eRapport

Barneleddgikt i Norden- en kohortstudie med fokus på regnbuehinnebetennelse, livskvalitet og prognose

Prosjekt
Prosjektnummer
SFP1030-12
Ansvarlig person
Ellen Nordal
Institusjon
Universitetssykehuset Nord-Norge
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Inflammatory and Immune System, Musculoskeletal
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 7. Disease Management
Rapporter
2017
Hvordan påvirkes hverdagen ved barneleddgikt, og hvordan er vekst og utvikling hos barn med andre revmatiske sykdommer som juvenil dermatomyositt? Ny kunnskap bidrar til mer målrettet oppfølging av barna for å unngå senskader som nedsatt syn og veksthemming.Barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA) er den hyppigste revmatiske sykdom hos barn og rammer 1-2 per 1000 barn, et flertall med JIA vil ha aktiv sykdom også i voksen alder. Overgang fra barn til voksen byr på utfordringer på mange plan spesielt for barn med kronisk sykdom. Derfor er det viktig at helsetjenesten er godt organisert og så enhetlig som mulig for å gi den enkelte ungdom og familien kontinuerlig oppfølging og behandling. Ny kunnskap om genetikk og sykdomsforløp hos undergrupper med barneleddgikt gir utfordringer for klassifikasjon og benevnelser med JIA for at alle skal nyte godt av nyere målrettet spesifikk behandling. Regnbuehinnebetennelse oppstår hos 23% av barn med barneleddgikt i vår nordiske kohortstudie. Regelmessige øyeundersøkelser er vesentlig for å stille diagnosen og starte behandling tidlig for å redusere risikoen for synstruende komplikasjoner. Regnbuehinnebetennelse oppstår vanligvis tidlig i sykdomsforløpet av JIA. I tillegg til ung alder ved debut av barneleddgikt har vi identifisert histonantistoffer som en nyttig biomarkør for hvilke barn som har høy risiko for å utvikle regnbuehinnebetennelse. Egenrapportert helse inngår i nye kvantitative verktøy for å måle sykdomsaktivitet ved JIA. JAMAR er et nylig validert nyutviklet verktøy for pasient- og foresatte-rapportert selvopplevd helse. Pediatric Rheumatology International Trials Organization (PRINTO) har 350 deltakende sentra fra hele verden, inklusive tre i Norge (Oslo, Trondheim, Tromsø), og har flere ganger mottatt rammemidler fra EU til sine prosjekter. Under oppholdet ved PRINTO- senteret i Genova, Italia, fikk jeg tilgang til en stor internasjonal database med over 9000 barn med JIA hvor en rekke kliniske data er registrert i tillegg til pasientrapport helse. Et arbeid pågår om hvordan egenrapportert helse best kan brukes i "treat-to target" strategi i samarbeid mellom pasient/foresatte og behandler Innen barnerevmatologi sees også andre revmatiske sykdommer som juvenil dermatomyositt (JDM). Sykdommen var dødelig for 1/3 av barna før effektiv behandling med kortikosteroider ble tatt i bruk, fortsatt kan JDM være vanskelig å behandle og få store konsekvenser for vekst og utvikling hos barnet.JDM er en sjelden sykdom der man er avhengig av mange deltakende sentra for å få store nok pasientmaterialer til å gjøre gode studier. Både sykdommen i seg selv med alvorlig betennelsesaktivitet og medikamentene som brukes kan påvirke vekst. I en prospektiv longitudinell kohort av 275 barn med JDM er vekst og pubertetsutvikling studert. I 2016/2017 fikk jeg mulighet til et opphold ved PRINTO som ga mulighet til fordypning i pågående nordiske og nye internasjonale prosjekter. Resultater om regnbuehinnebetennelse ved barneleddgikt og en "editorial" om overgang fra barn til voksen ved barneleddgikt ble publisert i internasjonale tidsskrift i løpet av året. Arbeid med både et manuskript om JDM og vekst, og relasjon mellom egenrapportert helse og andre sykdomsaktivitetsmål er presentert på Europeisk kongress i barnerevmatologi i Athen høst 2017. Mest av alt fikk jeg mulighet til verdifull nettverksbygging, og grunnlag for videre samarbeide. Målsetningen med et slikt samarbeide er at UNN er del av et sterkt internasjonalt miljø innen barnerevmatologi som vil komme barn i Nord-Norge med revmatisk sykdom og deres familier til gode.
2016
