eRapport

Bekkenbunnsstrukturer, endringer i svangerskapet og ved inkontinens – en ultralydstudie

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP 712-07
Ansvarlig person
Torvid Kiserud
Institusjon
Helse Finnmark HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Reproductive health and childbirth
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2009
Analinkontinens hos kvinner er et til dels lite påaktet problem. Dette er i ferd med å endre seg og diagnostiske metoder har kommet på banen. Prosjektet utprøver nye muligheter med gynekologisk ultralyd som metode for å kartlegge endetarmsanatomien i hvile og knip, før, under og etter et svangerskap, og hos dem som har inkontinens.Anal inkontinens er sjenerende, sosialt hemmende og i verste fall invalidiserende. Svangerskap og fødsel vil påvirke kontinensforholdene for mange. Det har vært viktig for forskningen å finne metoder å påvise skader og svikt som kan lede til en mer målrettet behandling. Flere teknikker med ultralyd er tatt i bruk for å fremstille endetarmsmusklene og bekkenbunnen. Det mangler imidlertid mye på at vi har en god forståelse av endetarmsfunksjonen og hvilken rolle de enkelte anatomiske komponentene spiller. Ved ultralyd gjort i endetarmen har ytre og indre lukkemuskel blitt målt og karakterisert. Når instrumentet er plassert inni endetarmen mister man imidlertid muligheten til å studere slimhinnens betydning for endetarmskontrollen og mister muligheten for å studere endringer ved knip. Gynekologisk ultralyd fremstiller bekkenets strukturer gjennom vagina. I prosjektet har vi vist at denne teknikken kan også brukes til å fremstille endetarmen. Det er fordelaktig fordi muskulatur og slimhinne kan observeres uten de forstyrrende endringene som ellers følger av at instrumentet er plassert inni endetarmen. Vi har nå kartlagt hvor reproduserbar en slik gynekologisk ultralydundersøkelse av endetarmen er, og har karakterisert indre og ytre lukkemuskel og slimhinnens dimensjoner i hvile og ved knip. Observasjonene av endetarmens endringer gjennom svangerskapet og blant kvinner med analinkontinens er avsluttet. Så langt, har prosjektet vist at gynekologisk ultralyd er en tilgjengelig og god metode å undersøke endetarmsanatomien på, og med gode muligheter til funksjonstesting. Fordelene er at metoden ikke interfererer med selve endetarmen og dermed gir oss muligheten til å observere og måle strukturene i hvile og knip uten forstyrrelser fra selve instrumentet. Det kommende året vil analysen av disse målingene gi en sikrere bakgrunn for diagnostikk og behandling av anal inkontinens hos kvinner.
2008
Analinkontinens er ikke uvanlig hos kvinner og øker etter svangerskap og med alder. Vi vet lite om hva som skjer med den kvinnelige bekkenbunnen i svangerskap og fødsel. Derfor kartlegger vi bekkenbunnen hos gravide og ikke-gravide kvinner, og bruker da tredimensjonal ultralyd, sier overlege ved Fødeavdelingen i Hammerfest Ingrid Petrikke Olsen.Kvinner som venter sitt første barn følges med tre ultralydsundersøkelser i svangerskapet og en fjerde undersøkelse tre måneder etter fødselen. Ved hver konsultasjon tas en rekke tredimensjonale opptak. I tillegg til å se på de reint anatomiske endringene den økende vekten av et svangerskap har på bekkenbunnsmuskulaturen, har vi også fokus på funksjonelle endringer. -Vi vet fra før at 30 % av de gravide opplever ufrivillig lekkasje av urin under sitt første svangerskap, men vi vet lite om ufrivillig lekkasje fra endetarmen. Lukkemuskelen, urinrøret og skjeden er forankret i bekkenbunnen. Ved å studere de anatomiske forandringene som oppstår når man kniper med bekkenbunnen, som ett uttrykk for funksjon, håper vi å forstå mer av bekkenmuskulaturens rolle i kontinensmekanismen, sier Olsen. Data som BMI, inkontinens og detaljer omkring fødselen registreres også. I Norge er det heldigvis ett økt fokus på at kvinner kan ha grad av lekkasje både fra urinblæren og fra endetarmen. Dette er mer vanlig enn vi har trodd. Det finnes behandling for urinlekkasje. I tillegg til å undersøke anatomiske forandringer i svangerskapet konsentrerer dette forskningsprosjektet seg også om å se på bekkenbunnen hos kvinner som har lekkasje fra endetarmen. -Siden vi vet så lite om både omfanget og årsakene til lekkasje fra endetarmen, har vi ikke gode metoder for diagnostikk eller behandling enda, ifølge Olsen. Det er vanlig å bruke MR eller ultralyd via endetarmen når man skal fremstille lukkemusklene for å se om det er anatomiske defekter som kan forklare lekkasje fra endetarmen, f eks etter store rifter oppstått i forbindelse med fødselen. -Vi har gjort to studier hvor vi brukte tredimensjonal ultralyd via lukkemuskelen og fant blant annet at tolkningen av volumet på lukkemuskelen kunne varierer med 30 % mellom to undersøkere (Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters: reproducibility. Olsen IP, Augensen K, Wilsgaard T, Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87:675-81). I den andre studien påviste vi ulikheter i anatomien avhengig av fødselsforløpet, men ingen forandringer når kvinnene knep igjen lukkemuskelen (Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters during rest and squeeze. Olsen IP, Augensen K, Wilsgaard T, Kiserud T. Acta Obstet Gynecol Scand. 2008;87:669-74). -Vi tror det er risiko for feiltolkning når ultralydutstyret plasseres i endetarmsåpningen når det er selve endetarmsmuskelens funksjon som skal kartlegges. I studien sammenligner vi denne teknikken med en ny tilnærming, ultralyd gjennom skjeden, avslutter Olsen.
Vitenskapelige artikler
Olsen Ingrid P, Augensen Kåre, Wilsgaard Tom, Kiserud Torvid

Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters: reproducibility.

Acta Obstet Gynecol Scand 2008;87(6):675-81.

PMID: 18568468

Olsen Ingrid P, Augensen Kåre, Wilsgaard Tom, Kiserud Torvid

Three-dimensional endoanal ultrasound assessment of the anal sphincters during rest and squeeze.

Acta Obstet Gynecol Scand 2008;87(6):669-74.

PMID: 18568467

Olsen IP, Wilsgaard T, Kiserud T

Changes in the female anal channel during voluntary squeeze assessed by vaginal ultrasound

Ultrasound Obstet Gynecol 2009; 34 (S1): 59

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern  -  Informasjonskapsler