Bekkenbunnsstrukturer, endringer i svangerskapet og ved inkontinens – en ultralydstudie

Bekkenbunnen i svangerskapet og hos kvinner med inkontinensAnalinkontinens er ikke uvanlig hos kvinner og øker etter svangerskap og med alder. Vi vet lite om hva som skjer med den kvinnelige bekkenbunnen i svangerskap og fødsel. Derfor kartlegger vi bekkenbunnen hos gravide og ikke-gravide kvinner, og bruker da tredimensjonal ultralyd, sier overlege ved Fødeavdelingen i Hammerfest Ingrid Petrikke Olsen.Kvinner som venter sitt første barn følges med tre ultralydsundersøkelser i svangerskapet og en fjerde undersøkelse tre måneder etter fødselen. Ved hver konsultasjon tas en rekke tredimensjonale opptak. I tillegg til å se på de reint anatomiske endringene den økende vekten av et svangerskap har på bekkenbunnsmuskulaturen, har vi også fokus på funksjonelle endringer. -Vi vet fra før at 30 % av de gravide opplever ufrivillig lekkasje av urin under sitt første svangerskap, men vi vet lite om ufrivillig lekkasje fra endetarmen. Lukkemuskelen, urinrøret og skjeden er forankret i bekkenbunnen. Ved å studere de anatomiske forandringene som oppstår når man kniper med bekkenbunnen, som ett uttrykk for funksjon, håper vi å forstå mer av bekkenmuskulaturens rolle i kontinensmekanismen, sier Olsen. Data som BMI, inkontinens og detaljer omkring fødselen registreres også. I Norge er det heldigvis ett økt fokus på at kvinner kan ha grad av lekkasje både fra urinblæren og fra endetarmen. Dette er mer vanlig enn vi har trodd. Det finnes behandling for urinlekkasje. I tillegg til å undersøke anatomiske forandringer i svangerskapet konsentrerer dette forskningsprosjektet seg også om å se på bekkenbunnen hos kvinner som har lekkasje fra endetarmen. -Siden vi vet så lite om både omfanget og årsakene til lekkasje fra endetarmen, har vi ikke gode metoder for diagnostikk eller behandling enda, ifølge Olsen. Det er vanlig å bruke MR eller ultralyd via endetarmen når man skal fremstille lukkemusklene for å se om det er anatomiske defekter som kan forklare lekkasje fra endetarmen, f eks etter store rifter oppstått i forbindelse med fødselen. -Vi har gjort to studier hvor vi brukte tredimensjonal ultralyd via lukkemuskelen og fant blant annet at tolkningen av volumet på lukkemuskelen kunne varierer med 30 % mellom to undersøkere (Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters: reproducibility. Olsen IP, Augensen K, Wilsgaard T, Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87:675-81). I den andre studien påviste vi ulikheter i anatomien avhengig av fødselsforløpet, men ingen forandringer når kvinnene knep igjen lukkemuskelen (Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters during rest and squeeze. Olsen IP, Augensen K, Wilsgaard T, Kiserud T. Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87:669-74). -Vi tror det er risiko for feiltolkning når ultralydutstyret plasseres i endetarmsåpningen når det er selve endetarmsmuskelens funksjon som skal kartlegges. I studien sammenligner vi denne teknikken med en ny tilnærming, ultralyd gjennom skjeden, avslutter Olsen.