Barneleddgikt er den hyppigste kroniske revmatiske sykdom hos barn. Det er holdepunkt for at genetiske forhold disponerer, men årsaken er ellers ukjent. I tillegg til betennelse i ledd, får omlag 1 av 5 barn en regnbuehinnebetennelse. Hvordan er livskvalitet og prognose ved barneleddgikt og ved regnbuehinnebetennelse?Er det forhold allerede ved start av barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA) som kan forutsi hvem som får alvorlig sykdomsforløp og trenger tidlig aggressiv behandling? I følge vår Nordiske JIA kohortstudie er leddbetennelse i mange ledd, fotleddsbetennelse og høy senkning ved sykdomsdebut blant forhold som gir større risiko for aktiv sykdom åtte år seinere, og som tilsier behov for tett oppfølging og aktiv behandling. Undersøkelsen viser at regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna, enn i de fleste andre studier. Forekomsten er høyere i Finland enn i både Norge, Danmark og Sverige. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antinukleære antistoffer (ANA) i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Nye analyser av den svenske og danske kohorten bekrefter funn i en tidligere norsk pilotstudie som viste at histonantistoffer påvist tidlig i sykdomsforløpet kan hjelpe oss å forutsi hvem som har høy risiko for å utvikle regnbuehinnebetennelse. Den norske delen av den Nordiske kohorten inngår i et stort internasjonalt forskningssamarbeid med genetiske analyser av blod fra over 5000 barn med barneleddgikt og 14000 friske barn. Resultatene påviser for første gang genetiske likhetstrekk mellom barn som har såkalt flerleddstype revmatoid faktor (RF)-positiv barneleddgikt og voksne med RF-positiv leddgikt, noe som tyder på at dette er samme sykdomstilstand. Det er andre genetiske likhetstrekk mellom barn med fåleddstype leddgikt og de med RF-negativ barneleddgikt, som kan tyde på at disse utgjør en sykdomstilstand der antall ledd som rammes ikke er avgjørende. Inndeling av barneleddgikt i kategorier er et aktuelt tema der det nå pågår en stor diskusjon internasjonalt. Grunnlaget for denne studien er en undersøkelse av over 500 nordiske barn med barneleddgikt i en prospektiv kohort fulgt over åtte år etter sykdomsdebut. Studien er befolkningsbasert, slik at hvert senter inkluderer alle barn med barneleddgikt fra et definert geografisk område for å få med hele sykdomsspekteret med både mild og alvorlig sykdom. En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut har startet 2015, og fullføres i løpet av februar 2017. I denne oppfølgingsstudien undersøker vi hvor stor andel som fortsatt har aktiv sykdom i ung voksen alder. Forekomst av regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi spør også etter forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av barneleddgikt og/eller øyebetennelseog hvordan vi kan predikere dette på et tidlig tidspunkt.
2015
Barneleddgikt er en av de hyppigste kroniske sykdommene hos barn, og rammer 1-2 pr 1000 barn i Norden. I tillegg til betennelse i ledd, får omlag 1 av 5 barn en regnbuehinnebetennelse. Hvordan er skoledeltakelse, livskvalitet og prognose ved barneleddgikt, og kan vi forutsi hvem som vil få regnbuehinnebetennelse?For barn og ungdom er deltakelse på skole og i kroppsøvning en viktig del av hverdagen. Vi har undersøkt barn med barneleddgikt åtte år etter sykdomsdebut og finner at skolefraværet generelt er lavt. Imidlertid rapporterer 6,7 % av ungdommene mer enn 3 dagers skolefravær på grunn av leddsykdommen i løpet av siste to måneders periode. Over 80% deltar fullt i kroppsøvning, mens 17 % deltar delvis og 3 % deltar ikke. Ikke overraskende viste lav deltakelse i kroppsøvning og høyere skolefravær sammenheng med høyere antall aktive ledd og høyere selvrapportert sykdomsaktivitet. Lav deltakelse i kroppsøvning fant vi særlig i gruppa barn med entesitt-relatert artritt. Fysisk aktivitet er gunstig for alle barn, men kan være spesielt viktig ved barneleddgikt og for gruppa med entesitt-relatert artritt som ofte har nakke, rygg og hofter involvert. Disse resultatene er presentert som abstrakt på den største europeiske kongressen for revmatologi i Roma i 2015. Vi ønsker videre se på hva som karakteriserer barna med stort skolefravær. Grunnlaget for denne studien er en undersøkelse av over 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA) i en prospektiv kohort fulgt over åtte år etter sykdomsdebut. Studien er befolkningsbasert, slik at hvert senter inkluderer alle barn med barneleddgikt fra et definert geografisk område for å få med hele sykdomsspekteret med både mild og alvorlig sykdom. Undersøkelsen viser også at regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna, enn i de fleste andre studier. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antistoffene ANA i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Nye analyser har vist at antistoffer mot histon som kan påvises tildig i sykdomsforløpet kan hjelpe oss forutsi hvem som har risiko for å utvikle regnbuehinnebetennelse. Betennelse i kjeveledd forekommer hyppig hos barn med barneleddgikt. I et forskningssamarbeid med PRINTO (Pediatric Rheumatology International Trials organization) har vi funnet en forekomst av kjeveleddartritt på vel 11 % basert på vanlig klinisk undersøkelse i en kohort på over 3000 barn fra 32 land. Dette må vurderes som minimumstall på forekomst, siden oppfølgingsstudier med billeddiagnostikk som MR og CT har vist forandringer i kjeveledd hos om lag to av tre barn med JIA i andre studier. Vi fant at betennelse i kjeveledd var assosiert med flerleddssykdom, nakkeaffeksjon, kvinnelig kjønn og reduserte egenrapportert helse og funksjonsevne. Disse resultatene er presentert på to internasjonale kongresser i barnerevmatologi (PReS og ACR) og en tverrfaglig kongress angående kjeveledd (EURO TMjoint). En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut har startet i 2015. I denne oppfølgingsstudien undersøker vi hvor stor andel som fortsatt har aktiv sykdom i ung voksen alder. Forekomst av regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi spør også etter forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet og hva som kan predikere senskader av barneleddgikt og/eller øyebetennelse.
2014
Barneleddgikt rammer 1-2 pr tusen barn med kronisk sykdomsaktivitet ofte også over i voksen alder. En av fem utvikler regnbuehinnebetennelse som kan gi varig nedsatt syn. Vår befolkningsbaserte nordiske studie påviser nytt om tidlige prognostiske markører for alvorlighetsgrad av sykdommen, leddengasjement og utvikling av regnbuehinnebetennelse.Langtidsoppfølging av barn med barneleddgikt er essensielt for å få kunnskap om sykdommens naturlige forløp og prognose, og dermed gi grunnlag for best mulig oppfølging og behandling. Vi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt i en prospektiv kohort som er fulgt i en årrekke etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller av barneleddgikt, som også kalles juvenil idiopatisk artritt (JIA). I Norge deltar St Olavs Hospital fra Helseregion Midt og Universitetssykehuset Nord Norge som dekker Troms og Finnmark. Regnbuehinnebetennelse forekommer hos 21 %, dvs hyppigere blant disse nordiske barna enn i de fleste studier fra andre land. Et spennende funn er at histonantistoffer ifølge våre resultater ser ut til å være en tidlig markør for utvikling av regnbuehinnebetennelse. Dette har vi vist i en norsk studie, og er nå bekreftet blant de øvrige nordiske barna. Sammen med tidligere kunnskap om at antinukleære antistoffer også er en slik markør, kan funnene bidra til tidlig diagnose og behandling som er viktig for å forebygge synstap. Dette kan også bidra til å finne ut hvem som har behov for hyppige kontroller hos øyelege. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og resultatene våre viser at øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite. Resultatene er presentert på Europeisk kongress for barnerevmatologi i 2014. Blant alle med barneleddgikt ser det ut til at de med fåleddstype kan ha best prognose hvis man har færre enn fem ledd gjennom sykdomsforløpet. Prognosen er alvorligere hvis flere ledd involveres, slik vi ser hos omlag en tredjedel i den nordiske kohorten. Antistoff som revmatoid faktor (RF), anti-CCP (cykliske citrullinerte peptider) og anti-type II collagen antibodies, omtales ofte som "revmaprøver". Tilstedeværelse av disse markørene i en blodprøve tidlig i sykdomsforløpet ved barneleddgikt ser ut til å øke riskoen for skader i ledd åtte år etter sykdomsdebut. Disse resultatene kan bidra til å skreddersy medikamentell behandling og er publisert i Pediatric Rheumatology Online Journal i år. Gjennom genanalyser av blod fra den norske kohorten har også vi deltatt i et internasjonalt storskalaprosjekt for å undersøke genetiske variasjoner som ved barneleddgikt. Ved bruk av en såkalt "immunochip" er det identifisert gener på kromosom 22 og i HLA-DRB1-regioner, som er tett involvert i styring av betennelsesprosesser i kroppen. Resultatene fra undersøkelsen åtte år etter sykdomsdebut har allerede gitt ny kunnskap om prognose, og flere resultater og publikasjoner er underveis. I år er det lagt ned mye tid i planlegging av 15 års oppfølging av pasientgruppen, og deltakerne vil bli invitert til en ny undersøkelse i 2015/2016. I denne oppfølgingsstudien ønsker vi å vurdere andel med aktiv sykdom og remisjon når de fleste av barna er i ung voksen alder. Tre norske stipendiater vil arbeide med oppfølgingsstudier. Vi vil undersøke forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet, samt forekomst av komplikasjoner til regnbuehinnebetennelse, kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av sin barneleddgikt, samt sykdomsaktivitet og livskvalitet over i voksen alder.
2013
Barneleddgikt er den hyppigste revmatiske sykdommen hos barn i de vestlige land. Dobbelt så mange jenter som gutter rammes. En av fem utvikler i tillegg en regnbuehinnebetennelse som kan gi varig nedsatt syn. Vår befolkningsbaserte nordiske studie viser at de fleste opplever påvirket livskvalitet, og langvarig og svingende sykdomsaktivitet gjennom barnealderenVi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA), en prospektiv kohort som er fulgt i over åtte år etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller. Regnbuehinnebetennelse forekommer hyppigere blant disse nordiske barna åtte år etter sykdomsdebut, enn i de fleste andre studier. Øyebetennelsen rammer begge kjønn, og resultatene våre viser at øyebetennelse er like hyppig hos gutter som hos jenter. Vi ser også at de med flerleddstype barneleddgikt har like stor risiko som de med fåleddstype. Blant jenter er det de som fikk barneleddgikt tidlig, som har størst risiko for å få øyebetennelse. Hos gutter derimot betyr alder ved debut av leddsykdommen lite, og dette er ny kunnskap. Forekomst av antistoffene ANA i blodet innebærer også økt risiko først og fremst hos jenter. Resultatene er presentert på både en europeisk og en amerikansk kongress for barnerevmatologi i 2013, og en publikasjon til et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift er under utarbeidelse. Leddbetennelse i kjeveledd forekommer hyppig hos barn med barneleddgikt. I et forskningssamarbeid med PRINTO (Pediatric Rheumatology International Trials organization) har vi funnet en forekomst av kjeveleddartritt på vel 11 % basert på vanlig klinisk undersøkelse i en kohort på over 3000 barn fra 32 land. Dette må vurderes som minimumstall på forekomst, siden oppfølgingsstudier med billeddiagnostikk som MR og CT har vist forandringer i kjeveledd hos om lag to av tre barn med JIA i andre studier. Vi fant at betennelse i kjeveledd var assosiert med flerleddssykdom, nakkeaffeksjon, kvinnelig kjønn og reduserte skår på validerte skjema for egenrapportert helse og funksjonsevne. Resultatene er presentert på både en europeisk og en amerikansk kongress for barnerevmatologi i 2013, og en publikasjon til et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift er under utarbeidelse. En undersøkelse av hele kohorten 15 år etter sykdomsdebut er planlagt fra 2014. I denne oppfølgingsstudien ønsker vi å vurdere andel med aktiv sykdom og remisjon når de fleste av barna nå er i ung voksen alder. Forekomst av kjeveleddsartritt og vekstforstyrrelser i kjeve vil bli studert. Vi vil også undersøke forekomst av smerter, søvnvansker og egenrapportert livskvalitet. Et viktig tema er hvor mange som har utviklet senskader av barneleddgikt og/ eller regnbuehinnebetennelse.
2012
Barneleddgikt er den hyppigste revmatiske sykdom hos barn og rammer dobbelt så mange jenter som gutter. Befolkningsbasert nordisk studie viser langvarig og svingende sykdomsaktivitet og påvirket livskvalitet.Vi har undersøkt 500 nordiske barn med barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt, JIA), en prospektiv kohort fulgt i over åtte år etter sykdomsdebut. Multisenterstudien er befolkningsbasert for å få med både milde og alvorligere sykdomstilfeller. Hovedkonklusjonen i PhD-avhandlingen som ble forsvart i 2012, er at barneleddgikt i større grad er kronisk og langvarig enn man tidligere har antatt. Flertallet hadde god fysisk funksjonsevne ved studieslutt, men over halvparten rapporterte om sykdomsrelaterte smerter og påvirket livskvalitet, og omlag en femdel av barna hadde en sykdomsrelatert skade. JADAS er en sykdomsaktivitets-skår som ble testet basert på laboratorieprøven CRP som alternativ til senkningsreaksjonen (SR). Både JADAS basert på CRP og JADAS basert på SR ble funnet valid og nyttig i vår befolkningsbaserte kohort. Åtte år etter debut hadde bare 42% av barna vært uten sykdomsaktivitet og medikamenter det siste året. Til sammen 58% av barna hadde brukt sykdomsmodifiserende legemidler, hovedsakelig metotrexat og biologiske legemidler. Vi går nå videre med studier angående regnbuehinnebetennelse som oppsto hos 20% av barna og er hyppigst hos de yngste. Dette er en alvorlig ledsagende tilstand som det er viktig å oppdage og behandle tidlig for å unngå synstruende komplikasjoner. Livskvaliteten påvirkes hos mange av barna. Vi vil undersøke hvordan livskvalitet og selvfølelse påvirkes av betennelse i kjeveleddet, som kan gi smerter og ubehag ved matinntak og tygging, og vekstforstyrrelser med liten underkjeve. I tillegg til studien hos de norske og nordiske barna, deltar vi også i to multisenterprosjekt på barneleddgikt; en omhandler legemiddelsikkerhet hos barn og den andre validerer et nytt standardisert skjema for livskvalitet ved barneleddgikt.
Vitenskapelige artikler
Nordal E, Rypdal V, Christoffersen T, Aalto K, Berntson L, Fasth A, Herlin T, Nielsen S, Peltoniemi S, Straume B, Zak M, Rygg M,

Incidence and predictors of Uveitis in juvenile idiopathic arthritis in a Nordic long-term cohort study.

Pediatr Rheumatol Online J 2017 Aug 18;15(1):66. Epub 2017 aug 18

PMID: 28821293

Guillaume-Czitrom S, Sibilia J, Nordal E

Growing up with chronic arthritis: the confusing matter of classification.

RMD Open 2017;3(1):e000417. Epub 2017 mai 9

PMID: 28725456

Beukelman T, Anink J, Berntson L, Duffy C, Ellis JA, Glerup M, Guzman J, Horneff G, Kearsley-Fleet L, Klein A, Klotsche J, Magnusson B, Minden K, Munro JE, Niewerth M, Nordal E, Ruperto N, Santos MJ, Schanberg LE, Thomson W, van Suijlekom-Smit L, Wulffraat N, Hyrich K

A survey of national and multi-national registries and cohort studies in juvenile idiopathic arthritis: challenges and opportunities.

Pediatr Rheumatol Online J 2017 Apr 19;15(1):31. Epub 2017 apr 19

PMID: 28424093

Alberdi-Saugstrup M, Zak M, Nielsen S, Herlin T, Nordal E, Berntson L, Fasth A, Rygg M, Klaus Müller,

High-sensitive CRP as a predictive marker of long-term outcome in juvenile idiopathic arthritis.

Rheumatol Int 2017 May;37(5):695-703. Epub 2017 mar 10

PMID: 28283733

Ekelund M, Aalto K, Fasth A, Herlin T, Nielsen S, Nordal E, Peltoniemi S, Rygg M, Zak M, Berntson L,

Psoriasis and associated variables in classification and outcome of juvenile idiopathic arthritis - an eight-year follow-up study.

