Audiologiske parametre ved mekaniske hørselstap og mellomøresykdommer

Hørselsforbedrende kirurgiSykdommer i mellomøret gir ofte redusert hørsel. Det kan være vanskelig å forutsi hvor god hørselen kan bli etter operasjoner der målet er å bedre hørselen. Vår studie prøver å finne ut om andre undersøkelsesmetoder enn de som er standard idag kan gi ytterligere informasjon om postoperativ hørsel.Sykdommer i mellomøret gir ofte hørselstap. Hørselsnedsettelsen skyldes i disse tilfellene mekaniske feil ved trommehinne eller ørebeina. I klinisk praksis måles vanligvis hørsel ved rene toner eller talestimuli. I tillegg kan det gjøres objektive undersøkelser av hørselen som måling av otoakustiske emisjoner (OAE) eller hjernestammeresponsaudiometri (BRA). En kan få et mål for indreørefunksjon ved mekaniske hørselstap ved å gjøre audiometri med beinleder. Denne plasseres mot beinet enten i pannen eller bak øret. Forskjellen mellom rentoneaudiogrammet for luftledning og beinledning er et uttrykk for det mekaniske hørselstapet, og kalles for luft-beingapet. Det er vanlig å gjøre rentoneundersøkelser for beinledning, men ikke for talestimuli, selv om det finnes en beskrevet metode for dette. Ved en vellykket operasjon, håper man å kunne lukke luft-beingapet, dvs at luftledningsterskelen etter operasjonen ligger der beinledningsterskelen var preoperativt. Et problem er at beinledningsundersøkelser med rene toner har stor måleusikkerhet. Likevel er dette idag den metoden som benyttes for å velge ut de pasientene som egner seg for hørselsforbedrende kirurgi. Likeledes brukes graden av luft-beingap og den mekaniske komponenten som resultatmål ved mellomørekirugi, selv om det de senere årene er blitt en økt forståelse for at pasientens postoperative status beskrives best med luftledningsprøver. I vår studie har vi inkludert pasienter med hull i trommehinnen og otosklerose (reorganisering av bein ved stigbøylens fotplate med avstivning av ørebeinskjeden). Vi har undersøkt pasienter som er blitt operert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, 2 og 6 mnd etter operasjonen. Pasientene har fått utført standardundersøkelser (rentoneaudiometri for luft og bein), i tillegg OAE og taleaudiometri for både luft og bein. Hensikten med studien er i første rekke å se om taleaudiometri på bein kan gi ytterligere informasjon om hvem som kan egne seg for hørselsforbedrende kirurgi. Vi vil også se om forekomsten av OAE endrer seg etter vellykket kirurgi og sammenligne våre resultater med lignende studier utført andre steder. I 2007 har vi sendt inn et manuskript for vurdering til publikasjon i et internasjonalt medisinsk tidsskrift. I dette manuskriptet har vi sett på forekomsten av OAE før og etter operasjon for otosklerose.