Psykisk helse og kognitiv funksjon: En multisenterstudie i Barnehabiliteringer i Helse Nord

Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) i spesialisthelsetjenesten gir tilbud til barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser som for eksempel cerebral parese, genetiske syndromer, utviklingshemming og autismespektervansker. En fellesnevner for mange av barna er språklige vansker/kommunikasjonsvansker som gjør det vanskelig å sette ord på tanker og følelser samt atypiske symptomer (for eksempel selvskading og aggressiv atferd ved alvorligere utviklingshemming). Disse grunnene i tillegg til mangel på egnede instrumenter for å identifisere psykiske helsevansker i denne gruppen, forklarer noe av den store variasjonen i forekomsttall av psykiske helsevansker for gruppen. Foreliggende multisenterstudie i HABU ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har gitt ny kunnskap om utredning og diagnostikk av psykiske tilleggsvansker hos barn med kognitive funksjonsnedsettelser. Formålet med studien var å undersøke egnetheten av generelle barne- og ungdomspsykiatriske instrumenter og spesialinstrumenter for barn og unge i HABU. Studien inkluderte 365 pasienter, 127 jenter (35 %) og 238 gutter (65 %). Gjennomsnittsalderen var 10 år. De hyppigste diagnosegruppene i HABU var spesifikke utviklingsforstyrrelser (33 %), utviklingshemming (21 %) og andre sykdommer i sentralnervesystemet (17 %). En undergruppe fikk ingen diagnose (14 %). Vi fant at de standardiserte instrumentene på psykiske tilleggsvansker, det vil si Developmental Well-Being Assessment, Abberant Behavior Checklist og Behavior Rating Inventory of Executive Function var egnet i en begynnende kartlegging for å sikre mer reliable og valide symptombeskrivelser i denne gruppen, men grad av evnenivå hos barnet kunne spille inn. Videre fant vi at psykiske tilleggsvansker som i hovedsak var angst og opposisjonell atferdsforstyrrelse, var forbundet med ekstra funksjonssvekkelse i barnets hverdag selv etter at vi kontrollerte for barnets grunnlidelse og sentrale demografiske og kliniske kjennetegn. Arbeidene fra studien er publisert i tre internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, samt tre norsk vitenskapelig tidsskrifter og et norsk fagfellevurdert bokkapittel. Diagnostisering av psykiske tilleggsvansker hos barn med sammensatte kognitive vansker kan være en vanskelig differensialdiagnostisk oppgave. Fagpersoner må skille mellom hvilke symptomer som skyldes grunnlidelsen, hvilke som skyldes en eventuell utviklingshemming og hvilke som skyldes en psykisk lidelse. Helsetjenesten har gjennom studiens arbeider fått ny kunnskap om egnetheten av ulike standardiserte instrumenter til hjelp i dette arbeidet, og også fått kunnskap om instrumentenes svakheter. Gjennom utprøving og validering av instrumentene i studien, fant vi at psykiske tilleggsvansker i HABU er tilstede hos en betydelig andel av pasientene fra tidlig alder, og forbundet med nedsatt funksjon i hverdagslivet. Resultater fra studien gir grunnlag for en anbefaling om at kompetanse og kapasitet for utredning og behandling av psykiske tilleggsvansker bør styrkes i HABUer i Norge i nært samarbeid med Psykisk helsevern for barn og unge. Som ledd i dette bør det vurderes om en systematisk screening av psykiske tilleggsvansker ved hjelp av standardiserte instrumenter, skal inngå på lik linje med annen screening i HABU for å identifisere tilleggsvansker på et tidlig tidspunkt for forebygging/behandling.