnskapsutvikling på feltet. Vi har presentert foreløpige resultater for kartleggingsmålet The Aberrant Behavior Checklist på psykisk helse, utviklet for gruppen med lav IQ, på internasjonal konferanse i barnepsykiatri. Foreløpige funn viser at målet synes velegent for barn og unge med lav IQ i Norge. Vi ha viderer publisert en systematisk litteraturgjennomgangsstudie på psykometriske egenskaper til The Aberrant Behavior Checklist i utvalg av barn og unge med lav IQ i Norge og Skandinavia. Vi har også lagt fram foreløpige funn, på den nasjonale forskningskonferansen i habilitering, som viser betydelig forekomst av psykiske vansker hos barn og unge med lav IQ i barnehabiliteringstjenesten. Dernest har vi bidratt til kunnskapsformidling i Norge med en oppsummeringsartikkel om psykiske helsevansker hos barn og unge med lav IQ som er publisert av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning samt en artikkel om kognitive og atferdsmedssige utfordringer hos barn og unge med autismespektervansker.
2014
Barn og unge med kognitive utfordringer har høy risiko for samtidig psykisk lidelse. I barnehabilteringstjenesten har vi ikke vært gode på å avdekke slike tilleggsvansker.Formålet med prosjektet er todelt. 1. Vi ønsker å undersøke måleegenskaper til en rekke utredningsverktøy på psykisk helse i grupper av barn og unge med lavt evnenivå. 2. Beskrive forekomst av psykiske helseplager hos barn og unge i habiliteringstjenesten samt deres hjelpebehov. Slik forskning er en mangelvare i habiliteringsfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Per i dag er det få utredningsverktøy til dette formålet samt mangelfull kunnskap om psykisk helse hos barn og unge i habiliteringstjenesten. For å undersøke dette gjennomfører vi en multisenterstudie i Barnehabiliteringen ved UNN Tromsø og Hammerfest, Finnmarkssykehuset. Alle barn og ungdom som henvises til kognitiv utredning gjennomgår en systematisk kartlegging av psykisk helse, trivsel og mestring. Deltakeroppslutningen har vært høy. Per i dag deltar ca. 200 barn og ungdom i prosjektet. Datainnsamlingen fortsetter i 2015 til vi når totalt 300 deltakere. Når datainnsamlingen er gjennomført, går prosjektet inn i en fase med analyser og artikkelskriving. Data vil bli publisert i vitenskapelige tidsskrift og i fagmiljøet i Norge. I 2014 publiserte vi en fagfellevurdert artikkel som tok for seg bakgrunnen til studien (http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=417689&a=2). Prosjektleder og post doc stipendiat Halvorsen har hatt flere foredrag om prosjektet i habiliteringstjenester i Norge i 2014. Hun la også fram foreløpige resultater i foredrag på forskningskonferansen IASSID i Wien og som poster på den nasjonale forskningskonferansen i habilitering i Tromsø, begge i 2014.
Vitenskapelige artikler
Halvorsen M, Mathiassen B, Myrbakk E, Brøndbo PH, Sætrum A, Steinsvik OO, Martinussen M

Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaediatric sample.

Res Dev Disabil 2019 Feb;85():217-228. Epub 2018 des 20

PMID: 30580152

Halvorsen M, Mathiassen B, Amundsen T, Ellingsen J, Brøndbo PH, Sundby J, Steinsvik OO, Martinussen M

Confirmatory factor analysis of the behavior rating inventory of executive function in a neuro-pediatric sample and its application to mental disorders.

Child Neuropsychol 2019 Jul;25(5):599-616. Epub 2018 aug 15

PMID: 30111231

Halvorsen M, Aman MG, Mathiassen B, Brøndbo PH, Steinsvik OO, Martinussen M

Psychometric properties of the Norwegian Aberrant Behavior Checklist and diagnostic relationships in a neuro-pediatric sample

2019, Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities. Published online 04 Jul 2019. doi.org/10.1080/19315864.2019.1630872

Halvorsen M, Helverschou SB

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview Revised (ADI-R)

2017. PsykTestBarn, I:5. DOI:10.21337/0052

Halvorsen M, Myrbakk E, Martinussen M

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Aberrant Behavior Checklist (ABC)

2015. PsykTestBarn, 1:2. DOI: 10.21337/0039

Halvorsen M, Mathiassen B, Sundby J, Myrbakk E, Brøndbo PH, Steinsvik OO, Martinussen M

Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå. Tidsskrift for Norsk psykologforening

2014. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51, 210-215

Halvorsen M, Steinsvik OO

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom

2019. I Hansen, M. B., Adolfsen, F., Martinussen, M. (Red.). Familiens hus: Organisering og faglige perspektiver 2. utgave. Kapittel 16 (s. 205-215) Tromsø: RKBU-Nord, UiT.

Halvorsen M, Helverschou B S

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview Revised (ADI-R)

Psyktestbarn 2017, utgave 1 nr 5. http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/adi-r

Halvorsen M, Myrbakk E, Martinussen, M

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Aberrant Behavior Checklist (ABC)

PsykTestBARN, 2015

Garrels V, Halvorsen M

"Vil ikke eller kan ikke"? Om eksekutive vansker og kognitiv overbelastning hos elever med autismespekterforstyrrelser

Spesialpedagogikk, 2015

Halvorsen M, Mathiassen B, Sundby J, Myrbakk E, Brøndbo PH, Steinsvik OO, & Martinussen M

Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå

Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2014

Deltagere
  • Eric Emerson Prosjektdeltaker
  • Hilde Lund Prosjektdeltaker
  • Oddmar Steinsvik Prosjektdeltaker
  • Børge Mathiassen Prosjektdeltaker
  • Even Myrbakk Prosjektdeltaker
  • Monica Martinussen Prosjektdeltaker
  • Marianne Halvorsen Postdoktorstipendiat
  • Per Håkan Brøndbo Prosjektdeltaker
  • Oddmar Ole Steinsvik Prosjektdeltaker
  • Astri Johansen Lundervold Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler