CBT og elektronisk pasientkommunikasjon ved langvarig angst og depresjon

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Kan mestring av sosial angst og prestasjonsangst læres på skolen i stedet for i klinikken?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte sosial isolasjon, depresjon og arbeidsuførhet. Kognitive terapeuter har utviklet effektive metoder for angstmestring, der både endring av tankesett samt trening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet til psykolog Hildegard Löhr ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk Senter UNN Tromsø. Hun utviklet og evaluerte et opplegg for psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv mestringstrening mot angst på "normale" sosiale arenaer. Et grunnleggende datakurs på en vanlig dataskole ble valgt som treningsarena, da det kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst. Dessuten krever det moderne arbeidslivet grunnleggende datakunnskaper, noe ikke alle voksne har. En dataskole i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen er finansiert av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varte i 11 uker, med 4 skoledager per uke á 3,5t. Datalærer var spesialpedagog og skreddersydde dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset ga derfor ikke formell datakompetanse, og avsluttende prøve var frivillig. Integrert i datakurset underviste psykologen om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3t/uke), med datalærer tilstede, slik at hun fikk samme kunnskap og kunne støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfattet bl.a. følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill. Det ble gjennomført 5 kurs med 40 personer rekruttert fra helsetjenesten og NAV i Tromsø. Nesten alle hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg og mange var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga. psykiske plager. Alle deltakere hadde en form for sosial angst, flere hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Resultater fra gjennomføring og evaluering av kurset analyseres nå. Foreløpige resultater tyder på at de fleste som hadde gjennomført kurset opplevde mindre angst i skolesituasjonen. Brukererfaringer tyder på at tiltaket kan redusere angst og øke selvaksept og selvfølelse. De som fullførte kurset sa at de hadde nytte av det, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt, selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble konstruktivt og støttende da psykologisk undervisning ga en felles forståelse om angst og mestring. Flertallet følte behov for mer enn 11 uker mestringstrening med adekvat støtte. Noen følte seg imidlertid tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak.

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Kan mestring av sosial angst og prestasjonsangst læres på skolen i stedet for i klinikken?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte sosial isolasjon, depresjon og arbeidsuførhet. Kognitive terapeuter har utviklet effektive metoder for angstmestring, der både endring av tankesett samt trening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet til psykolog Hildegard Löhr ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk Senter UNN Tromsø. Hun utviklet og evaluerte et opplegg for psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv mestringstrening mot angst på "normale" sosiale arenaer. Et grunnleggende datakurs på en vanlig dataskole ble valgt som treningsarena, da det kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst. Dessuten krever det moderne arbeidslivet grunnleggende datakunnskaper, noe ikke alle voksne har. En dataskole i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen er finansiert av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varte i 11 uker, med 4 skoledager per uke á 3,5t. Datalærer var spesialpedagog og skreddersydde dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset ga derfor ikke formell datakompetanse, og avsluttende prøve var frivillig. Integrert i datakurset underviste psykologen om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3t/uke), med datalærer tilstede, slik at hun fikk samme kunnskap og kunne støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfattet bl.a. følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill. Det ble gjennomført 5 kurs med 40 personer rekruttert fra helsetjenesten og NAV i Tromsø. Nesten alle hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg og mange var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga. psykiske plager. Alle deltakere hadde en form for sosial angst, flere hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Resultater fra gjennomføring og evaluering av kurset analyseres nå. Foreløpige resultater tyder på at de fleste som hadde gjennomført kurset opplevde mindre angst i skolesituasjonen. Brukererfaringer tyder på at tiltaket kan redusere angst og øke selvaksept og selvfølelse. De som fullførte kurset sa at de hadde nytte av det, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt, selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble konstruktivt og støttende da psykologisk undervisning ga en felles forståelse om angst og mestring. Flertallet følte behov for mer enn 11 uker mestringstrening med adekvat støtte. Noen følte seg imidlertid tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak. Det arbeides nå videre med skriving og publisering, for å gjøre klar en doktoravhandling i løpet av 2015.

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Kan mestring av sosial angst og prestasjonsangst læres på skolen i stedet for i klinikken?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte sosial isolasjon, depresjon og arbeidsuførhet. Kognitive terapeuter har utviklet effektive metoder for angstmestring, der både endring av tankesett samt trening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet til psykolog Hildegard Löhr ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk Senter UNN Tromsø. Hun utviklet og evaluerte et opplegg for psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv mestringstrening mot angst på "normale" sosiale arenaer. Et grunnleggende datakurs på en vanlig dataskole ble valgt som treningsarena, da det kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst. Dessuten krever det moderne arbeidslivet grunnleggende datakunnskaper, noe ikke alle voksne har. En dataskole i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen er finansiert av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varte i 11 uker, med 4 skoledager per uke á 3,5t. Datalærer var spesialpedagog og skreddersydde dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset ga derfor ikke formell datakompetanse, og avsluttende prøve varfrivillig. Integrert i datakurset underviste psykologen om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3t/uke), med datalærer tilstede, slik at hun fikk samme kunnskap og kunne støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfattet bl.a. følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill. Det ble gjennomført 5 kurs med 40 personer rekruttert fra helsetjenesten og NAV i Tromsø. Nesten alle hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg og mange var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga. psykiske plager. Alle deltakere hadde en form for sosial angst, flere hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Resultater fra gjennomføring og evaluering av kurset analyseres nå. Foreløpige resultater tyder på at de fleste som hadde gjennomført kurset opplevde mindre angst i skolesituasjonen. Brukererfaringer tyder på at tiltaket kan redusere angst og øke selvaksept og selvfølelse. De som fullførte kurset sa at de hadde nytte av det, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt, selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble konstruktivt og støttende da psykologisk undervisning ga en felles forståelse om angst og mestring. Flertallet følte behov for mer mestringstrening med adekvat støtte enn 11 uker. Noen følte seg imidlertid tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak. Det arbeides nå videre med skriving og publisering, for å gjøre klar en doktoravhandling i løpet av 2014. .

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Kan mestring av sosial angst og prestasjonsangst læres på skolen i stedet for i klinikken?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte sosial isolasjon, depresjon og arbeidsuførhet. Kognitive terapeuter har utviklet effektive metoder for angstmestring, der både endring av tankesett samt trening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet til psykolog Hildegard Löhr ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk Senter UNN Tromsø. Hun utviklet og evaluerte et opplegg for psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv mestringstrening mot angst på "normale" sosiale arenaer. Et grunnleggende datakurs på en vanlig dataskole ble valgt som treningsarena, da det kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst. Dessuten krever det moderne arbeidslivet grunnleggende datakunnskaper, noe ikke alle voksne har. En dataskole i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen er finansiert av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varte i 11 uker, med 4 skoledager per uke á 3,5t. Datalærer var spesialpedagog og skreddersydde dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset ga derfor ikke formell datakompetanse, og avsluttende prøve var frivillig. Integrert i datakurset underviste psykologen om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3 t/uke), med datalærer til stede, slik at hun fikk samme kunnskap og kunne støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfattet bl.a. følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill. 64 I 2009 og 2010 ble det gjennomført 5 kurs med 40 personer rekruttert fra helsetjenesten og NAV i Tromsø. Nesten alle hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg og mange var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga. psykiske plager. Alle deltakere hadde en form for sosial angst, flere hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Resultater fra gjennomføring og evaluering av kurset analyseres nå. Foreløpige resultater tyder på at de fleste som hadde gjennomført kurset opplevde mindre angst i skolesituasjonen. Brukererfaringer tyder på at tiltaket kan redusere angst og øke selvaksept og selvfølelse. De som fullførte kurset sa at de hadde nytte av det, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt, selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble konstruktivt og støttende da psykologisk undervisning ga en felles forståelse om angst og mestring. Flertallet følte behov for mer mestringstrening med adekvat støtte enn 11 uker. Noen følte seg imidlertid tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak.

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Kan mestring av sosial angst og prestasjonsangst læres på skolen i stedet for i klinikken?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte sosial isolasjon, depresjon og arbeidsuførhet. Kognitive terapeuter har utviklet effektive metoder for angstmestring, der både endring av tankesett samt trening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet til psykolog Hildegard Löhr ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk Senter UNN Tromsø. Hun utviklet og evaluerte et opplegg for psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv mestringstrening mot angst på "normale" sosiale arenaer. Et grunnleggende datakurs på en vanlig dataskole ble valgt som treningsarena, da det kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst. Dessuten krever det moderne arbeidslivet grunnleggende datakunnskaper, noe ikke alle voksne har. En dataskole i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen er finansiert av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varte i 11 uker, med 4 skoledager per uke á 3,5t. Datalærer var spesialpedagog og skreddersydde dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset ga derfor ikke formell datakompetanse, og avsluttende prøve var frivillig. Integrert i datakurset underviste psykologen om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3 t/uke), med datalærer til stede, slik at hun fikk samme kunnskap og kunne støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfattet bl.a. følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill. I 2009 og 2010 ble det gjennomført 5 kurs med 40 personer rekruttert fra helsetjenesten og NAV i Tromsø. Nesten alle hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg og mange var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga. psykiske plager. Alle deltakere hadde en form for sosial angst, flere hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Resultater fra gjennomføring og evaluering av kurset analyseres nå. Foreløpige resultater tyder på at de fleste som hadde gjennomført kurset opplevde mindre angst i skolesituasjonen. Brukererfaringer tyder på at tiltaket kan redusere angst og øke selvaksept og selvfølelse. De som fullførte kurset sa at de hadde nytte av det, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt, selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble konstruktivt og støttende da psykologisk undervisning ga en felles forståelse om angst og mestring. Flertallet følte behov for mer mestringstrening med adekvat støtte enn 11 uker. Noen følte seg imidlertid tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak.

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Hvordan kan man lære å mestre sosial angst og prestasjonsangst i forhold til arbeidslivet?13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring (Borge & Hoffart, 2008). Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medfører ofte depresjon og arbeidsuførhet, sier PhD-stipendiat Hildegard Löhr, psykologspesialist v/ UNN Tromsø. Kognitiv terapi har utviklet effektive metoder for angstmestring der både endring av tankesettet og eksponeringstrening på normale sosiale arenaer er vesentlig. Mange pasienter med langvarig angst klarer imidlertid ikke å eksponere seg aleine tilstrekkelig ofte på naturlige sosiale arenaer og lærer dermed ikke å mestre sin angst. Derfor ønsket Löhr å utvikle og evaluere en psykososial arbeidstrening med mulighet for intensiv angstmestringstrening på "normale" sosiale arenaer. Hvorfor datakurs? Dataferdigheter trenges på mange arbeidsplasser, men mange voksne har utilstrekkelig datakunnskap. Et grunnleggende datakurs på en vanlig skole kan trigge både prestasjonsangst og sosial angst, det byr dermed på mange treningsmuligheter. Dataskolen KunnskapiNord i Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet man kurset ”Angstmestring med dataopplæring”. NAV Tromsø godkjente tiltaket som AMO-kurs og dekket kurskostnader for deltakerne. Forskningsdelen finansieres av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs hadde man funnet en form: Et grunnleggende datakurs med 10 plasser som varer i 11 uker, med ukentlig 4 skoledager á 3,5t. Datalærer er spesialpedagog og skreddersyr dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset gir ikke formell datakompetanse, avsluttende prøve er frivillig. Psykologen underviser om angstmestring på skolen 25 % av kurstiden (3 t/uke), med datalærer til stede slik at hun kan støtte elevene i å trene angstmestring i skoletiden forøvrig. Undervisning i angstmestring omfatter følelses- og stressregulering, selvaksept og samspill ved å be om hjelp og gi støtte, takle motgang og sette grenser. I 2009 og 2010 ble det gjennomført fem kurs med 23 kvinner og 17 menn rekruttert fra helsetjenester og NAV i Tromsø. De var 19-60 år og ut av arbeidslivet i 1-11 år pga sykdom. De fleste hadde mislykkede attføringsforsøk bak seg, 16 var uføretrygdet. Flere unge hadde ikke fullført videregående skole pga psykiske plager. Alle deltakere hadde noen form for sosial angst, noen hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Deltakelse i forskningsprosjektet var frivillig. Psykisk helsevurdering for forskningsformål ble gjennomført på UNN, med intervju og psykometriske tester før og etter kurset. 70 % gjennomførte kurset, 20 % trakk seg like før eller etter kursstart, 10 % falt fra halvveis. Etter gjennomført kurs opplevde de fleste mindre angst i skolesituasjonen, ifølge selvrapporteringstester. Brukererfaringer innhentet ved individuelle intervju tyder på at tiltaket kan redusere angst i samsvar med bedre selvaksept og selvfølelse. Alle sa de hadde nytte av kurset, selv om det var tøft i starten. Kunnskap om angstmestring ble verdsatt selv om omsetting i handling var krevende. Møtet med ”andre i samme båt” ble mer mestringsorientert da man på bakgrunn av psykologisk undervisning hadde fått en felles forståelse om angst og mestring. Det ble mulig å møtes i "normale omgivelser” uten å føle seg "syk og utenfor". Datakurset ble oppfattet som "nyttig redskap" for angstmestring, men de fleste satte også pris på å forbedre sine datakunnskaper. Noen unge med betydelig datakunnskap ville dog foretrukket et kurs med annet tema som "redskap". Flertallet følte behov for mer mestringstrening med adekvat støtte enn 11 uker. Noen følte seg tilstrekkelig rustet til å fortsette med mestringstrening på egen hånd på andre yrkesretta tiltak.

Angstmestring på datakurs – kognitiv terapi i nye rammerEtter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta steget tilbake til arbeidsliv eller utdanning på grunn av skam og angst for å mislykkes. Hva må man kunne for å fungere i utdanning eller arbeid? Lese, skrive, regne (det kan de fleste godt nok), data (det kan ikke alle godt nok) og psykososiale ferdigheter (hvem vet hva det egentlig er?)13 % av Norges befolkning rammes av sosial angst, den hyppigste av alle angstlidelser, med minst spontan bedring. Langvarig angst kan være vanskelig å behandle og medføre depresjon og arbeidsuførhet, sier PhD-stipendiat Hildegard Löhr, psykologspesialist v/ UNN Tromsø. Hun har lang erfaring i kognitiv terapi og har initiert denne studien. Kognitiv terapi har dokumentert effekt særlig ved angstlidelser. Man lærer å forstå hvordan uhensiktsmessige tanke- og atferdsmønster øker ubehaget og gjør vondt verre. Å snu slike onde sirkler krever både endring av tankesettet og trening på normale sosiale arenaer. Men det kan være vanskelig å trene aleine. Målet med studien er å utvikle og evaluere en psykososial arbeidstrening med mulighet for hyppig trening på "normale" sosiale arenaer. Hvorfor datakurs? Datakunnskap er blitt basic som å lese og skrive. Undervisning er en strukturert og interaktiv arena, og skolen byr på ulike sosiale utfordringer. Dataskolen KunnskapiNord Tromsø tente på ideen, og sammen utviklet vi kurset ”Angstmestring med dataopplæring”, og NAV Tromsø godkjente det som AMO-kurs. Forskningsprosjektet finansieres av Helse Nord, som del av Löhr's PhD-prosjekt ved UiT. Etter to pilotkurs i 2008 hadde man funnet en form: Kurset har 10 plasser og varer i 11 uker, med ukentlig 4 skoledager á 3,5t. Datalærer er spesialpedagog og skreddersyr dataoppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Kurset gir ikke formell datakompetanse og avsluttende prøve er frivillig. Psykologen underviser om angstmestring 25 % av kurstiden (3 t/uke), med datalærer tilstede, slik at hun kan støtte elevene i å praktisere angstmestring i skoletiden forøvrig. Eleven skal konkurrere kun med seg selv, ikke med andre. Angstmestring omfatter også selvaksept og samspill, å kunne be om hjelp og gi støtte og å kunne takle kritikk og sette grenser. I 2009 gjennomførte vi 2 vårkurs og 2 høstkurs. 40 deltakere ble rekruttert i to omganger fra 1.og 2. linje-helsetjenester samt NAV i Tromsø. 23 kvinner og 17 menn, 19-54 år, sykmeldt i 1-11 år, de fleste med mislykkede attføringsforsøk, derav 16 uføretrygdet. Noen hadde fått angst og depresjon etter somatisk sykdom. Psykisk helsevurdering til forskningsformål ble gjennomført poliklinisk, med intervju og psykometriske tester før og etter kurset. 70 % gjennomførte kurset, 20 % trakk seg like før eller etter kursstart, 10 % falt fra halvveis. For et bedre datagrunnlag planlegges 2 videre kurs våren 2010. Brukererfaringer så langt tyder på at tiltaket kan redusere angst og gi bedre selvaksept og selvfølelse hos dem som fullførte. Alle sa de hadde nytte av kurset, selv om det var tøft i starten. Å kunne snakke om angst og mestring ”med andre i samme båt”, i "normale" omgivelser uten å føle seg "syk og utenfor", ble fremhevet som positivt av de fleste. Flere oppfattet datakurset som en god ramme for å lære angstmestring. De fleste satte også pris på å forbedre sine datakunnskaper. Noen unge med betydelige datakunnskaper ville dog foretrukket et annet type kurs som ramme. Alle verdsatte kunnskap om angstmestring, men mange følte at omsetting til handling var krevende. De fleste opplevde mindre angst i skolesituasjonen etter hvert, men mange anga behov for mer mestringstrening med støtte utover de 11 uker kurset varte.