Ung i Nord. Etnisitet, psykisk helse, problematferd og bruk av rusmidler blant norsk og samisk ungdom

Doktorgraden er basert på en langsgående spørreskjema undersøkelse blant ungdom (15–19 år) og unge voksne (18–22 år) med norsk, samisk og kvensk bakgrunn bosatt i Nord-Norge på 1990-tallet. Ved undersøkelsens start, i 1994/95, ble rundt 3000 videregående skoleelever inkludert, med en svarprosent på 85 %. På oppfølgingstidspunktet, i 1997/98 deltok rundt 1500, med en svarprosent på 57 %. Samisk ungdom utgjorde 23 % av utvalgene. Hovedfunn: Alkohol var det mest utbredte rusmiddel blant nordnorsk ungdom, og økte med økende alder. I midlertid, drakk samisk ungdom mindre både hva angår hyppighet og volum, men konsumerte alkohol oftere på ”offentlige” arenaer, og oppga også langt oftere at foreldre eller venner var bekymret for deres drikking, enn annen nordnorsk ungdom. Samisk ungdom hadde også en betydelig høyere andel foreldre som var avholdsfolk, og andelen var på hele 49 % blant mødrene og 24 % blant fedrene bosatt in Indre Finnmark. Generelt hadde nordnorske 15 til 19 åringer landets høyest andel røykere (40 %) i 1994/95, men kun mindre etniske forskjeller i røyke forekomst eksisterte. Både blant samisk og ikke-samisk ungdom var daglig røyking sterkt assosiert alkoholberuselse, bruk av illegale rusmidler, problematferd og seksuell atferd, samt yrkesfaglig skoleretning. Samisk ungdom med en svak samisk kulturell tilknytning; som for eksempel svak etnisk/samisk identitet, rapporterte sterke ”pronorske” holdninger dvs. var ”assimilerte”, samt det å være bosatt i et område med lav andel samer (Nordland), var forbundet med mer røyking og/eller drikking. Studier fra andre arktiske urfolksgrupper viser at urfolksungdom bruker rusmidler i større grad en respektive majoritetsungdom, et mønster vi ikke gjenfinner blant samer bosatt i Nord-Norge. Flere mulige faktorer kan bidra til dette funnet, og de diskuteres i doktorgraden, bl.a. 1) Læstadianismen og dets sterke anti-alkohol norm antas å være en viktig forklaring på mindre rapportert drikking blant samer gjennom å ha påvirket normer og holdninger for alkoholbruk. Langt flere samisk ungdom enn ikke-samisk ungdom oppga læstadiansk bakgrunn enten selv eller hos foreldre (10 % vs. 4 %). 2) Samisk ungdom oppga lavere sysselsetting og utdanningsnivå i foreldre generasjonen, samt flere hadde foreldre som var knyttet til primærnæringene, sammenlignet med ikke-samisk ungdom. Dette til tross, samer har generelt bedre sosioøkonomiske kår enn de fleste sammenlignbare urfolksgrupper, og sosioøkonomisk status er en viktig faktor for forskjeller i røykeforekomst. Konklusjon: samisk ungdom bosatt i Nord-Norge viser ikke større risiko for rusbruk enn jevnaldrende ikke-samisk ungdom.