Depression and culture: a qualitative study of illness narratives among Sami and Norwegian depressed patients
Prosjekt
- Prosjektnummer
- PFP1235-15
- Ansvarlig person
- Anne Silviken
- Institusjon
- Nordlandssykehuset
- Prosjektkategori
- Fullføringsstipend ph.d.-grad
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis, 7. Disease Management
Rapporter
Artiklene er grunnet sykdom forsinket. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. Kandidaten har sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen.Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Finnmarkssykehuset og UiT - Norges arktiske universitet. Internasjonal samarbeidspartner er McGill University, Montreal, Canada via prosjektmedarbeider professor Laurence Kirmayer. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord. Ett bokkapittel er publisert det arbeides videre med publisering av tre artikler i internasjonale tidsskrifter. to artikler er skrevet og er under redigering, og en artikkel er under skriving. Det antas at prosjektet blir ferdigstilt i 2024.
Ikke relevant.
Prosjektet har vært forsinket over flere år av flere grunner. En regner med at PhD prosjektet kan avsluttes i løpet av 2023, da forholdene nå ligger til rette for det.Prosjektet har vært forsinket over flere år av flere grunner. En regner med at PhD prosjektet kan avsluttes i løpet av 2023, da forholdene nå ligger til rette for det. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Finnmarkssykehuset og UiT - Norges arktiske universitet. Internasjonal samarbeidspartner er McGill University, Montreal, Canada via prosjektmedarbeider professor Laurence Kirmayer. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord.
Ikke aktuelt.
Det har kun vært arbeidet sporadisk med prosjektet av flere grunner, herunder manglende finansieringStudien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper. Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre. Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). Guiden er oversatt til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndelag i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene. Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler. Artiklene er grunnet sykdom forsinket, men planlegges ferdigstilt i løpet av 2019-2020. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. Kandidaten har sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Finnmarkssykehuset og UiT - Norges arktiske universitet. Internasjonal samarbeidspartner er McGill University, Montreal, Canada via prosjektmedarbeider professor Laurence Kirmayer. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord. Ett bokkapittel er publisert det arbeides videre med publisering av tre artikler i internasjonale tidsskrifter. to artikler er skrevet og er under redigering, og en artikkel er under skriving. Det antas at prosjektet blir ferdigstilt i 2022.
Prosjektet har ikke brukermedvirkning.
Det har kun vært arbeidet sporadisk med prosjektet av flere grunner, herunder manglende finansieringStudien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper. Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre. Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). Guiden er oversatt til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndelag i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene. Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler. Artiklene er grunnet sykdom forsinket, men planlegges ferdigstilt i løpet av 2019-2020. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. Kandidaten har sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Finnmarkssykehuset og UiT - Norges arktiske universitet. Internasjonal samarbeidspartner er McGill University, Montreal, Canada via prosjektmedarbeider professor Laurence Kirmayer. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord. Ett bokkapittel er klar for publisering, det arbeides videre med publisering av tre artikler i internasjonale tidsskrifter. to artikler er skrevet og er under redigering, og en artikkel er under skriving. Det antas at prosjektet blir ferdigstilt i 2021.
Prosjektet har ikke brukermedvirkning.
Det har kun vært sporadisk arbeidet med prosjektet i 2019 på grunn av flere forhold, herunder manglende finansiering.I 2019 har ett bokkapittel blitt godkjent for publikasjon i lærebok (Indigenous methodologies, Canadian Scholar Press) med tittel: "Methodological challenges when doing qualitative mental health research among Sámi and Norwegians". Det arbeides videre med publisering av tre artikler i internasjonale tidsskrifter. to artikler er skrevet og er under redigering, og en artikkel er under skriving. Det antas at prosjektet blir ferdigstilt i 2020.
Prosjektet har ingen brukermedvirkning.
Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Flere internasjonale studier viser at symptombilde og forklaringsmodeller er kulturavhengige. Vårt prosjekt er det første i Norge som kartlegger disse temaene i forhold til den samiske og norske befolkning.Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper. Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre. Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). MINI er en teoretisk orientert, semistrukturert og kvalitativ intervjuguide designet for å få frem sykdomsnarrativer i et helseforskningsperspektiv. I 2011 oversatte vi guiden til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndelag i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene. Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler. Artiklene er grunnet sykdom forsinket, men planlegges ferdigstilt i løpet av 2019-2020. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. Kandidaten har sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. En regner med at PhD prosjektet kan avsluttes i løpet av 2019, eventuelt i 2020. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) i Finnmarkssykehuset og UiT - Norges arktiske universitet. Internasjonal samarbeidspartner er McGill University, Montreal, Canada via prosjektmedarbeider professor Laurence Kirmayer. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord.
Ikke vurdert som aktuelt med samarbeid med brukerrepresentant da prosjektet er i avsluttende fase med artikkelskriving.
Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Flere internasjonale studier viser at symptombilde og forklaringsmodeller er kulturavhengige. Vårt prosjekt er det første i Norge som kartlegger disse temaene i forhold til den samiske og norske befolkning.Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper. Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre. Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). MINI er en teoretisk orientert, semistrukturert og kvalitativ intervjuguide designet for å få frem sykdomsnarrativer i et helseforskningsperspektiv. I 2011 oversatte vi guiden til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndealg i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene. Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler. Artiklene er av ulike årsaker forsinket, men planlegges nå ferdigstilt i løpet av 2018. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. Kandidaten har sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. En regner med at PhD prosjektet kan avsluttes i løpet av 2019. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS), UiT - Norges arktiske universitet og McGill University, Montreal, Canada. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord.
Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Flere internasjonale studier viser at symptombilde og forklaringsmodeller er kulturavhengige. Vårt prosjekt er det første i Norge som kartlegger disse temaene i forhold til den samiske og norske befolkning.Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper. Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre. Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). MINI er en teoretisk orientert, semistrukturert og kvalitativ intervjuguide designet for å få frem sykdomsnarrativer i et helseforskningsperspektiv. I 2011 oversatte vi guiden til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndealg i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene. Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler som planlegges publisert i løpet av 2017-2018. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. I 2015 har kandidaten sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. Foreløpig er ingen av artiklene innsendt for publikasjon, men første vitenskaplig artikkel beregnes innsendt 2017. Pga sykdom er prosjektet forsinket, men en regner med at det kan avsluttes i løpet av 2017-2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS), UiT - Norges arktiske universitet og McGill University, Montreal, Canada. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord.
Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Flere internasjonale studier viser at symptombilde og forklaringsmodeller er kulturavhengige. Vårt prosjekt er det første i Norge som kartlegger disse temaene i forhold til den samiske og norske befolkning.Studien kartlegger om det er kvalitative forskjeller mellom hvordan samer og nordmenn opplever og forstår det å være deprimert. Depresjon er en vanlig psykisk lidelse og 5-15 % av oss blir deprimerte i løpet av livet. Diagnosesystemene som brukes over hele verden bygger på undersøkelser av pasienter i Europa og USA. Tidligere forskning viser at etniske og kulturelle faktorer overses, faktorer som påvirker hvorfor og hvordan folk er deprimerte. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er kvalitative ulikheter mellom samer og nordmenns erfaringer og beskrivelser av symptomer ved depressive tilstander. Forklaringsmodeller, mestringsstrategier og møtet med helsevesen og/eller med tradisjonelle/alternative behandlere undersøkes også. I tillegg utforsker vi om det finnes kulturspesifikke sykdomsbegreper i den ene eller begge etniske grupper.
Resultater fra prosjektet kan gi økt forståelse av depresjon i en norsk og samisk virkelighet. Undersøkelsen kan belyse om behandlingstilbudet vi har i dag er tilstrekkelig kulturtilpasset, og eventuelt hvilke endringer vi bør gjennomføre.
Selve studien omfatter dybdeintervjuer av pasienter etterfulgt av en kort psykiatrisk undersøkelse. For å oppnå fyldige beskrivelser benyttet vi intervjuguiden "The McGill Illness Narrative Interview" (MINI). MINI er en teoretisk orientert, semistrukturert og kvalitativ intervjuguide designet for å få frem sykdomsnarrativer i et helseforskningsperspektiv. I 2011 oversatte vi guiden til norsk og samisk, den ble også validert av erfarne behandlere i regionen. Et pilotprosjekt ble utført i 2011 hvor syv informanter ble intervjuet. Erfaringen fra denne undersøkelsen var at intervjumetoden er hensiktsmessig og ga god informasjon relevant for forskningsspørsmålene. I perioden januar 2012 til desember 2013 ble 28 deltakere rekruttert til studien fra Nord-Trøndealg i sør til og med Finnmark i nord, hovedsaklig fra det samiske forvaltningsområdet og tilgrensende kommuner. 17 kvinner og 11 menn i alderen 19-67 år, med pågående depressiv episode eller tidligere depressiv episode (siste år) - har deltatt i studien. 15 deltakere definerte seg som samisk, 11 som norske og 2 som tilhørende til begge etniske grupper. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, overført til tekst og kodet induktivt (fritt) og deduktivt (fastlagte koder). Vi har benyttet tematisk innholdsanalyse som metode. Fremtredende temaer og mønstre i datamaterialet er kartlagt, med fokus på forskningsspørsmålene og mulige ulikheter og likheter mellom de to etniske gruppene.
Prosjektet er i en avsluttende fase hvor det arbeides parallelt med tre artikler som planlegges publisert i løpet av 2016-2017. Artiklene omhandler 1) Depresjon - erfaringer og kommunikasjon, 2) Forståelse og forklaringsmodeller og 3) Møte med helsesystemer - og sammenheng mellom disse erfaringer og resiliens og mestring. I 2015 har kandidaten sluttført alle analysene, arbeidet med modeller og med artikkelskrivingen. Foreløpig er ingen av artiklene innsendt for publikasjon, men første vitenskaplig artikkel beregnes innsendt våren 2016. Av ulike årsaker er prosjektet blitt forsinket, men en regner med at det kan avsluttes i løpet av 2017.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS), UiT - Norges arktiske universitet og McGill University, Montreal, Canada. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - region Nord.
Deltagere
- Sandy Goldbeck-Wood Prosjektdeltaker
- Hilde Thørnquist Doktorgradsstipendiat
- Tore Sørlie Prosjektdeltaker
- Cecilie Javo Prosjektdeltaker
- Anne Silviken Prosjektleder
- Anne Cecilie Javo Prosjektleder
- Vigdis Stordahl Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord