Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse i forhold til målsetting for pasienter med og uten ADHD-diagnose, innlagt ved seksjon ReStart
Prosjekt
- Prosjektnummer
- RUS983-10
- Ansvarlig person
- Martin Eisemann
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Ph.d.-stipend
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Hensikten med studien var å kartlegge pasienter med rusmiddelavhengighet med og uten ADHD-diagnose, innlagt til rusbehandling ved seksjon Restart, mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012 når de ble fulgt opp over ett år etter avsluttet rusbehandling (3,6 og 12 mnd).
Det ble utarbeidet tre delstudier.
Formålet med delstudien ”Exploring Personality and Readiness to Change in Substance Use Disorder Patients with and without ADHD” (publisert) var å undersøke om det var noen forskjeller mellom pasienter med og uten ADHD-diagnose vedrørende personlighet (Temperament and Character Inventory, TCI) og endringsvilje (The Stages of Change Readiness and Treatment Eagerness Scale, SOCRATES). TCI består av temperamenttrekkene nyhetssøking (novelty-seeking), unnvikelse (harm avoidance), avhengighet (reward dependence) og utholdenhet (persistence). Karaktertrekkene i TCI er selvstyrthet (self-directedness), samarbeidsvilje (cooperativeness) og åndelig åpenhet (self-transcendence). SOCRATES består av subskalaene erkjennelse (recognition), ambivalens (ambivalence) og beslutning (taking steps).
-Resultater
Personlighet: Pasientene med ADHD rapporterte signifikant lavere unnvikelse, høyere utholdenhet og åndelig åpenhet ift pasientene uten ADHD- diagnose.
Endringsvilje: Pasientene med ADHD rapporterte signifikant lavere erkjennelse av problematisk rusmiddelbruk.
-----
Formålet med delstudien ”Positive and Negative Aspects of Substance Use and Treatment Goals among Substance Use Disorder patients with and without Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A qualitative study” (sendt inn) var å kvalitativt undersøke om pasienter med og uten ADHD-diagnose hadde ulike oppfatninger vedrørende positive og negative aspekter ved rusmiddelbruk og behandlingsmål. Intervjudata av 12 pasienter med og 10 pasienter uten ADHD-diagnose ble analysert vha innholdsanalyse.
-Resultater.
De positive aspektene ved rusmiddelbruk var: selvregulering av fysisk helse, atferd, følelser, resonnement / tanker samt ruseffekten.
De negative aspektene ved rusmiddelbruk var: konsekvensene for fysisk helse, atferd, følelser og resonnement / tanker.
I motsetning til pasienter uten ADHD-diagnose la pasienter med ADHD-diagnose sjeldent vekt på fysisk helse (verken positivt eller negativt), som et viktig aspekt ved rusmiddelbruk. Pasienter med ADHD-diagnose oppfattet oftere enn de uten ADHD-diagnose, at rusmiddelbruk var positivt med hensyn til deres atferd.
Behandlingsmål: Pasientene med ADHD-diagnose rapporterte mer varierende behandlingsmål. Pasientene uten ADHD-diagnose hadde mindre varierende behandlingsmål.
-----
Formålet med delstudien “Following-up Substance Use Disorder Patients: Does Attention Deficit Hyperactivity Disorder impact their Quality of Life?” (under revisjon) var å undersøke livskvaliteten (the World Health Organization quality of life questionnaire, short version, WHOQOL-BREF) hos pasienter med og uten ADHD-diagnose. Pasientenes livskvalitetsdata fra baseline (under rusbehandling) til 12 måneder etter endt rusbehandling, ble sammenlignet med livskvalitetsdata hentet fra befolkningen generelt.
-Resultater.
Fra et utvalg på 16 pasienter med ADHD-diagnose og 87 uten ADHD-diagnose rekruttert ved baseline, fullførte åtte pasienter med ADHD-diagnose (50%) og 28 uten ADHD-diagnose (32,2%) den 12 måneder lange oppfølgingen.
Når alle pasientene ble sammenlignet med den generelle befolkningen hadde de signifikant lavere livskvalitet ved baseline og ved 12 måneds oppfølging.
Når pasientene med ADHD-diagnose ble sammenlignet med de uten ADHD-diagnose, hadde de sammenfallende lav livskvalitet ved baseline.
12 måneder oppfølging: Pasienter med ADHD-diagnose rapporterte økt livskvalitetsskåre, men ikke statistisk forskjellig fra de uten ADHD-diagnose eller befolkningen generelt.
Pasienter uten ADHD-diagnose rapporterte konsekvent signifikant lavere livskvalitet ift befolkningen generelt.
Kliniske implikasjoner, rusbehandling.
Basert på våre funn det anbefales en to-delt kartlegging i samarbeid med pasienten: A) kartlegging av rusmiddelbruk; B) kartlegging av andre viktige områder i pasientens liv.
A) Rusmiddelbruk
1.endringsvilje. Anbefaler bruk av målesintrumentet SOCRATES som måler erkjennelse, ambivalens og beslutningstaking
2. oppfatninger om rusmiddelbruk. Anbefaler fortsatt bruk av ambivalensvekten.
3. alvorlighetsgraden av rusmiddelbruk. Anbefaler å bruke de oppdaterte kriteriene på avhengighet i DSM-5. Disse kriteriene er veiledende i forhold til å vurdere om avhengigheten til det enkelte rusmiddel er mild, moderat eller alvorlig.
4.behandlingsmål i forhold til enkelte rusmidler. Anbefaler å sette behandlingsmål basert på et samlet vurdering av opplysningene oppgitt i punktene 1-3.
B) Kartlegging av andre viktige områder i pasientens liv:
1. personlighet. Anbefaler å benytte seg av TCI dersom pasienten ønsker det. Verktøyet er meget omfattende.
2.livskvalitet. Anbefaler et verktøy som kan lettere bruker i klinisk praksis enn den vi brukte i prosjektet.
3.fungering på ulike plan. Anbefaler standardisert kartleggingsverktøy. Muligens noen av den informasjonen som finnes i pakkeførløpet, nylig etablert i rusbehandling kan benyttes/integreres.
4.andre behandlingsmål. Anbefaler Individuell tilpasset plan, hvor punktene 1-3 er integrert.
Systematisk og kontinuerlig evaluering i samarbeid med pasienten understrekes. Dette kan styrke helsepersonells forståelse av pasientenes rasjonale om egen rusmiddelbruk og livssituasjon til enhver tid, spesielt gjelder dette pasienter med ADHD-diagnose. Dette kan igjen resultere i en styrket behandlingsallianse, som er påvist å være det viktigste elementet for en meningsfull behandling.
ingen
Hensikten med studien var å kartlegge pasienter med rusmiddelavhengighet og ADHD-diagnose (Gr1), og pasienter med rusmiddelavhengighet uten ADHD-diagnose (Gr2), som var innlagt til rusbehandling ved seksjon Restart.Studien består både av kvantitativ og kvalitativ data. Begge pasientgruppene ble fulgt opp over ett år etter avsluttet rusbehandling (3,6 og 12 mnd).
Under rusbehandlingen (Baseline) gjennomgikk pasientene M.I.N.I-pluss for å undersøke deres psykiske helse. I tillegg fylte de ut selvrapporteringsskjemaer vedrørende personlighet, kontrollplassering (eng. Locus of control), endringsprosess, mestringstillit, livskvalitet, depresjon og- angst symptomer, rusmiddelbruk og ADHD-symptomer (kvantitativ data). Pasientene definerte også egne mål for rusbehandlingen (kvalitativ data).
I perioden mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012 ga 103 pasienter med rusmiddelproblematikk (med og uten ADHD-diagnose) sitt samtykke til å delta i prosjektet. 87 pasienter uten ADHD-diagnose, (62 menn og 25 kvinner i alderen 21-65 år) - og 16 pasienter med ADHD-diagnose (14 menn og 2 kvinner i alderen 28 -50 år). Forekomst av ADHD blant rusmiddelavhengige pasienter i denne studien var 15.5%.
Fullført helt eller delvis Ikke fullført (kumulativt)
Ved oppstarten: 97 6
3 mnd. oppfølging: 65 38
6 mnd. oppfølging: 43 60
12 mnd. oppfølging: 38 65
En studie vedrørende positive og negative aspekter ved rusbruk og valg av behandlingsmål, blant pasienter med rusmiddelproblematikk, med og uten ADHD-diagnose, er blitt sendt inn for vurdering til publisering i tidsskriftet Journal of addictive disorders.
Preliminære analyser av datamaterialet fra oppfølgingstidspunktene er blitt foretatt. Dette i forbindelse med planlegging av en ny delstudie, hvor pasienter med rusmiddelproblematikk, med og uten ADHD-diagnose, sammenlignes i forhold til potensielle endringer over tid hva gjelder livskvalitet og grad av måloppnåelse.
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse for pasienter med og uten ADHD-diagnose innlagt ved seksjon Restart ved Psykisk helse og rusklinikken, UNN HF.Hensikten med studien var å kartlegge pasienter med rusmiddelavhengighet og ADHD-diagnose (Gr1), og pasienter med rusmiddelavhengighet uten ADHD-diagnose (Gr2), som var innlagt til rusbehandling ved seksjon ReStart.
Studien består både av kvantitativ og kvalitativ data. Begge pasientgruppene ble fulgt opp over ett år etter avsluttet rusbehandling (3,6 og 12 mnd).
Under rusbehandlingen (Baseline) gjennomgikk pasientene MINIpluss for å undersøke deres psykiske helse. I tillegg fylte de ut selvrapporteringsskjemaer vedrørende personlighet, kontrollplassering (eng. Locus of control), endringsprosess, mestringstillit, livskvalitet, depresjon og- angst symptomer, rusmiddelbruk og ADHD-symptomer (kvantitativ data). Pasientene definerte også egne mål for rusbehandlingen (kvalitativ data).
I perioden mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012, hadde103 pasienter med rusmiddelproblematikk med og uten ADHD samtykket til å delta i prosjektet, 87 uten ADHD, (62 menn og 25 kvinner, alder 21-65) og 16 med ADHD diagnose (14 menn og 2 kvinner, alder 28 -50). Forekomst av ADHD blant rusmiddelavhengige pasienter i denne studien var 15.5%.
Fullført helt eller delvis Ikke fullført
Ved oppstarten: 97 6
3 mnds oppfølging: 65 38
6 mnds oppfølging: 43 60
12 mnds oppfølging: 38 65
En artikkel med kvantitativ baseline-data, hvor personlighet og endringsprosess var fokus, ble publisert i 2016.
En ny studie med kvalitativ baseline-data gjøres i stand til publisering i løpet av våren.
Foreløpige resultater fra 3 mnds oppfølging med fokus på endringsprosessen, ble presentert i et Rus og ADHD symposium i Brussel i 2016.
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse for pasienter med og uten ADHD-diagnoseHensikten med denne studien er å kartlegge pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(Gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(Gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart.
Det undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen (Oppstartsdelen) og ved ett års oppfølging (3,6,12 mnd). Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) studeres i lys av følgende variabler: - Personlighet (målt med TCI), Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju), Kontrollplasering, -eng, locus of control -(målt med LOC), Endringsprosess (målt med SOCRATES), Mestringstillit (målt med GSE), Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF), - Depresjon (BDI II), Angst (målt med STAI), Grad av rusmiddelbruk (målt med AUDIT og DUDIT), kjerne ADHD symptomer (målt med ASRS). For å se på grad av måloppnåelse har det blitt benyttet et strukturert intervju som vi har kalt for plan om egne mål.
Pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 ovennevnte oppfølgingsmålingene. I perioden mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012, hadde103 pasienter med rusmiddelproblematikk med og uten ADHD samtykket til å delta i prosjektet, 87 uten ADHD, (62 menn og 25 kvinner, alder 21-65) og 16 med ADHD diagnose (14 menn og 2 kvinner, alder 28 -50). Forekomst av ADHD blant rusmiddelavhengige pasienter i denne studien var 15.5%.
Fullført helt eller delvis Ikke fullført
Ved oppstarten: 97 6
3 mnds oppfølging: 65 38
6 mnds oppfølging: 43 60
12 mnds oppfølging: 38 65
Dataanalyse forlenges med tillatelse fra REK.
Artikkel med kvantitative baselinedata klargjøres til publisering.
Bearbeiding av den kvantitative delen av oppfølgingsmålingene er påbegynt.
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse for pasienter med og uten ADHD-diagnose, innlagt ved seksjon ReStart. Hensikten med denne studien er å kartlegge pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(Gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(Gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart.Det undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen (Oppstartsdelen) og ved ett års oppfølging (3,6,12 mnd). Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) studeres i lys av følgende variabler:
- Personlighet (målt med TCI),
- Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju)
- Kontrollplasering, -eng, locus of control -(målt med LOC),
- Endringsprosess (målt med SOCRATES),
- Mestringstillit (målt med GSE),
- Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF),
- Depresjon (BDI II)
- Angst (målt med STAI),
- Grad av rusmiddelbruk (målt med AUDIT og DUDIT),
- ADHD symptomer (målt med ASRS)
- For å se på grad av måloppnåelse har det blitt benyttet et strukturert intervju som vi har kalt for plan om egne mål. Pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 ovennevnte oppfølgingsmålingene.
I perioden mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012, hadde103 pasienter med rusmiddelproblematikk med og uten ADHD samtykket til å delta i prosjektet. Hvor 87 deltakere tilhørte gruppen ADHD, hvorav 62 menn og 25 kvinner mellom 21 og 65 år. Av de 16 deltakerne med ADHD diagnose (15.5% av hele utvalget) var 14 menn og 2 kvinner, mellom 28 og 50 år.
Oversikt over deltakelse
Fullført helt eller delvis Ikke fullført
Ved oppstarten: 97 6
3 mnds oppfølging: 65 38
6 mnds oppfølging: 43 60
12 mnds oppfølging: 38 65
Fullført alle målingstidspunkter helt eller delvis:
med ADHD-diagnose uten ADHD-diagnose
9 29
Bidrag i NFR konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, februar, 2014.
Muntlig presentasjon: Presentasjonen omhandlet i hvor stor grad selvrapporterte angst påvirket livskvaliteten hos pasienter med rusmiddelavhengighet i døgnbehandling.
Bidrag i 3rd. EUNETHYDIS International conference on ADHD, mai, 2014.
Første posterpresentasjon: Dette abstraktet omhandlet assosiasjonen mellom selvrapporterte ADHD-symptomer hos pasienter med og uten ADHD-diagnose i døgnbehandling med rusmiddelavhengighet.
Andre posterpresentasjon: Hensikten med denne studien var å utforske personligheten (temperamentstrekk) hos innlagte pasienter med og uten ADHD-diagnose, under behandling for rusmiddelavhengighet.
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse i forhold til egen målsetting for pasienter med og uten ADHD-diagnose, innlagt ved seksjon ReStartHensikten med denne studien er å kartlegge pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(Gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(Gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart. Det undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen (Oppstartsdelen) og ved ett års oppfølging (3,6,12 mnd). Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) studeres i lys av følgende variabler:
- Personlighet (målt med TCI),
- Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju)
- Kontrollplasering, -eng, locus of control -(målt med LOC),
- Endringsprosess (målt med SOCRATES),
- Mestringstillit (målt med GSE),
- Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF),
- Depresjon (BDI II)
- Angst (målt med STAI),
- Grad av rusmiddelbruk (målt med AUDIT og DUDIT),
- ADHD symptomer (målt med ASRS)
- For å se på grad av måloppnåelse har det blitt benyttet et strukturert intervju som vi har kalt for plan om egne mål. Pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 ovennevnte oppfølgingsmålingene.
I perioden mellom 1.februar 2010 og 31.juli 2012, hadde103 pasienter med rusmiddelproblematikk med og uten ADHD samtykket til å delta i prosjektet. 87 deltakere tilhørte gruppen uten denne komorbiditeten, hvorav 62 menn og 25 kvinner mellom 21 og 65 år. Av de 16 deltakerne med ADHD diagnose (15.5% av hele utvalget) var 14 menn og 2 kvinner, mellom 28 og 50 år.
Oversikt over deltakelse:
Oppstartsdelen: 83 fullførte, 14 delvis, 6 drop outs.
3 mnds oppfølging: 62 fullførte, 3 delvis, 38 drop outs.
6 mnds oppfølging: 43 fullførte, 0 delvis, 60 drop outs.
12 mnds oppfølging: 36 fullførte, 2 delvis, 65 drop outs.
Død: 6 uten ADHD
Fullført 12 mnds oppfølging: 8 med ADHD og 28 uten ADHD
Delvis: 1 med ADHD og 1 uten ADHD
Drop outs: 7 med ADHD og 58 uten ADHD
Preliminære resultater fra oppstartsdelen viser at sammenlignet med gruppen uten ADHD brukte de med ADHD i større grad andre rusmidler enn alkohol og rapporterte høyere hyppighet av oppmerksomhetsvansker. Når det gjelder andre områder, var tendensen ganske lik hos begge gruppene. Deltakerne rapporterte ekstern locus of control, høyt angstnivå, mild til moderat grad av depressive symptomer og en lav grad av livskvalitet. Det kan se ut til å være en forskjell mellom gruppene når det gjelder selvrapportert mestringstillit, endringsprosess, psykisk helse, personlighetsprofil og egne mål. Dette undersøkes videre.
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse i forhold til egen målsetting for pasienter med og uten ADHD-diagnose, innlagt ved seksjon ReStartHensikten med denne studien er å kartlegge forutsetninger hos pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(Gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(Gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart. Det undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen (Oppstartsdelen) og ved ett års oppfølging (3,6,12 mnd). Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) studeres i lys av følgende variabler:
- Personlighet (målt med TCI),
- Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju)
- Opplevd kontroll (målt med LOC),
- Endringsprosess (målt med SOCRATES),
- Mestringstillit (målt med GSE),
- Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF),
- Depresjon (BDI II)
- Angst (målt med STAI),
- Grad av rusmiddelbruk (målt med AUDIT og DUDIT),
- ADHD symptomer (målt med ASRS)
- For graden av måloppnåelse har det blitt benyttet et strukturert intervju som vi har kalt for plan om egne mål. Pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 ovennevnte oppfølgingsmålingene.
Fremdrift 02.01.12 - 24.01.13:
Inklusjonesperioden mellom 1. februar. 2010 og 31.juli. 2012 er nå avsluttet.
103 pasienter samtykket til å delta i prosjektet, hvorav 16 tilhører Gruppe 1 og 87 Gruppe 2.
48 deltakere er fortsatt med i prosjektet, 10 fra Gruppe 1 og 38 fra Gruppe 2 .
43 deltakere har droppet ut, 6 fra Gruppe 1 og 37 fra Gruppe 2.
Hittil har 27 deltakere fullført både Oppstartsdelen og alle oppfølgingsmålingene.
Siste innhenting av data fra de repeterte målingene vil skje ved utgangen av inneværende år.
Phd - kandidaten har i løpet av 2012 fullført den obligatoriske opplæringsdelen, unntatt 2 stp i forbindelse med formidling. Datamaterialet fra Oppstartsdelen i prosjektet er under bearbeiding og vi danne grunnlag til en første artikkel. For 2013 er det planlagt at det skal skrives artikkelen basert på ovennevnte datamateriale parallelt med en review artikkel.
Hensikten med denne studien er å kartlegge forutsetninger hos pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart.Det vil undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen,ved ett års oppfølging(3,6,12 mnd).Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) er blitt studert i lys av følgende variabler:
- Personlighet (målt med TCI),
- Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju)
- Opplevd kontroll (målt med LOC),
- Endringsprosess (målt med SOCRATES),
- Mestringstillit (målt med GSE),
- Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF),
- Depresjon (BDI) og
- Angst (målt med STAI),
- Rusmisbruk (målt med AUDIT og DUDIT)
- ADHD symptomer (målt med ASRS)
- For graden av måloppnåelse har det blitt benyttet en strukturert individuell plan ( plan om egne mål) hvor pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 oppfølgingsmålingene.
Fremdrift 01.02.11-01.01.12: I denne perioden har det kommet ---- ordinære innleggelser til ReStart (vanligvis 6 til 8 ukers behandlingsopphold). Av --- , 70 personer har takket ja til å delta i prosjektet hvorav 10 med AD/HD-diagnose.
42 deltakere fortsetter og 28 har droppet ut. Av de 42 som fortsetter, 7 har AD/HD-diagnose. Prosjektet startet opp i 01.februar 2010 og inklusjonsperioden vil avsluttes etter planen 31.juli 2012. Pr. i dag har 38 pasienter gjennomført den første oppfølgingsmåling (3 mnd etter avsluttet rusbehandling), 25 pasienter har gjennomført den andre oppfølgingsmåling (6 mnd avsluttet rusbehandling) og 15 pasienter har fullført den siste oppfølgingsmåling (12 mnd avsluttet rusbehandling).
Hensikten med denne studien er å kartlegge forutsetninger hos pasienter med rusmiddelproblematikk og ADHD-diagnose(gr1)-og rusmiddelproblematikk uten ADHD-diagnose(gr2)når de kommer til rusbehandling ved ReStart.Det vil undersøkes graden av oppnåelse av egne mål satt under rusbehandlingen,ved ett års oppfølging(3,6,12 mnd).Deltakerne i begge gruppene (gruppe 1 med Rus og ADHD-diagnose og gruppe 2 uten ADHD-diagnose) er blitt studert i lys av følgende variabler:
- Personlighet (målt med TCI),
- Psykisk helse (målt med M.I.N.I. plus 5.0.0 strukturert intervju)
- Opplevd kontroll (målt med LOC),
- Endringsprosess (målt med SOCRATES),
- Mestringstillit (målt med GSE),
- Livskvalitet (målt med WHOQOL-BREF),
- Depresjon (BDI) og
- Angst (målt med STAI),
- Rusmisbruk (målt med AUDIT og DUDIT)
- ADHD symptomer (målt med ASRS)
- For graden av måloppnåelse har det blitt benyttet en strukturert individuell plan ( plan om egne mål) hvor pasientene både setter opp egne mål og evaluerer disse gjennom de 3 oppfølgingsmålingene.
Fra perioden 01.02.10-31.01.11 har det kommet 69 innleggeler til et behandlingsforløp på ReStart (vanligvis 6 til 8 ukers rusbehandling). Dette uten å ta med reinleggelser, eller behandlingsbrutt uansett årsak. 64 pasienter har blitt spurt om å delta i forskingsprosjektet. Ett fåtall (5 pasienter) kunne ikke inkluderes grunnet omfattende kognitive eller somatiske utfordringer. Av 64 pasienter, har 42 takket ja til å delta, og 22 har takket nei. Syv pasienter har droppet ut av prosjektet. Dvs vi har 35 pasienter som deltar per dags dato og 5 av dem har bekreftet AD/HD diagnose.
Vi har kartlagt og fulgt opp 19 pasienter i den første oppfølgingsmåling (3 mnd etter avsluttet rusbehandling) og 11 i den andre oppfølgingsmåling (6 mnd avsluttet rusbehandling). Resten av deltakerne vil følges opp fortløpende.
Vitenskapelige artikler
Flores-García L, Ytterstad E, Lensing MB, Eisemann M
Exploring Personality and Readiness to Change in Patients With Substance Use Disorders With and Without ADHD.
J Atten Disord 2016 Nov 19. Epub 2016 nov 19
PMID: 27866153 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
L. Flores-García, T. N. Bjerke, M.Eisemann
The role of personality, locus of control and self-efficacy in substance abuse
II International Congress on Dual Disorders – Addictive Behaviours and other Mental Disorders October 5-8, 2011, Barcelona, Spain
Deltagere
- Martin Eisemann Prosjektleder
- Lizbett Flores-Garcia Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord