Tidligere studier tyder på at arv er en årsaksfaktor ved bipolar affektiv lidelse og i en noe mindre grad også ved unipolare depresjoner. Første del av undersøkelsen tar for seg årsaksfaktorer ved lidelser innenfor det såkalte bipolare spektrum. Andre del av undersøkelsen tar for seg tilsvarende for unipolare depresjoner.Stemningslidelser/affektive lidelser, unipolare og bipolare, utgjør en stor undergruppe innen gruppen psykiske lidelser. Tidligere studier har gitt indikasjoner på at arv spiller en betydelig rolle som årsaksfaktor ved bipolar I lidelse (tidligere manisk depressiv lidelse). En slik arvelig komponent, men ikke så klar, har også vært påvist for unipolar depresjon og enkelte andre affektive lidelser.
Lidelser som ligner på hverandre sies i visse sammenhenger å tilhøre det samme spektrum.
Bipolar spektrum-kategorien i denne undersøkelsen inkluderte diagnosene bipolar I, bipolar II og cyklothymi. Ut fra en sammenligning av forekomsten av disse forskjellige diagnoser hos henholdsvis eneggede (MZ) og toeggede (DZ) ko-tvillinger til tvillinger som har en slik lidelse, får man et anslag av henholdsvis genetiske og miljømessige faktorers betydning i etiologien. I studien er det brukt avanserte statistiske metoder kalt strukturelle ligningsmodeller.
Samsvar i diagnose (konkordans) ble funnet å være klart høyere hos MZ-tvillinger sammenlignet med DZ- tvillinger for alle de studerte enkelt-diagnoser, samt alle hovedkombinasjoner av disse diagnoser. Høyest arvelighet ble funnet for konstellasjonen hvor bipolar I og bipolar II var slått sammen til en diagnose. Den var faktisk, kanskje litt uventet, høyere enn for bipolar I diagnose betraktet alene. Også for konstellasjonen hvor alle tre enkelt diagnoser, bipolar I, bipolar II og cyklothymi, var slått sammen til en diagnose forklarte arvelige faktorer en betydelig del av variasjonen i materialet. Individ-spesifikke miljøfaktorer forklarte resten av variasjonen, mens felles miljøerfaringer ikke bidrog.
De viktigste funn fra denne første del av undersøkelsen var at det såkalte bipolare spektrum bestående av diagnosene bipolar I, bipolar II og cyklothymi, har en høy arvelighet, uten innslag av effekter fra felles miljø i etiologien. Arvegangen er sannsynligvis additiv, da en inkludering av dominant arv i forklaringsmodellen ikke bidrog til en bedre modell.
Andre del av undersøkelsen tar for seg et spektrum av unipolare depresjoner inkluderende diagnosene alvorlig depressiv episode, atypisk depresjon, dysthymi og depressiv
tilpasningsforstyrrelse. Også her anvendes et tvillingmateriale og analysemetodene tilsvarer de i første del. Siktemålet er å kunne anslå bidraget fra arv, felles miljøfaktorer og individspesifikke miljøfaktorer til årsaken bak alvorlig depresjon og konstellasjoner av alvorlig depresjon og andre unipolare depresjoner. En bedre avklaring av årsaksforhold knyttet til affektive lidelser generelt, både bipolare og unipolare, kan vise seg nyttig både for klinisk virksomhet og kommende molekylær genetiske studier.
Major Depression, a heterogenetic disorder? A Twin Study of Mood Disorder
7 th Conference on Psychiatric Research in the North, September 5-7, 2007, Sommarøy, Troms County, Norway
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