Pediatr Rheumatol Online J 2017 Feb 22;15(1):13. Epub 2017 feb 22

PMID: 28222745

Frid P, Nordal E, Bovis F, Giancane G, Larheim Ta, Rygg M, Pires Marafon D, De Angelis D, Palmisani E, Murray KJ, Oliveira S, Simonini G, Corona F, Davidson J, Foster H, Steenks MH, Flato B, Zulian F, Baildam E, Saurenmann RK, Lahdenne P, Ravelli A, Martini A, Pistorio A, Ruperto N,

Temporomandibular Joint Involvement in Association With Quality of Life, Disability, and High Disease Activity in Juvenile Idiopathic Arthritis.

Arthritis Care Res (Hoboken) 2017 May;69(5):677-686.

PMID: 27564918

Hetlevik SO, Flatø B, Rygg M, Nordal EB, Brunborg C, Hetland H, Lilleby V

Long-term outcome in juvenile-onset mixed connective tissue disease: a nationwide Norwegian study.

Ann Rheum Dis 2017 Jan;76(1):159-165. Epub 2016 jun 9

PMID: 27283334

Alberdi-Saugstrup M, Enevold C, Zak M, Nielsen S, Nordal E, Berntson L, Fasth A, Rygg M, Müller K,

Non-HLA gene polymorphisms in juvenile idiopathic arthritis: associations with disease outcome.

Scand J Rheumatol 2017 Sep;46(5):369-376. Epub 2017 feb 1

PMID: 28145159

Hinks A, Bowes J, Cobb J, Ainsworth HC, Marion MC, Comeau ME, Sudman M, Han B, , Becker ML, Bohnsack JF, de Bakker PI, Haas JP, Hazen M, Lovell DJ, Nigrovic PA, Nordal E, Punnaro M, Rosenberg AM, Rygg M, Smith SL, Wise CA, Videm V, Wedderburn LR, Yarwood A, Yeung RS, Prahalad S, Langefeld CD, Raychaudhuri S, Thompson SD, Thomson W

Fine-mapping the MHC locus in juvenile idiopathic arthritis (JIA) reveals genetic heterogeneity corresponding to distinct adult inflammatory arthritic diseases.

Ann Rheum Dis 2017 04;76(4):765-772. Epub 2016 des 20

PMID: 27998952

Esbjörnsson AC, Aalto K, Broström EW, Fasth A, Herlin T, Nielsen S, Nordal E, Peltoniemi S, Rygg M, Zak M, Berntson L,

Ankle arthritis predicts polyarticular disease course and unfavourable outcome in children with juvenile idiopathic arthritis.

Clin Exp Rheumatol 2015 Sep-Oct;33(5):751-7. Epub 2015 jul 23

PMID: 26213158

Berntson Lillemor, Nordal Ellen, Fasth Anders, Aalto Kristiina, Herlin Troels, Nielsen Susan, Rygg Marite, Zak Marek, Rönnelid Johan

Anti-type II collagen antibodies, anti-CCP, IgA RF and IgM RF are associated with joint damage, assessed eight years after onset of juvenile idiopathic arthritis (JIA).

Pediatr Rheumatol Online J 2014;12():22. Epub 2014 jun 11

PMID: 24944545

Berntson Lillemor, Nordal Ellen, Aalto Kristiina, Peltoniemi Suvi, Herlin Troels, Zak Marek, Nielsen Susan, Rygg Marite, Nordic Study Group of Paediatric Rheumatology

HLA-B27 predicts a more chronic disease course in an 8-year followup cohort of patients with juvenile idiopathic arthritis.

J Rheumatol 2013 May;40(5):725-31. Epub 2013 apr 1

PMID: 23547219

Nordal E B, Zak M, Aalto K, Berntson L, Fasth A, Herlin T, Lahdenne P, Nielsen S, Peltoniemi S, Straume B, Rygg M

Validity and predictive ability of the juvenile arthritis disease activity score based on CRP versus ESR in a Nordic population-based setting.

Ann Rheum Dis 2012 Jul;71(7):1122-7. Epub 2012 jan 17

PMID: 22258487

Nordal E

Regnbuehinnebetennelse ved barneleddgikt: Størst risiko for småjenter med antistoffer i blodet

Revmarapporten 2013

L. Berntson, K. Aalto, A. Fasth, T. Herlin, S. Nielsen, E. Nordal, M. Rygg, J. Rönnelid on behalf of Nordic Study Group of Pediatric Rheumatology (NoSPeR)

Anti-type II collagen antibodies, anti-CCP, IgA-RF and IgM-RF are associated with joint damage 8 years after onset of JIA

Abstract 2071, 20th PReS European Pediatric Rheumatology Congress, Ljubljana, 25-29 Sept 2013

Nordal E, Berntson L, Aalto K, Peltoniemi S, Nielsen S, Herlin T, Fasth A, Rygg M.on behalf of Nordic Study Group of Pediatric Rheumatology (NoSPeR)

Uveitis in the Nordic JIA cohort; high incidence, frequent complications and gender-associated risk-factors.

Abstract 2046, 20th PReS European Pediatric Rheumatology Congress, Ljubljana, 25.-29. Sept 2013.

Nordal E, Berntson L, Aalto K, Peltoniemi S, Nielsen S, Herlin T, Fasth A, Rygg M.on behalf of Nordic Study Group of Pediatric Rheumatology (NoSPeR)

Uveitis in the Nordic JIA cohort; high incidence, frequent complications and gender-associated risk-factors

Abstract 295, 2013 ACR/ARHP Annual Meeting, San Diego, CA, 25-30. Oktober 2013.

P. Frid, E. Nordal, F. Bovis, D. Marafon, D. De Angelis, S. Oliveira, G. Simonini, F. Corona, J. Davidson, H. Foster, R. Joos, I. Foeldvari, M. Steenks, P. Lahdenne, P. Dolezalova, E. Palmisani, A. Martini, A. Pistorio, N. Ruperto

TEMPOROMANDIBULAR JOINT INVOLVEMENT AND QUALITY OF LIFE IN JUVENILE IDIOPATHIC ARTHRITIS

Abstract 1231, 20th PReS European Pediatric Rheumatology Congress, Ljubljana, 25-29 Sept 2013

P. Frid, E. Nordal, F. Bovis, D. Marafon, D. De Angelis, S. Oliveira, G. Simonini, F. Corona, J. Davidson, H. Foster, R. Joos, I. Foeldvari, M. Steenks, P. Lahdenne, P. Dolezalova, E. Palmisani, A. Martini, A. Pistorio, N. Ruperto

TEMPOROMANDIBULAR JOINT INVOLVEMENT AND QUALITY OF LIFE IN JUVENILE IDIOPATHIC ARTHRITIS

Abstract 213, 2013 ACR/ARHP Annual Meeting, San Diego, CA, 25-30. Oktober 2013.

Berntson L, K. Aalto, A. Fasth, T. Herlin, S. Nielsen, E. Nordal, S. Peltoniemi, M. Zak, M. Rygg on behalf of

HLA-B27 AND CLASSIFICATION OF ENTHESITIS-RELATED ARTHRITIS IN AN EIGHT YEAR FOLLOW UP STUDY

Oral presentation/ abstract, EULAR PReS congress 2012, Berlin

Deijenberg C, Nordal E

Doktorgrad i Tromsø; Barneleddgikt - mer langvarig enn antatt

Revmarapporten 2012

Nordal E

Langvarig sykdomsaktivitet og endrede sykdomskategorier i forløpet av barneleddgikt

BestPractice Revmatologi nr 10 4.årgang, Febr 2012

Hem E

Langvarig sykdomsaktivitet ved barneleddgikt

Tidsskr Nor Legeforen 2012; (3)132

Doktorgrader
Ellen Berit Nordal

Disease activity and outcome in juvenile idiopathic arthritis; a longitudinal cohort study in the Nordic countries

Disputert:
mai 2012
Hovedveileder:
Marite Rygg
Deltagere
  • Thomas Angell Augdal Doktorgradsstipendiat
  • Paula Hanna Therese Frid Doktorgradsstipendiat
  • Troels Herlin Prosjektdeltaker
  • Anders Fasth Prosjektdeltaker
  • Marite Rygg Prosjektdeltaker
  • Terje Christoffersen Prosjektdeltaker
  • Bjørn Straume Prosjektdeltaker
  • Veronika Gjertsen Rypdal Doktorgradsstipendiat
  • Ellen Berit Nordal Postdoktorstipendiat
  • Kristiina Aalto Prosjektdeltaker
  • Geir Bertelsen Prosjektdeltaker
  • Ellen Dalen Arnstad Prosjektdeltaker
  • Mia Glerup Prosjektdeltaker
  • Paula Frid Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord