Cardiovascular mortality and morbidity in patients with severe mental disorders part II

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser har høyere somatisk sykelighet enn andre. I dette prosjektet har vi undersøkt dødelighet, somatisk sykelighet og likeverdig behandling for somatisk sykdom hos disse pasientgruppene, ved bruk av nasjonale registerdata fra primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge 2009-2015. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser er en stor og sammensatt pasientgruppe, ofte med kroniske symptomer, og de alvorligst syke behandles i helsevesenet store deler av livet. Dette er ressurskrevende både for samfunnet, familie/nærmiljø og den enkelte pasient. Forskning på sykelighet/dødelighet kan få samfunnsmessige konsekvenser gjennom økt forebygging, differensiert behandling og bedre og mer fokusert forvaltning av ressurser. Et av de viktigste målene i norsk helsevesen har gjennom mange år vært likeverdighet, dvs at likeverdig behandling skal gis uavhengig av kjønn, alder, bosted og sosioøkonomiske faktorer. Det er derfor av stor interesse å undersøke medisinsk oppfølging av somatisk sykdom hos en pasientgruppe vi vet har økt risiko for slik sykdom, også fordi likeverdig behandling er ensbetydende med lik behandling. På internasjonalt nivå er det et stort behov for mer omfattende og differensiert kunnskap om sykelighet og dødelighet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, også når det gjelder somatisk sykdom. Slik forskning er grunnleggende, ikke bare for å få informasjon om dødelighet/sykelighet men også som utgangspunkt for videre studier knyttet til etiologi, sykdomsforløp og behandlingseffekt. Med data fra 2009 i Norsk pasientregister (NPR) er nasjonale analyser som grunnlag for verdifull, ny kunnskap muliggjort. I dette prosjektet koblet vi i utgangspunktet data fra spesialisthelsetjenesten (NPR) med Dødsårsaksregisteret i to ulike koblinger, deretter ble koblingen utvidet med data fra primærhelsetjenesten (databasen Kommunal utbetaling av helserefusjoner, KUHR). Hovedmålsettinger med studien har vært å 1) analysere total og kardiovaskulær mortalitet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser i Norge ved å undersøke dødelighet (målt ved standardisert mortalitetsratio, SMR) hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med den generelle norske befolkningen 2009 -2015, stratifisert for alder, kjønn og underdiagnoser. Artikkelen "Total and cause-spesific standardized mortality ratios in patients with schizophrenia and/or substance use disorder" ble publisert i 2018, hovedfunn i studien er høy dødelighet for pasienter med schizofreni og/eller ruslidelser, og spesielt høy dødelighet for pasienter med dobbeltdiagnoser. Dødeligheten er spesielt høy blant yngre, og for kvinner med rusdiagnose er dødeligheten særskilt høy av unaturlige årsaker. Basert på en tilleggskobling mellom DÅR og NPR ble det også som målsetting 2) undersøkt om pasienter som er død av hjerte- og karlidelser og har en kjent alvorlig psykisk lidelse behandles for somatisk sykdom i samme grad som pasienter som dør av hjerte- og karsykdom men ikke har en alvorlig psykisk lidelse. Artikkel 2, "Undiagnosed cardiovascular disease prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness" ble publisert i Acta Psychiatrica Scandinavica i februar 2019. Artikkel 3, " Diagnostic tests and treatment procedures prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness" er i en prosess med reviewere i Acta Psychiatrica Scandinavica. Begge artikler viser forskjeller i diagnostikk og behandling av somatiske lidelser hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med pasienter uten alvorlige psykiske lidelser. Kandidat Ina Heiberg disputerte med avhandlingen "Mortality, substance use disorder and cardiovascular health care in persons with severe mental illness" i oktober 2019. Hun er nå igang med sitt postdoc-prosjekt. Prosjektet har høy klinisk relevans. Det har gitt svært verdifull, ny informasjon om sykelighet og dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser i Norge. I tillegg presenterer prosjektet ny kunnskap om diagnostikk, kontakt med helsetjenesten, behandling og oppfølging av somatisk sykdom hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Resultater fra prosjektet vil potensielt ha stor betydning i arbeidet med å redusere sykelighet og dødelighet i denne sårbare pasientgruppen, og vil måtte tas hensyn til ved helsepolitisk og klinisk prioritering og utforming av helsetjenesten. Dette inkluderer samarbeidsrutiner mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og mellom somatisk og psykiatrisk helsetjeneste. Resultater fra prosjektet har vært presentert i flere faglige og helsepolitiske sammenhenger, og har allerede dannet grunnlag for helsepolitiske prioriteringer og beslutninger (eksemplifisert ved resolusjon i Den norske legeforenings faglandsråd høsten 2019 om økt fokus på somatisk helse hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser).