Prosjekt tidlig intervensjon 2000

Prosjektnummer: PFP782-08
Ansvarlig person: John A. Rønning
Institusjon: Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori: Flerårig forskningsprosjekt
Helsekategori: Mental health
Forskningsaktivitet: 8. Health Services

2012 - sluttrapport

40 % av premature barn har forsinket utvikling eller atferdsmessige, emosjonelle- og sosiale problemer i ungdommen. Foreldrestress, som angst og depresjon, forekommer hyppig. De premature spedbarna er vanskelig å fortolke og utviklingsfremmende samhandling med foreldrene blir forstyrret. Et utvalg på 72 foreldre opplæring i å lese og respondere på sitt tidlig fødte spedbarns signaler en time hver dag i 7 dager før utskriving, og ved fire hjemmebesøk de tre første levemåneder. I tillegg en kontrollgruppe tidlig fødte (n=74), og en fullbåren kontrollgruppe (n=75). Før randomisering var premature mindre aktiverte, og mødrene hadde lavere trygghet i morsrollen enn mødre med barn født til termin. Foreldre i intervensjonsgruppen var mer følsomme for de premature barnas regulerings-kompetanse ved ett års alder. Disse barna hadde bedre og bdre sosial kontakt. Det er påvist mindre foreldrestress i intervensjonsgruppen både ved 6 mnd, 1-, 2- og 3 år. Foreldre i intervensjonsgruppen rapporterte også mer sensitivt oppdragelsesmønster. Det ble ikke funnet forskjeller i kognitiv- og motorisk utvikling eller atferdsproblemer ved to år, men tendensene gikk i intervensjonsgruppas favør. Ved fem års alder viser imidlertid intervensjonsgruppen klart bedre kognitiv utvikling og atferdsmessige, emosjonelle og sosiale funksjoner enn kontrollgruppen. Deltagelsen har vært over 90% ved alle undersøkelsestidspunkt. Funn og erfaringer fra prosjektet har blitt brukt i veileder for oppfølging av premature. Prosjektet kan karakteriseres som et internasjonalt referanseprosjekt. Tre sykepleiere er utdannet ved Brazelton Institute, Harvard Medical School i å utdanne andre til å gi tiltaket, og Nyfødt Intensiv UNN kan utvikle seg til å bli en betydlig utdanningsinstitusjon for tiltak og oppfølging av barn født prematurt. Dette krever imidlertid prioritering.

2011

Kan økt foreldrekunnskap bedre premature barns utvikling?Elleve timer med opplæring av foreldre med prematurbarn til å forstå og tolke det nyfødte barnets kroppslige signaler, fører til økt intelligens samt færre atferdsproblemer hos barnet ved fem årCa. 40 % av premature barn har forsinket utvikling eller atferdsmessige, emosjonelle- og sosiale problemer i ungdommen. Foreldrestress, som angst og depresjon, forekommer hyppig. Noe kan skyldes at de premature spedbarna er vanskelig å fortolke og at utviklingsfremmende samhandling med foreldrene blir forstyrret allerede fra fødselen av. For å teste dette fikk et tilfeldig utvalg på 72 foreldre opplæring i å lese og respondere på sitt tidlig fødte spedbarns signaler en time hver dag i 7 dager før utskriving, og ved fire hjemmebesøk de tre første levemåneder. Disse barna og deres familiers utvikling ble sammenlignet med en kontrollgruppe tidlig fødte (n=74), og en fullbåren kontrollgruppe (n=75). Disse barna og deres foreldre har så blitt fulgt opp med et omfattende testprogram som inkluderer medisinske, kognitive og psykososiale variabler. Funn så langt: Før randomisering fant vi at premature var mindre aktiverte, og at mødrene hadde lavere trygghet i morsrollen enn mødre med barn født til termin. Foreldre i intervensjonsgruppen var mer følsomme for de premature barnas regulerings-kompetanse ved ett års alder. Barna deres hadde bedre ferdigheter i det å forholde seg til objekter og hendelser, og til å inkludere en samspillspartner. Disse funksjonene ansees som milepæler for senere utvikling mht. språklig og sosial kompetanse. Ved et år var det særlig barna som i utgangspunktet viste lav reguleringskompetanse som hadde profitert.Det er påvist mindre foreldrestress i intervensjonsgruppen både ved 6 mnd, 1-, 2- og 3 år. Foreldre i intervensjonsgruppen rapporterte også mer sensitivt oppdragelsesmønster. Det ble ikke funnet forskjeller i kognitiv- og motorisk utvikling eller atferdsproblemer ved to og tre år, men tendensene gikk i intervensjonsgruppas favør. Ved fem års alder viser imidlertid intervensjonsgruppen klart bedre kognitiv utvikling og atferdsmessige, emosjonelle og sosiale funksjoner enn kontrollgruppa av premature. Skolealderen gir ekstra utfordringer, og det blir derfor ytterst viktig å følge opp disse barna ved å undersøke om barna i intervensjons-gruppen og deres foreldre fortsatt profiterer på intervensjonen de fikk like etter fødsel. I september 2011 var alle barna og deres familie utredet når barna var 7- og 9-år.To dr.gradskandidater er klare til å analysere og publisere disse data, dersom de blir finansiert. Deltagelsen har vært over 90% ved alle undersøkelsestidspunkt. Vi starter i 2012 utredningen av 12-åringene og deres familie. Til nå har en nevropsykolog og to barneleger tatt sine dr.grader på data fra prosjektet og 6 psykologistudenter har brukt data i sine hovedoppgaver. Prosjektet er internasjonalt vurdert blant de fem beste i sitt slag, og ingen har fulgt opp barn og deres familie som har mottatt tidlig intervensjon like lenge. Norges Forskningsråd's internasjonale ekspertpanel gav prosjektet karakteren "very good" høsten 2011.

2010

Kan økt foreldrekunnskap bedre premature barns utvikling?Forebygger sensitivisering av foreldres oppdragerstil forsinket utvikling og følelsesmessige problemer?Ca. 40 % av for tidlig fødte (premature) barn viser forsinket utvikling og/eller atferdsmessige, emosjonelle- og sosiale problemer i ungdommen. Foreldrestress, som angst og depresjon, forekommer hyppig. Noe kan skyldes at de premature spedbarna er vanskelig å tolke og at utviklingsfremmende samhandling med foreldrene blir forstyrret allerede fra fødselen av. For å teste dette fikk et tilfeldig utvalg på 72 foreldre opplæring i å lese og respondere på sitt premature spedbarns (født < 2000 gram) signaler en time hver dag i 7 dager før utskriving, og ved fire hjemmebesøk de tre første levemåneder. Disse barna og deres familiers utvikling ble sammenlignet med en tilsvarende kontrollgruppe premature (n=74), og en fullbåren kontrollgruppe (n=75). Disse barna og deres foreldre har så blitt fulgt opp med et omfattende testprogram som inkluderer medisinske, kognitive og psykososiale variabler. Resultater så langt: Før randomisering fant vi at premature var mindre aktive, og at mødrene hadde lavere trygghet i morsrollen enn mødre til fullbårne barn. Etter intervensjonen var foreldre i intervensjonsgruppen mer følsomme for de premature barnas regulerings-kompetanse ved ett års alder. Barna deres hadde bedre ferdigheter i det å forholde seg til objekter og hendelser, og til å inkludere en samspillspartner. Disse funksjonene ansees som milepæler for senere utvikling mht. språklig og sosial kompetanse. Det er påvist mindre foreldrestress i intervensjonsgruppen både ved 6 mnd, 1-, 2- og 3 år. Foreldre i intervensjonsgruppen rapporterte også mer sensitivt oppdragelsesmønster. Det ble ikke funnet forskjeller i kognitiv- og motorisk utvikling eller atferdsproblemer ved to år, men tendensene gikk i intervensjonsgruppas favør. Ved fem års alder viser imidlertid intervensjonsgruppen klart bedre kognitiv utvikling og atferdsmessige, emosjonelle og sosiale funksjoner enn en kontrollgruppe av premature. Skolealderen gir ekstra utfordringer, og det er derfor ytterst viktig å følge opp disse barna ved å undersøke om barna i intervensjonsgruppen og deres foreldre fortsatt profiterer på intervensjonen de fikk like etter fødsel. Deltagelsen til og med syv år har vært over 90% ved alle undersøkelsestidspunkt. Til sammenligning har kun en langtidsstudie av premature barn fulgt deres utvikling så langt som til 11år, og kun en med intervensjon har fulgt de så langt som til 9 år. Selv om sistnevnte studie dannet den grunnleggende modellen for vår studie, og kunne vise til oppsiktvekkende resultater, var det beheftet med til dels store metodiske svakheter som lavt deltager-antall og store forskjeller mellom gruppene etter randomisering. De fleste langtidsstudier med intervensjon går ikke lenger enn til barna er tre år. Dette betyr at vi vet lite om langtidsvirkninger av stimuleringstiltak, og det betyr derfor stor vitenskapelig verdsettelse av studier som følger barna opp i ungdomsalder. Studien er vurdert å være blant de fem kvalitativt beste i sitt slag. En psykolog og en lege har til nå brukt data til sine dr.grader, og en lege er i ferd med å sluttføre sin PhD. Arbeidet med tverrfaglig rekruttering av dr.grads kandidater fortsetter. Tre av prosjektets intervensjonssykepleiere hadde hovedansvar for den internasjonale konferansen "Strengthening Parenting Competency" i oktober 2010, som huset de mest fremtredende forskere fra tre kontinenter, og omlag 250 tilhørere fra nordiske land. Disse sykepleierne er sertifisert av Brazelton Instituttet ved Harvard Medical School i foreldre-sensitiviserings-metoden.

2009

Kan økt foreldrekunnskap bedre premature barns utvikling?Det er en allmen oppfatning at for tidlig fødte barn (premature) utvikler seg svakere motorisk, mentalt og sosialt enn fullbårne. Er det mulig at en systematisk opplæring av foreldrene under premature barns første leveuker kan forebygge dette? En studie fra USA i 1990 indikerte dette, men studien hadde visse svakheter. For 11 år siden startet vi derfor "Prosjekt tidlig intervensjon 2000" for å se om det var mulig å reprodusere resultatene fra USA.Vi konsentrerte oss om premature med fødselsvekt under 2000g. I løpet av tre og et halvt år inkluderte vi 146 premature barn. Disse ble behandlet på vanlig måte i barneavdelingen på UNN. Mot slutten av oppholdet ble foreldrene forespurt om å delta i prosjektet. De foreldre som samtykket ble tilfeldig trukket ut til enten å få en strukturert opplæring, dvs. læres opp til å tolke barnets kroppsspråk og andre reaksjoner, vite når barnet var klart for kontakt med mor, når det ville være i fred, osv., eller å ikke få slik opplæring. Dermed fikk vi to grupper, en intervensjons-gruppe, og en kontroll-gruppe. Dessuten rekrutterte vi en gruppe friske fullbårne til sammenlikning. Opplæringen til intervensjons-gruppen ble gitt av en spesialtrenet sykepleier siste uke før hjemreise. Senere fikk de 4 hjemmebesøk av den samme sykepleieren der sykehusoppholdet ble diskutert og noe av opplæringen repetert. Kontroll-gruppen og fullbåren gruppe fikk ingen ekstra undervisning utover vanlig informasjon, og heller ingen hjemmebesøk. I.l.a. tiden som er gått har vi fulgt alle barnas utvikling gjennom direkte undersøkelser av dem, og ved hjelp av skjemaer foreldrene har fylt ut. Det viser seg at barna i intervensjons-gruppen etter hvert skårer bedre enn barna i kontroll-gruppen på en rekke ferdigheter. Foreldrene til de premature i intervensjons-gruppen angir gjennomgående mindre stress enn foreldrene i kontrollgruppen. Ved 1/2 og 1 års alder undersøkte vi sammenhengen mellom barnets temperament og stress hos mor, og fant at mødre til barn med et dårlig temperament i intervensjons-gruppen angav mer stress, mens mødre til tilsvarende barn i kontroll-gruppen ikke angav stress av denne grunn. Dette tolket vi dithen at mødrene i intervensjons-gruppen var sensitivisert, og dermed bekymret for barnets temperament, mens mødrene i kontroll-gruppen så på det som normalt. Ved 1 års alder var disse gruppe-forskjeller ikke lenger tilstede. Ved 1 år fant vi også at barna i intervensjons-gruppen hadde bedre sosial oppmerksomhet, noe som postulerer en etter hvert bedre utvikling av språklig og sosial kompetanse. Ved 3 og 5 år fant vi en klart bedre kognitiv utvikling i intervensjons-gruppen. Motorisk utvikling derimot var lik i de to gruppene. Mødre-rapporterte data om ulike aspekter ved barnas atferd ved 5 års alder viste i tillegg gunstigere atferd i intervensjons-gruppen. Vi studerte også effektene av foreldrenes syn på oppdragerstil (omsorgsfull eller restriktiv), og fant at mødrene i intervensjons-gruppen oftere ville velge en omsorgsfull oppdragerstil. Generelt skåret fullbåren gruppe best i alle testene, mens de premature i intervensjons-gruppen skåret litt lavere, men klart bedre enn de premature i kontroll-gruppen. Konklusjon: Det viser seg at barna i prematur intervensjons-gruppe har hatt en bedre utvikling enn barna i prematur kontroll-gruppe. Dette betyr at foreldre-barn samspillet blir mere optimalt når foreldrene til premature er opplært i å tolke og forstå sitt barn. Våre funn indikerer at slik foreldre-opplæring må innføres som en naturlig del av foreldreinformasjonen når barna er født for tidlig. Vi har så langt registrert resultater for nesten alle barna til og med 7 års alder (203 av 215, dvs. 94,4%)og resultatene er analysert t.o.m. 5 års alder. Av 9-åringene er så langt ca. halvparten undersøkt, og vi vil være ferdig med dem medio september 2011. Planen er at alle skal følges til 15 års alder og kanskje lenger ut i ung voksen alder.

2008

Prosjekt tidlig intervensjon 2000Kan premature barns utvikling bedres ved å lære foreldrene å forstå sitt spedbarns kroppsspråk og særtrekk? En studie i USA for ca 20 år siden kan tyde på det. Men den studien var ikke optimal. Vi mente at en slik studie burde gjentas med noe bedre kvalitet, og hvis vi skulle finne det samme ønsket vi å innføre en slik foreldreopplæring i vår kliniske virksomhet i form av en tidlig intervensjon, sier prosjektleder Lauritz Bredrup Dahl.Premature har ofte redusert motorisk, mental og atferdsmessig utvikling. Dette kan skyldes hjerneskade, men et dårlig samspill mellom foreldre og deres premature barn kan også påvirke barnets utvikling negativt, sier Dahl. ”For å finne ut mer om dette rekrutterte vi tre grupper foreldre, en som fikk intervensjon, en som fikk vanlig informasjon, og foreldre til friske fullbårne. Det var ca. 70 i hver gruppe. Vi utdannet åtte spesialsykepleiere til å stå for intervensjonen. Denne bestod av en times opplæring til foreldrene hver dag i den siste uken før utreise. Foreldrene ble forklart hvordan barnets kroppsspråk, ansiktsuttrykk, kroppsreflekser, bevegelser og hudfarge skulle tolkes, og det ble vist hvordan få barnets oppmerksomhet. Kort sagt gjøre foreldrene i stand til å etablere et optimalt samspill med barnet. Familiene fikk så fire hjemmebesøk ila. tre måneder av samme spesialsykepleier, der det ble fokusert på tilpasning, barnets samspill med foreldre, veiledning i stimulering av barnet og diskusjon av nye problemer.” Dahl forteller entusiastisk videre: ”Vi brukte 3½ år på å etablere tre grupper: En gruppe premature der foreldrene fikk intervensjon, en tilsvarende uten foreldreintervensjon, og en gruppe fullbårne. Foreldre og barn ble fulgt opp. Foreldrene fyllte ut skjemaer for kartlegging av faktorer av betydning for barnas utvikling: mors trygghet, foreldrestress, foreldrenes sosiale nettverk og aktivitet, oppfatning av barneoppdragelse, skjemaer for angivelse av barnets temperament, reguleringskompetanse, evne til kommunikasjon, atferd og ferdigheter. Ved kontroller ble barna undersøkt av lege og fysioterapeut og fra 2 års alder også testet på kognitive ferdigheter”. Prosjektlederen er stolt av resultatene så langt: ”Vi har foreløpig resultater til 3 års alder, og har flere interessante funn: Intervensjonen reduserer stress hos prematurforeldre til samme nivå som hos foreldre til fullbårne. Stressnivået hos prematurforeldre som ikke fikk intervensjon var klart høyere. Hos mødre som fikk intervensjon var det sammenheng mellom deres opplevelse av stress og trygghet i morsrollen og barnets temperament i spedbarnsperioden: Jo mindre stress, og jo større trygghet hos mor, jo bedre evne hadde barnet til å regulere sitt temperament. Blandt prematurmødre som ikke fikk intervensjon hadde barna dårligere reguleringsevne jo mindre trygg mor følte seg, og jo høyere stress hun anga. Dette tyder på at intervensjonen hadde påvirket sammenhengen mellom mors stress og trygghet og barnets temperament på en positiv måte. Vi studerte også ett-åringenes evne til å kommunisere med andre gjennom å observere foreldre og barn når de betraktet samme gjenstand eller den samme hendelse (felles oppmerksomhet). Ved 12 måneder var barna i intervensjonsgruppen flinkere til ta del i felles oppmerksomhet sammenlignet med gruppen uten intervensjon. Barnas temperament hadde også betydning for felles oppmerksomhet. Lite irritable barn greide oppgavene med felles oppmerksomhet bedre enn barn med vanskelig temperament. Dette tyder på at tidlig intervensjon kan gi premature barn bedre evne til å kommunisere med voksne. I tillegg viste det seg at prematurforeldre som fikk intervensjon foretrakk en mer sensitiv oppdragerstil enn prematurforeldre som ikke fikk intervensjon. Foreldre i intervensjonsgruppen og foreldre til fullbårne var like. Foreldre som ikke fikk intervensjon anga at de foretrakk mer restriktiv oppdragerstil”. Dahl mener at disse resultatene klart tilsier at det er verdt å innføre denne type intervensjon i den kliniske hverdag: ”Det vil imidlertid bli kostbart, noe som ikke er populært i den nåværende finansielle situasjon. Særlig hjemmebesøk kan bli vanskelig å gjennomføre”. Dahl presiserer at selv om intervensjonen tydeligvis har gunstige effekter på foreldrene, vet vi lite om den langsiktige effekten på barna. Foreløpig har vi bare vist at barnets temperament og felles oppmerksomhet i spedbarnsalder bedres gjennom intervensjonen. Det gjenstår altså å avklare om barnas utvikling, dvs. deres atferd, kognitive evner og sosiale tilpasning påvirkes. Vi håper å vite dette ila. noen år. Vi vil ha data på alle ved 9 år ila. 2011.

Vitenskapelige artikler

Nordhov S Marianne, Rønning John A, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz B, Kaaresen Per Ivar

Early intervention improves behavioral outcomes for preterm infants: randomized controlled trial.

Pediatrics 2012 Jan;129(1):e9-e16. Epub 2011 des 19

PMID: 22184645

Olafsen Kåre S, Rønning John A, Handegård Bjørn Helge, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz Bredrup, Kaaresen Per Ivar

Regulatory competence and social communication in term and preterm infants at 12 months corrected age. Results from a randomized controlled trial.

Infant Behav Dev 2012 Feb;35(1):140-9. Epub 2011 sep 9

PMID: 21908049

Nordhov S Marianne, Rønning John A, Dahl Lauritz B, Ulvund Stein Erik, Tunby Jorunn, Kaaresen Per Ivar

Early intervention improves cognitive outcomes for preterm infants: randomized controlled trial.

Pediatrics 2010 Nov;126(5):e1088-94. Epub 2010 okt 11

PMID: 20937650

Nordhov Solveig Marianne, Kaaresen Per Ivar, Rønning John A, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz B

A randomized study of the impact of a sensitizing intervention on the child-rearing attitudes of parents of low birth weight preterm infants.

Scand J Psychol 2010 Feb. Epub 2010 feb 9

PMID: 20149145

Olafsen Kåre S, Kaaresen Per Ivar, Handegård Bjørn Helge, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz Bredrup, Rønning John A

Maternal ratings of infant regulatory competence from 6 to 12 months: influence of perceived stress, birth-weight, and intervention: a randomized controlled trial.

Infant Behav Dev 2008 Sep;31(3):408-21. Epub 2008 feb 20

PMID: 18282607

Kaaresen Per Ivar, Rønning John A, Tunby Jorunn, Nordhov Solveig Marianne, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz B

A randomized controlled trial of an early intervention program in low birth weight children: outcome at 2 years.

Early Hum Dev 2008 Mar;84(3):201-9. Epub 2007 aug 14

PMID: 17698301

Olafsen Kåre S, Rønning John A, Ulvund Stein Erik, Dahl Lauritz Bredrup, Kaaresen Per Ivar

Behavioural outcomes and perinatal development

Nova Acta Leopoldina NF 2011, 112, Nr. 382, 105-110

Rønning J.A:

Outcomes of an early intervention with premature infants <2000 grams from 6 months up to five years

Invited presentation, Federal University of Sao Paulo, Brazil; 22.04.2011.

Rønning J.A.

Outcomes of an early intervention with premature Infants <2000 grams from 6 months up to five years

Invited presentation, Institudo de Psiquatria Universade Federal Do Rio de Janeiro, Brazil; 21.10.2011.

Olafsen K.

Presentasjon av "prosjekt tidlig intervensjon 2000.

Sped- og småbarnsnettverket, Sykhuset Østfold; 15.09.2011

Olafsen K.

Presentasjon av "prosjekt tidlig intervensjon 2000"

29.09. barneavd. 15.12. og 20.12. 2011 Kvinneklinikken Sykehuset i Østfold, Fredrikstad.

Cheetham NB, Landsem IP, Tunby J.

Økt trygghet hos nybakte foreldre.

Sykepleien nr. 12 2011

Tunby J

NBO - en metode for å lære det nyfødte barnet å kjenne og bygge relasjoner

10-11 september. Fagdager i regi av Sykehuset i Østfold, Fredrikstad.

Rønning J.

Presentasjon av "Prematurprosjektet" i Tromsø.

16.03.2011. RBUP Sør/Øst Oslo

Landsem IP.

Samspill mellom foreldre og barn: erfaringer fra Tromsø.

08.03 og 09.03. 2011. Nyfødtseksjonen, Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.

Tunby j. Landsem IP. Cheetham NB.

Hva er god barselomsorg?

03.05.2011. Kronikk i Nordlys.

Cheetham N.

Presentasjon av samspillprogramene: NIDCAP, Vermont og NBO.

15.02.2011. RBUP Sør/Øst Porsgrunn.

Tunby J.

Forskningsresultater fra "Prosjekt tidlig intervensjon 2000"

01.03. PPD Sør-Troms, Harstad.

Landsem IP.

Styrking av foreldrekompetanse.

21.01.2011. Familiens Hus på Finnsnes.

Tunby J.

Presentation of an early intervention that improves IQ of premature children.

23.09. Nordisk Forening for Sykepleiere son arbeider med barn (NOSB).

Tunby J.

NBO, en metode for samspill i familier med spedbarn.

20.09.2011. Senter for psykisk helse, Storslett.

Nordhov SM, Dahl LB, Rønning JA, Ulvund SE, Tunby J, Kaaresen PI.

Effect of an early intervention program on cognitive outcome in low birth weight (LBW) infants. A randomized Controlled trial

2nd World Congress of Neonatology, Luxor, Egypt.

Nordhov SM, Rønning JA, Dahl LB, Ulvund JA, Kaaresen PI.

Low birth weight children: Effect of early intervention on Behavioural outcome at 5 y- A randomized controlled trial.

Pediatric Academic Societies Annual Conference, Vancouver 2010. Platform presentation.

Nordhov M.

Effects of the Mother Infant Transaction program on long term outcomes in preterm infants with BW < 2000 g.

Presentation on conference: "Ultra early Intervention" Karolinska University Hopital, Stockholm, novmeber 2010. Invited speaker.

Nordhov M.

Child-rearing attitudes, cognitive and motor outcomes after early intervention in preterm infants.

Presentation on Conference "Strenghtening parental competence", Univerisity of Tromsø, Oct. 2010

Landsem IP; Cheetham N.

"Sensitivisering av nybakte foreldre"

05.02.10: NFSU konferanse i Oslo. Foredrag

Landsem IP, Tunby J.

05.03.10: Behandlingskonferanse "Småfolk i Nord",

Foredrag i ca 45 minutter om Styrking av foreldrekompetanse, bruk av NBO-metoden som er den kliniske videreføringen av NBAS med vekt på foreldredeltagelse og fokus på hva barnet forteller

Landsem IP

"The implementation prosess, status 10 years after"

Strengtning parenting competency - International conference, University of Tromsø, Oct. 2010.

Landsem IP

"Teoretisk bakgrunn for Tidlig intervensjon, erfaringer fra Tromsø-studien",

19.november.10: Konferanse "Ultra early intervention" og Nidcap nettverksmøte, Stokholm.

Dahl LB

Growing up as a "preemie" in Northern Norway