Nevrofysiologi og atferd hos voksne med ADHD. Gir QEEG og nevropsykologiske mål bedre diagnostikk?

Nevrofysiologi og atferd hos voksne med ADHD.ADHD er en vanlig forekommende utviklingsforstyrrelse som debuterer i tidlig barndom og ofte vedvarer inn i voksen alder. Tilstanden kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Slik atferd medfører betydelige menneskelige og samfunnsmessige belastninger og kostnader. Studien undersøker om QEEG og nevropsykologiske mål kan bedre diagnostikken av denne tilstanden?Kliniske observasjoner og studier har vist at ADHD er en sammensatt tilstand og at det eksisterer undergrupper. De siste tiår har mye forskning fokusert på kartlegging av det nevrobiologiske grunnlaget for ADHD. Bruk av elektrofysiologiske teknikker som kvantitativ EEG (QEEG) har bidratt til å understøtte hypotesen om at det eksisterer subtyper av ADHD hos barn og ungdom. Denne metoden kan bidra til økt treffsikkerhet ved diagnostisering, men har i liten grad blitt implementert i klinisk arbeid i Norge. Formålet med studien er å undersøke om kvantitative analyser av EEG data, i tillegg til nevropsykologiske mål på bl.a. oppmerksomhet og arbeidsminne kan bidra til den vanskelige diagnostisering av voksne med ADHD relaterte vansker. Studien undersøker hvorvidt ulike nevrofysiologiske aktiveringsmønstre funnet hos barn kan gjenfinnes hos voksne, og om disse har sammenheng med nevropsykologiske mål. Dersom studien bidrar til å identifisere EEG-definerte undergrupper vil dette kunne ha betydelige implikasjoner for diagnostisk vurdering av ADHD hos voksne og i sin tur gi føringer for både medikamentell og nevropsykologisk behandling. Pasientgruppen omfatter 30 voksne (18-50 år) som gjennom fastlege, behandler i psykisk helsevern eller nevrolog er vurdert å ha symptomer forenlig med tilstand innen ADHD spekteret. Pasientgruppen sammenlignes med en frisk kontrollgruppe av samme størrelse. Deltagerne rekrutteres fra Helgelandsregionen og datainnsamling gjennomføres ved Helgelandssykehuset, Nevropsykologisk tjeneste. Prosjektet gjennomføres som en selvstendig norsk studie og er en del av en internasjonal studie med støtte fra EU programmet, Cost Bin 27. Veiledning og faglig rådgivning mottas fra Nevroklinikken ved Rikshospitalet, Psykologisk institutt (NTNU), Brain and Trauma Foundation, Switzerland og Helen Wills Neuroscience Institute, UC Berkeley, USA. I 2009 har det vært fokus på datainnsamling i pasientgruppen, rekruttering og klargjøring for datainnsamling av kontrollgruppen, samarbeid, databearbeiding og eksportering av data til den internasjonale databasen. 23 pasienter har blitt undersøkt og hver enkelt har gjennomgått en to dagers utredning som har omfattet klinisk intervju, spørreskjema, nevrofysiologisk- og nevropsykologisk undersøkelse. Høsten 2009 ble arbeidet med kontrollgruppen startet og det er rekruttert kontrollpersoner som er lik pasientgruppen med hensyn til kjønn, alder og utdanning. I 2009 har prosjektgruppen samarbeidet med enheter i psykisk helsevern (poliklinikker, dag- og døgnenheter) og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen ut fra etablerte rutiner i prosjektet, som rekruttering av pasienter, indikasjon for deltagelse, forberedelse før utredning, tilrettelegging for gjennomføring av utredning og tilbakemelding av kliniske funn. To psykologistudenter fra UiT skriver hovedoppgave på delaspekter fra prosjektet med fokus på kjønn og ADHD. Studentene mottar veiledning fra undertegnede og oppgaven skal leveres mai 2010. Presentasjoner og drøftinger av prosjektet på ulike møter, workshops, nasjonale og internasjonale konferanser har i 2009 bidratt til formidling av prosjektet samt ytterligere nettverksbygging. Disse fant sted ved Helgelandssykehuset, NTNU, Rikshospitalet, Bergen og i Dubrovnik. Prosjektet har vært presentert i Helgeland Arbeiderblad under tittel: Unik forskning på voksnes ADHD. Samlet sett vurderes det å ha vært god fremdrift i prosjektet hva angår rekruttering, datainnsamling, formidling, eksportering av data og nettverksbygging. Prosjektet var planlagt som en 3 årig studie med hovedmål å bidra med nevrofysiologiske data til en internasjonal ADHD database. Det arbeides nå for å danne prosjektgruppe med prosjektledelse, veiledning og konsulenter på delaspekter som gir grunnlag for å gjennomføre et doktorgradsstudium basert på de nevropsykologiske- og nevrofysiologiske data.

Nevrofysiologi og atferd ved ADHD hos voksne.Studien omhandler nevrofysiologi og atferd ved ADHD hos voksne. Det undersøkes om kvantitative analyser av EEG data og nevropsykologiske mål på bl.a. oppmerksomhet og arbeidsminne kan bidra til diagnostisering av voksne med ADHD relaterte vansker.ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en vanlig forekommende utviklingsforstyrrelse som debuterer i tidlig barndom og ofte vedvarer inn i voksen alder. Tilstanden kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Slik atferd medfører betydelige menneskelige og samfunnsmessige belastninger og kostnader. Kliniske observasjoner og studier har vist at ADHD er en sammensatt tilstand og at det eksisterer undergrupper. De siste tiår har mye av forskningen vært fokusert på kartlegging av det nevrobiologiske grunnlaget for ADHD. Bruk av elektrofysiologiske teknikker som kvantitativ EEG (QEEG) har bidratt til å understøtte hypotesen om at det eksisterer subtyper av ADHD hos barn og ungdom. Denne metoden kan bidra til økt treffsikkerhet ved diagnostiseringen, men har i liten grad blitt implementert i klinisk arbeid i Norge. Formålet med denne studien er å undersøke om kvantitative analyser av EEG data, i tillegg til nevropsykologiske mål på bl.a. oppmerksomhet og arbeidsminne kan bidra til den vanskelige diagnostisering av voksne med ADHD relaterte vansker. Studien skal undersøke hvorvidt ulike nevrofysiologiske aktiveringsmønstre funnet hos barn med ADHD kan gjenfinnes hos voksne, og om disse har sammenheng med nevropsykologiske mål. Dersom studien bidrar til å identifisere EEG-definerte undergrupper vil dette kunne ha betydelige implikasjoner for diagnostisk vurdering av ADHD hos voksne og i sin tur gi føringer for både medikamentell og nevropsykologisk behandling. Pasientgruppen omfatter 30 voksne (18-50 år) som gjennom fastlege, behandler i voksenpsykiatri eller nevrolog er vurdert å ha symptomer forenlig med tilstand innen ADHD spekteret. Pasientgruppen sammenlignes med en frisk kontrollgruppe av samme størrelse. Deltagerne rekrutteres fra Helgelandsregionen og all datainnsamling gjennomføres ved Helgelandssykehuset. Prosjektet gjennomføres som en selvstendig norsk studie og er i tillegg en del av en internasjonal studie med støtte fra EU programmet, Cost Bin 27. Veiledning og faglig rådgivning mottas fra Nevroklinikken ved Rikshospitalet, Psykologisk institutt, NTNU, Brain and Trauma Foundation, Switzerland og Helen Wills Neuroscience Institute, UC Berkeley, USA. I løpet av 2008 har det vært fokus på oversettelse og standardisering av nevropsykologiske metoder, ferdigstillelse av undersøkelsesprotokoller og rutiner for datainnsamling og rekruttering. Vinteren/våren 2008 ble det gjennomført pilotering av protokoll for nevropsykologisk og nevrofysiologisk undersøkelse. Dette bidro til kvalitetssikring av fullstendig undersøkelsesprotokoll. I 2008 ble det gitt informasjon om prosjektet til psykiatriske enheter (poliklinikker, dag- og døgnenheter) og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen. Det ble etablert samarbeidsrutiner for henvisning av pasienter til prosjektet. Forskningsformidling var også fokus på disse møtene ved at ble det gitt undervisning om nevrobiologiske og nevropsykologiske aspekter ved ADHD. Det ble videre etablert kontakt med bedrifter i regionen for rekruttering av friske kontrollpersoner. Prosjektet fikk REK tilrådning sommeren 2008 og datainnsamling ble igangsatt umiddelbart. Hittil er det undersøkt 14 pasienter og hver enkelt har gjennomgått en to dagers utredning som har omfattet klinisk intervju, spørreskjema, nevrofysiologisk og nevropsykologisk undersøkelse. Presentasjoner og drøftinger av prosjektet på ulike møter, workshops og konferanser har bidratt til ytterligere nettverksbygging. Disse fant sted i Sevilla, Tyrkia, Sveits, NTNU, Rikshospitalet Samlet sett vurderes det å ha vært god fremdrift i prosjektet hva angår metodeetablering, nettverksbygging, pasientrekruttering og gjennomført datainnsamling.