Barneleddgikt i Norden- en kohortstudie med fokus på regnbuehinnebetennelse, livskvalitet og prognose

Er det forhold allerede ved start av barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA) som kan forutsi hvem som får alvorlig sykdomsforløp og trenger tidlig aggressiv behandling? I følge vår Nordiske JIA kohortstudie er leddbetennelse i mange ledd, fotleddsbetennelse og høy senkning ved sykdomsdebut blant forhold som gir større risiko for aktiv sykdom åtte år seinere, og som tilsier behov for tett oppfølging og aktiv behandling. Undersøkelsen viser at regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna, enn i de fleste andre studier. Forekomsten er høyere i Finland enn i både Norge, Danmark og Sverige. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antinukleære antistoffer (ANA) i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Nye analyser av den svenske og danske kohorten bekrefter funn i en tidligere norsk pilotstudie som viste at histonantistoffer påvist tidlig i sykdomsforløpet kan hjelpe oss å forutsi hvem som har høy risiko for å utvikle regnbuehinnebetennelse. Den norske delen av den Nordiske kohorten inngår i et stort internasjonalt forskningssamarbeid med genetiske analyser av blod fra over 5000 barn med barneleddgikt og 14000 friske barn. Resultatene påviser for første gang genetiske likhetstrekk mellom barn som har såkalt flerleddstype revmatoid faktor (RF)-positiv barneleddgikt og voksne med RF-positiv leddgikt, noe som tyder på at dette er samme sykdomstilstand. Det er andre genetiske likhetstrekk mellom barn med fåleddstype leddgikt og de med RF-negativ barneleddgikt, som kan tyde på at disse utgjør en sykdomstilstand der antall ledd som rammes ikke er avgjørende. Inndeling av barneleddgikt i kategorier er et aktuelt tema der det nå pågår en stor diskusjon internasjonalt. Grunnlaget for denne studien er en undersøkelse av over 500 nordiske barn med barneleddgikt i en prospektiv kohort fulgt over åtte år etter sykdomsdebut. Studien er befolkningsbasert, slik at hvert senter inkluderer alle barn med barneleddgikt fra et definert geografisk område for å få med hele sykdomsspekteret med både mild og alvorlig sykdom. En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut har startet 2015, og fullføres i løpet av februar 2017. I denne oppfølgingsstudien undersøker vi hvor stor andel som fortsatt har aktiv sykdom i ung voksen alder. Forekomst av regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi spør også etter forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av barneleddgikt og/eller øyebetennelseog hvordan vi kan predikere dette på et tidlig tidspunkt.

For barn og ungdom er deltakelse på skole og i kroppsøvning en viktig del av hverdagen. Vi har undersøkt barn med barneleddgikt åtte år etter sykdomsdebut og finner at skolefraværet generelt er lavt. Imidlertid rapporterer 6,7 % av ungdommene mer enn 3 dagers skolefravær på grunn av leddsykdommen i løpet av siste to måneders periode. Over 80% deltar fullt i kroppsøvning, mens 17 % deltar delvis og 3 % deltar ikke. Ikke overraskende viste lav deltakelse i kroppsøvning og høyere skolefravær sammenheng med høyere antall aktive ledd og høyere selvrapportert sykdomsaktivitet. Lav deltakelse i kroppsøvning fant vi særlig i gruppa barn med entesitt-relatert artritt. Fysisk aktivitet er gunstig for alle barn, men kan være spesielt viktig ved barneleddgikt og for gruppa med entesitt-relatert artritt som ofte har nakke, rygg og hofter involvert. Disse resultatene er presentert som abstrakt på den største europeiske kongressen for revmatologi i Roma i 2015. Vi ønsker videre se på hva som karakteriserer barna med stort skolefravær. Grunnlaget for denne studien er en undersøkelse av over 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA) i en prospektiv kohort fulgt over åtte år etter sykdomsdebut. Studien er befolkningsbasert, slik at hvert senter inkluderer alle barn med barneleddgikt fra et definert geografisk område for å få med hele sykdomsspekteret med både mild og alvorlig sykdom. Undersøkelsen viser også at regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna, enn i de fleste andre studier. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antistoffene ANA i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Nye analyser har vist at antistoffer mot histon som kan påvises tildig i sykdomsforløpet kan hjelpe oss forutsi hvem som har risiko for å utvikle regnbuehinnebetennelse. Betennelse i kjeveledd forekommer hyppig hos barn med barneleddgikt. I et forskningssamarbeid med PRINTO (Pediatric Rheumatology International Trials organization) har vi funnet en forekomst av kjeveleddartritt på vel 11 % basert på vanlig klinisk undersøkelse i en kohort på over 3000 barn fra 32 land. Dette må vurderes som minimumstall på forekomst, siden oppfølgingsstudier med billeddiagnostikk som MR og CT har vist forandringer i kjeveledd hos om lag to av tre barn med JIA i andre studier. Vi fant at betennelse i kjeveledd var assosiert med flerleddssykdom, nakkeaffeksjon, kvinnelig kjønn og reduserte egenrapportert helse og funksjonsevne. Disse resultatene er presentert på to internasjonale kongresser i barnerevmatologi (PReS og ACR) og en tverrfaglig kongress angående kjeveledd (EURO TMjoint). En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut har startet i 2015. I denne oppfølgingsstudien undersøker vi hvor stor andel som fortsatt har aktiv sykdom i ung voksen alder. Forekomst av regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi spør også etter forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet og hva som kan predikere senskader av barneleddgikt og/eller øyebetennelse.

Langtidsoppfølging av barn med barneleddgikt er essensielt for å få kunnskap om sykdommens naturlige forløp og prognose, og dermed gi grunnlag for best mulig oppfølging og behandling. Vi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt i en prospektiv kohort som er fulgt i en årrekke etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller av barneleddgikt, som også kalles juvenil idiopatisk artritt (JIA). I Norge deltar St Olavs Hospital fra Helseregion Midt og Universitetssykehuset Nord Norge som dekker Troms og Finnmark. Regnbuehinnebetennelse forekommer hos 21 %, dvs hyppigere blant disse nordiske barna enn i de fleste studier fra andre land. Et spennende funn er at histonantistoffer ifølge våre resultater ser ut til å være en tidlig markør for utvikling av regnbuehinnebetennelse. Dette har vi vist i en norsk studie, og er nå bekreftet blant de øvrige nordiske barna. Sammen med tidligere kunnskap om at antinukleære antistoffer også er en slik markør, kan funnene bidra til tidlig diagnose og behandling som er viktig for å forebygge synstap. Dette kan også bidra til å finne ut hvem som har behov for hyppige kontroller hos øyelege. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og resultatene våre viser at øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite. Resultatene er presentert på Europeisk kongress for barnerevmatologi i 2014. Blant alle med barneleddgikt ser det ut til at de med fåleddstype kan ha best prognose hvis man har færre enn fem ledd gjennom sykdomsforløpet. Prognosen er alvorligere hvis flere ledd involveres, slik vi ser hos omlag en tredjedel i den nordiske kohorten. Antistoff som revmatoid faktor (RF), anti-CCP (cykliske citrullinerte peptider) og anti-type II collagen antibodies, omtales ofte som "revmaprøver". Tilstedeværelse av disse markørene i en blodprøve tidlig i sykdomsforløpet ved barneleddgikt ser ut til å øke riskoen for skader i ledd åtte år etter sykdomsdebut. Disse resultatene kan bidra til å skreddersy medikamentell behandling og er publisert i Pediatric Rheumatology Online Journal i år. Gjennom genanalyser av blod fra den norske kohorten har også vi deltatt i et internasjonalt storskalaprosjekt for å undersøke genetiske variasjoner som ved barneleddgikt. Ved bruk av en såkalt "immunochip" er det identifisert gener på kromosom 22 og i HLA-DRB1-regioner, som er tett involvert i styring av betennelsesprosesser i kroppen. Resultatene fra undersøkelsen åtte år etter sykdomsdebut har allerede gitt ny kunnskap om prognose, og flere resultater og publikasjoner er underveis. I år er det lagt ned mye tid i planlegging av 15 års oppfølging av pasientgruppen, og deltakerne vil bli invitert til en ny undersøkelse i 2015/2016. I denne oppfølgingsstudien ønsker vi å vurdere andel med aktiv sykdom og remisjon når de fleste av barna er i ung voksen alder. Tre norske stipendiater vil arbeide med oppfølgingsstudier. Vi vil undersøke forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet, samt forekomst av komplikasjoner til regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av sin barneleddgikt, samt sykdomsaktivitet og livskvalitet over i voksen alder.

Vi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA), en prospektiv kohort som er fulgt i over åtte år etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller.

Regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna åtte år etter sykdomsdebut, enn i de fleste andre studier. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og resultatene våre viser at øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Vi ser også at de med flerleddstype barneleddgikt har like stor risiko som de med fåleddstype. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antistoffene ANA i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Resultatene er presentert på både en europeisk og en amerikansk kongress for barnerevmatologi i 2013, og en publikasjon til et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift er under utarbeidelse.

Leddbetennelse i kjeveledd forekommer hyppig hos barn med barneleddgikt. I et forskningssamarbeid med PRINTO (Pediatric Rheumatology International Trials organization) har vi funnet en forekomst av kjeveleddartritt på vel 11 % basert på vanlig klinisk undersøkelse i en kohort på over 3000 barn fra 32 land. Dette må vurderes som minimumstall på forekomst, siden oppfølgingsstudier med billeddiagnostikk som MR og CT har vist forandringer i kjeveledd hos om lag to av tre barn med JIA i andre studier. Vi fant at betennelse i kjeveledd var assosiert med flerleddssykdom, nakkeaffeksjon, kvinnelig kjønn og reduserte skår på validerte skjema for egenrapportert helse og funksjonsevne. Resultatene er presentert på både en europeisk og en amerikansk kongress for barnerevmatologi i 2013, og en publikasjon til et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift er under utarbeidelse.

En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut er planlagt fra 2014. I denne oppfølgingsstudien ønsker vi å vurdere andel med aktiv sykdom og remisjon når de fleste av barna nå er i ung voksen alder. Forekomst av kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi vil også undersøke forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av barneleddgikt og/ eller regnbuehinnebetennelse.

Vi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA), en prospektiv kohort fulgt i over åtte år etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller.

Hovedkonklusjonen i PhD-avhandlingen som ble forsvart i 2012, er at barneleddgikt i større grad er kronisk og langvarig enn man tidligere har antatt. Flertallet hadde god fysisk funksjonsevne ved studieslutt, men over halvparten rapporterte om sykdomsrelaterte smerter og påvirket livskvalitet, og omlag en femdel av barna hadde en sykdomsrelatert skade.

JADAS er en sykdomsaktivitets-skår som ble testet basert på laboratorieprøven CRP som alternativ til senkningsreaksjonen (SR). Både JADAS basert på CRP og JADAS basert på SR ble funnet valid og nyttig i vår befolkningsbaserte kohort.

Åtte år etter debut hadde bare 42% av barna vært uten sykdomsaktivitet og medikamenter det siste året. Til sammen 58% av barna hadde brukt sykdomsmodifiserende legemidler, hovedsakelig metotrexat og biologiske legemidler.

Vi går nå videre med studier angående regnbuehinnebetennelse som oppsto hos 20% av barna og er hyppigst hos de yngste. Dette er en alvorlig ledsagende tilstand som det er viktig å oppdage og behandle tidlig for å unngå synstruende komplikasjoner.

Livskvaliteten påvirkes hos mange av barna. Vi vil undersøke hvordan livskvalitet og selvfølelse påvirkes av betennelse i kjeveleddet, som kan gi smerter og ubehag ved matinntak og tygging, og vekstforstyrrelser med liten underkjeve.

I tillegg til studien hos de norske og nordiske barna, deltar vi også i to multisenterprosjekt på barneleddgikt; en omhandler legemiddelsikkerhet hos barn og den andre validerer et nytt standardisert skjema for livskvalitet ved barneleddgikt.