Stressekkokardiografi (EXPECT). SFP-182-04.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP 182-04
- Ansvarlig person
- Hanne Bjørnstad
- Institusjon
- Nordlandssykehuset HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Cardiac & Cardiovascular Systems
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Det kan være vanskelig å påvise trange årer rundt hjertet. Ultralyd i forbindelse med stress test (feks ergometersykkel)kan være med på å avdekke dette.Vi har gjennomført en test med 95 pasienter der det var mistanke om trange blodårer rundt hjertet (kransåresykdom). Vi gjennomførte ultralyd under sykkeltesten og sammenlignet dette med en isotop-undersøkelse av hjertet etter sykkeltesten. Ultralyd undersøkelsen ble gjort ved at en ultralydprobe ble holdt mot brystsveggen for å ”se inn på hjertet” både sittende på ergometersykkelen i hvile, ved belastning mens pasienten syklet og etter belastning. Dette ble igjen sammenlignet med "gullstandard" for å påvise trange kransårer som er kontrastundersøkelse (koronar angiografi). Ved hjelp av dette kan vi påvise hvor gode metodene er til å påvise og utelukke sykdom (sensitivitet og spesifisitet), og vi får også sammenlignet de ulike metodene når det gjelder størrelsen på venstre hjertekammer og venstre hjertekammers pumpekraft.
Foreløpig har vi avdekket at det er betydelige forskjeller i hvordan en beregner størrelsen og pumpefunksjonen til venstre hjertekammer (data presentert på stor internasjonal hjertekongress i Boston september 2008) og at det er klare forskjeller mellom metodene, disse dataene er nå til vurdering i et amerikansk tidsskrift . Vi jobber nå videre med ultralyd-delen og første artikkel er akseptert for publisering i amerikansk ultralyd-tidsskrift (Echocardiography). Vi jobber også videre med sensitivitet og spesifistet både for ultralydsmetoden og isotopmetoden for å avdekke innsnevringer på kransårene. Deretter er planen å gå videre med hvor store forskjeller det er på moderne ultralydsteknikk vurdert opp mot moderne isotopteknikk som begge er metoder som er i bruk men som har ulike kostnader og krever ulik ”doktor-tid”.
Kransåresykdom er utbredt og krever årlig mange menneskeliv og mye ressurser fra helsvesenet. Vi ønsket å se om vi ved å benytte ny teknologi lettere vil kunne kartlegge om pasienter har innsnevringer i kransårene uten å ”gå inn i blodårene”, men kartlegge dette fra utsiden ved hjelp av blant annet ultralydteknikk.Studien er en prospektiv klinisk undersøkelse der målet er å sammenligne nye teknikker for kartlegging av kransåresykdom "radioaktiv test av hjertet" (dynamisk myokardscintigrafi) versus ultralyd av hjertet under belastning (stress-ekkokardiografi). Studien vil bli gjennomført ved medisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø, mens bearbeiding og tolkning av data vil bli gjort i samarbeid med Hjertemedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Hensikten med denne studien er å kartlegge om de nye metodene for dynamisk myokardscintigrafi og stressekkokardiografi vil gi betydningsfull tilleggsinformasjon. Dette vil bli gjort ved å sammenligne ny og gammel metode for begge modalitetene hos pasienter som senere skal til invasiv utredning. Pasienter som er planlagt utredet med hjertekateterisering vil bli forespurt om å delta.
Det er viktig å ha gode metoder for å sannsynliggjøre om en pasient har kransåresykdom for å sørge for at de rette pasientene blir undersøkt med hjertekateterisering (koronar angiografi). Dette fordi hjertekateterisering i seg selv en sjelden gang kan medføre alvorlige komplikasjoner, men også fordi det er viktig å identifisere de pasientene som har kransåresykdom. Dynamisk myokardscintigrafi og stress-ekkokardiografi er metoder for å påvise kransåresykdom uten at en behøver å gå inn i kartreet til pasienten (noninvasive metoder).
Bakgrunnen for studien er at dynamisk myokardscintigrafi og stress-ekkokardiografi begge er vel utprøvde metoder for noninvasiv koronarutredning. I de senere årene har en imidlertid fått bedre teknikker og dataprogrammer for å tolke stress-ekko data og data fra dynamisk myokardscintigrafi. For stressekko innebefatter dette bruk av hastighetsmåling i hjertemuskelen (vevsdoppler). Ved myokardscintigrafi har en fått mulighet til å se på opptak av isotop (radioaktivt merkestoff) relatert til hjertesyklus, slik at en kan se hvordan hjertet beveger seg samt måle ejeksjonsfraksjon (pumpeevnen). Videre har en fått nye metoder for å skille falske opptaksdefekter i hjertemuskelen fra reelle defekter (attenueringskorreksjon).
Dette tilsammen gjør at en ved moderne ekkokardiografi og scintigrafi har størrre mulighet enn tidigere for å kune påvise patologi. Moderne scintigrafi og ekkokardiografi kan således bli enda mer viktig adjuvans til koronar angiografi enn tidligere. Kobinasjonen av moderne ekkokardiokardiografi (vevsdoppler) og sykkeltest er original.
Pasientinklusjonen ble avsluttet september 2006, og 96 pasienter er inkludert.
Det jobbes nå med datafortolkning.
Gjennomgang av metoden er publisert i posterform (stress-ekkokardiografi Hovland et al poster, September 2005. Clinical physioogy and functional Imaging. Abstracts, Nordisk Kongress I Nuklærmedisin, September 2005. Clinical physioogy and functional Imaging. Abstracts).
Det er sendt inn manus vedrørende gjennomgang av metoden, der et er tatt utgangspunkt i 20 av pasientene med normale kransårer, og for å se om hastighetene I hjertemuskelen påvirkes på samme måte som den gjør ved andre typer ultralydundersøkelser, og dette er også innsendt i posterform.
Vi jobber nå med hovedfunn vedrørende moderne ultralydteknikker og scintigrafiteknikkers evne til å påvise innsnevringer i kransårene.
Vitenskapelige artikler
Hovland A, Staub U,Bjørnstad H, Prytz J, Vik-Mo H, Støylen A
Significant Differences in Left ventricular Volumes and EF
ASNC, Boston 2008, mod poster
Hovland A
Stress-ekkoprosjektet EXPECT, forskning i en klinisk hverdag
Forskningskonferanse Helgeland, Sandnessjøen 20 september 2007
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord