Fetal vekstretardasjon: Hemodynamiske og metabolske konskvenser hos fosteret.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP 730-08
- Ansvarlig person
- Ganesh Acharya
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Dr.grad
- Helsekategori
- Reproductive health and childbirth
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Fostre som er veksthemmede har økt risiko for sykdom og død under svangerskap og i nyfødtperioden. I tilegg har de veksthemmede barna økt forekomst av forskjellige sykdommer i voksen alder. Derfor ønsker vi ved hjelp av en dyremodell å studere hvilke konsekvenser veksthemming hos fosteret har på hjerte, blodomløp og stoffskifte.Fostre som har lavere fødselsvekt enn forventet ut fra svangerskapslengde kalles veksthemmede. Veksthemming hos fosteret er ofte et utrykk for morkakesvikt og representer ikke bare en utfordring for fødselslegen og barnelegen, men gir også økt risiko for hjerte-/karsykdommer, diabetes og overvekt i voksen alder. Mer kunnskap om hvordan hjertet og blodsirkulasjonen blir påvirket hos fosteret og den nyfødte er derfor nødvendig både for å gi bedre omsorg under svangerskapet og for å hindre følgetilstander hos barnet både på kort og lang sikt.
I dette doktorgradsprosjektet ønsker vi ved hjelp av en dyremodell å studere hvilke konsekvenser veksthemming hos fosteret har på hjerte, blodomløp og stoffskifte hos fosteret og hos det nyfødte barnet. Ved å binde av blodtilførselen til deler av livmoren hos gravide marsvin vil noen fostre få en kunstig morkakesvikt mens andre fostre i det samme dyret vil vokse normalt og kan brukes til sammenligning (kontroller). Hjertefunksjon og blodstrømmen i de store blodårene og i navlestrengen undersøkes langsgående i svangerskapet med ultralyd. Etter forløsning undersøkes hjertes funksjon ved hjelp av flere metoder der de veksthemmede dyrene sammenlignes med de som har vokst normalt. De nyfødte marsvinene bedøves og undersøkes i live ved hjelp av ultralyd og invasivt ved hjelp av et meget tynt kateter som via halspulsåren føres inn i hjertes venstre hovedkammer slik at trykk og volum i hjertet kan måles. Etter avlivning tas noen hjerter ut til undersøkelse av hjertefunksjon og stoffskifte under standardiserte og kontrollerte forhold i en perfusjonsrigg slik at man kan måle hvilke stoffer hjertet forbrenner. Vi vil også se på hvordan genuttrykket i hjertemuskelen blir påvirket av veksthemmingen.
2009 har vært brukt til utvikling av metoden. Utvikling av modellen og læring av forskjellige metoder (blandt annet anestesi, kirurgi, håndtering av drektige dyr, ultralyd både under svangerskap og på nyfødte, metoder for bruk av konduktanskateter i levende dyr) har vært en utfordrende prosess, og har tatt tid. Stipendiaten har lært seg flere av metodene ved å bruke rotter, som er lettere å håndtere, billigere og har kortere svangerskap. Han har derfor også brukt mye tid på prosjektet SFP867-09: "Effect of pressure and volume load on cardiac structure and function in pregnant rats", se egen forskningsrapport.
I løpet av 2010 regner vi med å komme godt i gang med å samle data og vi tar sikte på å ha behandlet alle data og publisert i fagtidsskrifter senest i løpet av 2011.
Fostre som er veksthemmede kan representere en stor utfordring for fødselslegen som blandt annet må finne riktig tidspunkt for forløsning. Vi vet også at barn med lav fødselsvekt har økt forekomst av hjertekarsykdommer. Derfor ønsker vi ved hjelp av en dyremodell å studere hvilke konsekvenser veksthemming hos fosteret har på hjerte og blodomløp.Nyfødte barn som veier mindre enn svangerskapslengden skulle tilsi kalles veksthemmede. Disse barna er mer utsatt for en rekke sykdommer både på kort og lang sikt, blant annet er risikoen for hjertekarsykdom betydelig økt. En av de vanligste årsakene til veksthemming er morkakesvikt. Morkakesvikten gir dårligere blodsirkulasjon og redusert næringstilførsel til fosteret og dermed dårligere vekst. Ved morkakesvikt må fødselslegen avgjøre hvor langt svangerskapet kan gå før man må forløse. Fosteret kan ta mer skade av å være i mors liv, og i verste fall dø, men det er også forbundet med mange problemer om et barn må forløses for tidlig. Vi vil forsøke å få kunnskap som skal hjelpe fødselslegen å finne det beste tidspunktet for å forløse, slik at barna blir så friske og sunne som mulig.
Vi bruker en dyremodell der vi lager en kunstig morkakesvikt hos gravide marsvin. Marsvinets livmor er delt i to deler som forsynes med blod fra hver sin side. Ved halvgått svangerskap gjør vi et lite inngrep der vi knyter av noen av blodårene som forsyner den ende delen av livmoren. Dermed vil mange av fostrene på denne siden bli utsatt for en form for morkakesvikt som igjen fører til en form for veksthemming som ligner det vi kan se hos mennesker. Ved å undersøke hjertefunksjonen til fostrene med ultralyd gjennom svangerskapet, kan se hvordan tilstanden endrer seg gjennom svangerskapet og sammenligne de veksthemmede fostrene med de friske fostrene i den andre delen av livmoren. Økt kunnskap om hvordan fosterhjertet reagerer på morkakesvikten vil kunne hjelpe fødselslegen å finne det riktig tidspunkt å forløsning.
Det foreligger lite kunnskap om hvordan hjertes funksjon blir påvirket av veksthemming. Derfor vil vi undersøke hjertes funksjon hos de nyfødte marsvinene. Det vil vi gjøre både ved hjelp av ultralyd og ved å putte meget tynne katetre inn i hjertet via halspulsåren. Disse katetrene kan måle både trykk og volumforandringer når hjertet slår. Slik vil vi kunne finne ut om hjertefunksjonen til individene som er veksthemmede er påvirket fra starten. Hos noen nyfødte dyr vil vi ta ut hjertet og undersøke dem i et standardisert oppsett der vi kan måle om forbrenning og stoffskifte i hjertet er påvirket. Vi vil også se på om genuttrykket i hjertemuskelen blir påvirket av veksthemmingen.
For øyeblikket holder vi på med å teste ut metodene våre i en såkalt pilotundersøkelse. Vi regner med å ha undersøkt tilstrekkelig med dyr i løpet av 2010 og tar sikte på å ha behandlet alle data og publisert i fagtidsskrifter senest i løpet av 2011.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord