Motivasjon for mestring. Sammenligning av to ryggbehandlingsmetoder

Motivasjon for mestring. Sammenligning av ryggbehandling.Hvilken ryggbehandling fører ryggpasienten tilbake til jobb? Hvordan påvirker motivasjon prosessen?Rygg- og muskelskjelettplager er et stort folkehelseproblem med store utgifter til behandling, sykemelding og varig uførhet. Ut i fra dagens kunnskap har gruppebasert tverrfaglig behandling best effekt på funksjon og tilbakeføring til arbeidslivet hos pasienter med vedvarende ryggsmerter. Gruppebehandlingen har elementer av undervisning/informasjon, tilpasset aktivitet og fokusering på arbeid, alt basert på kognitive prinsipper. Det vektlegges at pasientene skal utvikle og bruke egne aktive mestringsstrategier i forhold til sine plager. Studier kan tyde på at pasienter som har liten eller manglende motivasjon for aktiv mestring har lettere for å droppe ut av behandlingen, har dårligere mestringsstrategier og dårligere sluttresultater. Det må diskuteres om pasientene skal ha tilpasset behandling ut i fra sin motivasjonsstatus. Noen av pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten for tverrfaglig utredning og behandling får tilbud om gruppebehandling, behandling som kan være ressurskrevende både for sykehusene og for den enkelte pasient. Det er derfor av interesse å undersøke nærmere i hvilken grad pasienten er moden for å ivareta sitt smerteproblem med aktive mestringsstrategier. Økt kunnskap om dette kan føre til mer tilpassede behandlingstilbud for den enkelte pasient. Det er ønskelig å finne fram til de gruppebehandlingsmodellene som er effektive, ressursbesparende og gjennomførbare ved poliklinikkene, og eventuelt utenfor sykehus. Fordi det er lite dokumentert hvilke elementer i gruppebehandlingsmodellene som fører til bedring av enderesultat for pasientene, er det ønskelig med studier som sammenligner behandlingsopplegg med forskjellig innhold og varighet. Delstudium I: Grad av motivasjon for aktiv mestring er kartlagt hos 150 pasienter som i 2005/2006 ble henvist til fysikalsk medisinsk poliklinikk/nakke-ryggpoliklinikken UNN. Spørreskjema ble brukt i undersøkelsen. Skjema PSOCQ (pain stages of change questionnaire), som undersøker motivasjon for aktiv mestring, er sentralt i denne del av studien. Det undersøkes sammenheng mellom motivasjon og demografiske forhold, depresjon, mestringstillit (self-efficacy) og unngåelsesadferd (fear-avoidance). Datainnsamling er fullført. Det er publisert en artikkel vedr The Tampa scale of Kinesiophobia. Artikkel som validerer PSOCQ er under utarbeidelse. Delstudium II: I et randomisert kontrollert studium på Nakke-ryggpoliklinikken UNN og Spesialsykehuset for rehabilitering, Rikshospitalet HF (Avdeling Bedrift Borger Bad) sammenlignes effekt av gruppebehandling. Pasientene randomiseres til enten en to dagers modell basert på informasjon og kognitiv intervensjon eller en 12 dagers modell over tre uker med informasjon og kognitiv intervensjon og i tillegg fokus på fysisk aktivisering og arbeid. Begge modeller er kunnskapsbaserte og i klinisk bruk. Hovedeffektmål er tilbake til arbeid, deleffektmål er funksjon, smertebildet, livstilfredshet og tilfredshet med behandlingen. Grad av motivasjon for aktiv mestring målt ved spørreskjema PSOCQ følges gjennom behandlingene. Er det ulikheter i behandlingsresultatet som kan knyttes til pasientens motivasjon i starten av behandlingen? Endres motivasjonen i behandlingsforløpet? Denne randomiserte multisenterstudien er godt igang. Til sammen 300 pasienter skal inkluderes, 150 pasienter får henholdsvis kort og lang behandling på UNN og Borger Bad. Til nå er det randomisert cirka 30 pasienter. Vi håper å sluttføre datainnsamlingen inneværende år.