Mortality among drug users seeking treatment for the use of opioids, stimulants or poly drugs. A nationwide follow-up study based on central registry data.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- RUS1238-15
- Ansvarlig person
- Maja-Lisa Løchen
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge
- Prosjektkategori
- ph.d.-stipend
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Teamet jobber for å få publisert en artikkel tilknyttet arbeidet i prosjektet med en av artiklene. Det var basert på en anonym intervjuundersøkelse utført av FHI i 2010 av brukere av tunge rusmidler knyttet til et gatetilbud i tre norske byer.
Kunnskap om norske tunge rusmisbrukeres demografi, brukerprofil, risikofaktorer sett i sammenheng med nasjonal strategi for å redusere dødsfall av overdoser og de tiltak som er innført. Kunnskapen er basert på en anonym intervjuundersøkelse av rusmisbrukere i tre norske byer (inkludert Tromsø) på gateplan.
Det var ikke brukerrepresentanter i prosjektet. Et arbeid var basert på en anonym intervjuundersøkelse, ikke mulig å finne disse personene igjen.
Dette Phd-prosjektet omhander brukererfaringer, dødelighet og sykelighet hos tunge rusmiddelbrukere, basert på intervjustudie og registerstudierDette Phd-prosjektet omhander brukererfaringer, dødelighet og sykelighet hos tunge rusmiddelbrukere, basert på intervjustudie og registerstudier Artikkel 1: Amphetamines use among high risk drug users in Norway. A cross sectional survey". Artikkelen beskriver hvordan amfetaminbrukere skiller seg vesentlig fra brukere av heroin eller opiater ved å være yngre, debutere i rus senere, mindre blandingsbruk og lavere selvopplevd rusavhengighet. Artikkel 2 og 3: Pasientenes helseutfall avhenger trolig av sosiale forhold, behandlingsforløp og andre sykdommer i tillegg til selve rusbruken, ifølge internasjonal forskning. Hvordan disse faktorene samvirker på norske ruspasienters dødelighet, vet vi ikke. Denne studien omfatter nesten 13000 ruspasienter som søker behandling i Norge i 2009 og 2010 og følger disse over en 4-års periode. Opplysninger fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og flere sentrale databaser fra Statistisk Sentralbyrå sammenstilles for hver enkelt pasient for å danne et mest mulig fullstendig bilde av dødsrisikoen som kjennetegner de ulike gruppene av norske ruspasienter. Målet med studien er å beskrive dødeligheten for pasienter i Norge som søker behandling for bruk av amfetaminer/stimulanter, opioider eller blandingsbruk. Vi vil undersøke hvordan disse forholdene påvirker dødeligheten: Rusdiagnose, alder, kjønn, utdanning, bosituasjon, arbeidstilknytning, trygdeytelser, kriminell historie, psykiatrisk og somatisk sykdom, type rusbehandling, pasientprioritering, ventetid eller frafall fra behandling. Artikkel 1 er ikke akseptert, er innsendt til flere tidsskrift, ett ga review men refuserte. Nå er artikkelen grundig omarbeidet og innsendt igjen i novemberr 2020. Både artikkel 1 og 2 er presentert på hhv nasjonal og internasjonal kongress i hhv 2015 og 2017.
Det har ikke vært brukere i selve forskningsprosjektet.
Dette Phd-prosjektet omhander brukererfaringer, dødelighet og sykelighet hos tunge rusmiddelbrukere, basert på intervjustudie og registerstudierDette Phd-prosjektet omhander brukererfaringer, dødelighet og sykelighet hos tunge rusmiddelbrukere, basert på intervjustudie og registerstudier
Artikkel 1: Amphetamines use among high risk drug users in Norway. A cross sectional survey". Artikkelen beskriver hvordan amfetaminbrukere skiller seg vesentlig fra brukere av heroin eller opiater ved å være yngre, debutere i rus senere, mindre blandingsbruk og lavere selvopplevd rusavhengighet.
Artikkel 2 og 3: Pasientenes helseutfall avhenger trolig av sosiale forhold, behandlingsforløp og andre sykdommer i tillegg til selve rusbruken, ifølge internasjonal forskning. Hvordan disse faktorene samvirker på norske ruspasienters dødelighet, vet vi ikke. Denne studien omfatter nesten 13000 ruspasienter som søker behandling i Norge i 2009 og 2010 og følger disse over en 4-års periode. Opplysninger fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og flere sentrale databaser fra Statistisk Sentralbyrå sammenstilles for hver enkelt pasient for å danne et mest mulig fullstendig bilde av dødsrisikoen som kjennetegner de ulike gruppene av norske ruspasienter. Målet med studien er å beskrive dødeligheten for pasienter i Norge som søker behandling for bruk av amfetaminer/stimulanter, opioider eller blandingsbruk. Vi vil undersøke hvordan disse forholdene påvirker dødeligheten: Rusdiagnose, alder, kjønn, utdanning, bosituasjon, arbeidstilknytning, trygdeytelser, kriminell historie, psykiatrisk og somatisk sykdom, type rusbehandling, pasientprioritering, ventetid eller frafall fra behandling.
Artikkel 1er ikke akseptert, er innsendt til flere tidsskrift, ett ga review med refuserte. Nå er artikkelen grundig omarbeidet og innsendt igjen i desember 2019.
Kandidaten har gjort noen analyser på artikkel 2.
Både artikkel 1 og 2 er presentert på hhv nasjonal og internasjonal kongress i hhv 2015 og 2017.
Ingen brukere i prosjektet
Dette Phd-prosjektet omhander brukererfaringer, dødelighet og sykelighet hos tunge rusmiddelbrukere, basert på intervjustudie og registerstudierArtikkel 1: Amphetamines use among high risk drug users in Norway. A cross sectional survey". Artikkelen beskriver hvordan amfetaminbrukere skiller seg vesentlig fra brukere av heroin eller opiater ved å være yngre, debutere i rus senere, mindre blandingsbruk og lavere selvopplevd rusavhengighet. Artikkel 2 og 3: Pasientenes helseutfall avhenger trolig av sosiale forhold, behandlingsforløp og andre sykdommer i tillegg til selve rusbruken, ifølge internasjonal forskning. Hvordan disse faktorene samvirker på norske ruspasienters dødelighet, vet vi ikke. Denne studien omfatter nesten 13000 ruspasienter som søker behandling i Norge i 2009 og 2010 og følger disse over en 4-års periode. Opplysninger fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og flere sentrale databaser fra Statistisk Sentralbyrå sammenstilles for hver enkelt pasient for å danne et mest mulig fullstendig bilde av dødsrisikoen som kjennetegner de ulike gruppene av norske ruspasienter. Målet med studien er å beskrive dødeligheten for pasienter i Norge som søker behandling for bruk av amfetaminer/stimulanter, opioider eller blandingsbruk. Vi vil undersøke hvordan disse forholdene påvirker dødeligheten: Rusdiagnose, alder, kjønn, utdanning, bosituasjon, arbeidstilknytning, trygdeytelser, kriminell historie, psykiatrisk og somatisk sykdom, type rusbehandling, pasientprioritering, ventetid eller frafall fra behandling. Artikkel 1er ikke akseptert, men ble innsendt til 4 ulike tidsskrift i 2018, 3 av dem ga ingen review. Det siste tidsskriftet refuserte manus, men ga grundige tilbakemeldinger høsten 2018. og åpnet for at vi kunne sende inn artikkelen som en ny innsending (ikke revisjon). På bakgrunn av dette, har kandidaten revidert artikkelen grundig i samarbeid med veilederne. Artikkelen er ikke helt klar for ny innsending enda, men blir det forhåpentligvis snart.
Kandidaten har gjort noen analyser på artikkel 2 også, etter å ha mottatt supplerende variable fra medveileder ved FHI i 2018.
Både artikkel 1 og 2 er presentert som poster på hhv nasjonal og internasjonal kongress i hhv 2015 og 2017.
Ikke samarbeid md brukere i dette prosjektet
Artikkel 1 Manus "Amphetamine use among high-risk drug users: A cross-sectional survey" innsendt European Addiction Research desember 2017
Artikkel 2 Poster "Mortality among drug users seeking treatment for the use of opioids, stimulants or poly drugs" presentert på kongress i Lisboa: Lisbon Addicitons oktober 2017Intervjustudie av stoffmisbrukere:
This study compares high-risk amphetamine users’ characteristics and drug use to those of users of heroin and other opioids. We interviewed 413 high-risk drug users at low threshold facilities in three Norwegian cities and grouped them according to primary drug used in the previous 12 months. We calculated the associations between risk factors and the odds of using primarily amphetamines using multiple logistic regression models. Primary amphetamine use affected 27.6% of the respondents, primary heroin use affected 34.1% of the respondents and primary opioid use affected 36% of the respondents. Poly drug use was common in all respondents (76%) but was less common among amphetamine users (OR 0.41; CI=0.24-0.71). Primary amphetamine use was associated with younger age (OR 0.85; CI=0.75-0.98) per 5 years and lower drug dependence assessed by the Severity of Dependence Scale (SDS) (OR 0.88; CI=0.82-0.94) per point increase in the SDS score. Sedative use was negatively associated with primary amphetamine use (OR 0.38; CI=0.23-0.63). Alcohol or cannabis use did not differ between the groups, and neither did gender or education. The primary amphetamine users revealed traits consistent with high health hazards; however, compared to other high-risk drug users, amphetamine users experienced lower health hazards.
Dødelighetstudie:
This study compares high-risk amphetamine users’ characteristics and drug use to those of users of heroin and other opioids. We interviewed 413 high-risk drug users at low threshold facilities in three Norwegian cities and grouped them according to primary drug used in the previous 12 months. We calculated the associations between risk factors and the odds of using primarily amphetamines using multiple logistic regression models. Primary amphetamine use affected 27.6% of the respondents, primary heroin use affected 34.1% of the respondents and primary opioid use affected 36% of the respondents. Poly drug use was common in all respondents (76%) but was less common among amphetamine users (OR 0.41; CI=0.24-0.71). Primary amphetamine use was associated with younger age (OR 0.85; CI=0.75-0.98) per 5 years and lower drug dependence assessed by the Severity of Dependence Scale (SDS) (OR 0.88; CI=0.82-0.94) per point increase in the SDS score. Sedative use was negatively associated with primary amphetamine use (OR 0.38; CI=0.23-0.63). Alcohol or cannabis use did not differ between the groups, and neither did gender or education. The primary amphetamine users revealed traits consistent with high health hazards; however, compared to other high-risk drug users, amphetamine users experienced lower health hazards.
Studien baserer seg på flere datasett blant norske stoffmisbrukere: Brukerundrsøkelse blant tunge stoffmisbrukere i tre norske byer, dødsårsaksregisteret koblet til dataom stoffmisbrukere for å kartlegge dødsårsaker, og data om stoffmisbrukere koblet til norsk pasientregister for å kartlegge annen sykdom og bruk av helsetjenester hos stoffmisbrukereStudien består av tre artikler: Brukermønster og brukerkarriere hos et utvalg av 413 tunge stoffmisbrukere ved lavterskeltilbud for brukere i tre norske byer som er intervjuet anonymt. De ble klassifisert i grupper mht stoffbruk de siste 12 månedene. Dette er en tverrsnittsartikkel som har vært presentert av stipendiaten som poster og i en stipendiatveilednings-gruppe i februar 2016 på den norske SERAF-konferansen i Oslo. Arbeidet ble godt mottatt og det ble gitt konkrete råd om nye analyser. Artikkelen er snart klar for innsending. Vi har bestemt at hovedfokus skal være bruk av amfetamin hos disse høyrisikobrukerne, sammenlignet med brukere av heroin og opiodier. 27 % av brukerne brukte hovedsakelig amfetamin. Amfetaminbrukerne var yngre enn andre brukere, hadde en kortere brukerkarriere og var mindre stoffavhengige. Det var ingen forskjell i alder, kjønn eller utdannelse mellom amfetaminbrukere og andre stoffbrukere.
De to øvrige artiklene baserer seg på data om dødelighet og sykelighet hos norske stoffmisbrukere. Dataene er hentet fra sentrale registre, koblet og kvalitetssjekket og de er klare for analyse. Det har tatt lengre tid enn forventet å få dataene klare for de to siste artiklene. Dataene springer ut av en forskningside fra biveileder ved FHI. De andre veilederne er ved UiT og UNN. Stipendiaten har arbeidsplass ved Institutt for samfunnsmedisin der hovedveileder og prosjektleder befinner seg. Arbeidsåret 2015-2016 oppholder stipendiaten seg ved et universitet i USA. Hun har jevn kontakt med veilederne.
Ruspasienter er spesielt utsatt for skadelige helseeffekter og for tidlig død. Likevel er mortaliteten for pasienter som søker rusbehandling i Norge ikke kjent. Ved å følge norske ruspasienter over tid ønsker vi å beskrive helserisikoene, dødeligheten og dødsårsakene som kjennetegner disse ruspasientene.Pasientenes helseutfall avhenger trolig av sosiale forhold, behandlingsforløp og andre sykdommer i tillegg til selve rusbruken, ifølge internasjonal forskning. Hvordan disse faktorene samvirker på norske ruspasienters dødelighet, vet vi ikke. Denne studien omfatter nesten 13000 ruspasienter som søker behandling i Norge i 2009 og 2010 og følger disse over en 4-års periode. Opplysninger fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og flere sentrale databaser fra Statistisk Sentralbyrå sammenstilles for hver enkelt pasient for å danne et mest mulig fullstendig bilde av dødsrisikoen som kjennetegner de ulike gruppene av norske ruspasienter. Målet med studien er å beskrive dødeligheten for pasienter i Norge som søker behandling for bruk av amfetaminer/stimulanter, opioider eller blandingsbruk. Vi vil undersøke hvordan disse forholdene påvirker dødeligheten: Rusdiagnose, alder, kjønn, utdanning, bosituasjon, arbeidstilknytning, trygdeytelser, kriminell historie, psykiatrisk og somatisk sykdom, type rusbehandling, pasientprioritering, ventetid eller frafall fra behandling.
Alle nødvendige etiske og personvern-godkjenninger er innhentet. Sammenstillingen av registrene og databasene er pågående og datamaterialet ventes snarlig utlevert. Det sammensatte, anonymiserte datasettet vil bli analysert av flere forskere i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Instituttet for Folkehelse. I påvente av registerdataene er derfor første artikkel i prosjektet er basert på intervjudata fra rusbrukere: "Amphetamines use among high risk drug users in Norway. A cross sectional survey". Artikkelen er i sluttfasen og snart klar for innsending til fagfellevurdert tidsskrift. Artikkelen beskriver hvordan amfetaminbrukere skiller seg vesentlig fra brukere av heroin eller opiater ved å være yngre, debutere i rus senere, mindre blandingsbruk og lavere selvopplevd rusavhengighet. Disse funnene vil bli sammenholdt med funn fra registerdataene. Artikkelen vil bli presentert i diskusjonsgrupper og på poster på den årlige nasjonale konferansen for rus og psykiatri i Oslo 1.-3. februar 2016.
Deltagere
- Anne-Karine Markeng Melsom Doktorgradsstipendiat
- Ellen Johanna Amundsen Prosjektdeltaker
- Bjørn Odvar Eriksen Prosjektdeltaker
- Maja-Lisa Løchen Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord