eRapport

Type D personlighet, reguleringsfokus, affekt og fysiologiske indikatorer for hjerte/karl.

Prosjekt
Prosjektnummer
PFP609-07
Ansvarlig person
Bergvik S
Institusjon
UNN, Rus-og spesialpsykiatrisk klinikk
Prosjektkategori
Forskerutdanning - dr.grad
Helsekategori
Psychiatry & Clinical Psychology
Forskningsaktivitet
Epidemiologisk forskning
Rapporter
2008
Psykologiske reaksjoner kan ha stor betydning for bedring etter sykdom. Vedvarende negative følelser kombinert med sosial tilbaketrekking og unnvikende strategier har vist seg å forlenge sykdomsforløpet, og er forbundet med dårligere prognose hos hjertepasienter. Disse problemene kan identifiseres ved bruk av enkle spørreskjema.Det er en økende forståelse blant behandlere og forskere for at psykologiske forhold kan ha stor betydning for bedring etter sykdom. De siste årene har det vært et økende fokus på den prognostiske betydningen av personlighetstrekk assosiert med kombinasjonen av en relativt stabil opplevelse av negativ affekt og en sosialt unnvikende tendens hos personer med identifisert hjerte/karsykdom. Dette refereres gjerne til som Type D personlighet. Studier fra andre land har funnet at Type D er forbundet med økt sykdoms- og dødelighetsrisiko, redusert livskvalitet og redusert behandlingseffekt hos hjertepasienter. Det anses derfor som viktig å kunne identifisere pasienter hvor dette er aktuelt, for å kunne forebygge de mulige negative konsekvenser. Det er tilgjengelig et kort spørreskjema som gjør det mulig å avdekke tilfeller hvor dette er særlig aktuelt. Det har tidligere ikke vært gjennomført studier av Type D på norske pasienter. Vi fikk oversatt dette standard spørreskjemaet og har testet det ut i en studie av 432 hjertepasienter utskrevet fra UNN. Instrumentet synes å ha tilfredstillende kvalitet. Vi fant at 18% av pasienter behandlet kirurgisk eller med stent hadde klare indikasjoner på vedvarende negative følelser kombinert med sosial tilbaketrekking. Dette er noe lavere enn hva som er funnet i andre land. Årsaken til den lave andelen er usikker, men kulturelle og språklige forhold kan ha hatt betydning. Tromsøundersøkelsen ble forlenget ut 2008. Vi gjennomfører nå et uttrekk av en gruppe pasienter som har opplevd hjerteinfarkt, og vil følge dem over en tre-årsperiode. Her vil Type D personlighet være en av faktorene som undersøkes. Livskvalitet, mestringsstrategier og fysisk og sosial aktivtet er andre viktige faktorer.
2007
Det er høy forekomst av depresjon og angst blant infarktpasienter, og kombinert med en sosialt unnvikende mestringstil bidrar dette til dårligere prognose hos denne pasientgruppen. Betydningen av psykologiske forhold ved hjerte/karsykdom studeres nå i Tromsøundersøkelsen.Psykologiske forhold har betydning for forekomst av og bedring etter hjerte/karsykdom. En rekke studier har vist at depresjon bidrar både til økt risiko for å utvikle hjerte/karsykdom, og til dårligere prognose etter behandling. Senere studier har fokusert på spesielle sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger, hvordan pasientene håndterer og regulerer dette, og hvilken betydning dette har for sykdomsutviklingen. Reguleringen av tanker, følelser og handlinger i forhold til sykdom og helse kan være oppsøkende eller unngående motivert. Dette kan gi seg uttrykk i om vi for eksempel foretrekker stabilitet og trygghet fremfor å oppsøke utfordringer, om vi unngår eller er åpne for endringer, og hvordan vi forholder oss til usikkerhet og risiko. Dette omtales som reguleringsfokus, og har betydning for hvordan vi forstår og forklarer hendelser, hvor godt vi husker informasjon, hvor engstelige vi føler oss, og hvor tilfredse vi er med behandlingen vi får. Unnvikende versus oppsøkende regulering kan ha betydning i forhold til sykdomsutvikling og bedringsprosessene ved hjerte/karsykdom. I studier fra blant annet Nederland har man funnet at vedvarende negative følelser kombinert med en sosialt unnvikende tendens har sammenheng med økt sykdomsrisiko, redusert livskvalitet, dårligere behandlingseffekt og økt dødsrisiko hos personer med hjerte/karsykdom. Vi ønsker å undersøke om det kan være tilsvarende sammenhenger i Norge. I 2007 har vi undersøkt kvaliteten i et sett med spørreskjema som måler oppsøkende og unngående reguleringsfokus, og negative følelser kombinert med en sosialt unngående tendens. Studien er gjennomført på hjertepasienter behandlet ved Universitetssykehuset i Nordnorge. Foreløpige resultater tyder på at skjemaene har tilfredstillende kvalitet og at de samsvarer godt med andre anerkjente mål på depresjon, angst og unngående mestringstil. Analysearbeidet pågår fortsatt og resultatene er derfor ikke endelige. I 2008 vil disse skjemaene bli benyttet i Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6). Dette er en stor helseundersøkelse som gjennomføres i regi av Universitetet i Tromsø. Vi vil undersøke om det er en sammenheng mellom oppsøkende og unnvikende regulering, negative følelser og kjente fysiologiske indikatorer for hjerte/karsykdom. Personer som har gjennomlevd hjerteinfarkt sammenlignes med en kontrollgruppe. Gruppene følges opp etter 3 år for å avdekke mulige endringer over tid. Metodeutviklingen som forgikk i 2007 er finansiert av Universitetet i Tromsø og Helse Nord. Delstudien i Tromsøundersøkelsen som gjennomføres i 2008 er fullfinansiert av Helse Nord.
Vitenskapelige artikler
Bergvik S, Sørlie T, Wynn R, Sexton H

Psychometric properties of the Type D personality measure in a Norwegian patient population

Submitted to Scandinavian Journal og Psychology

Bergvik, S. Sørlie, T.

Negative affect and social inhibition in Norwegian patients having coronary artery bypass surgery or perc. coronary intervention

Presented at The 7th Conference on Psychiatric Research in the North, Sommarøy, September 5-7, 2007.

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler