Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Oppfølging av nye miljøgifter.

Prosjektnummer: SFP1003-11
Ansvarlig person: Jon Øyvind Odland
Institusjon: Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Prosjektkategori: Ph.d.-stipend
Helsekategori: Reproductive health and childbirth, Disputed aetiology and other
Forskningsaktivitet: 3. Prevention

2015 - sluttrapport

Arbeidet i dette prosjektet har ført til økt kunnskap om menneskers eksponering til miljøgifter. I arbeidene har det blitt lagt fokus på mennesker i Nord-Norge og studiegruppene har inkludert gravide kvinner, postmenopausale kvinner og menn. Prosjektet i sin helhet har gitt økt forståelse av tidsaspektene for eksponering til miljøgifter i områdene og hvordan størrelsesordenen på eksponering har endret seg med tid og alder. Tidsaspektet for blodkonsentrasjoner av miljøgifter har vært sentralt i alle arbeidene doktoranden har vært inkludert i. Arbeidet har inkludert både de gamle og nyere miljøgifter for å gi et bredt bilde av funnene i forhold til de studerte tidsperiodene og blodprøvene og for å sammenligne funn for de miljøgiftene man har mest kunnskap om med de mer ukjente for å avdekke ny kunnskap. Dette vakte interesse for dette prosjektet også internasjonalt på konferanser og i publiseringsprosessene. Med tanke på vitenskapelig produksjon har dette arbeidet har ført til en fullført doktorgrad og flere vitenskapelige publikasjoner i tillegg til de inkludert i denne. Arbeidene som ble inkludert i doktorgraden var publisert i tidsskrifter i med de høyest mulige impact factorer innenfor forskningsfeltet, men doktoranden har også vært inkludert i andre arbeider som også er blitt publisert i vel ansette tidsskrifter. De gode dataene som ligger i kohortene (bl.a. spørreskjema) og tilgjengeligheten til prøver fra biobankene la grunnlaget for forskning med god kvalitet som første til publisering i vel ansette tidsskrifter. Studiene i Nøst et al. 2013 og 2014 inkluderte blodprøver fra så tidlig som 1979 og fremover i tid og dette er det eneste studiet i sitt slag. Studien i Nøst et al. 2015 ble mulig ved hjelp av kostholdsinformasjonen for gravide og postmenopausale kvinner. Doktoranden har kunnet reise på nasjonale og internasjonale konferanser og fikk dermed mulighet til å lage nettverk. Hun var på en konferanse i året og presenterte muntlig presentasjon internasjonalt fire ganger. Doktoranden har flere ganger lyktes å komme i både lokale, nasjonale og internasjonale populærvitenskapelige media med budskaper fra sin forskning og ble nominert til Framsenterets formidlingspris i 2014. Et eksempel fra forskning.no og : Doktoranden har fortsatt innen forskningen og har nå stilling som postdoktor ved Universitetet i Tromsø, Institutt for Samfunnsmedisin. Forståelse av hvordan mennesker er eksponert til miljøgifter er viktig for å kunne jobbe mot fremtidig eksponering og for å gi råd til sensitive og utsatte grupper. Dette prosjektet har i hovedsak ført til ny kunnskap om dette. Dette prosjektet inkluderte en del der en eksponeringsmodell ble evaluert på bakgrunn av siden estimater av blodkonsentrasjoner av PCBer (Nøst et al. 2013 og 2015) og denne ble brukt i en case-control-studie på diabetes (Rylander et al. 2015) for å prøve å oppnå estimater av eksponeringen på andre tidspunkt enn den ene blodprøven som var tilgjengelig. Slikt arbeid med en beregning av eksponering ut fra utslippsestimater til miljøet, miljøskjebne og bioakkumulering i mennesker er aldri blitt gjort før og modellverktøyet har potensiale for lignende og videre arbeid i humane effektstudier av miljøgifter i fremtiden.

2014

Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Oppfølging av nye miljøgifter.Miljøgifter har fått økende fokus med tanke på effekter på human helse. De brytes sakte ned i miljøet vårt og tas opp i næringskjeder og i mennesker. Effektene av disse stoffene i kroppen vår kan være alvorlige langtidsvirkninger og de mest sårbare er de minste barna. Å forstå menneskers eksponering til gamle og nye miljøgifter er dermed viktig.Prosjektet er tilknyttet en kohort i Nord-Norge med mødre og barn. Hovedprosjektet har fokus på kvinner og barns helse og omfatter foreløpig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Dette prosjektet viderefører og resultater fra miljøgiftsanalyser og ser på betydningen av faktorer som alder, fødselsår, utslipp og kosthold for miljøgiftskonsentrasjoner i kvinnene. Blodprøver fra gravide kvinner ble samlet inn i perioden 2007-2009 fra tre tidspunkt gjennom svangerskap og fødsel. Blodprøver fra 515 kvinner tidlig i svangerskapet var analysert for en rekke miljøgifter, bl.a. PCBer. De målte PCB konsentrasjonene ble sammenlignet med prediksjoner fra en beregningsmodell som bygger på damenes oppgitte kosthold for å se på overensstemmelsen. Resultatene viste pålitelig evne til å predikere konsentrasjoner og evne til å skille høy-eksponerte fra lav-eksponerte damer. Dette styrker tiltroen til slike modellverktøy og deres bruk opp mot forståelse og estimering av human eksponering, f.eks. tidstrender. Et manuskript som omhandler dette arbeidet er inne i en revisjonsprosess hos Environmental Health Perspectives og vil sannsynligvis bli publisert våren 2015 (Person-Specific Predictions of PCBs in Norwegian Women: Valuable Supplements to Measurements for Understanding Time-Variant Exposures). En annen del av prosjektet har omfattet repeterte målinger av miljøgiftskonsentrasjoner i samme person over tid. Prøvene fra 60 menn er hentet fra Tromsøundersøkelsen og dekker perioden fra 70-tallet til i dag. Denne typen studie er sjelden og har gitt en unik mulighet til å gi god kunnskap om endring i miljøgiftskonsentrasjoner i Tromsø-befolkningen i denne perioden. Å fokusere på menn gjorde at variasjon i miljøgifter over tid tilknyttet amming kunne utelukkes. Et bredt spekter av miljøgifter som PCBer og pesticider viste synkende konsentrasjoner for de fleste forbudte miljøgiftene fra 1980-årene til i dag. Nyere miljøgifter (perfluorinerte forbindelser) i de samme blodprøvene viste stigende tidstrender i samsvar med økende bruk av stoffene. For den mest kjente forbindelsen, PFOS, ble bruken stoppet i 2001 og en nedgang i konsentrasjonene av dette og lignende forbindelser ble også observert i mennene. Noen stoffer fortsatte å stige gjennom hele perioden. Disse resultatene ble publisert i Environment International i juni 2014. Disse arbeidene har samlet økt vår forståelse av human eksponering for et spekter miljøgifter i forhold til tidstrender og hvordan de henger sammen med utslipp og synker i mennesker når utslippene stopper. I tillegg har vi økt forståelsen av sammenhenger med alder, kosthold, eksponeringsveier. Arbeidet er sammenfattet i synopsis levert til UiT som vil offentliggjort samtidig med publiseringen av artikkelen nevnt ovenfor. Arbeidet ble grunnlaget for disputasen til Therese Haugdahl Nøst i juni 2014.

2013

Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Oppfølging av nye miljøgifter.Miljøgifter har fått økende fokus med tanke på effekter på human helse. De brytes sakte ned i miljøet vårt og tas opp i næringskjeder og i mennesker. Effektene av disse stoffene i kroppen vår kan være alvorlige langtidsvirkninger og de mest sårbare er de minste barna. Å forstå menneskers eksponering til gamle og nye miljøgifter er dermed viktig.Prosjektet er tilknyttet en kohort i Nord-Norge med mødre og barn. Hovedprosjektet har fokus på kvinner og barns helse og omfatter foreløpig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Dette prosjektet viderefører og ferdigstiller resultater fra miljøgiftsanalyser og ser på betydningen av kosthold for miljøgiftskonsentrasjoner i kvinnene. Blodprøver fra gravide kvinner ble samlet inn i perioden 2007-2009 fra tre tidspunkt gjennom svangerskapet: tidlig i svangerskapet, rundt fødsel og 6 uker etter fødselen. Blodprøver fra tidlig i svangerskapet forelå for 515 kvinner. Samtlige prøver er ferdig analyserte for et utvalg fettløselige, organiske miljøgifter som PCB og pesticider. PCB konsentrasjonene sammenlignes nå med prediksjoner fra en beregningsmodell som bygger på damenes oppgitte kosthold for å se på overensstemmelsen. Resultatene skal ferdigstilles og publiseres i løpet av våren 2014. En annen del av prosjektet omfatter repeterte målinger av miljøgiftskonsentrasjoner i samme person over tid. Prøvene fra 60 menn er hentet fra Tromsøundersøkelsen og dekker perioden fra 70-tallet til i dag. Denne typen studie er sjelden og har gitt en unik mulighet til å gi god kunnskap om endring i miljøgiftskonsentrasjoner i Tromsø-befolkningen i denne perioden. Et bredt spekter av miljøgifter som PCBer og pesticider viste synkende konsentrasjoner for de fleste forbudte miljøgiftene fra 1980-årene til i dag. For eksempel, DDT konsentrasjonene i mennenes blod i 2007 utgjorde 4 % av de i 2007. Å fokusere på menn gjorde at variasjon i miljøgifter over tid tilknyttet amming kunne utelukkes. Samsvaret mellom de predikerte og de målte konsentrasjonene var godt og bekrefter potensialet slikt modelleringsarbeid har for å predikere miljøgiftskonsentrasjoner i populasjonen både bakover og fremover i tid. Sammenfatningen av disse resultatene ble publisert i Environmental Health Perspectives i desember 2013. Nyere miljøgifter (perfluorinerte forbindelser) i de samme blodprøvene viste stigende tidstrender i samsvar med økende bruk av stoffene. For den mest kjente forbindelsen, PFOS, ble bruken stoppet i 2001 og en nedgang i konsentrasjonene av dette og lignende forbindelser ble også observert i mennene. Noen stoffer fortsatte å stige gjennom hele perioden. Disse resultatene ble submittert for publisering i Environment International i desember 2013.

2012

Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Nye miljøgifter.Miljøgifter har fått økende fokus med tanke på effekter på human helse. De brytes sakte ned i miljøet vårt og tas opp i næringskjeder og i mennesker. Effektene av disse stoffene i kroppen vår kan være alvorlige langtidsvirkninger og de mest sårbare er de minste barna. Kartlegging av miljøgifter i gravide kvinner og spedbarn er derfor viktig.Prosjektet er en del av et større prosjekt tilknyttet en kohort i Nord-Norge med mødre og barn. Hovedprosjektet har fokus på kvinner og barns helse og omfatter foreløpig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Dette prosjektet viderefører og ferdigstiller resultater fra miljøgiftsanalyser, ser på betydningen av kosthold for miljøgifts konsentrasjoner i kvinnene, og ser på helseeffekter som omfatter thyroide hormoner. Dette kan gi viktig informasjon for riktige kostholdsråd til kvinner i fertil alder og synliggjøre hvilke effekter på mors og barns helse eksponering av miljøgifter kan ha. 391 prøver ble ferdig analysert i desember 2012 for et utvalg nyere miljøgifter som perfluorerte hydrokarboner, og resultatene er kombinert med informasjon om kosthold for å se hvilke kostholds grupper som bidrar til eksponeringen av disse miljøgiftene. Resultatene vil bli sammenfattet i an artikkel som skal submitteres i løpet av mars 2013. Resultatene viser lave nivåer som er i tråd med redusert bruk av de aktuelle miljøgiftene og at de høyeste konsentrasjonene hovedsakelig stammer fra fisk og sjømat. Videre vil serum fra de samme 391 kvinnene analyseres for biomarkører i forhold til ubalanse i thyroide hormoner. Nivåer av biomarkører vil bli undersøkt i forhold til kvinnenes blodkonsentrasjon av miljøgifter. En annen del av prosjektet omfatter repeterte målinger av miljøgiftskonsentrasjoner i samme person over tid. Prøvene er hentet fra Tromsøundersøkelsen og dekker perioden fra 70-tallet til i dag. Denne typen studie er sjelden og har gitt en unik mulighet til å gi god kunnskap om endring i miljøgiftskonsentrasjoner i Tromsø-befolkningen i denne perioden. Våren 2012 ble resultater fra kjemiske analyser av disse blodprøvene ferdigstilt for et bredt spekter av miljøgifter som PCBer, pesticider og bromerte flammehemmere. Resultatene viste synkende konsentrasjoner for de fleste forbudte miljøgiftene fra 1980-årene til i dag. Resultatene ble sammenlignet med simuleringer av tidstrender gjort av en modell. Å fokusere på menn gjorde at variasjon i miljøgifter over tid tilknyttet amming kunne utelukkes. Samsvaret mellom de predikerte og de målte konsentrasjonene var godt og bekrefter potensialet slikt modelleringsarbeid har for å predikere miljøgiftskonsentrasjoner i populasjonen både bakover og fremover i tid. Sammenfatningen av disse resultatene ble submittert som artikkel til Environmental Health Perspectives i november 2012. Analyse av nyere miljøgifter (perfluorinerte forbindelser) i de samme blodprøvene ble gjennomført sommeren 2012 og resultatene skal ferdigstilles våren 2013 og deretter publiseres.

2011

Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden. Oppfølging av nye miljøgifter.Miljøgifter har fått økende fokus med tanke på effekter på human helse. De brytes sakte ned i miljøet vårt og tas opp i næringskjeder og i mennesker. Effektene av disse stoffene i kroppen vår kan være alvorlige langtidsvirkninger og de mest sårbare er de minste barna. Kartlegging av miljøgifter i populasjonen generelt og i gravide kvinner og spedbarn spesielt er derfor viktig.Prosjektet er en del av et større prosjekt tilknyttet en kohort i Nord-Norge med mødre og barn. Hovedprosjektet har fokus på kvinner og barns helse og omfatter foreløpig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og ammeperiode. Dette prosjektet viderefører og ferdigstiller resultater fra miljøgiftsanalyser og skal se på betydningen av kosthold for miljøgiftskonsentrasjoner i kvinnene. Dette kan gi viktig informasjon for riktige kostholdsråd til kvinner i fertil alder. Blodprøver fra gravide kvinner ble samlet inn i perioden 2007-2009 fra tre tidspunkt gjennom svangerskapet: tidlig i svangerskapet, rundt fødsel og 6 uker etter fødselen. Blodprøve fra tidlig i svangerskapet forelå for 515 kvinner. Samtlige prøver er nå ferdig analyserte for et utvalg fettløselige, organiske miljøgifter som PCB og pesticider, og resultatene skal kombineres med informasjon om kosthold for å se på eventuelle sammenhenger. Kostholdsinformasjonen skal også brukes i validering av beregningsmodeller som skal forutsi nivåer av miljøgifter i en person og dermed kan miljøgiftsresultatene brukes for å sammenligne med de beregnede fra modellen. En annen del av prosjektet omfatter repeterte målinger av miljøgiftskonsentrasjoner i samme person over tid. Prøvene er hentet fra Tromsøundersøkelsen og dekker perioden fra 70-tallet til i dag. Denne typen studie er sjelden og gir en unik mulighet til å gi god kunnskap om endring i miljøgiftskonsentrasjoner i populasjoner i denne perioden. I løpet av 2011 ble planlegging og gjennomføring av de kjemiske analysene av miljøgifter startet og et bredt spekter av miljøgifter som PCBer, pesticider og bromerte flammehemmere er nå ferdig analysert og flere vil være ferdige våren 2012. Nyere miljøgifter som de fluorinerte er blant disse. Bearbeidelsen av resultatene vil gjøres våren 2012 og vil deretter gjøres klar til publisering. Disse resultatene vil også brukes til modellvalidering lik de for kvinnene. Å fokusere på menn gjør at variasjon i miljøgifter over tid tilknyttet amming kan utelukkes. Til sammen vil disse resultatene være verdifulle for validering av beregningsmodellen. Slik validering er viktig for å kunne simulere nivåer av ulike miljøgifter i populasjonen både fremover og bakover i tid. Prosjektet er i gjennomføringsfasen per januar 2012

Vitenskapelige artikler

Nøst TH, Breivik K, Wania F, Rylander C, Odland JØ, Sandanger TM

Estimating Time-Varying PCB Exposures Using Person-Specific Predictions to Supplement Measured Values: A Comparison of Observed and Predicted Values in Two Cohorts of Norwegian Women.

Environ Health Perspect 2015 Jul 17. Epub 2015 jul 17

PMID: 26186800 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Rylander C, Sandanger TM, Nøst TH, Breivik K, Lund E

Combining plasma measurements and mechanistic modeling to explore the effect of POPs on type 2 diabetes mellitus in Norwegian women.

Environ Res 2015 Oct;142():365-73. Epub 2015 jul 24

PMID: 26208316

Berg V, Nøst TH, Hansen S, Elverland A, Veyhe AS, Jorde R, Odland JØ, Sandanger TM

Assessing the relationship between perfluoroalkyl substances, thyroid hormones and binding proteins in pregnant women; a longitudinal mixed effects approach.

Environ Int 2015 Apr;77():63-9. Epub 2015 jan 31

PMID: 25647630

Nøst Therese Haugdahl, Vestergren Robin, Berg Vivian, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Repeated measurements of per- and polyfluoroalkyl substances (PFASs) from 1979 to 2007 in males from Northern Norway: assessing time trends, compound correlations and relations to age/birth cohort.

Environ Int 2014 Jun;67():43-53. Epub 2014 mar 20

PMID: 24657493 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Berg Vivian, Nøst Therese Haugdahl, Huber Sandra, Rylander Charlotta, Hansen Solrunn, Veyhe Anna Sofía, Fuskevåg Ole Martin, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Maternal serum concentrations of per- and polyfluoroalkyl substances and their predictors in years with reduced production and use.

Environ Int 2014 Aug;69():58-66. Epub 2014 mai 7

PMID: 24815340

Nøst Therese Haugdahl, Breivik Knut, Fuskevåg Ole-Martin, Nieboer Evert, Odland Jon Øyvind, Sandanger Torkjel Manning

Persistent Organic Pollutants in Norwegian Men from 1979 to 2007: Intraindividual Changes, Age-Period-Cohort Effects, and Model Predictions.

Environ Health Perspect 2013 11-12;121(11-12):1292-1298. Epub 2013 aug 30

PMID: 24007675 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader

Therese Haugdahl Nøst

Understanding temporality in human concentrations of organic contaminants

Disputert:: januar 2014
Hovedveileder:: Jon Øyvind Odland

Deltagere

Therese Haugdahl Nøst Doktorgradsstipendiat
Torkjel Manning Sandanger Prosjektdeltaker
Jon Øyvind Odland Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord

Personvern - Informasjonskapsler