Stafylokokk infeksjoner – vert-mikrobe interaksjon og nye behandlingsstrategier

Stafylokokk infeksjoner –vert-mikrobe interaksjon og nye behandlingsstrategier Stafylokokk bakterien gir alvorlige infeksjoner. Hva er det som skjer i vårt møte med disse bakteriene som gjør at de går fra å være ufarlige hudbakterier til å lage farlig sykdom? Vi ville finne ut mer om dette og nye måter å bekjempe slike infeksjoner. Kanskje kan vi bruke naturens virkestoffer? Dette prosjektet har vært en del av et større forskningsprosjekt der vi undersøker hvorfor stafylokokkene gir sykdom, hvordan pasienten (verten) reagerer på ulike typer stafylokokker og om vi kan bruke nye behandlingsmetoder for å behandle eller forebygge slike infeksjoner. Basert på våre studier på human immunrespons mot hvite stafylokokker har vi funnet ut at komplementsystemet utgjør en viktig komponent. Nyfødte har et umodent komplementsystem. Vi viste at aktiveringen av komplementsystemet i blod fra nyfødte er signifikant lavere enn hos voksne og kan være med å forklare den svekkede evnen nyfødte har til å bekjempe infeksjoner med disse bakteriene. Dette arbeidet resulterte i to artikkler publisert 2011 og 2013. Vi har utviklet molekylærgenetiske verktøy for å studere populasjonsstrukturen til den hvite stafylokokken S. haemolyticus. Vi fant at tradisjonelle verktøy var utilstrekkelige for å beskrive populasjonsstrukturen til kliniske stammer av S. haemolyticus. Dette arbeidet ble publisert i 2012. Videre har vi sekvensert arvematerialet til 134 stammer av S. haemolyticus. Vi har samlet inn et nytt materiale av S. haemolyticus som er fra friske individer, og sekvensert disse. Vi er i ferd med å sammenligne arvematerialet mellom de kliniske stammene og de fra miljøet. Studien planlegges publisert i 2016. Dette materialet har også blitt brukt til å undersøke forekomst av antibiotikaresistens blant hvite stafylokokker i miljøet. Dette arbeidet er ferdigstilt og er innsendt for publisering. I samarbeid med Lytix biopharma har vi testet ut aktiviteten av et syntetisk peptid i behandling av peritonitt i en dyremodell. Vi fant at peptidet ikke greide å fjerne infeksjonen. Dette arbeidet ble publisert i 2013. I denne modellen fant vi lite aktivering av komplementsystemet, men noe aktivering av cytokinproduksjon. Dette studerte vi videre i en fullblodsmodell, som bekreftet cytokinsekresjon som virker å være forskjøvet mot chemokiner. Dette indikerer en attraktiv immunmodulerende effekt av peptidet som muligens kan videreutvikles. Dette arbeidet er sluttført og sendes inn for publisering iløpet av januar 2016. Vi samarbeider med et senter i Tromsø (MabCent), samt forskere ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (UiT). I dette prosjektet har vi optimalisert den bakteriehemmende/drepende aktiviteten til en rekke syntetiserte forbindelser med utgangspunkt stoffer fra havet. Vi jobber videre med å finne ut av mekanismene. Patentsøknader gjør at publikasjoner på dette arbeidet blir først å komme om 1-2 år. PhD studenten som postdocen har veiledet i dette prosjektet skriver nå sammen sin avhandling og blir å disputere i 2016. Fra et utvalg av bakterieprøver fra Fit Futures studien (Tromsø) har vi samlet både S. aureus (gul stafylokokk) og S. epidermidis (hvit stafylokokk). Vi bekreftet at de to bakteriene påvirker hverandre i laboratorieeksperiment, men kunne ikke underbygge at S. epidermidis forhindrer kolonisering av S. aureus i nesen. Denne studien ble publisert i 2015. Post docen fullførte sin stilling 1. mai 2015. I løpet av postdocen bidrog hun til veiledning av PhD og masterstudenter, deltok aktivit i forskermiljøet ved institutt for klinisk medisin og institutt for medisinsk biologi UiT. Arbeidet med deler av prosjektet fortsetter i Pediatrisk infeksjons gruppe. Vi håper at vår forskning kan bidra til å utvikle nye muligheter for å forebygge og behandle stafylokokk infeksjoner. De prosjektene jeg har jobbet med og deltatt i er på grunnforskningsnivå, men har bidratt til økt forståelse for infeksjoner med hvite stafylokokker og hvordan den humane verten reagerer på disse. Våre publiserte forskningsresultater kan brukes til å drive jakten på nye mål for behandling ved slike infeksjoner.