Cardiovascular mortality and morbidity in patients with severe mental disorders part II

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser er en stor og sammensatt pasientgruppe, ofte med kroniske symptomer, og de alvorligst syke behandles i helsevesenet store deler av livet. Dette er ressurskrevende både for samfunnet, familie/nærmiljø og den enkelte pasient. Kunnskap om sykelighet/dødelighet kan få samfunnsmessige konsekvenser ved at forebygging og behandling styrkes og differensieres, noe som kan medføre lavere total sykelighet og bedre og mer fokusert forvaltning av ressurser. Et av de viktigste målene i norsk helsevesen har gjennom mange år vært likeverdighet, dvs at lik behandling skal gis uavhengig av kjønn, alder, bostedsstrøk og sosioøkonomiske faktorer. Det er derfor av stor interesse å undersøke nærmere om pasienter med alvorlige psykiske lidelser får samme medisinske oppfølging for somatiske sykdommer som resten av befolkningen, innenfor rammene av det norske helsevesenet. På internasjonalt nivå er det et stort behov for mer omfattende og differensiert kunnskap om sykelighet og dødelighet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, også når det gjelder somatisk sykdom. Slik forskning er grunnleggende, ikke bare for å få informasjon om dødelighet/sykelighet men også som utgangspunkt for videre studier knyttet til etiologi, sykdomsforløp og behandlingseffekt. Nasjonale registerdata er en viktig ressurs for slik forskning, men i Norge har vi fram til nå ikke hatt datagrunnlag godt nok til å bidra i skandinavisk samarbeid rundt slike studier. I NPR foreligger imidlertid nå data fra 7 år, og det er av stor betydning å gjennomføre nasjonale analyser - både fordi det gir verdifull, ny kunnskap, fordi det kan gi grunnlag for sammenligning med andre land og fordi det er av betydning for videre forskning. Hovedmålsetting med studien er å analysere total og kardiovaskulær mortalitet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser ved å undersøke dødelighet (målt ved standardisert mortalitetsratio, SMR) hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med den generelle norske befolkningen 2009 -2015, stratifisert for alder, kjønn og underdiagnoser. Vi ønsker også å undersøke 30 og 90 dagers Case Fatality Rate (CFR) ved hjerteinfarkt og hjerneslag hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med pasienter med tilsvarende hendelser men uten en psykiatrisk diagnose. I tillegg skal vi undersøke hvorvidt pasienter med alvorlige psykiske lidelser og erkjent hjerte- og karsykdom behandles på linje med tilsvarende pasienter uten psykisk lidelse i somatisk spesialisthelsetjeneste.

De siste årene har det i økende grad blitt dokumentert at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har signifikant høyere dødelighet enn normalbefolkningen, dette gjelder for både unaturlige og naturlige årsaker til død. Det er vist i studier fra andre nordiske land at pasienter med alvorlige psykiske lidelser lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn normalbefolkningen, med størst forskjell for menn. I Norge er det tidligere rapportert generell overdødelighet hos psykiatriske pasienter fra 1916-1970, men på grunn av manglende nasjonalt datagrunnlag før etableringen av personentydig rapportering til Norsk Pasientregister (NPR) i 2007 foreligger dessverre ingen studier basert på nasjonale, norske data etter 1970. Norge har derfor beklageligvis ikke vært representert i de skandinaviske studiene beskrevet ovenfor. Forskning basert på regionale data fra Troms og Finnmark og Bergen viser imidlertid at risiko for død er betydelig forhøyet også i Norge, men resultatene fra Nord-Norge tyder på at mortaliteten ikke er redusert de siste tiårene. Hovedmålsettingen med prosjektet er følgende: 1. Undersøke generell og årsaksspesifikk død og somatisk sykelighet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med den norske normalbefolkningen 2. Estimere 30- og 90-dagers Case Fatality Rate (CFR) av slag/hjerteinfarkt for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med en kontrollgruppe av pasienter med slag/hjerteinfarkt uten alvorlig psykisk lidelse 3. Undersøke sammenhenger mellom foreldres sosioøkonomiske status (inntekt, utdanning og bosted) og somatisk mortalitet/morbiditet hos voksne avkom med alvorlige psykiske lidelser 4. Undersøke om pasienter med alvorlige psykiske lidelser og somatisk sykdom i mindre grad behandles for sin somatiske sykdom 5. Undersøke om en assosiasjon mellom alvorlige psykiske lidelser og hjerte- og karsykdom/dødelighet reflekterer kausale sammenhenger eller uforklarte familiære faktorer. .